Det vises til brev av 27. mars 2003 fra Næringskomiteen ved leder Olav Akselsen vedrørende St.prp. nr. 43 (2002-2003). Nedenfor følger svar på spørsmålene fra Næringskomiteen:
Spørsmål 1
Hva er endelig gjennomføringsfrist for patentdirektivet i Norge?
Dersom den fleksibilitet som ligger i EØS-avtalen nyttiggjøres fullt ut vil frist for gjennomføring i Norge være 1. september 2003.
Spørsmål 2
Hvor mye haster det å behandle saken i Stortinget?
Saken må behandles i vårsesjonen, jf. svar på spørsmål 1.
Spørsmål 3
Hva er status i EU med hensyn til implementering av direktivet?
Danmark, Finland, Hellas, Irland, Storbritannia og Spania har gjennomført patentdirektivet i nasjonal rett. I Portugal er direktivet vedtatt av nasjonalforsamlingen, og gjennomføringsloven trer i kraft 1. juli 2003. I de resterende landene med unntak av Sverige, er lovforslag om gjennomføring av direktivet til behandling i de respektive nasjonalforsamlinger. Den svenske regjering vil trolig legge frem en proposisjon for Riksdagen i mai. Trolig vil endelig vedtak i Riksdagen først skje i løpet av høstsesjonen 2003.
Spørsmål 4
Det fremgår av proposisjonen og er også fremkommet på høring i komiteen at enkelte EU-land ennå ikke har implementert direktivet. Hva er årsaken til dette?
Årsakene til forsinket gjennomføring varierer fra land til land. Flere stater avventet utfallet av Nederlands ugyldighetssøksmål før de aktivt igangsatte arbeidet med å gjennomføre direktivet i nasjonal lovgivning. For enkelte land har også bredere politiske vurderinger spilt inn.
Gjennomføringslovgivningen er nå til behandling i samtlige lands nasjonalforsamlinger bortsett fra i Sveriges, jf. svaret på spørsmål 3.
For ordens skyld nevnes at Den europeiske patentorganisasjon (EPO), som gir patenter som gjelder i de medlemsstatene patentsøkeren utpeker, allerede har gjennomført direktivet ved administrative retningslinjer. Samtlige EU-stater er medlemmer i EPO.
Spørsmål 5
Er det riktig at Frankrike nå vedtar eget regelverk som strider mot patentdirektivet? Hvis ja, hvilke konkrete problemstillinger eller bestemmelser i direktivet dreier dette seg om?
Det er ikke riktig at Frankrike vedtar et eget regelverk som strider mot patentdirektivet. Den franske regjeringen går inn for å innlemme alle delene av direktivet i nasjonal rett. I regjeringens lovforslag er det imidlertid foretatt en presisering av vilkårene for patentering av menneskelige gener. Det presiseres at et menneskelig gen bare kan bli gjenstand for patentbe-skyttelse dersom det virkelig er nyttig og nødvendig for den tekniske anvendelsen av patentet. Fra norsk side legges til grunn at den franske presisering antagelig holder seg innenfor direktivets rettslige rammer.
Spørsmål 6
Kjenner Regjeringen til om andre EU-land enn Frankrike vil utfordre patentdirektivet?
Det er etter EF-retten Europakommisjonen som har formell initiativrett mht. endring av eksisterende regelverk.
Den franske regjeringen har gjort det klart at den ikke vil foreslå endring av direktivet i EU, men den har foreslått visse presiseringer i den franske gjennomføringsloven vedrørende vilkårene for patentering av menneskelige gener.
Europaparlamentet og nasjonalforsamlingen i Luxembourg har uttrykt ønske om en endring av direktivet i EU. Se side 13 og 71 i stortingsproposisjonen for nærmere omtale.
Spørsmål 7
Kan vi risikere at Norge nå implementerer direktivet og at det i ettertid framkommer at det er muligheter for unntak og innstramminger i forhold til teksten, slik vi nå har sett på matsminke og dommen i EF-domstolen til fordel for Danmark?
Når det gjelder patentdirektivet følger det hverken av EUs traktatgrunnlag eller av direktivet selv at det er mulig med unntak fra de enkelte bestemmelser i direktivet. Det skyldes at direktivet tar sikte på å harmonisere visse sider av patentering som ledd i gjennomføringen av det indre marked.
