Gjennom forsvarsreformen og restruktureringen
av Forsvaret for å møte de nye sikkerhetspolitiske
utfordringene, er en rekke forsvarsanlegg tatt ut av militær bruk.
De fleste av disse anleggene skal avhendes etter retningslinjer
gitt i Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001)
og i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002),
senest presisert i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003), jf. St.prp.
nr. 1 (2002-2003).
Når det gjelder festningsverk og andre
bygg av kulturhistorisk verdi som ikke lenger har noen forsvarsmessig
betydning, har Stortinget ved flere anledninger understreket behovet
for å ta vare på disse som nasjonale kulturminner,
bl.a. i Innst. S. nr. 82 (1993-1994), jf. St.meld. nr. 54 (1993-1994)
om Nasjonale festningsverk og i Innst. S. nr. 314 (2000-2001), jf.
Dokument nr. 8:52 (2000-2001). Spørsmålet ble
senest tatt opp i Budsjett-innst. S. nr. 7 for inneværende
budsjettår. Stortinget fattet gjennom behandling av Innst.
S. nr. 314 (2000-2001) følgende enstemmige vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen utrede ulike ordninger for
organisering av eierskap og forvaltningen av eiendommer, bygg og
anlegg med historisk verdi. Regjeringen anmodes om at det i utredningen
legges særlig vekt på å vurdere opprettelsen
av et nasjonalt fond på linje med National Trust, slik
forvaltningen er organisert i USA og Storbritannia."
Forutsetningen fra Stortingets side har vært
at det ikke skal tas initiativ til kommersialisering eller anbud for
minnesmerker med en slik unik forsvarshistorisk eller kulturell
verdi som eksempelvis Oscarsborg festning i Drøbak og tilsvarende
eiendommer, før forvaltningen av disse har vært
behandlet av Stortinget som egen sak. Forslagsstillerne er imidlertid
kjent med at etter at splittflagget ble firt på Oscarsborg
for siste gang 31. juli 2002, har Forsvarsbygg kommet langt i sitt arbeid
med å kommersialisere festningen. Leie av Oscarsborg har
vært lagt ut på anbud én gang, og en
ny runde er ventet nå, der utleie av Oscarsborg er knyttet sammen
med salg av Forsvarets eiendommer på fastlandet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om forvaltningen av Oscarsborg festning og andre festningsverk
som er besluttet tatt ut av militær bruk."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre,
Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil
Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff
Nilssen, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til
brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til
Stortingets forsvarskomité, datert 18. februar 2003 om
departementets oppfølging av Innst. S. nr. 314 (2000-2001),
jf. Dokument nr. 8:52 (2000-2001) og senere merknader fra Stortingets
forsvarskomité, samt brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet
v/statsråden til Stortingets forsvarskomité,
datert 11. april 2003 om samme sak. (Begge brev er vedlagt.)
Komiteen registrerer at arbeidet
både med gjennomgang av de kulturhistoriske eiendommer
i statlig eie og spørsmål om fremtidig eierskap
og forvaltning av slike eiendommer er ledet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet
og med deltakelse blant annet fra Forsvarsdepartementet. Komiteen har
videre merket seg at det i arbeidet legges vekt på å følge
merknadene og det enstemmige stortingsvedtaket fra Innst. S. nr.
314 (2000-2001), jf. Dokument nr. 8:52 (2000-2001), forslag fra
stortingsrepresentantene Hans J. Røsjorde, Per Ove Width
og Per Sandberg, om å opprette et fond for bevaring av
festninger og andre militærhistoriske bygninger. Komiteen viser
også til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003) fra forsvarskomiteen. Komiteen registrerer
og at arbeids- og administrasjonsministeren har meddelt at han tar
sikte på å komme tilbake til Stortinget med saken
så raskt som mulig.
Komiteen er enig med forsvarsministeren
i at hovedutfordringen knyttet til de nasjonale festningsverk som
er besluttet tatt ut av militær bruk, er å legge forholdene
til rette for en verdig alternativ bruk av festningsverkene. Komiteen er
også enig i at eksisterende kulturell og annen virksomhet
må gis gode betingelser også i fremtiden. Komiteen er
tilfreds med at statsråden forsikrer at disse eiendommene
ikke er tenkt solgt ut av statlig eie.
Komiteen viser til St.prp. nr.
45 (2000-2001) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005 hvor det
i pkt. 6.4.2 redegjøres for forvaltning av eiendommer,
bygg og anlegg. Det vises særskilt til at det i lengre
tid har pågått et samarbeid mellom Forsvaret og miljøvernmyndighetene
om kartlegging og vurdering av de eiendommer som har stor kulturhistorisk
betydning, og/eller for naturvern og allmennhetens muligheter
til friluftsliv, samt at det nylig er utarbeidet en landvernplan
for kulturminner.
