Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og
Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian
Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin
Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita
Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet,
lederen Magnhild Meltveit Kleppa, mener St.meld. nr. 13
(2002-2003) gir en god gjennomgang av Husbankens virksomhet fra
2000 og 2001, og viser at Husbanken er et avgjørende verktøy
for å kunne drive en offensiv boligpolitikk. Komiteen viser
til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003),
i Innst. S. nr. 95 (2002-2003) og Innst. S. nr. 126 (2002-2003)
om forslag til endringer av boligvirkemidlene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at alle skal disponere en god og rimelig bolig i et godt bomiljø.
En god boligpolitikk må gå ut på at det
bygges nok eieboliger og ikke-kommersielle utleieboliger til at
færrest mulig får problemer på det ordinære
boligmarkedet og må få bostøtte og boligtilskudd
for å kunne skaffe seg et sted å bo.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, viser til at årene
1997-2001 har vært preget av høy sysselsetting,
lav arbeidsledighet og høy inntektsvekst. Dette har gitt
større etterspørsel etter boliger. Årene
2000 og 2001 var særlig preget av sterk vekst i boligbyggingen
der Husbanken medvirket i form av lån og tilskudd. Dette
flertallet er tilfredse med at Husbanken i denne perioden
i større grad enn før har markert seg når
det gjelder oppføring av nye boliger i storbyene og andre
pressområder. Dette flertallet har merket
seg at et annet kjennetegn for perioden er den storstilte utbyggingen
av omsorgsboliger og sykehjemsplasser under handlingsplanen for
eldreomsorgen.
Dette flertallet er tilfredse
med at det i 2000 og 2001 ble satt i gang flere boligtiltak som
skal gjøre det lettere for unge og vanskeligstilte å etablere
seg i egen eller utleiebolig. Blant annet gjelder dette boligtilskudd til
etablering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er spesielt opptatt av å føre
en boligpolitikk som gir mulighet for vanskeligstilte å få en
bolig. Disse medlemmer mener også at det
er viktig å sikre god oppfølging for å mestre
en bosituasjon. Disse medlemmer mener også at
det er viktig å gi unge med liten egenkapital mulighet
til å etablere seg i boligmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at Husbanken har
en viktig rolle når det gjelder å bidra til boligbygging
i distriktene der andre finansieringsmuligheter kan være
vanskelig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener
at Husbanken skal videreføres som en allmenn bank for boligbygging og
utbedring, og i tillegg være en bank som lettere bidrar
til boligetablering. Husbanken skal også bidra til å finansiere
boligbygging i distrikter hvor private banker vegrer seg mot å gi
lån. Flertallet har merket seg at Regjeringen
har varslet at lån til bygging av nye boliger framover,
trolig bare vil gå til de som har spesielle behov. Flertallet mener
disse signalene er svært overraskende og at dette vil føre
til redusert nybygging, og understreker at færre nye boliger
først og fremst vil ramme ungdom og de med økonomiske
problemer.
Flertallet viser til at Husbanken,
uten rentesubsidiering, kan sikre tilgang på rimelig kreditt
til nybygging, ved at staten benytter sin adgang til rimelige innlån
til det beste for låntakerne. Husbankens tilbud om oppføringslån
bidrar også til sterkere konkurranse i lånemarkedet
og til et generelt lavere rentenivå for boliglån.
Flertallet mener Husbanken skal
kunne gi lån også til lånsøkere
som vanskelig vil kunne få lån i de private bankene
også i sentrale strøk. Husbanken skal også med
sin spesielle kompetanse bidra til nøktern ressursbruk
og god kvalitet i boligbyggingen. Husbanken skal samtidig være
et viktig redskap for å kunne drive motkonjunkturpolitikk
og sikre at boligbygginga holdes oppe også i nedgangstider.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at St.meld. nr. 13 (2002-2003) omhandler årene 2000-2001
og har merket seg at regjeringen Stoltenbergs boligpolitikk var
vellykket på mange områder. Rammene til Husbanken
ble økt vesentlig og i 2001 var boligbyggingen den høyeste
siden 1980-tallet. Det ble også satt i gang bygging av
mange studentboliger, særlig i Oslo. I tillegg var det
i perioden 2001-2002 en storstilt utbygging av omsorgsboliger og
sykehjemsplasser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen og Per Sandberg, tar St.meld.
nr. 13 (2002-2003) om verksemda til Den Norske Stats Husbank 2000-2001
til orientering.
