I Dokument nr. 5 (2002-2003) legger Ombudsmannsnemnda
for Forsvaret frem sin innberetning om virksomheten i 2002. Etter
vedtak i Stortinget høsten 2001 består Ombudsmannsnemnda
i perioden 1. januar 2002 - 31. desember 2005
av:
Ombudsmann Dagfinn Hjertenes, Florø/Oslo
Marie Brenden, Lillehammer
Ivar Johansen, Oslo
Rune Kristiansen, Son
Karen-Margrethe Mjelde, Sandnes
Gretha Evelin Thuen, Svinndal
Inge Wold, Råde
Ombudsmannen har vært sykemeldt fra
28. oktober 2002, og under hans fravær har avdelingsdirektør
Egil H. Nilsen vært stedfortredende ombudsmann.
Ombudsmannsnemnda har i 2002 holdt 3 møter
og foretatt befaringer ved militære tjenestesteder slik:
Rapporter er foreløpig ikke fremlagt
etter befaringer ved følgende militære tjenestesteder:
Ramsund orlogsstasjon, Andøya flystasjon, FKN Reitan og
Bodø hovedflystasjon.
Ombudsmann Dagfinn Hjertenes som ledet befaringene
vil ferdigstille rapportene for nemnda og fremme disse for de aktuelle
etater i første omgang. Disse befaringsrapportene vil bli
inntatt i nemndas årsinnberetning for 2003.
Nemnda har i år som tidligere vært
representert på Landskonferansen for tillitsvalgte i Forsvaret. Ombudsmannen
og avdelingsdirektøren har som vanlig gitt orientering
om ombudsmannsordningen ved mange av de kurs for tillitsvalgte som
er avholdt ved forskjellige avdelinger. Orienteringer om ombudsmannsordningen
overfor befal har i 2002 funnet sted ved orientering i enkelte møter
med personellorganisasjonenes representanter under nemndas befaringer.
Som det vil fremgå av innberetningens
omtale av de individuelle klagesaker behandlet Ombudsmannen i 2002
101 registrerte klagesaker, mot 87 saker året før.
I tillegg er løst et stort antall tvistesaker
ved uformell kontakt med partene uten at ordinær saksregistrering har
funnet sted. Avgjørelsen ble endret i favør av
klageren i 36 pst. av klagetilfellene. Medholdsandelen er omtrent
som gjennomsnittet for de senere år. Antall klager i gruppen
"sosiale saker" som omfatter botillegg og andre former for sosiale
stønader fortsatt, er et forholdsvis lavt antall klagesaker.
Dette antas å ha sin forklaring i at
de avdelingsvise sosialkonsulenter/velferdskontorer, sammen
med Velferdsavdelingen i FO, utøver et godt og betryggende skjønn
ved behandlingen av mannskapenes sosiale problemer.
Antallet klager fra befalskorpset har de senere år
ligget mellom 20 og 30 klager pr. år. I 2002 har Ombudsmannen
behandlet 21 registrerte klager fra befalet.
Nemnda har med tilfredshet merket seg at omstillingen
og nedbemanningen i Forsvaret hittil ikke har medført et
særlig økende antall skriftlige klagesaker. Det
er heller ingen stor økning i antallet klager fra det sivile personell
i Forsvaret.
Nemnda har i brev til Forsvarsdepartementet
avgitt merknader til innstilling fra "Utvalget for helhetlig vurdering
av TMO" datert 7. november 2001, og i denne forbindelse
har nemnda merket seg at utvalget på alle viktige punkter
er enstemmig i sine anbefalinger.
Når det gjelder forflytting eller utskifting
av en tillitsvalgt er det i utkastet foreslått innført
en ny ordning med klageadgang til Klagenemnda for disiplinærsaker, en
ordning ombudsmannsnemnda finner naturlig.
Ombudsmannsnemnda forutsetter at den foreslåtte klageordningen
ikke medfører noen innskrenkelse av Ombudsmannens adgang
til å foreta en etterfølgende vurdering av saksbehandlingen
på Stortingets vegne, tilsvarende for øvrige saker
hvor overordnede forvaltningsorgan (herunder Klagenemnda for disiplinærsaker)
treffer endelige forvaltningsavgjørelser.