Det kan ikke utelukkes at forskning og politisk debatt kan medføre at direktivet blir endret i EU. Det vises i denne forbindelse også til resolusjonen fra Europaparlamentet som der er redegjort for på side 71 i stortingsproposisjonen. Slike eventuelle endringer vil være EØS-relevante og gjenstand for den vanlige forberedelse- og vedtaksprosedyren i EØS. Norge vil også være aktiv i en slik dialog om direktivet.
I den refererte saken som gjaldt Danmark, kom den såkalte miljøgaranti i artikkel 95 i EU-traktaten til anvendelse. Det er imidlertid vanskelig å se at de rettigheter miljøgarantien gir, kan anvendes i forhold til selve patenteringsadgangen som følger av direktivet. Imidlertid vil miljøgarantien kunne få betydning i forhold til utnyttelse og markedsføring av de patenterte produktene. Som det fremgår av stortingsproposisjonen, gir et patent ingen rett til utvikling eller bruk av bioteknologiske oppfinnelser som er forbudt etter annen lovgivning.
Spørsmål 8
Vil norsk landbruk lide økonomisk om Norge godtar patentdirektivet?
Bioteknologiske oppfinnelser som utnyttes i landbruket i dag, vil ikke kunne patenteres fordi bare nye oppfinnelser kan patenteres.
Med dagens praktisering av lovgivningen om bruk av genmodifiserte planter og dyr vil patentdirektivet bare få begrenset betydning for økonomien i norsk landbruk. Utgangspunktet etter norsk rett er at genmodifiserte planter og dyr ikke kan brukes i kommersiell foredling, landbruk, dyreavl eller havbruk. Dette følger av genteknologiloven, som ikke behøver å endres som følge av patentdirektivet.
Forøvrig vil landbruksunntaket i direktivets artikkel 11 bidra til å redusere mulige økte kostnader til kjøp av såkorn og annet formeringsmateriale i landbruket. Landbruksunntaket innebærer at en gårdbruker innen visse grenser kan utnytte egenprodusert formeringsmateriale til å fremstille nye generasjoner av patentbeskyttede planter og dyr, uten å innhente samtykke fra patenthaveren for eget bruk.
Når det gjelder bruk av planteformeringsmateriale har direktivet regler om fastsettelse av vederlag til patenthaveren. For store landbruksenheter skal gårdbrukeren betale et vederlag som er vesentlig lavere enn vanlig pris på tilsvarende materiale (som hovedregel det halve). For små landbruksenheter skal bruken være gratis. Dette innebærer en konkurransemessig fordel for små gårdsbruk i forhold til større gårdsbruk. Om lag halvparten av norske gårdsbruk som produserer korn, faller innenfor kategorien små gårdsbruk. For bruk av avlsdyr og annet animalsk formeringsmateriale innebærer landbruksunntaket at en gårdbruker ikke skal betale vederlag for eget bruk.
I forhold til øvrige rammebetingelser vil patentdirektivet trolig bare ha beskjedne virkninger for norsk landbruk. Se forøvrig omtale i stortingsproposisjonen, særlig side 45-46, 48 og 62.
Spørsmål 9
Er det riktig at mange forskningsresultater ikke kan kommersialiseres om vi ikke godtar patentdirektivet?
Hvis patentdirektivet ikke gjennomføres i norsk rett, vil dette ikke være rettslig til hinder for at teknologien blir kommersialisert.
For at private skal være villige til å investere i produktutvikling på grunnlag av nye forskningsresultater, kan det imidlertid ofte være en forutsetning at det er mulig å patentbeskytte den teknologien produksjonen baseres på. Norsk patentlovgivning vil dermed få betydning for bioteknologiselskapenes interesse for å kommersialisere den aktuelle oppfinnelsen i Norge. Selskapene vil riktignok i mange tilfeller kunne få patentbeskyttelse i utlandet. For et norsk selskap vil det likevel ofte være viktig å ha patentbeskyttelse på hjemmemarkedet. For produkter eller fremgangsmåter som særlig er beregnet på norske forhold, f.eks. til bruk i fiskeoppdrett, kan det være avgjørende å ha beskyttelse i Norge for at det skal være lønnsomt å investere i prosjektet.