Disse medlemmer mener Husbanken
er i ferd med å utspille sin rolle som en bank for boligfinansiering
i det ordinære boligmarkedet.
Disse medlemmer viser til at
Husbanken ble opprettet i en tid da lånemulighetene var
mer utilgjengelig for mange. Dessuten var rentenivået svært
gunstig i en årrekke. Dette gjorde Husbanken attraktiv
for mange med lave eller vanlige inntekter. Av disse grunner hadde
Husbanken den gang en viktig boligpolitisk rolle å spille
ved at det var lettere for mange å få lån
i Husbanken enn i andre banker. Husbanken var den gang et viktig
virkemiddel i den sosiale boligpolitikken som ble ført
etter krigen. I dag er den boligsosiale betydningen blitt sterkt
redusert. Tilgjengeligheten i det private boliglånemarkedet
er blitt vesentlig styrket de senere årene. Dessuten er
det heller ikke lenger som tidligere noen umiddelbar rentefordel
knyttet til å oppta lån i Husbanken.
Disse medlemmer viser til at
en undersøkelse utført av Econ Senter for økonomisk
planlegging viser at Husbanken ikke lenger er et avgjørende
redskap for nivået på boligbyggingen her i landet.
Disse medlemmer mener derfor
at det bør vurderes å omdanne Husbanken fra en
generell boligbank til en bank for finansiering av en mer ekstraordinær type
boligbygging som det er vanskeligere å finansiere og realisere
gjennom det ordinære private bank- og finansieringssystemet.
Disse medlemmer mener et annet
alternativ kan være å privatisere Husbanken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at Husbanken har fått økt sine lånerammer
i perioden fra 1996 og frem til i dag, men at en stadig mindre andel
av midlene går til boligbygging og en stadig større
andel til enkeltindivider til kjøp av brukt bolig. Denne
utviklingen er forventet å fortsette i forlengelsen av
innføringen av START-lånet fra 1. januar 2003. Flertallet merket seg
også at Husbanken gikk tom for utlånsmidler i 2002,
med de konsekvenser dette hadde for boligbyggingen. Ifølge
Statistisk Sentralbyrå ble boligbyggingen redusert med
11 pst. fra 2001 til 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Husbankens lånerammer
har økt i perioden.
Disse medlemmer er glad for innføringen
av Startlånet fra 1. januar 2003. Lånet har erstattet
ordningen med Kjøpslån og Etableringslån
og vil være en bedre og mer brukervennlig ordning for unge
og vanskeligstilte på boligmarkedet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Husbankens oppføringslån har finansiert
om lag halvparten av nybyggingen etter krigen og har bidratt til å holde
takten i boligbyggingen høyere enn hvis markedet alene skulle
finansiere boligbyggingen. Etter avskaffingen av rentetrappen i
1996 er betydningen av oppføringslånet redusert,
og det offentlige bidrar ikke lenger med subsidiering av boligbygging
og lånemottaker. Oppføringslånet er likevel
foretrukket av mange boligbyggere fordi det i snitt ligger lavere
enn markedsrente, og fordi det gir en opplevd trygghet for den enkelte
lånetaker både til kvalitet og til forvaltning. Flertallet viser
til at et enstemmig boligutvalg i NOU 2:2002 gikk inn for å videreføre
oppføringslånet.