Ombudsmannsnemnda har spesielt gitt uttrykk
for at Ombudsmannens adgang til å delta som observatør
på tillitsvalgtes møter bør utvides til å gjelde
Ombudsmannsnemnda.
Vernepliktsverket er etter Stortingets behandling
av St.prp. nr. 45 (2000-2001) omorganisert i 2002, og fra 1. august
2002 er det etablert et sentralt Vernepliktsverk med felles vernepliktsforvaltning
på Hamar og regionale klassifiseringsenheter i Hamar, Oslo,
Kristiansand, Bergen, Trondheim og Harstad. VPVs oppgaver og ansvar
ble overført til nye VPV, med flere nye oppgaver pr. 1. august
2002:
– ansvaret
for å innrulle og klassifisere utskrivningspliktige samt
fordele og kalle inn uøvde tjenestepliktige til førstegangstjeneste,
– ansvaret for rulleføring
og mobiliseringsdisponering av vernepliktig og utskrevet befal i
Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret,
– mobiliseringsdisponering av
sivile som tjenestegjør i Forsvaret,
– ansvaret for rulleføring
av vernepliktig akademisk befal,
– ansvaret for avtakking av alt
personell etter avtjent verneplikt,
– ansvaret for å føre
kontroll med personell som har vært og er aktuell til internasjonal
tjeneste, og registerkontroll i forbindelse med internasjonal tjeneste,
– koordinere rekrutteringsvirksomheten
for Forsvaret i hver sin region,
– innkalling til grunnleggende
befalsutdanning,
– kalle inn øvde mannskaper
til repetisjonstjeneste.
Opplæringskontoret for Forsvaret, som
koordinerer forvaltningen av lærlinger, ble i løpet
av 2002 overført og fullt integrert i VPVs nye organisasjon,
som nå har en total stillingsramme på 172 mot
tidligere ca. 320 stillinger.
Utdanningsavdelinger i Forsvaret har fått
mannskaper levert i henhold til rekvisisjoner. Dette gjelder både for
førstegangstjeneste og repetisjonstjeneste.
På grunn av omorganiseringen i VPV
med overtakelse av nye oppgaver har overføringen av mannskaper til
HV og politireserven blitt utsatt noe i forhold til opprinnelig
plan. Dette arbeidet vil bli gjennomført i virksomhetsåret
2003. På samme måte har den store omorganiseringen
av både VPV og Forsvaret generelt medført at mobiliseringsoppgjøret
for den nye krigsstrukturen er blitt noe forsinket. Mobiliseringsoppgjøret
forventes å være ferdig i løpet av første
kvartal 2003.
I løpet av 2003 skal alle personellmapper
og helsekort i Forsvaret være lagret elektronisk. Da har
VPVs scanner-prosjekt scannet ca. 585 000 personellmapper og
helsekort, som til sammen ville ha blitt et arkiv på ca.
10-12 hyllekilometer. Fra april 2003 vil VPV kun operere med elektroniske
p-mapper og helsekort.
Ombudsmannsnemnda anser velferdstjenesten som svært
viktig for personellets trivsel og effektivitet i tjenesten. Denne
tjenesten har et ansvar for å koordinere og utvikle sivilt/militært
kultursamarbeid. Forsvarsdepartementet har gitt oppdrag til Forsvaret
om å prioritere dette samarbeidet som en videreføring
og vedlikehold av Forsvarets verdigrunnlag. Nemnda anser det viktig
at kultursamarbeidet forankres på sivilt og militært
ledelsesnivå.
Nemnda har i tidligere årsberetninger
påpekt at Forsvarssjefens iverksettingsdirektiv for innføring
av minimumssatser til velferdsformål kun i begrenset utstrekning
ble etterlevet av militæravdelingene, selv om minimumssatsene
skulle danne en nedre beløpsgrense.
Ordningen med minimumssatser til velferdsformål overvåkes
gjennom velferdens årsrapportering, faglige kontroller,
samt rapporter i løpet av året. Ifølge
Velferdstjenesten er pålegget om innføring av
minimumssatser til velferd blitt etterlevet i året 2002,
med svært få unntak. Det er derfor fra FO/Velferdens
side anbefalt at ordningen med tildeling gjennom de respektive forsvarsgrener
opprettholdes for budsjettåret 2003 og 2004.
