Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremmet av Gunnar Skaug, Carl I. Hagen og Lars Sponheim, gjelder oppløsningsrett.
Forslaget er "vedtatt for fremsettelse". Det innholder ingen premisser, bortsett fra en bemerkning om at forslagene forutsettes vurdert nærmere når forslag til ny valglov foreligger i neste valgperiode. Valglovutvalgets NOU 2001:3 "Velgere, valgordning og valgte" ble avgitt 30. januar 2001. Et flertall på ni medlemmer tilrår ikke å introdusere oppløsningsretten i det norske politiske systemet fordi dette kan bidra til å øke konfliktnivået i norsk politikk. Et mindretall på syv medlemmer anbefaler en ordning med oppløsningsrett for de spesielt vanskelige parlamentariske situasjoner. Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valglov) forelå 15. mars 2002. Kommunal- og regionaldepartementet viser til at det ikke er påkrevd å ta stilling til spørsmålet om oppløsningsrett i forbindelse med fremlegging av forslag til ny valglov. Spørsmålet blir derfor ikke drøftet nærmere i proposisjonen.
Det følger av Grunnloven § 54
at valg skal avholdes hvert fjerde år innen utgangen av
september måned.
Alternativ 1 har følgende hovedelementer:
Ekstraordinært valg kan besluttes enten
av Kongen alene eller av Stortinget med vanlig flertall. Dette kan besluttes
til enhver tid, det er altså ikke satt vilkår
om at det bare kan besluttes i bestemte situasjoner. Et ekstraordinært
valg fører ikke til utsettelse av det dernest følgende
ordinære valget. Det skal altså holdes ordinært
valg hvert fjerde år, uansett om det i mellomtiden har
vært holdt ekstraordinært valg. Den som beslutter
nyvalg bestemmer samtidig når valget skal holdes, og det
kan tidligst holdes 60 dager etter kunngjøringen av beslutningen.
Blir det besluttet nyvalg, fungerer de tidligere valgte stortingsrepresentantene inntil
det nyvalgte Stortinget trer sammen. Representantene som blir valgt
ved et ekstraordinært valg, fungerer inntil den ordinære
funksjonstid for det tidligere valgte storting er ute.
Alternativ 1 flg. har i motsetning til alternativ
11 m.fl. ikke bestemmelse om når nyvalget senest må holdes.
Alternativ 1 har også med en endring
i Grunnloven § 63 første ledd bokstav b. Etter
gjeldende bestemmelse kan den kreve seg fritatt for nytt valg som
har møtt som representant på alle storting etter
forrige valg. Dette foreslås endret til at den kan kreve
seg fritatt som har møtt som representant på minst
to storting etter forrige valg.
Videre inneholder alternativ 1 endringer i Grunnloven § 79,
som handler om at Kongen har utsettende veto i lovsaker. Selv om
Kongen har nektet å sanksjonere en lovbeslutning, blir
loven nå gyldig uten sanksjon hvis den samme lovbeslutningen
uforandret blir gjort av to storting, sammensatt etter to forskjellige,
på hverandre følgende valg, og beslutningene er
atskilt ved minst to mellomliggende storting. I forslaget er dette
forandret slik at de to lovbeslutningene må være gjort
av to storting, sammensatt etter to forskjellige valg, og atskilt
ved minst to og mest tre mellomliggende storting.
Endelig inneholder alternativ 1 endringer i
Grunnloven § 112, som gjelder behandlingen av grunnlovsforslag.
Første, tredje og fjerde ledd i den foreslåtte
nye § 112 er innholdsmessig i samsvar med den någjeldende paragrafen.
Det nye er annet ledd, som gir særregler i forhold til
ekstraordinære valg. Innholdet er her det samme som i grunnlovsforslag
nr. 9, forslag F, og det vises til premissene for sistnevnte forslag,
jf. Innst. S. nr. 203 (2002-2003).
De endringer i §§ 63, 68,
79 og 112 som er tatt med i alternativ 1, er uforandret med også i
alle de andre alternativene i forslag nr. 8.
