Jeg viser til brev av 4. februar 2003 fra Kontroll-
og konstitusjonskomiteen i Stortinget til Samferdselsdepartementet.
I brevet har komiteen stilt følgende
to spørsmål i forbindelse med behandlingen
av ovennevnte undersøkelse:
1. Hvilke konkrete tiltak
vil settes i verk for å redusere mulighetene for at budsjett
overskrides i forbindelse med utbygging av store veganlegg
i regi av Statens vegvesen?
2. Er ovennevnte rapport lagt til grunn
som en vesentlig faktor i den pågående omorganiseringen
av Statens vegvesen?
Jeg vil innledningsvis påpeke at det
er en meget viktig oppgave å forbedre kvaliteten på kostnadsoverslag for
vegprosjekter. Kvaliteten på kostnadsoverslag
og prosjektstyring vil alltid kunne forbedres. Jeg er enig med Riksrevisjonen
at det ikke har vært gode nok styringsverktøy
og rapporteringsrutiner i plan- og gjennomføringsperioden
for de prosjektene som er blitt gjennomgått. Dette gjelder
spesielt forsinket innføring av et fullverdig prosjektstyringsverktøy.
Vegvesenet har imidlertid tatt konsekvensen av dette og det har
i de senere årene vært en kontinuerlig prosess
for å forbedre rutiner og styringssystemer for å unngå kostnadsoverskridelser.
Det utarbeides årlig en budsjettanalyse
med bakgrunn i kostnadsutviklingen på investeringsprosjektene.
På landsbasis viser kurven for kostnadsoverskridelser en
klart nedadgående tendens.
Riksrevisjonens rapport tar utgangspunkt i fem
større prosjekter som enten er avsluttet eller
blir avsluttet i 2003. Dette innebærer at de alle har vært
planlagt før 1995 under til dels andre forutsetninger enn
det som er gjeldende i dag. De fem prosjektene er utvalgt fordi
de har spesielt store overskridelser. Utvalget er således ikke
representativt for helheten av Statens vegvesens prosjekter.
Dette begrenser Riksrevisjonens muligheter for å trekke
generelle konklusjoner.
Jeg vil i det nedenstående redegjøre
for konkrete tiltak som er satt i verk, eller vil bli satt i verk
for å redusere mulighetene for budsjettoverskridelser ved
utbygging av store veganlegg i regi av Statens vegvesen.
Det nye prosjektstyringsverktøyet er
tatt i bruk på alle utbyggingsprosjekter fra
1. januar 2003. Verktøyet har en dynamisk funksjon ved
at det vil gi løpende oppdatert status og prognose for
den økonomiske situasjonen på prosjektet, både
på overordnet og detaljert nivå. Det vil dekke
behovet både for de små og de større,
mer kompliserte prosjektene.
I de årlige kontraktene mellom vegdirektøren
og regionvegsjefene blir det stilt krav og satt mål innenfor kostnadsstyring
og oppfølging av utbyggingsprosjekter.
I kontrakten for 2003 er det satt opp følgende konkrete
mål:
Kostnadsoverslag:
Prosjektgjennomføring:
– Alle utbyggingsprosjekter
skal ta i bruk nytt prosjektstyringsverktøy.
– For alle strekningsvise utbyggingsprosjekter
med førstegangsbevilgning i 2003 gjelder følgende:
– regionvegsjef
har ansvar for styringsmålet P50 (et overslag som har samme
sannsynlighet for besparelser som kostnadsøkning).
– utbyggingsprosjektets styringsmål
settes lavere, for eksempel P45. Dette skal være et incitament
for å holde sluttkostnadene nede.
– Sluttkostnaden for hvert enkelt
utbyggingsprosjekt skal ligge innenfor +/-10 pst
i forhold til opprinnelig kostnadsoverslag.
– Samlet kostnadsavvik i forhold
til opprinnelig kostnadsoverslag for alle strekningsvise utbyggingsprosjekter
i regionen skal ligge innenfor +/-5 pst.
Enhetlig opptreden:
Etter at plan- og bygningsloven ble gjort gjeldende for
planlegging av alle vegprosjekter er det kommunene som har vedtaksmyndighet
for reguleringsplaner. Kommunene har imidlertid ikke kostnadsansvaret
og dette har i flere tilfeller vist seg å være
kostnadsdrivende for Statens vegvesen. Krav om vedtatt reguleringsplan
før prosjektet tas opp til bevilgning er innskjerpet.
Alle vegprosjekter som overstiger 500 mill.
kr, er nå gjenstand for en ekstern kvalitetssikring
før de tas opp til bevilgning av Stortinget. Kvalitetssikringsarbeidet utføres
av uavhengige konsulenter på oppdrag av Samferdselsdepartementet
og Finansdepartementet. En rekke vegprosjekter har allerede vært
gjennom denne prosessen, der formålene er å få frem
best mulige kostnadsoverslag for prosjektene og hvordan prosjektene skal
styres for at kostnadsoverslaget ikke skal overskrides.