I praksis kan derfor patenteringsadgangen få betydning. I hvor stor grad avhenger av type oppfinnelse, markedssituasjon, konkurransesituasjon mv.
Bioteknologi er en spesiell sektor i næringslivet ved at det ofte er vanskelig og dyrt å forske frem og utvikle til markedsmodenhet nye produkter, mens det samtidig er lett å kopiere et bioteknologisk produkt.
Uten patentbeskyttelse vil det dermed ofte ikke være økonomisk interessant å investere i kommersialiseringen av ny bioteknologi. Andre vil alt for lett kunne kopiere og selge samme produkt billigere. Det gjelder dess mer jo høyere utviklingskostnadene er, dvs. i spesielt stor grad for nye legemidler og andre bio-medisinske produkter som må prøves ut svært grundig før de tillates markedsført. Investorer spør pr. i dag regelmessig om patentbeskyttelse av kjerneteknologien i et prosjekt. Uten patent vil bedriften stå langt svakere i konkurransen om investeringsmidler.
Spørsmål 10
Er et nei til direktivet i strid med Regjeringens handlingsplan for utvikling av næringsrettet bioteknologi?
Regjeringen har i handlingsplanen ikke tatt eksplisitt stilling til patentdirektivet.
I forhold til norsk patentpraksis medfører direktivet en endring av patenteringsadgangen i forhold til noen få typer oppfinnelser. Et nei til direktivet vil imidlertid medføre at konkurranseforholdene for aktører i Norge på dette området blir dårligere enn for bedrifter i EU. Også den politiske signaleffekten overfor bioteknologiindustrien i forhold til satsing på moderne bioteknologi vil være uheldig.
Spørsmål 11
Det vises til proposisjonens kapittel 17 Konklusjon og tilråding, med uttalelse fra Bondevik med flere.
a) Mener Regjeringen og Statsministeren at direktivet ikke strider mot biodiversitetskonvensjonen (konvensjon 22. mai 1992 om biologisk mangfold)?
Regjeringen legger til grunn at patentdirektivet ikke er i rettslig motstrid med Biodiversitetskonvensjonen. Dette ble også lagt til grunn av EF-domstolen i Nederlands ugyldighetssøksmål (sak C-377/98).
Det var også en forutsetning for Norges aksept av direktivet i EØS-avtalen, jf. erklæringen som ble avgitt i EØS-komiteen. I erklæringen fremgår det at "Norges aksept av direktivet som en del av EØS-avtalen er basert på at det blir anvendt slik at fundamentale prinsipper som beskytter menneskets verdighet og integritet og den menneskelige kropp blir respektert, og i samsvar med folkerettslige forpliktelser som følger av Konvensjonen om biologisk mangfold, jf sak C-377/98 for EF-domstolen."
For en nærmere redegjørelse av forholdet mellom direktivet og Biodiversitetskonvensjonen vises til stortingsproposisjonen kapittel 12, der det også fremgår hvordan Regjeringen vil følge opp forpliktelsene etter Biodiversitetskonvensjonen.
b) Mener Statsministeren at Norge på noen måte hjelper u-landene konkret ved å si nei til direktivet?
Om Norge sier nei til direktivet, vil ikke det i seg selv være til noen vesentlig hjelp for utviklingslandene. En norsk tilslutning til patentdirektivet vil direkte bare få betydning for patenteringsadgangen i Norge.
En utvidet adgang til å ta patent på bioteknologiske oppfinnelser kan imidlertid ha en signaleffekt og medføre et press på utviklingslandene til å etablere liknende lovgivning. Sterk patentbeskyttelse i et utvik–lingsland vil ikke nødvendigvis være i utviklingslandets egen interesse, jf. rapporten fra kommisjonen oppnevnt av den britiske utviklingsministeren i 2001, omtalt i stortingsproposisjonen punkt 10.2.
Som opplyst i stortingsproposisjonen vil Regjeringen videreføre Norges brobyggerrolle mellom OECD-landene og utviklingslandene når det gjelder problemstillinger knyttet til patentering av biologisk materiale. Norge vil i den forbindelse fortsette å arbeide for å hindre at utviklingsland presses til å godta regler som innskrenker valgmulighetene etter TRIPS-avtalen. Etter TRIPS-avtalen er statene bl.a. ikke forpliktet til å åpne for patentbeskyttelse for planter og dyr.