Nemnda er imidlertid enig med FO/Velferden
at det eventuelt må vurderes en ny ordning med sentral
tildeling og styring av velferdsmidlene gjennom
faglig linje (med iverksettelse f.o.m. budsjettåret 2005),
dersom "tildelingene" ved avdelingene igjen skulle synke under minimumssatsene
og/eller at noen av de øvrige kriteriene for behandling
av velferdstildelinger ikke følges.
Når det gjelder bibliotektjeneste og
artistformidling vurderer Velferdstjenesten sentralt muligheter
for å delegere oppgaver. Nemnda forutsetter at en eventuell omorganisering
av bibliotektjenesten og artisttilbudet ved de ulike velferdsarrangementer
vurderes kostnadseffektivt, slik at selve omorganiseringen ikke
medfører en utilsiktet svekkelse av bibliotektjenesten
(velferdsbibliotekene) og artisttilbudet.
Ombudsmannsnemnda legger stor vekt på at
omorganiseringen av Forsvaret ikke må medvirke til at velferdstilbud
til soldatene svekkes.
Voksenopplæringen i Forsvaret (VO)
skal blant annet være en kompensasjon for tap av utdanning
og yrkespraksis som følge av lovbestemt førstegangstjeneste. Nettopp
i våre dager hvor færre og færre norske
menn avtjener førstegangstjenesten, er det viktig å minne
om denne kompensasjonstanken. VO bør derfor opprettholdes
på et nivå som fortsatt sikrer at VO-tilbudet oppleves
som en virkelig kompensasjon for det året førstegangstjenesten
avtjenes. VO må også sees på som et meget
viktig bidrag når det gjelder statusheving av verneplikten.
VO skal heve den sivile kompetansen hos vernepliktige
mannskaper, vervede og kontraktsbefal, og gi et meget viktig bidrag
til en meningsfull utnyttelse av fritiden.
En ny målgruppe når det gjelder
sivil utdanning og kompetanseutvikling, er personell i internasjonale
operasjoner. Forsvaret må ta et ansvar for at personell
i internasjonale operasjoner også gis sivil kompetanse, slik
at de er godt rustet til et sivilt liv etter at deres militære
engasjement er over.
VO har de senere år hatt et nært
samarbeid med sivile arbeidskraftmyndigheter med sikte på å tilpasse
kurstilbudene etter arbeidslivets behov, og således redusere antallet
soldater som dimitterer til arbeidsledighet. På denne måte
har VO gitt viktige bidrag til å holde arbeidsløsheten
nede blant ungdommen.
I 2001 disponerte VO et budsjett på 121
mill. kroner, og i 2002 på 114,5 mill. kroner, som er tilpasset
et redusert antall personer i målgruppen. Nemnda vil anbefale at
VOs budsjett opprettholdes på et nivå som sikrer
at undervisningstilbudene oppleves som en reell kompensasjon for
det studie- og opplæringstap militærtjenesten
medfører. På denne måten mener nemnda
at budsjettmidlene fortsatt bør disponeres og fordeles som øremerkede
midler fra sentralt hold, slik at samordnede undervisningstilbud
blir sikret nødvendig økonomisk oppfølging.
Omstillingen i Forsvaret har medført
at de lokale VO-kontor også er blitt utnyttet for etterutdanning
og opplæring blant det tilsatte personell, bl.a. i forbindelse med
overføring til ny stilling. Nemnda vil derfor advare mot
organisasjonsmessige endringer som kan redusere mulighetene for
slik fleksibel anvendelse av VO-ressursene.
VO-tilbudet får en meget god presentasjon
når de vernepliktige møter til rekruttskole. Her
går man også gjennom en karriereplan for tjenestetiden.
Utfordringen er imidlertid å få gitt informasjonen
på et tidligere tidspunkt, slik at personellet kan planlegge
hva man vil gjøre mens man er inne til tjeneste, før
man møter. En viktig samarbeidspartner for VO burde derfor
være Vernepliktsverket og sesjonene.
Nemnda vil anbefale at dette vurderes nærmere.
