Det vises til brev 9. mai 2003, der Stortingets
næringskomité stiller enkelte spørsmål
vedrørende St.prp. nr. 43 (2002-2003).
Spørsmål
1
I proposisjonen s. 36 beskrives
muligheten til et patent på følgende måte:
"Etter direktivet kan oppfinnelse knyttet til gener, mikroorgansismer
og celler patenteres hvis de alminnelige vilkårene til
patentering er oppfylt (nyhet,oppfinnelseshøyde og industriell
anvendelighet)". Dette betyr at det er genets funksjon som kan patenteres,
ikke selve genet. Imidlertid skriver proposisjonen på et
senere punkt, s 39, at "Dessuten vil et patent på gener
eller celler gi patentbeskyttelse for planter og dyr". Dette sier
implisitt at det er selve genet som kan patenteres. Hva er departementets
tolkning av direktivet på dette punktet?
Setningen på side 39 lyder i sin
helhet "Dessuten vil et patent på gener eller celler gi
patentbeskyttelse for planter og dyr som materialet er satt inn
i og som uttrykker dens funksjon". Den samme setningen fremkommer
også på side 36, punkt 6.2.2, siste avsnitt.1 Det
er ikke motstrid mellom setningene det vises til i spørsmålet.
Det følger av direktivet artikkel 3
nr. 1, jf. artikkel 5 nr. 2, at en oppfinnelse som gjelder et gen
eller del av et gen i utgangspunktet kan patentbeskyttes, forutsatt
at de alminnelige vilkårene for patentering er oppfylt (nyhet,
oppfinnelseshøyde og industriell anvendelighet mv.).Et
patent kan dekke en fremgangsmåte eller et produkt. Hva
som kan patenteres, avhenger av hva oppfinnelsen består
i.
1"Dessuten vil et patent på gener eller
celler gi patentbeskyttelse for planter og dyr som materialet er
satt inn i og som uttrykker genets eller cellens funksjon."
En forutsetning for å få patent
er at patentsøkeren har funnet frem til en industriell
anvendelse av oppfinnelsen (vilkåret om industriell anvendelighet). Oppfinneren
har f.eks. funnet ut at genet styrer produksjonen av en substans
(dvs. har en "funksjon") som effektiviserer produksjonen av et legemiddel.
Det oppfinneren har funnet frem til, må dessuten være
en nyhet med oppfinnelseshøyde. Det vil altså ikke
være selve funksjonen til genet som utgjør oppfinnelsen, men
at oppfinneren har funnet frem til en anvendelse av genet og dets
virkemåte. Den som bare har kartlagt og beskrevet genets
funksjon i sine naturlige omgivelser, har kun gjort en oppdagelse.
Slike rene oppdagelser kan ikke patenteres.
I St.prp. nr. 43 (2002-2003) går regjeringen
inn for at kravene om oppfinnelseshøyde og patenters bredde skal
praktiseres restriktivt. Dette vil motvirke at det blir for enkelt å få patent,
og at patentbeskyttelsen strekkes for langt. Dette er fulgt opp
i Ot.prp. nr. 86 (2002-2003). Det vises bl.a. til lovutkastets § 3
c, som lyder slik:
"Patentvernet for biologisk materiale som allerede forekommer
i naturen, omfatter bare den delen av materialet som er nødvendig
for den industrielle anvendelsen som er angitt i patentsøknaden.
Det skal fremgå tydelig av patentsøknaden på hvilken
måte det biologiske materialet kan utnyttes industrielt."
Spørsmål
2
Gener har sannsynligvis
flere og mer kompliserte funksjoner enn en funksjon knyttet til
ett gen. Hva vil dette ha å si for forskning og kommersiell
utnyttelse av genets funksjon utover det patenterte? Dersom en bedrift har
patent på ett gen og dets funksjon, vil det hindre fri forskning
på mulige andre funksjoner det samme genet måtte
ha?
Et patent gir enerett til å utnytte
oppfinnelsen i kommersiell sammenheng.
Et patent omfatter ikke bruk av oppfinnelsen
som kunnskapskilde for videre forskning og utvikling. Rekkevidden
av det såkalte forskerunntaket reguleres av nasjonal rett,
ikke patentdirektivet.