Jeg viser til brev fra Næringskomiteen
av 13. desember f.å., hvor det bes om Fiskeridepartementets
vurdering av forslaget fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar
Ballo, Hallgeir H. Langeland, Heidi Sørensen og Åsa
Elvik om å forvalte kongekrabben som en uønsket
introdusert art.
Jeg har følgende kommentarer til de
fire punktene i forslaget:
1. Stortinget ber Regjeringen
innføre et forvaltningsmål for kongekrabbe om å holde
bestanden så langt nede som mulig. En utbredningsgrense
for kongekrabben i Norge må være midlertidig og
kun etableres som et ledd i et slikt forvaltningsmål. En
slik grense må vurderes både nordover, sydover
og vestover.
Siden kongekrabben første gang ble
behandlet som en egen sak av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon
under den 21. sesjon høsten 1992, har den hittil blitt
betraktet som en norsk-russisk fellesbestand og forvaltes derfor
i henhold til beskatningsprinsipper som er omforent mellom Norge
og Russland. Ettersom kongekrabbeforvaltningen er en integrert del
av den bilaterale fiskeriavtalen med Russland, vil det kunne få svært
uheldige konsekvenser hvis Norge skulle begynne å forvalte
kongekrabben unilateralt før vi har blitt enige med Russland
om at de to land kan forvalte kongekrabben hver for seg i sine respektive
soner, eller i deler av sine respektive soner. En forutsetning for endret
forvaltning er m.a.o. at dette skjer i enighet med Russland.
Ett utgangspunkt for forskningsfangsten siden
1994 og for dagens forvaltning har også vært at
kongekrabben kunne bli en viktig økonomisk ressurs, noe
den også har blitt. Førstehånds-verdien
av fjorårets fangst er anslått til å være
ca. 31,5 millioner kroner, og med 127 deltagende fartøy
vil dette gi en gjennomsnittlig inntekt på ca. kr. 250.000,-
pr. fartøy. Utfra foreløpige beregninger tilsvarer
dette beløpet omtrent en fjerdedel av førstehåndsverdien
til de samme fartøyenes samlede fiskemuligheter av torsk,
hyse og sei i fjor, dersom disse hadde utnyttet sine kvoter fullt
ut. Når kongekrabbekvoten fordobles til 200.000 dyr i år
er det dessuten rimelig å anta at det samme vil skje med
førstehåndsverdien.
Fiskeridepartementet har i sin forvaltning lagt
vekt på å sikre at vi ikke fisker ut den delen
av bestanden som har en kommersiell verdi, ettersom norske fiskere i
så fall kun vil stå igjen med problemene knyttet
til bifangst av småkrabbe. En strategi som går
ut på å holde bestanden så langt nede
som mulig vil ikke utnytte det verdiskapningspotensialet som utnyttelse av
denne ressursen representerer. Dette basert på en klar
forskningsfaglig vurdering av at det ikke vil være mulig å totalutrydde
kongekrabben i norske farvann.
Når det gjelder spørsmålet
om grense for kongekrabbens utbredelse, vil jeg vise til mitt svar
på forslagets pkt. 3.
2. Stortinget ber Regjeringen
bedre den økologiske kunnskapen om kongekrabben ved å snarest
etablere et dedikert 10-årsprosjekt for overvåking
av kongekrabben som introdusert art.
Fiskerimyndighetene har i lengre tid sett alvorlig
på problematikken knyttet til kongekrabben som introdusert
art. Allerede høsten 1999 la vi føringer for spesiell forskningsinnsats
på kongekrabbens innvirkning på det marine miljøet
gjennom Forskningsrådets MARE-program 2001-2004. Dette
har bl.a. resultert i et overvåkningsprosjekt for studier
av krabbens effekter på den naturlig hjemmehørende
bunnfauna i Troms og Finnmark.
Videre vil vi øke forskningsinnsatsen
kraftig i 2003. Havforskningsinstituttet har derfor fått
i oppdrag å utarbeide et større program for forskning
og overvåking av konsekvensene av kongekrabbens inntreden
i våre farvann. Programforslaget skal etter planen være klart
innen utløpet av inneværende måned. Som
ledd i dette har vi satt av nesten fem millioner kroner på statsbudsjettet
for inneværende år for å sette i gang
mer omfattende forskning på dette området, hvilket
er et betydelig forskningsløft. Man tar også sikte
på å prioritere slik forskning i årene
fremover. Hvilke deler av den fremtidige forskningssatsningen som
vil ha et mer kortsiktig perspektiv, og hvilke deler som vil ha
et mer langsiktig perspektiv er det imidlertid ennå for
tidlig å si noe om.