Nemnda har tradisjonelt vært opptatt
av personellets helseforhold og at legetjenesten i Forsvaret fungerer tilfredsstillende.
Spesielt har nemnda viet oppmerksomhet mot Forsvarets evne til skadeforebyggelse
og betryggende medisinsk seleksjon ved uttak av personell til krevende
tjenesteoppdrag.
Under dette tema i 2002 gjengis en innhentet
rapport fra Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter:
"Det foreligger foreløpig ingen statistikker
over helsetilstand og helseforhold i 2002.
Basert
på Sanitetsstabens inntrykk har det vært et tilnærmet
normalår, uten de store hendelser.
Helsetilstanden
hos mannskapene har vært tilfredsstillende. Øvelsene
har kunnet gjennomføres uten sykdomsepidemier av betydning.
Det må bemerkes at Kystjegerkommandoen igjen
pådro seg flere forfrysningsskader under høstøvelsen,
og forebygging av slike skader må vektlegges sterkere i
forsvarsgrenene.
I flere garnisoner har det vært
små epidemier av brennkopper. Ledelsen ved GP valgte å dimittere mannskapene
i en kortere periode, men Sanitetsstabens råd er at sykdommen
lett kan behandles med antibiotika, og at stenging av leirer ikke
er nødvendig.
Mentalhygienelagene melder
om stadig økende pågang fra de vernepliktige.
Henvendelsene dreier seg i stor grad om problemer knyttet til en
oppfatning av at dagens vernepliktsordning praktiseres urettferdig
med derpå følgende psykiske reaksjoner. De vernepliktiges reaksjoner
må tas på alvor. Samtidig er det viktig å understreke
at dette ikke er et medisinsk problem, og løsningen ligger
ikke i å sykeliggjøre dem som reagerer på ordningen.
Helsetilstanden
blant mannskapene som deltar i internasjonale operasjoner, som observatører
m.m. har vært tilfredsstillende. Stressmestringsteamet
for internasjonale operasjoner blir stadig dypere og bredere engasjert,
både under seleksjonsprosessene, under forberedelser, under
deployeringsfasen og i oppfølging etter endt oppdrag.
Samtidig
støttet teamet også ledergruppene, og dette er
blitt tatt positivt imot. Det har vært et normalt antall repatrieringer
hvor teamet har vært involvert.
De forebyggende
tiltak mot infeksjonssykdommer og andre trusler har virket etter
hensikten. Her samarbeider Norge tett med de nasjoner vi inngår
i styrkeforband med.
Det har vært nødvendig
med noen få Medevac-operasjoner fra operasjonsområdene
på Balkan og i Enduring Freedom. Disse har forløpt
tilfredsstillende, og det systemet som er bygd opp nasjonalt og
i samarbeid med andre nasjoner har vist seg å fungere."
Nemnda er også av den mening at forebyggelse
av forfrysningsskader må vektlegges sterkt, og ved spesielle
avdelinger hvor forfrysningsskader oftere synes å forekomme,
bør spesielle tiltak vurderes.
Retningslinjer for organisering og gjennomføring
av systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) i
Forsvaret er utgitt av Forsvarssjefen.
Forsvarets overordnede HMS-system styres gjennom
Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg (FHAMU) som er et partssammensatt
utvalg fra Forsvarets øverste arbeidsgivere, representant
fra verne- og helsepersonellet og representanter fra fagorganisasjonene.
I 2002 har FHAMU behandlet ca. 30 saker. FHAMU har
4 møter i året. I tillegg har Forsvaret ca. 130
lokale arbeidsmiljøutvalg med underutvalg som gjennom rapporter
gir innspill til FHAMU og Forsvarets øvrige HMS-råd/utvalg.
FHAMU har i 2002 fått innspill fra følgende HMS-råd
og utvalg:
– Forsvarets
rusmiddelutvalg (FRMU)
– Råd for selvmordsforebyggende
arbeid i Forsvaret (RSAF)
– Forsvarets verksteders arbeidsmiljøutvalg (FVAMU)
– Forsvarets verne- og helsepersonell
(FVHP)
Når det gjelder arbeidet ved Forsvarets
narkotikagrupper er opplyst at det har vært en nedgang
i antall etterforskede saker fra 2001 til 2002. Det ble etterforsket
979 saker i Forsvaret i 2002, mot 1 087 i 2001. Antall
beslag har holdt seg på samme nivå de to siste år.
