Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens
oversendelse av Dokument nr. 8:40 (2002-2003) forslag fra stortingsrepresentantene
Inger S. Enger, Odd Roger Enoksen, Ingvild Vaggen Malvik og Inge
Ryan om innføring av toprissystem på strøm
gjennom differensiert el-avgift. Representantene fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge fram
en modell for differensiert forbruksavgift på elektrisitet for
husholdningene. En slik modell må innehold incitament for
strømsparing ved premiering av lavt forbruk, og øke
byrdene ved høyere forbruk."
Spørsmålet om differensiert
el-avgift, er blitt tatt opp og vurdert ved flere anledninger de
senere årene.
På bakgrunn av den anstrengte situasjonen
i kraftmarkedet i 1996, med lite tilsig til vannkraftverkene og høye
kraftpriser, svarte statsråd Faremo på en interpellasjon
vedrørende toprissystem for strøm fra representanten
Frøiland i november 1996.
Videre ble problemstillingen drøftet
i St.meld. nr. 29 (1998-99), energimeldingen, som ble lagt fram
av daværende statsråd Arnstad. Olje- og energidepartementet,
i samarbeid med Finansdepartementet, vurderte muligheten for en
flerleddet el-avgift. Konklusjonen i energimeldingen var at regjeringens
foreslåtte energipakke ville ivareta fordelingshensyn ved økt
el-avgift på en bedre måte enn en differensiert
avgift.
I innstillingen til energimeldingen, Innst.
S. nr. 122 (1999-2000), ble det vist til at flertallet i Finanskomiteen
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) ba regjeringen om at det "... i samband med auken i elavgifta bør alternativ
som kan betre fordelingsverknadene og fremme energiøkonomisering
og bruk av nye fornybare energikjelder utgreiast. Ei slik utgreiing
bør òg omfatte alternative tiltak i omsetningsleddet". Energi-
og miljøkomiteen viste også til forslaget i energimeldingen om å overføre
det administrative ansvaret for el-avgiften fra kraftleverandør
til nettselskap. Komiteen støttet dette forslaget.
Flertallet i Finanskomiteens merknad i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (1999-2000) ble fulgt opp av en interdepartemental arbeidsgruppe
som utarbeidet en rapport, "Vurdering av en
progressiv el-avgift". I rapporten, som ble avgitt Finansdepartementet
i juni 2000, ble det konkludert med at det ikke bør innføres
en differensiert el-avgift. Finansdepartementet sluttet seg til
gruppens vurderinger.
Hovedpunkter i rapporten ble redegjort for i
Statsbudsjettet for 2001 i St.prp. nr. 1 (2000-2001). En samlet
finanskomité tok i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-01) redegjørelsen
om en progressiv el-avgift til orientering.
På bakgrunn av Energi- og miljøkomiteens
støtte til forslaget om å flytte det administrative
ansvaret for el-avgiften fra kraftleverandør til nettselskap,
ba Finansdepartementet i 2002 Toll- og avgiftsdirektoratet om å vurdere
de administrative, økonomiske og kontrollmessige konsekvensene
av en omlegging av innkrevingen av el-avgiften. Toll- og avgiftsdirektoratet
etablerte på denne bakgrunn en arbeidsgruppe, hvor også bransjen
har vært representert.
Arbeidsgruppen har i sin rapport anbefalt en
omlegging. Toll- og avgiftsdirektoratet sluttet seg til arbeidsgruppens
vurderinger og har lagt fram konkrete forslag til regelverksendringer
til Finansdepartementet. Finansdepartementet gjennomgår
nå direktoratets forslag og tar sikte på å sende
et forslag på høring i løpet av første
halvår 2003.
Det er flere mulige utforminger av en ordning
som innebærer differensiering av el-avgiften. En modell
for dette kan være at el-avgiften først slår
inn på et visst forbruksnivå, eller at den øker
på et visst nivå. Andre måter å differensiere
strømprisen på, kan være å innføre
en progressiv (flerleddet) avgift som øker med økt forbruk.
Bakgrunnen for å vurdere differensiert
el-avgift kan være knyttet til ulike målsettinger.
Mulige målsettinger med et slikt system kan være å redusere
samlet kraftforbruk og å gi insentiver til omlegging av
energibruken. En annen målsetting kan være å sikre
forutsigbare strømutgifter for sluttbrukere med et relativt
lavt strømforbruk.
Disse målsettingene kan stå i
motsetning til hverandre, avhengig av hvordan systemet utformes.
En vurdering må drøfte om de eventuelle målsettingene
kan oppfylles på en hensiktsmessig måte.
Et progressivt avgiftssystem vil medføre
store administrative kostnader knyttet til avgrensing av hvem som skal
omfattes, og kriterier for når den progressive avgiften
skal gjelde. I tillegg vil kontrollkostnadene være høye
fordi det må påregnes stor aktivitet fra forbrukerne
for å unngå det progressive leddet, for eksempel
gjennom å splitte opp strømforbruket på flere målere.
Når det gjelder fordelingsvirkninger
viser utredningene at en progressiv el-avgift vil kunne gi utilsiktede fordelingsvirkninger.
Eksempelvis er el-forbruket gjennomsnittlig høyere i familier
med flere barn, i husholdninger bosatt i hus med stort oppvarmingsbehov, for
eksempel i våningshus, og forbruket er også høyere i
spredtbygde områder enn i byene.
Generelt er det vanskelig å beregne
fordelingsvirkningene av en avgift, både på forhånd
og å kartlegge dem i ettertid. Dette skyldes at en avgift
på et gode påvirker forbruket til alle konsumenter.
Fordelingsvirkningene må derfor vurderes opp mot kostnadene ved å innføre
differensieringen.
På bakgrunn av de erfaringene vil gjør
oss i vinter, vil det være viktig med en bred, faglig evaluering
og drøfting av situasjonen i kraftmarkedet. Olje- og energidepartementet
har i denne forbindelse igangsatt et utredningsarbeid for å belyse
de spørsmålene som blir debattert.
Spørsmålet om et toprissystem
for strøm har imidlertid vært vurdert en rekke
ganger. Konklusjonene fra dette arbeidet har vist at de ordninger
som hittil har vært utredet, har liten treffsikkerhet i
forhold til inntektsfordeling og i forhold til å dempe
forbruket av elektrisitet. Min vurdering er at de utredninger som
tidligere er foretatt, gir et godt bilde av konsekvensene av å innføre
et progressivt avgiftssystem.
Jeg vil likevel, på bakgrunn av den
senere tids oppmerksomhet knyttet til et toprissystem for strøm
til husholdninger, gjennomgå saken på ny. Regjeringen vil
deretter, på egnet måte, orientere Stortinget
om vurderingene.