Komiteen viser også til
den kompetanse som Forsvarsmuseet innehar og anmoder om at departementet vurderer
i hvilken grad og på hvilken måte museets ekspertise
og kapasitet bør inkluderes i forvaltningen av Forsvarets
festninger og andre militærhistoriske bygninger. Denne
kompetansen bør nyttes for å sikre en god drift
og en tilpasset kommersiell benyttelse av Oscarsborg festning og
andre militærhistoriske bygninger og anlegg.
Komiteen viser til at det kan
tenkes ulike ordninger for hvordan staten skal organisere eierskap
og forvaltning av slike eiendommer. Komiteen ser
det som en fordel at det legges opp til en form for drift ved de anlegg
der dette kan være hensiktsmessig, for å holde en
kontinuerlig aktivitet ved de aktuelle forsvarsanleggene.
Komiteen meneratOscarsborg festning er et helt spesielt
monument som umiddelbart må tas vare på og vil
derfor ta festningen ut av Arbeids- og administrasjonsdepartementets
utredning. Etter komiteens vurdering må det
tas en endelig avgjørelse om Oscarsborgs fremtid nå. Komiteen forutsetter
at den virksomhet som legges til Oscarsborg er i overensstemmelse
med den historikk, tradisjon og kultur som borgen representerer. Komiteen er
innforstått med at private interesser kan leie og utbedre
eventuelle fasiliteter på området. Komiteen vil
be departementet vurdere en kombinasjon av begrenset militært
nærvær og annen virksomhet, inkludert en mulig
privat finansiering av det militære nærværet.
Komiteen viser til
dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget
til å til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen trekke Oscarsborg
ut av Arbeids- og administrasjonsdepartementets utredning om Statens
kulturhistoriske eiendommer og behandle den som egen sak.
II
Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget
i statsbudsjettet for 2004 med forslag til mulig nytt militært nærvær
på Oscarsborg.
III
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
forvaltningen av andre forsvarsverk som er besluttet tatt ut av
militær bruk når Arbeids- og administrasjonsdepartementet
er ferdig med sin utredning.
Jeg viser til brev fra forsvarskomiteens leder
av 4. februar 2003 vedrørende Innst. S. nr. 314 (2000-2001) og
senere merknader frå forsvarskomitéen.
Arbeidet både med gjennomgang av de
kulturhistoriske eiendommer i statlig eie og spørsmål
om fremtidig eierskap og forvaltning av slike eiendommer er ledet
av Arbeids- og administrasjonsdepartementet og med deltakelse blant
annet fra Forsvarsdepartementet. I arbeidet legges det vekt på å følge
merknadene i Innst. S. nr. 314 (2000-2001) og innstillingen til årets
budsjett fra forsvarskomiteen, Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003).
Arbeids- og administrasjonsministeren har meddelt at han tar sikte
på å komme tilbake til Stortinget med saken så raskt
som mulig.
Hovedutfordringen knyttet til de nasjonale festningsverk
som er besluttet tatt ut av militær bruk, er å legge forholdene
til rette for en verdig alternativ bruk av festningsverkene. Eksisterende
kulturell og annen virksomhet må gis gode betingelser også i
fremtiden. Det er selvsagt ikke slik at disse eiendommene er tenkt solgt
ut av statlig eie.
Frem til Stortinget har vedtatt ny fremtidig
forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer, vil Forsvarsbygg
i en interimsperiode forvalte nasjonale festningsverk som ikke har
militær bruk. Festningsverkene skal i henhold til Stortingets
forutsetninger forbli i statlig eie. Ved å vise kreativitet
og finne løsninger gjennom utvikling og utleie vil man
tilstrebe å få til levende festningsverk som gjør
det mulig å videreføre historien til nye generasjoner,
samtidig som tilgjengeligheten sikres for allmennheten. Det arbeidet
som nå gjøres med Oscarsborg er etter min oppfatning
helt i tråd med dette, og kan sammenlignes med det som
er gjort i forbindelse med to andre nasjonale festningsverk, nemlig Fredrikstad
festning og Fredriksvern i Stavern. Fredriksvern er nærmest
i sin helhet utleid til Justisdepartementets aktiviteter. I Gamlebyen
i Fredrikstad er man kommet langt i å leie ut lokalene,
primært til kulturformål, noe som også er
i tråd med kommunens ønsker.