I 2002 ble det gjort 342 beslag av narkotika og doping, mens antall
beslag i 2001 var 348. Antall inspeksjoner har økt fra
259 i 2001 til 346 i 2002, mens antall undervisninger har vært
nedadgående fra 181 i 2001 til 132 i 2002.
Årsakene til disse endringene kan være
flere, men mest sannsynlig er justering av rutiner for journalføring
av saker ved narkotikagruppene, utskifting av personell, samt endring
i gjennomføring av mottak av personell som møter
til førstegangstjeneste (innrykkskontroller).
Forsvarets overkommando har gjennom hele 2002 arbeidet
aktivt med rusmiddelforebyggende tiltak og satt inn ekstra ressurser
i rusmiddelarbeidet. Det er i 2002 gjennomført en egen
rusmiddelkonferanse hvor alle avdelinger i Forsvaret var invitert,
laget og distribuert en egen film og gjennomført et grunnkurs
for rusmiddelkontaktnemndene i Forsvaret.
Nemnda legger til grunn at narkotikasituasjonen
har endret seg lite i 2002. Nemnda ser alvorlig på narkotikaproblematikken
i samfunnet generelt og finner det i likhet med Forsvarets narkogrupper
uheldig at tilstedeværelsen av "voksenpersoner" er blitt
svakere utenfor ordinær tjenestetid.
Det totale antall refselser registrert hos Generaladvokaten
har vist en klart synkende tendens de siste 13 årene. I
perioden 1988 - 2000 gikk antall refselser tilbake fra 11 239
til 2 399 refselser. I 2001 ble det registrert i alt 2 091
refselser. Statistikk fra 2002 foreligger foreløpig ikke.
I det mannskapsstyrken samtidig er betydelig
redusert i perioden, illustreres den reelle utviklingen i disiplinærsituasjonen
i Forsvaret best ved fordeling av antall refselser på antall
soldatårsverk for hvert enkelt år. Tallene fra
2001 viser at antall refselser pr. soldatårsverk i 2001
lå på 0,15. Av Generaladvokatens årsrapport
fremgår at forholdstallet har holdt seg relativt stabilt
siden 1994, hvilket skulle tilsi at bruken av refselser ikke har
endret seg vesentlig de senere år.
Ulovlig fravær er den vanligste overtredelse
og utgjorde i 2001 30,6 pst. av refselsene, mot 38,9 pst. i 2000.
Andelen fraværssaker har sunket med over 8 pst.poeng fra
fjoråret. Refselser for alkoholbruk utgjør den
nest største gruppen. Fra 1998 til 2000 så man
en relativt stor økning i andelen refselser som angikk brudd
på alkoholbestemmelser, da prosentandelen økte fra
ca. 12 pst. til ca. 19 pst. I 2001 har imidlertid andelen stabilisert
seg på 19 pst., tilsvarende 2000.
Når det gjelder valg av refselsesmiddel,
er bot fortsatt det mest benyttede. Andelen bøter viser
imidlertid en liten nedgang, fra 84,2 pst. i 2000 til 80,1 pst.
i 2001. Tilsvarende har det fra 2000 til 2001 vært en forholdsmessig økning
i bruken av refselsesmidlene arrest (fra 4 pst. til 7,2 pst.) og
frihetsinnskrenkning (fra 6,4 pst. til 8,2 pst.).
Klagehyppigheten viser en avtakende tendens.
I 2001 ble det hos krigsadvokatene og Generaladvokaten i alt behandlet
198 klagesaker, mot 272 fra året før. Dette innebærer
en prosentvis nedgang på 27,2 pst. Det totale antall refselsessaker
sank til sammenligning med noe under 15 pst. i samme periode. 9,5
pst. av refselsene ble i 2001 påklaget til første
klageinstans, mot 11,2 pst. i 2000.
Nemndas oppfatning er at det gjennomgående
foreligger tilfredsstillende disiplinærforhold ved militæravdelingene.