Alternativ 2 skiller seg fra alternativ 1 ved
at bare Kongen kan beslutte ekstraordinært valg - ikke
Stortinget - og dette kan Kongen gjøre til enhver tid.
Alternativ 3 er likt med alternativ 1 derved
at Kongen alene eller Stortinget til enhver tid kan beslutte ekstraordinært
valg. Forskjellen er at et ekstraordinært valg fører
til utsettelse av det dernest følgende ordinære
valget. Neste ordinære valg skal holdes i det fjerde kalenderåret
etter det foregående valget, uansett om dette var ordinært
eller ekstraordinært. I det fjerde kalenderåret skal
valgtingene være tilendebragt innen utgangen av september.
Dette er tilsvarende ordlyd som i den nåværende
bestemmelsen, som forstås slik at valget kan holdes i en
tidligere måned i valgåret enn september.
Alternativ 4 skiller seg fra alternativ 3 ved
at bare Kongen kan beslutte ekstraordinært valg, ikke Stortinget.
Dette kan Kongen gjøre til enhver tid. Et ekstraordinært
valg fører til utsettelse av det dernest følgende ordinære
valget. Neste ordinære valg skal holdes i det fjerde kalenderåret
etter det foregående valget, uansett om dette var ordinært
eller ekstraordinært.
Etter alternativ 5 kan bare Kongen utskrive
nyvalg, og Kongen kan bare gjøre dette hvis regjeringen
har fått et flertall mot seg under en avstemning i Stortinget. Kongen
må treffe beslutning om nyvalg innen 8 dager etter avstemningen.
Nyvalget kan tidligst holdes 60 dager etter at beslutningen er kunngjort.
Det dernest følgende ordinære valget skal ikke
holdes senere enn ved utløpet av den ordinære
valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget,
med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den
nye valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige
regelen om fireårsperioder.
I alternativ 5 er det ikke formulert som et
vilkår at avstemningen i Stortinget - hvor regjeringen
får et flertall mot seg - skal være over et mistillitsforslag
eller et kabinettspørsmål. Heller ikke er det
satt vilkår om at statsministeren før avstemningen
må ha meddelt Stortinget at det vil bli utskrevet nyvalg
hvis avstemningen får et bestemt utfall.
Alternativ 5 skiller seg fra de foregående
alternativene også ved at lengden på valgperioden
etter et ekstraordinært valg ikke uten videre følger
av Grunnloven, derved at Stortinget før nyvalget kan bestemme ved
lov at den nye valgperioden skal vare i fire år.
Alternativ 6 a skiller seg fra alternativ 5
ved at det trengs samtykke av Stortinget med vanlig flertall til Kongens
beslutning om å utskrive nyvalg. Dette kan Kongen altså bare
beslutte når regjeringen har fått et flertall
mot seg under en avstemning i Stortinget. Det er ikke satt en frist
for Kongens beslutning om nyvalg, i motsetning til i alternativ
5.
Disse alternativene skiller seg fra alternativ
6 a bare ved at kravet til flertall i Stortinget ved vedtaket om samtykke
er satt til henholdsvis to tredjedeler, tre fjerdedeler og fire
femtedeler.
Etter alternativ 7 a kan Kongen til enhver tid
beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med vanlig flertall.
Det gjelder ikke noe vilkår om at regjeringen må ha
fått flertall mot seg i Stortinget. Stortinget alene kan ikke
beslutte nyvalg. For øvrig gjelder de samme regler som
i alternativ 5 om at det dernest følgende ordinære valget
ikke skal holdes senere enn ved utløpet av den ordinære
valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget,
med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den
nye valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige
regelen om fireårsperioder.
Disse alternativene skiller seg fra alternativ
7 a bare ved at kravet til flertall i Stortinget ved vedtaket om samtykke
er satt til henholdsvis to tredjedeler, tre fjerdedeler og fire
femtedeler.