Også i forhold til Russland har vi
blitt enige om å utvide forskningen på dette området.
I den forbindelse kan det nevnes at Norge og Russland under 31.
sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i november
i fjor, ble enige om at det skal arrangeres et eget symposium i
Norge med fokus på introduserte arter i løpet
av første halvår 2003.
3. Stortinget ber Regjeringen
utrede og igangsette tiltak som fjerner eller holder kongekrabbe-bestanden nede
i de områder hvor kongekrabben er uønsket. Tiltakene
må vurderes utfra hvilke økologiske, økonomiske
og sosiale konsekvenser de kan få. Et effektivt tiltak
vil være fritt fiske etter kongekrabbe, tiltak som også skal
vurderes er fangstpremie og fri omsetning av krabbefisket. Stortinget
ber Regjeringen i forvaltningsforhandlingene med Russland arbeide
for en forvaltnings-praksis basert på kongekrabben som
en introdusert art med fangstkvoter store nok til å kunne
forvalte den som uønsket i Norge.
Under 31. sesjon i Den blandete norsk-russiske
fiskerikommisjon i november i fjor ga norsk side uttrykk for sin
bekymring over spredningen av kongekrabben vestover fra krabbens
kjerneområder i Barentshavet, og møtte forståelse
på russisk side for dette. Norge og Russland ble derfor
enige om å gi forskere fra begge land "i oppdrag å utarbeide
et vitenskapelig grunnlag for etablering av en vestlig grense for
krabbens utbredelse og utarbeide forslag til mulige tiltak for å begrense
videre utbredelse til områder vest for denne grensen",
jf. protokollens artikkel 9. Dette arbeidet starter i forbindelse
med det årlige norsk-russiske forskermøtet i mars
d.å.
Vi tar sikte på at dette arbeidet skal
gi oss et godt grunnlag for å fastsette en vestgrense for
fellesforvaltningen, og dermed også gjøre norske
myndigheter i stand til å iverksette effektive tiltak mot
videre utbredelse av kongekrabben. Når en endelig vestgrense
er satt, vil dette også gi norske myndigheter mulighet
til å begrense kongekrabbens nordlige og sydlige utbredelse
vest for denne grensen, jf. pkt. 1 i forslaget.
Både fritt fiske, fangstpremie og fri
omsetning kan være blant tiltakene som det er naturlig å vurdere
i en slik sammenheng, men foreløpig er det for tidlig å gå nærmere
inn på dette. Når forslag til mulige tiltak foreligger
etter anbefalinger fra norske og russiske forskere, vil det også kunne
være naturlig å vurdere hvilke økologiske, økonomiske
og sosiale effekter disse kan få, i den grad dette er mulig.
Forøvrig viser jeg til det som er skrevet
under pkt. 1.
4. Stortinget ber Regjeringen
arbeide for at Russland ikke gjennomfører utsettelsen av
blåkrabbe eller andre fremmede arter i Barentshavet.
Da ryktet om et russisk prosjekt for å sette
ut blåkrabbe i Barentshavet kom ut i form av et russisk
presseoppslag i slutten av januar i 2002, foretok norske myndigheter
nærmere undersøkelser for å få avklart hvorvidt
disse ryktene medførte riktighet. Man fikk da opplyst fra
det russiske havforskningsinstituttet i Murmansk, PINRO, at dette
var en helt uaktuell problemstilling. Man fikk heller ikke signaler
fra sentrale russiske fiskerimyndigheter som skulle indikere noe annet.
Da Fiskeridepartementet mottok brevet fra Næringskomiteen
13. desember f.å., foretok man en ny spørrerunde
på russisk side med samme resultat.
Fra norsk side har vi dessuten ingen grunn til å tro
at russiske myndigheter ville iverksatt et slikt prosjekt uten først å konsultere
norske myndigheter og uten å forholde seg til det internasjonale
regelverket som i dag foreligger på området.