Ombudsmannsnemnda uttrykte i årsberetningen
for 2001 at en utvikling hvor stadig færre pålegges
vernepliktstjeneste, også innebærer en økning
av belastningsulikheten for denne kollektive samfunnsbyrde. Etter
daværende nemnds mening forelå gode grunner for å overveie
kompensasjonstiltak, eller "bonusordninger" for dem blant norsk
ungdom som gir sitt bidrag til samfunnet, ved gjennomføring
av vernepliktstjeneste.
Nemnda tillot seg å anbefale at det
innføres en ordning med bonus for gjennomført
førstegangstjeneste. Det vises til nemndas årsberetning
Dokument nr. 5 (2001-2002) side 10, jf. Innst. S. nr. 178 (2001-2002) pkt.
2.9.
Nemnda opprettholder det syn og anbefaling som
ble gitt fra den forrige ombudsmannsnemnd i årsberetningen
for 2001.
Ombudsmannsnemnda tar for øvrig til
etterretning de merknader som er gitt i St.prp. nr. 1 (2002-2003)
og Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003).
Nemnda har gjennom flere år vist til
bl.a. befaringsrapporter hvor mannskapenes tillitsvalgte har reist
kritikk over en urimelig vakt- og tjenestetidsbelastning i sommermånedene,
grunnet mannskapsmangel.
Nemnda har vært klar over at de eksisterende
innkallingsrutinene er fastlagt med bakgrunn i et ønske
om at flest mulig skal kunne avvikle en 12 måneders førstegangstjeneste
med kun ett års utdanningsavbrudd.
Hovedtyngden av årskullene har derfor
vært innkalt til tjeneste fra juli/august, med
dimittering inntil 12 måneder senere. Faktisk dimisjon
skjer imidlertid allerede 4-6 uker før ordinær
dimisjonsdato, ved at mange innvilges 6 ukers førtidsdimisjon,
eller avdelingen nytter adgangen til 4 ukers avkorting av førstegangstjenesten.
Nyinnkalte mannskaper blir disponible for nyttetjeneste
først 6-8 uker etter innrykk og gjennomført grunnopplæring.
Dette har årlig medført underbemanning i perioden
juni - oktober.
Tjenestetidsbelastningen har også i
2002 vært vurdert i FO, med sikte på å iverksette
ulike tiltak for å rette på uheldig praksis ved
enkelte avdelinger. Reviderte retningslinjer fra Forsvarssjefen
for gjennomføring av lik tjenestetid under førstegangstjenesten
ble utgitt i november 2002, med iverksettelse fra 1. januar 2003.
Etter de forholdsvis få henvendelser
til Ombudsmannen vedrørende urimelig tjenestetidsbelastning
i 2002, ser nemnda imidlertid ikke grunn til å hevde at
tjenestetidsbelastningen i dette året har vært
i en slik grad urimelig som hevdet i tidligere årsberetninger.
Under temaet tillitsmannsordningen i Forsvaret
har nemnda spesielt gitt uttrykk for at Ombudsmannens adgang til å delta
som observatør på tillitsvalgtes møter bør
utvides til å gjelde Ombudsmannsnemnda.
Med hensyn til velferdstjenesten anser nemnda
det viktig at sivilt/militært kultursamarbeid
forankres på ledelsesnivå.
Nemnda forutsetter at en eventuell omorganisering av
bibliotektjenesten og artisttilbudet vurderes kostnadseffektivt,
slik at ikke omorganiseringen medfører en utilsiktet svekkelse
av bibliotektjenesten og artisttilbudet, og legger stor vekt på at
omorganiseringen av Forsvaret ikke må medvirke til at velferdstilbud
til soldatene svekkes.
Under temaet voksenopplæring vil nemnda
anbefale at VOs budsjett opprettholdes på et nivå som
sikrer at undervisningstilbudene oppleves som en reell kompensasjon
for det studie- og opplæringstap militærtjenesten
medfører. På denne måten mener nemnda
at budsjettmidlene fortsatt bør disponeres og fordeles som øremerkede
midler fra sentralt hold, slik at samordnende undervisningstilbud
blir sikret nødvendig økonomisk oppfølging.