Også etter alternativ 8 a kan Kongen
til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med vanlig
flertall. Det er ikke satt vilkår om at regjeringen må ha
fått flertall mot seg i Stortinget. Stortinget alene kan ikke
beslutte nyvalg. For øvrig gjelder de samme regler som
i alternativ 1 om at et ekstraordinært valg ikke fører
til utsettelse av det dernest følgende ordinære
valget. Det skal altså holdes ordinært valg hvert
fjerde år, uansett om det i mellomtiden har vært
holdt ekstraordinært valg.
Disse alternativene skiller seg fra alternativ
8 a bare ved at kravet til flertall i Stortinget ved vedtaket om samtykke
er satt til henholdsvis to tredjedeler, tre fjerdedeler og fire
femtedeler.
Dette alternativet går ut på at
Stortinget til enhver tid - med vanlig flertall - kan beslutte at
det skal holdes ekstraordinært valg. Kongen kan ikke beslutte
dette. For øvrig gjelder de samme regler som i alternativ
1 om at et ekstraordinært valg ikke fører til
utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.
Det skal altså holdes ordinært valg hvert fjerde år,
uansett om det i mellomtiden har vært holdt ekstraordinært
valg.
Også alternativ 10 går ut
på at Stortinget med vanlig flertall kan beslutte at det
skal holdes ekstraordinært valg. Kongen kan ikke beslutte
dette. For øvrig gjelder de samme regler som i alternativ
3 om at et ekstraordinært valg fører til utsettelse
av det dernest følgende ordinære valget. Neste
ordinære valg skal holdes i det fjerde kalenderåret
etter det foregående valget, uansett om dette var ordinært
eller ekstraordinært.
Etter alternativ 11 kan Kongen beslutte nyvalg,
men bare dersom det anses nødvendig
for å kunne velge en regjering som har støtte
fra et flertall i Stortinget. Nyvalget "bør" holdes innen
tre måneder etter at beslutningen er tatt. Vanlig forståelse
av ordet "bør" i Grunnloven er at det betyr "skal". Forutsetningen
antas å være at ordet skal forstås på samme
måte i disse forslagene. For øvrig gjelder de
samme regler som i alternativ 1 om at et ekstraordinært
valg ikke fører til utsettelse av det dernest følgende
ordinære valget.
Alternativ 12 skiller seg fra alternativ 11
bare ved at Kongen kan bestemme fritt hvilken dag nyvalget skal holdes.
Dette alternativet kombinerer alternativ 5 og
alternativ 11. Kongen kan beslutte nyvalg i to situasjoner:
a) Hvis regjeringen
har fått et flertall mot seg under en avstemning i Stortinget,
kan Kongen beslutte nyvalg innen 8 dager etter avstemningen.
b) Hvis det anses nødvendig
for å kunne velge en regjering som har støtte
fra et flertall i Stortinget, kan Kongen beslutte at det skal holdes
nyvalg innen tre måneder. I tilfellene under a) skal det
dernest følgende ordinære valget ikke holdes senere enn
ved utløpet av den ordinære valgperioden som ble
avbrutt av det ekstraordinære valget, med mindre det før
dette valget bestemmes ved lov at den nye valg- og funksjonsperioden
skal følge den alminnelige regelen om fireårsperioder.
I tilfellene under b) blir det ingen utsettelse av det dernest følgende
ordinære valget.
Alternativ 14 skiller seg fra alternativ 13
bare ved at Kongen i tilfellene under b) kan bestemme fritt hvilken dag
nyvalget skal holdes.
Alternativ 15 kombinerer alternativ 6 a og alternativ
13:
a) Hvis regjeringen
har fått et flertall mot seg under en avstemning i Stortinget,
kan Kongen beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med vanlig flertall.
b) Hvis det anses nødvendig for å kunne
velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan
Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder.
I tilfellene under a) skal det dernest følgende ordinære
valget ikke holdes senere enn ved utløpet av den ordinære
valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget,
med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den nye
valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige regelen
om fireårsperioder. I tilfellene under b) blir det ingen
utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.
Alternativ 16 skiller seg fra alternativ 15
bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag
nyvalget skal holdes.