Flertallet mener Husbankens rammer
bør utvides for å sikre målet om å igangsette
bygging av minst 25000 boliger i året.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil i denne sammenheng vise til
en nylig fremlagt evaluering av oppføringslånet
gjennomført av ECON. Evalueringen konkluderer med at Husbankens oppføringslån
har liten effekt på hvor mange boliger som bygges. Disse
medlemmer konstaterer at bare 5-11 pst. av de husbankfinansierte
boligene som inngår i evalueringen, ikke ville blitt oppført
uten husbanklån. Dette er boliger til personer som ikke
får lån i ordinære banker. Når
det gjelder lånets effekt på boligenes kvaliteter,
har disse medlemmer merket seg at evalueringen har
gitt et mer positivt resultat.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at Husbanken har innført en låneutmålingstrapp
der låneutmålingen til leiligheter over 85 kvadratmeter
reduseres. Etter flertallets oppfatning gjør
dette Husbanken mindre attraktiv som finansierer av varierte boområder
i storbyene, noe som over tid vil svekke Husbankens betydning for
boligbygging i byene. Eksempelvis er det stort behov for familieboliger
i flere sentrumsområder i Oslo som har byggekostnader langt
over Husbankens låneutmålingsbeløp.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merker seg også at
en større andel av Husbankens lånekunder enn i
lånemarkedet for øvrig benytter seg av fastrentetilbud
i stedet for flytende rente, noe som gir større trygghet
for stabile utgifte og gjør dem mindre utsatt for rentesvingninger
i markedet.
Dette flertallet merker seg at
Husbanken i perioden har hatt svært lave tapsavskrivninger.
Komiteen merker seg
at Regjeringen kommer tilbake med drøftelse av Husbankens
låneforvaltning i forbindelse med den varslede boligmeldingen
til høsten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener likevel at det er avgjørende at Husbanken beholder
låneforvaltningen innen sin virksomhet. Forvaltningen av
lån er en del av Husbankens kjernevirksomhet. Det er gjennom
forvaltningen av lån at Husbanken møter sine kunder
og har muligheten til å bruke hele spekteret av virkemidler,
fra tilskudd til høyere låneutmåling
fulgt av kompetanse for å sikre viktige kvaliteter, fra
god byplanlegging til effektive og miljøvennlige energiløsninger.
Komiteen ser det som
positivt at Husbankens administrasjon i 2000 og 2001 har gjennomført
flere effektiviseringstiltak, blant annet at det er satt klare mål for
saksbehandlingstid og service. Komiteen har i den
forbindelse merket seg at Husbanken gjennom en stor kundeundersøkelse
i 2001 fikk svært positive tilbakemeldinger når
det gjaldt servicenivået.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at boligtilskuddet til enkeltpersoner og til utleieboliger
avløste rentesubsidiene av lån i 1996. Siden den
gangen har boligtilskuddenes betydning minsket fordi den reelle verdien
av boligtilskuddet har gått ned, samtidig som prisstigningen
både på nye og brukte boliger har vært vesentlig
høyere enn annen prisstigning. Prisen på nye boliger
steg med 60 pst. mens tilskuddets størrelse steg fra 560
mill. kroner i 1996 til 657 mill. kroner i 2002. I 1996 ble det
igangsatt bygging av 1430 utleieboliger, mens tall fra 2001 viser
at det bare ble igangsatt bygging av 1045 utleieboliger.
Komiteen viser til
at det ifølge NOU 2:2002 finnes minst 7800 bostedsløse
i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser også til at antallet flyktninger som bosettes er
for lavt i forhold til behovet og at flere av kommuner melder om
mangel på boliger.
Norge skiller seg fra Danmark og Sverige ved
at andelen av folk som eier boligen de bor i er høy, og
at andelen av ikke-kommersielle utleieboligers andel av leiemarkedet
er lav.
Flertallet mener tilskuddene
til kjøp og bygging av ikke-kommersielle utleieboliger
burde økes vesentlig for å nå et mål
om minst 10 pst. ikke-kommersielle utleieboliger av det samlede
boligmarkedet.