Det er en helt spesiell historisk utfordring å omdanne festningene
til attraktive sivile anlegg. Dagens situasjon åpner for
visjoner om å:
– Foredle
våre nasjonale landemerker på linje med de beste
internasjonale eksempler.
– Utvikle stedene som levende
lokalmiljøer og berike regionene, på en måte
som er attraktiv for fremtiden.
– Utnytte festningenes rom for
opplevelse i forhold til stedenes egenart, mulighet for underholdning, sted
for læring og ny kunnskap.
I dette ligger ambisjonen om at festningene
utvikles med respekt for deres egenart som kulturminner.
Utvikling og revitalisering av festningsverkene
forutsetter at eiendommenes inntektspotensial utnyttes på en
måte som aktivt ivaretar deres verneverdi. Forsvarsbygg
arbeider nå med å skaffe leietakere/brukere
til Oscarsborg festning. Arbeidet med Oscarsborg festning går
i korthet ut på å:
– videreføre
rollen som nasjonalt historisk festningsverk
– sikre en forvaltning som viderefører
verdier og tradisjoner på en etisk og estetisk forsvarlig
måte
– skaffe brukere til bygninger
og uteareal, for hele anlegget
– gjøre Oscarsborg til
et levende festningsverk
– sikre tilgjengeligheten for
allmennheten
Til grunn for interimsforvaltningen ligger blant
annet Riksantikvarens føringer for forvaltning og utvikling av
fredete og verneverdige eiendommer. Med utgangspunkt i dette og
Forsvarets egne ambisjoner innen miljøsektoren, mener jeg
at interimsforvaltningen vil bevare festningsverkene som viktige
nasjonale symboler og sikre allmennhetens interesser.
Det vises til brev om ovenstående tema
av 07.04.03 hvor det spørres om fremdrift i arbeidet, og
når sak ventes fremlagt for Stortinget.
Som det fremgår av brev av 18. februar
i år fra Forsvarsministeren, leder Arbeids- og administrasjonsdepartementet
et arbeid med både en gjennomgang av kulturhistoriske eiendommer
i statlig eie, og spørsmål om fremtidig eierskap
og forvaltning av slike eiendommer med deltakelse blant annet fra
Forsvarsdepartementet. I arbeidet legges det vekt på å følge
merknadene i Innst. S. nr. 314 (2000-2001) og innstillinga til årets
budsjett fra forsvarskomiteen, Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003).
I brevet av 18.02.03 heter det videre at "frem
til Stortinget har vedtatt ny fremtidig forvaltning av statens kulturhistoriske
eiendommer, vil Forsvarsbygg i en interimsperiode forvalte nasjonale
festningsverk som ikke har militær bruk. Festningsverkene
skal i henhold til Stortingets forutsetninger forbli i statlig eie.
Ved å vise kreativitet og finne løsninger gjennom
utvikling og utleie vil man tilstrebe å få til
levende festningsverk som gjør det mulig å videreføre
historien til nye generasjoner, samtidig som tilgjengeligheten sikres
for allmennheten."
Som det nevnes i ditt brev ser AAD nå på eierskap
og forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer, hvorav festningsverk
besluttet tatt ut av militær bruk er en av flere kategorier
eiendommer. Kulturhistoriske eiendommer som i dag forvaltes av Statsbygg
er en av de andre kategoriene som vurderes i dette arbeidet. Som
det ble redegjort for i det omtalte brevet, tar jeg sikte på å komme
tilbake med sak om fremtidig eierskap og forvaltning av kulturhistoriske
eiendommer til Stortinget så raskt som mulig. Sakens viktighet
og kompleksitet tilsier imidlertid at det tar noe tid å utrede og
fremlegge saken.
Det er for tidlig å si noe sikkert
om når saken kan fremlegges for Stortinget, utover at det
ikke vil bli fremlagt sak om dette i vårsesjonen. I første
omgang vil regjeringen komme tilbake til saken i forbindelse med forslag
om modernisering innenfor Statsbyggs område, jf. Stortingsproposisjon
nr. 1 (2002-2003) for AAD.
I mellomtiden vil det, som forsvarsministeren
redegjør for i sitt svar, være Forsvarsbygg som
fortsatt forvalter festningsverkene. Som forsvarsministeren understreker
i sitt brev av 18.02.03 forholder regjeringen seg naturligvis til
de føringer som Stortinget har gitt, og det vil derfor
ikke skje en utvikling av nasjonale forsvarsmonumenter uten politisk
forankring i Stortinget.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 30. april 2003
Marit Nybakk
leder |
Per Ove Width
ordfører |
Bjørn Hernæs
sekretær |