1.1 Innledning

I begrunnelsen for forslaget heter det at man ikke kan utelukke at det også i Norge kan oppstå så problemfylte parlamentariske forhold at det blir praktisk talt umulig å etablere mindretallsregjeringer med selv det nødvendige minimum av handlekraft. Det blir videre vist til at de problemer som skal løses i årene fremover, synes usedvanlig krevende enten det dreier seg om innenriks- eller utenrikspolitiske spørsmål. Dette gjør det etter forslagsstillernes oppfatning hensiktsmessig på ny å fremme forslag om oppløsningsrett, selv om forskjellige forslag om oppløsningsrett har vært behandlet i Stortinget en rekke ganger fra 1907 og frem til siste gang i 1992 uten å oppnå det nødvendige grunnlovsflertall. Norge er fortsatt det eneste parlamentariske demokrati i Vest-Europa uten oppløsningsrett.

De fremlagte forslag om oppløsningsrett innebærer ikke at det skal bli lettere for en regjering å styre på tvers av folkeviljen, men snarere at folkeviljen skal avgjøre i en situasjon der Stortinget er lammet av splittelse eller der det har oppstått en uløselig konflikt mellom Stortinget og Regjeringen.

1.2 Forslag om adgang for Kongen til å utskrive nyvalg før utløpet av valgperioden, etter nederlag for Regjeringen i Stortinget

Adgang for Regjeringen til å oppløse nasjonalforsamlingen og utskrive nyvalg før valgperiodens utløp innebærer en styrkelse av Regjeringens stilling i forhold til Stortinget. Begrunnelsen for et slikt forslag ligger i en engstelse for at parlamentarismen over tid har forrykket maktbalansen så langt i nasjonalforsamlingens favør gjennom dens adgang til å skifte regjering, at det i bestemte situasjoner har oppstått et behov for å styrke Regjeringens stilling. En trussel om nyvalg fra Regjeringens side overfor Stortinget kan i hvert fall i noen tilfelle bidra til å styrke Regjeringens autoritet og motvirke at en mindretallsregjering blir styringsudyktig. Men for samtidig å forhindre at oppløsningsretten blir et maktmiddel som en regjering kan benytte etter forgodtbefinnende, inneholder de fremsatte grunnlovsforslag bestemte begrensninger i anvendelsen av dette instituttet. I motsatt fall vil en regjering kunne utskrive nyvalg på tidspunkter som er gunstig for regjeringspartiene uten at det foreligger noen tvingende parlamentarisk grunn som tilsier at nasjonalforsamlingen bør oppløses.

Samtlige alternativer tar sikte på å gi adgang til nyvalg bare dersom Regjeringen har lidd nederlag ved en votering i Stortinget, etter at det på forhånd er varslet at voteringens utfall kan avgjøre om det blir nyvalg.

1.3 Adgang for Stortinget til å oppløse seg selv og utskrive nyvalg før utløp av den ordinære valgperiode

Mens oppløsningsrett på Kongens hånd generelt vil styrke Regjeringens stilling, vil nasjonalforsamlingens adgang til å oppløse seg selv ha mer situasjonsbetingede virkninger for maktforholdet mellom regjering og nasjonalforsamling.

Hovedbegrunnelsen for å foreslå en alternativ grunnlovsendring der Stortinget kan oppløse seg selv, er å kunne ha tilgjengelig en sikkerhetsmekanisme til bruk kun i ekstreme parlamentariske situasjoner som man i dag vanskelig kan forutse. At et slikt oppløsningsinstitutt er uvanlig i forhold til de ordninger som forekommer i de vestlige parlamentariske demokratier, er ikke i seg selv et tilstrekkelig argument mot å innføre en slik adgang i Norges Grunnlov.

1.4 Beskrivelse av forslagene

Forslag A

Forslaget gir i § 54 annet ledd Kongen rett til å utskrive nyvalg "dersom et Forslag som Regjeringen anbefaler ikke er blevet antaget i Storthinget, eller Storthinget har bifaldt et Forslag som Regjeringen har modsat sig". I begge tilfelle er det dessuten et vilkår for utskriving av nyvalg at statsministeren før voteringen har meddelt Stortinget (eller i tilfelle avdelingene) at det vil bli utskrevet nyvalg hvis avstemningen får et resultat som Regjeringen ikke kan akseptere. Det fremgår av premissene at forslaget er ment å omfatte situasjoner hvor Regjeringen har lidd nederlag under votering over kabinettspørsmål eller mistillitsforslag.