Nemnda vil anta at den videre restrukturering
av Forsvaret kan medføre behov for å anvende VOs
personellmessige ressurser til ytterligere opplæringstiltak blant
det tilsatte personell. Nemnda vil derfor advare mot organisasjonsmessige
endringer som kan redusere mulighetene for slik fleksibel anvendelse
av VO-ressursene.
Etter nemndas mening synes det aktuelt å utvide muligheten
for større anvendelse av Forsvarets VO-tjeneste i Forsvarets
ordinære skolevirksomhet som befalsskoler, fagskoler etc.,
i den utstrekning det ikke går utover soldatenes interesser.
Nemnda vil anbefale at det vurderes nærmere
om VO-tilbud kan presenteres for vernepliktige før de møter
til rekruttskole, slik at personellet kan planlegge bedre før
tjenestestart.
Under temaet helseforhold er nemnda av den mening at
forebyggelse av forfrysningsskader må vektlegges sterkt,
og ved spesielle avdelinger hvor forfrysningsskader oftere synes å forekomme
bør spesielle tiltak vurderes.
Under temaet "Helse - Miljø - Sikkerhet"
ser nemnda alvorlig på narkotikaproblematikken i samfunnet
generelt og finner det i likhet med Forsvarets narkogrupper uheldig
at tilstedeværelsen av "voksenpersoner" er blitt svakere
utenfor ordinær tjenestetid.
Under temaet statushevende tiltak for vernepliktige har
nemnda opprettholdt det syn som ble gitt fra den forrige ombudsmannsnemnd
i årsberetningen for 2001, hvor nemnda tillot seg å anbefale
innføring av en ordning med bonus for gjennomført
førstegangstjeneste.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre,
Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil
Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff
Nilssen, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, har merket
seg at det i 2002 ble behandlet 101 klagesaker, og at en medholdsandel
på 36 pst. er omtrent som gjennomsnittet for de senere år.
Komiteen vil i likhet med Nemnda uttrykke tilfredshet over at omstillingen
og nedbemanningen i Forsvaret ikke har medført et særlig økende
antall klagesaker.
Komiteen har merket seg at Ombudsmannsnemnda
ikke har vesentlige kommentarer til nytt reglement for tillitsmannsordningen
i Forsvaret (FMO), og deler Nemndas oppfatning av at den foreslåtte
klageordningen ikke skal medføre noen innskrenkning av Ombudsmannens
adgang til å foreta en etterfølgende vurdering
av saksbehandlingen på Stortingets vegne.
Komiteen har merket seg Nemndas
påpekninger i tidligere årsberetninger av at Forsvarssjefens
iverksettingsdirektiv for innføring av minimumssatser for
velferdsformål kun i begrenset utstrekning ble etterlevd
av militæravdelingene, men at dette, med få unntak,
har blitt etterlevd for 2002. Komiteen deler oppfatningen
av at denne ordningen bør videreføres med tildeling
gjennom de respektive forsvarsgrener. Komiteen har
også merket seg Nemndas forutsetning om at en eventuell
omorganisering av bibliotektjenesten og artisttilbudet ved de ulike
velferdsarrangementer må vurderes kostnadseffektivt slik
at selve omorganiseringen ikke medfører en utilsiktet svekkelse
av bibliotektjenesten og artisttjenesten. Komiteen deler Nemndas
oppfatning av at omorganiseringen av Forsvaret ikke må medvirke
til at soldatenes velferdstilbud svekkes.
Komiteen deler Nemndas oppfatning
av at Voksenopplæringen i Forsvaret (VO) blant annet skal
være en kompensasjon for tap av utdannelse og praksis som følge
av lovbestemt førstegangstjeneste, og at Voksenopplæringen
i Forsvaret bør opprettholdes på et nivå som
fortsatt sikrer at VO-tilbudet oppleves som en virkelig kompensasjon
for det året førstegangstjenesten avtjenes. Komiteen vil
påpeke at VO skal heve den sivile kompetansen hos vernepliktige
mannskaper, vervede og kontraktsbefal, og at tilbudet bør
være meningsfullt for alle disse gruppene. Komiteen vil som
eksempler peke på at personell i internasjonale operasjoner
må gis sivil kompetanse, såvel som personer med
lese- og skrivevansker. Komiteen har merket seg Nemndas
oppfatning av at omstillingen i Forsvaret har ført til
at de lokale VO-kontor også er blitt utnyttet for etterutdanning
og opplæring blant det tilsatte personell, og at denne
utviklingen vil fortsette. Komiteen vil bemerke at
det er viktig å bevare mulighetene for fleksibel anvendelse
av VO-ressursene, uten at dette går utover soldatenes interesser. Komiteen vil
også støtte Nemndas vurdering av at det er en
vesentlig utfordring å gi informasjon om VO-tilbudet på et
tidligere tidspunkt enn i dag slik at personellet kan planlegge
hva man vil gjøre mens man er inne til tjeneste, før
man møter, og Komiteen vil be om en vurdering
av dette.