Flertallet mener at når
tilskuddene til eldreplanen nå fases ut, må tilskuddene
til boligbygging i stedet rettes inn mot bygging av boliger for
unge og vanskeligstilte.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at det er store
forskjeller mellom boligmarkedet i Norge og de andre nordiske landene. Det
vises til at det norske boligmarkedet har en langt større
grad av eierboliger enn for eksempel det svenske, og at det har
vært bred støtte til denne politikken siden andre
verdenskrig. Disse medlemmer er også av
den oppfatning at denne politikken har vært svært
vellykket, og tilrettelegging for at flest mulig kan eie sin bolig
bør være hovedstrategien i boligmarkedet også i
fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har utvidet "Prosjekt bostedsløse" til å gjelde
de syv største byene, og at frivillige organisasjoner nå også skal involveres. Disse
medlemmer er av den oppfatning at "Prosjekt bostedsløse"
er et viktig tiltak for å utvikle en nasjonal strategi
for bekjempelse av bostedsløshet.
Disse medlemmer vil påpeke
at boligtilskuddet er et viktig virkemiddel for at også de
aller mest vanskeligstilte på boligmarkedet skal få en
rimelig og nøktern bolig.
Disse medlemmer vil vise til
at i forbindelse med Handlingsplan mot fattigdom foreslo Regjeringen å styrke
oppfølgingen av bostedsløse gjennom bolig- og
oppfølgingsopplegg. Disse medlemmer vil også vise
til at tilskudd til boliger til bostedsløse har topp-prioritet
innenfor ordningen med boligtilskudd.
Disse medlemmer ber Regjeringen
komme tilbake til dette i forbindelse med den varslede boligmeldingen
til høsten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at tilskuddene til kvalitet og byfornying i perioden
er blitt redusert. Dette innebærer blant annet at tilskudd
til energisparende løsninger som varmepumper er blitt fjernet. Flertallet mener
at det å bruke markedsmekanismer ved å gi kvalitetstilskudd
til utbyggere som velger energibesparende og andre miljøvennlige
løsninger, er meget effektivt samfunnsøkonomisk
sett. Det er atskillig bedre og billigere å planlegge og
bygge miljøvennlige løsninger enn å installere
slike i etterkant. Det er flertallets oppfatning
at det er viktig for Husbanken å ha tilskudd til byfornyelse
og opprustning av bomiljøer.
Komiteen viser for øvrig
til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).
Komiteen merker seg
at utgiftene til bostøtte øker. Komiteen ser
dette både som et utslag av at flere grupper kommer inn
under bostøtten og at flere har behov for bostøtte
som følge av den høye prisstigning i eie- og leiemarkedet
og økte økonomiske forskjeller mellom husholdningene.
Komiteen viser for øvrig
til Innst. S. nr. 95 (2002-2003) og Innst. S. nr. 126 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser også til at Regjeringen i
høst la frem en stortingsmelding om bekjempelse av fattigdom.
I denne meldingen fikk boligspørsmål en sentral
plass. Styrking av bostøtten og oppfølging av personer
med særlige boproblem er blant de sentrale tiltakene i
handlingsplanen. Disse medlemmer vil særlig
påpeke at det er i de to siste statsbudsjettene at bostøtten
har økt både i antall mottakere, ved at 5000 barnefamilier
har fått rett til støtte, og beløp per
mottaker, ved en generell økning og en økning
i støtten til lys og varme.
Disse medlemmer vil påpeke
at dette står i sterk kontrast til regjeringen Stoltenberg
som i 2001 foreslo å fjerne sjablonen for lys og varme,
samt foreslo en nulløkning i bostøtten
i statsbudsjettet for 2002.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet også i budsjettet for 2002 gikk
inn for å øke utgiftstaket for bostøtten
med 5000 kroner, samt å beholde sjablonbeløpet
for lys og varme i boutgiftene.
Komiteen merker seg
at tilskuddene til utarbeidelse av boligsosiale handlingsplaner
har fungert etter intensjonen. Gjennom utarbeidelse av slike planer
har både den enkelte kommune og staten ved Husbanken fått
god oversikt over det samlede økonomiske behovet for å nå den
enkelte kommunes boligpolitiske mål. Komiteen mener
utfordringen nå ligger hos regjering og Storting for å stille
tilstrekkelige midler til rådighet for å nå planene
som nå er utarbeidet.
Komiteen vil komme tilbake til
alle sider ved Husbankens virksomhet og forslag for å nå de
boligpolitiske målene i forbindelse med behandlingen av
Regjeringens varslede boligmelding høsten 2003.