Alternativ 1 under forslag A fastsetter i § 54 annet ledd at Kongens beslutning om å utskrive nyvalg må fattes senest to dager etter avstemningen og straks meddeles Stortinget. Valget skal holdes tidligst 3 uker og senest 9 uker etter at beslutningen er meddelt Stortinget.

Etter alternativ 2 skal valget holdes tidligst 4 uker etter, senest 9 uker etter.

Etter alternativ 3 skal valget holdes tidligst 5 uker etter, senest 9 uker etter.

Etter alternativ 4 skal valget holdes tidligst 6 uker etter, senest 9 uker etter.

Etter alternativ 5 skal valget holdes tidligst 3 uker etter, senest 8 uker etter.

Etter alternativ 6 skal valget holdes tidligst 4 uker etter, senest 8 uker etter.

Etter alternativ 7 skal valget holdes tidligst 5 uker etter, senest 8 uker etter.

Etter alternativ 8 skal valget holdes tidligst 6 uker etter, senest 8 uker etter.

Etter alternativ 9 skal valget holdes tidligst 3 uker etter, senest 10 uker etter.

Etter alternativ 10 skal valget holdes tidligst 4 uker etter, senest 10 uker etter.

Etter alternativ 11 skal valget holdes tidligst 5 uker etter, senest 10 uker etter.

Etter alternativ 12 skal valget holdes tidligst 6 uker etter, senest 10 uker etter.

Etter alternativ 13 skal valget holdes tidligst 3 uker etter, senest 12 uker etter.

Etter alternativ 14 skal valget holdes tidligst 4 uker etter, senest 12 uker etter.

Etter alternativ 15 skal valget holdes tidligst 5 uker etter, senest 12 uker etter.

Etter alternativ 16 skal valget holdes tidligst 6 uker etter, senest 12 uker etter.

Den lange avstanden mellom korteste og lengste frist for nyvalg er foreslått for å gjøre det mulig å unngå et valg om sommeren som følge av regjeringsnederlag mot slutten av vårsesjonen.

Forslag A alternativene 1 - 16 går ut på en bestemmelse i § 54 tredje ledd om at etter et ekstraordinært valg skal neste ordinære valg holdes i den tredje september måned etter utgangen av den måned hvor det ekstraordinære valget er holdt, likevel ikke tidligere enn tidspunktet for ordinært valg dersom nyvalg ikke haddde vært holdt. Alternativene 17 til 32 går i stedet ut på at etter et ekstraordinært valg skal neste ordinære valg holdes i den fjerde september måned etter utgangen av den måned hvor det siste ekstraordinære valget er holdt. Forslagene innebærer at neste ordinære valg kan forskyves, fordi uten en slik ordning ville oppløsningsretten kunne få meget begrenset verdi.

Forslag B

Forslaget går ut på å endre § 54 første ledd slik at valgtingene "i Almindelighed" holdes hvert fjerde år, og at "De ordinære Valgthing" skulle være avsluttet innen utgangen av september måned.

Det nye her er at ordene "i Almindelighed" er tilføyd i første punktum, og at ordene "ordinære Valgthing" er innføyd annet punktum. Derved gjøres det klart at eventuelle ekstraordinære valg i tilfelle også kan holdes etter utløpet av september.

Forslag C

Alternativ 1 går ut på en bestemmelse i § 68 om at Stortinget - før det innstiller forhandlingene - skal bestemme dagen for det nyvalgte stortings sammentreden.

Alternativ 2 går ut på at Kongen - samtidig med at han beslutter nyvalg - skal bestemme dagen for det nyvalgte stortings sammentreden.

Det kan være grunn til å drøfte om dagen for det nyvalgte stortings sammentreden etter et ekstraordinært valg bør fastlegges av Stortinget selv, eller om slik myndighet kan overlates til Kongen. Forslaget fremmes derfor i to alternativer.

Dersom det er Stortinget som har vedtatt å oppløse seg selv og utskrive nyvalg, jf. forslag G nedenfor, synes det naturlig at Stortinget også bestemmer dagen for det nyvalgte stortings sammentreden - alt. 1. Dersom det er Kongen som har utskrevet nyvalg, kan man tenke seg begge muligheter.

Forslag D

Forslaget går ut på å tilføye i § 71 første ledd at Stortingets medlemmer fungerer "i Almindelighed" som sådanne i fire påfølgende år.

Forslagsstillerne bemerker at tilføyelsen neppe er formelt påkrevet, idet annet og tredje ledd i § 54 vil føre til samme resultat. Tilføyelsen kan imidlertid virke klargjørende dersom man innfører adgang til ekstra­ordinære valg.