Komiteen har merket seg at det
ikke foreløpig foreligger statistikker over helsetilstand
og helseforhold i 2002, men at 2002 ser ut til å ha vært
et normalår. Komiteen støtter Nemndas
oppfatning av at forebyggelse av forfrysningsskader må vektlegges
sterkt, og vil be om at spesielle tiltak vurderes ved de avdelinger
der forfrysningsskader forekommer oftest. Komiteen har
ellers merket seg at Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter
vurderer helsetilstanden blant de mannskapene som deltar i internasjonale
operasjoner som tilfredsstillende, og at stressmestringsteamet for
internasjonale operasjoner blir stadig dypere og bredere engasjert. Komiteen vil
anta at ettervirkninger og seinskader etter deltakelse i internasjonale operasjoner
kan få økt utbredelse ved økende omfang, og
vil be om at dette gis særlig oppmerksomhet.
Komiteen har med tilfredshet
merket seg at det har vært en nedgang i antall etterforskede
saker ved Forsvarets Narkotika-grupper fra 2001 til 2002, og at
det kan være flere årsaker til dette. Bl.a. at
det gjennom hele 2002 hos Forsvarets overkommando har vært
jobbet aktivt med rusforebyggende tiltak, og at ekstra ressurser
har blitt satt inn i arbeidet. Komiteen ser alvorlig
på narkotikaproblematikken i samfunnet generelt og finner
det uheldig at tilstedeværelsen av "voksenpersoner" er
blitt svakere utenom ordinær tjenestetid, slik både
Forsvarets Narkotika-grupper og Nemnda gjør, og komiteen vil
anmode om at denne utviklingen følges nøye.
Komiteen har merket seg at det
totale antallet refselser registrert hos generaladvokaten har vist
en klart synkende tendens de siste 13 årene, samtidig som mannskapsstyrken
også er betydelig redusert i perioden. Komiteen har
merket seg Nemndas oppfatning av at det gjennomgående sett
foreligger tilfredsstillende disiplinærforhold ved militæravdelingene.
Komiteen har merket seg at Nemnda
ved flere tidligere år har vist til bl.a. befaringsrapporter
hvor mannskapenes tillitsvalgte har reist kritikk over en urimelig vakt-
og tjenestetidsbelastning, grunnet mannskapsmangel, men at det i
2002 har vært forholdsvis få henvendelser til
Ombudsmannen om dette. Komiteen deler Nemndas oppfatning
av at dette er uttrykk for at tjenestetidsbelastningen for 2002
ikke i den grad har vært urimelig som hevdet i tidligere årsberetninger,
og tar dette som uttrykk for en positiv utvikling.
Komiteen har merket seg nemndas
anbefaling fra årsberetningen for 2001, om en ordning med
bonus for gjennomført førstegangstjeneste, som
opprettholdes i denne årsberetningen. Komiteen viser
til at spørsmålet om statushevende tiltak for
vernepliktige vil bli lagt fram for Stortinget, og vil be om at
dette arbeidet intensiveres og viser ellers til merknadene i Budsjett-innst.
S. nr. 7 (2002-2003) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp.
nr. 55 ( 2001-2002).
Komiteen har ellers
intet å bemerke, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å fatte slikt
vedtak:
Dokument nr. 5 (2002-2003) - om Ombudsmannsnemnda
for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar
- 31. desember 2002 - vedlegges protokollen.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 30. april 2003
Marit Nybakk
leder |
Kjetil Bjørklund
ordfører |
Bjørn Hernæs
sekretær |