Alternativ 17 kombinerer alternativ 6 b og alternativ 13:
a) Hvis regjeringen
har fått et flertall mot seg under en avstemning i Stortinget,
kan Kongen beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med to tredjedels flertall.
b) Hvis det anses nødvendig for å kunne
velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan
Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder.
I tilfellene under a) skal det dernest følgende ordinære
valget ikke holdes senere enn ved utløpet av den ordinære
valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget,
med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den nye
valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige regelen
om fireårsperioder. I tilfellene under b) blir det ingen
utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.
Alternativ 18 skiller seg fra alternativ 17
bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag
nyvalget skal holdes.
Alternativ 19 kombinerer alternativ 6 c og alternativ 13:
a) Hvis regjeringen
har fått et flertall mot seg under en avstemning i Stortinget,
kan Kongen beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med tre fjerdedels flertall.
b) Hvis det anses nødvendig
for å kunne velge en regjering som har støtte
fra et flertall i Stortinget, kan Kongen beslutte at det skal holdes
nyvalg innen tre måneder. I tilfellene under a) skal det
dernest følgende ordinære valget ikke holdes senere enn
ved utløpet av den ordinære valgperioden som ble
avbrutt av det ekstraordinære valget, med mindre det før
dette valget bestemmes ved lov at den nye valg- og funksjonsperioden
skal følge den alminnelige regelen om fireårsperioder.
I tilfellene under b) blir det ingen utsettelse av det dernest følgende
ordinære valget.
Alternativ 20 skiller seg fra alternativ 19
bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag
nyvalget skal holdes.
Alternativ 21 kombinerer alternativ 6 d og alternativ
13:
a) Hvis regjeringen
har fått et flertall mot seg under en avstemning i Stortinget,
kan Kongen beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med fire femtedels flertall.
b) Hvis det anses nødvendig for å kunne
velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan
Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder.
I tilfellene under a) skal det dernest følgende ordinære
valget ikke holdes senere enn ved utløpet av den ordinære
valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget,
med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den nye
valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige regelen
om fireårsperioder. I tilfellene under b) blir det ingen
utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.
Alternativ 22 skiller seg fra alternativ 21
bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag
nyvalget skal holdes.
Alternativ 23 kombinerer alternativ 7 a og alternativ
13:
a) Kongen
kan til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med
vanlig flertall. Det gjelder ikke noe vilkår om at regjeringen
må ha fått flertall mot seg i Stortinget.
b) Hvis det anses nødvendig
for å kunne velge en regjering som har støtte
fra et flertall i Stortinget, kan Kongen beslutte at det skal holdes
nyvalg innen tre måneder. I tilfellene under a) skal det
dernest følgende ordinære valget ikke holdes senere enn
ved utløpet av den ordinære valgperioden som ble
avbrutt av det ekstraordinære valget, med mindre det før
dette valget bestemmes ved lov at den nye valg- og funksjonsperioden
skal følge den alminnelige regelen om fireårsperioder.
I tilfellene under b) blir det ingen utsettelse av det dernest følgende
ordinære valget.
Alternativ 24 skiller seg fra alternativ 23
bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag
nyvalget skal holdes.
Alternativ 25 kombinerer alternativ 7 b og alternativ 13:
a) Kongen
kan til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med to tredjedels flertall. Det gjelder ikke
noe vilkår om at regjeringen må ha fått
flertall mot seg i Stortinget.
b) Hvis det anses nødvendig for å kunne
velge en regjering som har støtte fra et flertall
i Stortinget, kan Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen
tre måneder. I tilfellene under a) skal det dernest følgende
ordinære valget ikke holdes senere enn ved utløpet
av den ordinære valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære
valget, med mindre det før dette valget bestemmes ved lov
at den nye valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige
regelen om fireårsperioder. I tilfellene under b) blir
det ingen utsettelse av det dernest følgende ordinære
valget.
Alternativ 26 skiller seg fra alternativ 25
bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag
nyvalget skal holdes.