I St.prp. nr. 60 (2001-2002) ble Stortinget
orientert om utvidede styringsprinsipper for store prosjekter som
har gjennomgått ekstern kvalitetssikring. Kostnadene
blir ikke lenger omtalt som overslag, men får begrepene
styringsramme og kostnadsramme. Styringsramme omfatter
de samlede kostnadene som Samferdselsdepartementet venter at Statens
vegvesen skal realisere prosjektet for. Departementet legger til grunn
at styringsrammen for de fleste prosjektene vil ligge på 50
pst. sannsynlighet for at det ikke blir overskridelse. Det blir
ikke gjort framlegg om at Stortinget skal gjøre formelle
vedtak i forhold til styringsrammen. Kostnadsramme er
styringsrammen med tillegg av nødvendig avsetning for usikkerhet.
Størrelsen på avsetningen vil bli vurdert med
utgangspunkt i anbefalinger fra vegvesenet og hver enkelt kvalitetssikringsrapport.
Kostnadsrammen skal oppfattes som det øvre finansielle
taket for hvert enkelt prosjekt. Dersom det gjennom utbyggingsperioden
blir rom for det, vil avsetningene for usikkerhet bli redusert og
i stedet brukt på andre prosjekter iht. marginallister.
Statens vegvesen ble omorganisert fra 1. januar 2003.
Forvaltningsenheten ble da organisert i fem regioner i stedet for
de tidligere fylkesvise vegkontorene. Ved å samle
kompetansen innenfor planlegging og prosjektgjennomføring
på denne måten vil en få sterke fagmiljøer
innenfor bl.a. prosjektledelse. Omorganiseringen vil også føre
til at styringslinjene i etaten blir enklere og bedre.
Statens vegvesens produksjonsvirksomhet er fra
1. januar 2003 utskilt i et statlig aksjeselskap. Dette vil bl.a.
resultere i et klart skille mellom forvaltning og produksjon,
noe som igjen vil gi en mer profesjonell byggherrefunksjon, og bidra
til å styrke styringen av kostnader og prosjektgjennomføring.
Mye av styringen av virksomheten i Statens vegvesen
skjer gjennom utgivelser av retningslinjer og håndbøker.
Det ble startet opp flere ulike prosjekter på slutten
av 1990-tallet. De viktigste i denne sammenheng er:
– Utarbeidelse
av kostnadsoverslag ved hjelp av trinnvismetoden. Ny håndbok
ble utgitt høsten 2000.
– Innføring av rutiner
for prosjektgjennomføring med vekt på kvalitetsplaner.
Ny håndbok, Styring av utbyggingsprosjekter, ble utgitt
høsten 2001.
Viktigheten av å benytte oppdaterte
og realistiske erfaringstall ved kostnadsberegning er helt grunnleggende.
Det er utviklet et system og elektronisk verktøy som
skal sikre teknisk sluttrapportering og erfaringsoverføring
etter prosjektgjennomføring. Verktøyet skal tas
i bruk i 2003. Det er nylig inngått et samarbeid med NTNU
om utviklingen av en felles landsdekkende løsning for prisbank
og økonomisk sluttrapportering. Arbeidet er forsert som
en følge av Riksrevisjonens dokument 3:3.
For utarbeidelse av kostnadsoverslag generelt
ble Anslagmetoden innført i 1993. I de første årene
var metoden under stadig utvikling. Årlig opplæringskurs ble
gitt og i 1998 ble det gjennomført et omfattende opplæringsprogram.
Kurs er gjennomført for ytterligere å heve de
ansattes kompetanse og dette er et arbeid som vil fortsette.
Etaten vil være en ledende byggherre
i anleggsmarkedet i Norge. Etaten vil derfor styrke opplæringen innenfor
byggherrefunksjonen og vil starte en sentral byggherreopplæring
høsten 2003. Dette er en videreutvikling av det arbeidet
som har vært gjort ved Bygge- og Anleggslederskolen de
siste 10 årene. Utarbeidelse av kostnadsoverslag og prosjektstyring
er to viktige temaer. Det er nylig startet opp et samarbeidsprosjekt med
NTNU som tar sikte på en utdanning/videreutdanning
av prosessledere i etaten. For å oppgradere oppgavens viktighet/status
søkes etterutdanningen gjort eksamensrettet.
På grunn av den økende oppmerksomheten
om miljøforhold er det i revidert utgave av håndbok
151 innskjerpet rutiner for behandlingen av miljøspørsmål. Slike
forhold skal i størst mulig grad være avklart
i reguleringsplanen, eventuelt i konsekvensutredningen, på detaljert
nivå. Før endelig kostnadsoverslag fastsettes
blir det innhentet tillatelser fra eksterne myndigheter.
Omorganiseringen av Statens vegvesen var bestemt før
Riksrevisjonens rapport ble lagt frem. Imidlertid hadde etaten selv
erfart at en samling av kompetanse innenfor planlegging, prosjektering,
kostnadsberegning og prosjektledelse var nødvendig. Dette
var viktige grunner for at det ble valgt en regional organisering
av etaten. Færre enheter og samling av kom-petanse vil
føre til en mer enhetlig prosjektgjennomføring
og derved bedre kostnadskontroll.