Forslag E

Etter dette forslaget skal det tilføyes et nytt annet ledd i § 71 om at i tilfelle ekstraordinært valg skal de tidligere valgte medlemmene av Stortinget fungere inntil det nye stortinget er valgt.

Forslagsstillerne påpeker at en slik tilføyelse kanskje ikke er helt nødvendig. Man vil antagelig innfortolke den nødvendige reservasjon uten en slik tilføyelse, men § 71 vil da formelt stå som en generell regel.

Forslag F

Forslaget gjelder forandring av bestemmelsene i § 112 om grunnlovsforslag.

Ifølge forslaget skal fremsatte grunnlovsforslag som er ubehandlet når et nyvalg blir utskrevet, overgå til behandling på første eller annet storting etter valget. Grunnlovsforslag må være innkommet til Stortinget senest tre måneder før et ekstraordinært valg for å kunne behandles i den påfølgende perioden, og slike forslag kan først behandles i den påfølgende perioden på et storting som er atskilt fra det storting hvortil det innkom, med minst ett mellomliggende Storting.

Forslagsstillerne uttaler at det ikke uten videre er nødvendig med noen tilføyelse til § 112, men uten et tillegg vil det demokratiske grunnprinsipp i § 112 kunne bli sterkt fraveket ved et ekstraordinært valg.

Forslag G

Det foreslås at Stortinget kan vedta å oppløse seg selv og utskrive nyvalg. Dette forslaget er ikke kombinert med forslag A om at Kongen kan utskrive nyvalg.

Etter forslag G alternativ 1 kan Stortinget beslutte dette til enhver tid, med vanlig flertall. Stortinget beslutter dagen for nyvalget, dette må være tidligst 3 uker og senest 9 uker etter at beslutningen ble tatt. Funksjonstiden for det nyvalgte stortinget er den samme som i forslag A alternativ 1, dvs. at neste ordinære valg skal holdes i den tredje september måned etter utgangen av den måned hvor det ekstra­ordinære valget er holdt, likevel ikke tidligere enn tidspunktet for ordinært valg dersom nyvalg ikke hadde vært holdt.

Alternativene 2 til 16 i forslag G kombinerer alternativ 1 i forslag G med alternativene 2 til 16 i forslag A, dvs. at Stortinget kan vedta å oppløse seg selv og utskrive nyvalg, med de forskjellige alternativene for valgtidspunktet. Neste ordinære valg skal holdes i den tredje september måned etter utgangen av den måned hvor det ekstraordinære valget er holdt, likevel ikke tidligere enn tidspunktet for ordinært valg dersom nyvalg ikke hadde vært holdt.

Alternativene 17 til 32 i forslag G tilsvarer alternativene 17 til 32 i forslag A, og har det til felles at neste ordinære valg skal holdes i den fjerde september måned etter utgangen av den måned hvor det siste ekstraordinære valget er holdt.

Alternativ 33 i forslag G skiller seg fra alternativ 1 i forslag G bare ved at Stortingets vedtak om å utskrive nyvalg må gjøres med to tredjedels flertall.

Alternativene 34 til 64 i forslag G kombinerer alternativene 2 til 32 i forslag G med alt. 33, dvs. at det i alle tilfelle kreves at Stortingets vedtak gjøres med to tredjedels flertall.

Forslag H

Forslaget kombinerer forslag A og forslag G, dvs. at Kongen kan utskrive nyvalg etter reglene i forslag A og Stortinget kan utskrive nyvalg etter reglene i forslag G.

Alternativ 1 i forslag H er en kombinasjon av alternativ 1 i forslag A og alternativ 1 i forslag G: Annet ledd i § 54 har regler om Kongens rett til å utskrive nyvalg, tredje ledd har regler om Stortingets rett til å utskrive nyvalg, og fjerde ledd har regler om tidspunktet for neste ordinære valg.

Alternativ 2 i forslag H er en kombinasjon av alternativ 2 i forslag A og alternativ 2 i forslag G.

Alternativ 3 i forslag H er en kombinasjon av alternativ 3 i forslag A og alternativ 3 i forslag G, osv.

Alternativene 33 til 64 i forslag H kombinerer alternativene 1 til 32 i forslag H med alternativene 33 til 64 i forslag G.

Forslag I

Forslaget henger sammen med forslag H og forutsettes vedtatt hvis et av alternativene under H blir vedtatt.