Alternativ 27 kombinerer alternativ 7 c og alternativ 13:
a) Kongen
kan til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med tre fjerdedels flertall. Det gjelder ikke
noe vilkår om at regjeringen må ha fått
flertall mot seg i Stortinget.
b) Hvis det anses nødvendig for å kunne
velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan
Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder.
I tilfellene under a) skal det dernest følgende ordinære
valget ikke holdes senere enn ved utløpet av den ordinære
valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget,
med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den nye
valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige
regelen om fireårsperioder. I tilfellene under b) blir
det ingen utsettelse av det dernest følgende ordinære
valget.
Alternativ 28 skiller seg fra alternativ 27
bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag
nyvalget skal holdes.
Alternativ 29 kombinerer alternativ 7 d og alternativ 13:
a) Kongen
kan til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med fire femtedels flertall. Det gjelder ikke
noe vilkår om at regjeringen må ha fått
flertall mot seg i Stortinget.
b) Hvis det anses nødvendig for å kunne
velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan
Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder.
I tilfellene under a) skal det dernest følgende ordinære
valget ikke holdes senere enn ved utløpet av den ordinære
valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget,
med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den nye
valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige regelen
om fireårsperioder. I tilfellene under b) blir det ingen
utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.
Alternativ 30 skiller seg fra alternativ 29
bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag
nyvalget skal holdes.
Alternativ 31 kombinerer alternativ 8 a og alternativ 13:
a) Kongen
kan til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med
vanlig flertall. Det er ikke satt vilkår om at regjeringen
må ha fått flertall mot seg i Stortinget. Stortinget
alene kan ikke beslutte nyvalg.
b) Hvis det anses nødvendig for å kunne
velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan
Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder.
I begge tilfeller fører et ekstraordinært
valg ikke til utsettelse av det dernest følgende ordinære
valget.
Alternativ 32 skiller seg fra alternativ 31
bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag
nyvalget skal holdes.
Alternativ 33 kombinerer alternativ 8 b og alternativ 13:
a) Kongen
kan til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med to tredjedels flertall. Det er ikke satt
vilkår om at regjeringen må ha fått flertall
mot seg i Stortinget. Stortinget alene kan ikke beslutte nyvalg.
b) Hvis det anses nødvendig for å kunne
velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan
Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder.
I begge tilfeller fører et ekstraordinært
valg ikke til utsettelse av det dernest følgende ordinære
valget.
Alternativ 34 skiller seg fra alternativ 32
bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag
nyvalget skal holdes.
Alternativ 35 kombinerer alternativ 8 c og alternativ 13:
a) Kongen
kan til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med tre fjerdedels flertall. Det er ikke satt
vilkår om at regjeringen må ha fått flertall
mot seg i Stortinget. Stortinget alene kan ikke beslutte nyvalg.
b) Hvis det anses nødvendig for å kunne
velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan
Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder.
I begge tilfeller fører et ekstraordinært valg
ikke til utsettelse av det dernest følgende ordinære
valget.
Alternativ 36 skiller seg fra alternativ 35
bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag
nyvalget skal holdes.
Alternativ 37 kombinerer alternativ 8 d og alternativ 13:
a) Kongen
kan til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med fire femtedels flertall. Det er ikke satt
vilkår om at regjeringen må ha fått flertall
mot seg i Stortinget. Stortinget alene kan ikke beslutte nyvalg.
b) Hvis det anses nødvendig for å kunne
velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan
Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder.
I begge tilfeller fører et ekstraordinært valg
ikke til utsettelse av det dernest følgende ordinære
valget.
Alternativ 38 skiller seg fra alternativ 37
bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag
nyvalget skal holdes.
Alternativ 39 kombinerer alternativ 9 og alternativ 13:
a) Stortinget
kan til enhver tid - med vanlig flertall - beslutte at det skal
holdes ekstraordinært valg.
b) Hvis det anses nødvendig for å kunne
velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan
Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder.
I begge tilfeller fører et ekstraordinært valg
ikke til utsettelse av det dernest følgende ordinære
valget.
Alternativ 40 skiller seg fra alternativ 39
bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag
nyvalget skal holdes.