Vedlegg 3: Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementetv/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 7. april 2003

St.meld. nr. 17 (2002- 2003) om Statlige tilsyn - nye spørsmål fra Stortingets Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

Jeg viser til spørsmål vedrørende stortingsmeldingen om statlige tilsyn oversendt pr brev av 31.03.03.

Spørsmål nr 1

"I meldingen blir det ofte vist til overflyttingen av domstolsadministrasjonen til Trondheim som eksempel på en vellykket flytteprosess. Det ville være ønskelig å få kjennskap til de avtaler som ble inngått med de ansatte i forbindelse med denne flyttingen. Er disse eventuelt sammenlignbare med de avtaler som er inngått vedrørende tilsynene ?"

Spørsmålet om erfaringene fra etablering av Domstolsadministrasjonene i Trondheim er forelagt Justisdepartementet, som har gitt følgende svar:

"Vedlagt følger den omstillingsavtale som ble inngått med tjenestemannsorganisasjonene i forbindelse med opprettelsen av Domstoladministrasjonen i Trondheim. Pr. 1. november 2002 sto 8 personer i den tidligere Domstolavdelingen uten annet arbeid. Alle disse ble tilbudt jobb i Justisdepartementet (JD), enten fast eller midlertidig, avhengig av hvilken type kontrakt de hadde på det tidspunkt. Fem av disse valgte imidlertid en etterlønnsavtale som beskrevet i omstillingsavtalen. Etterlønnsavtalen innebar lønn i 6 mnd (frem til 1. mai 2003), med 20% reduksjon hver andre måned."

Når det gjelder den forestående flyttingen av tilsyn vil det bli inngått egne omstillingsavtaler. Hver avtale må tilpasses den enkelte omstillingsprosess, men de vil ta utgangspunkt i den malen for slike avtaler som tidligere er oversendt komiteen som vedlegg til mitt brev av 17.03.

Avtalene skal inngås mellom de aktuelle tjenestemannsorganisasjoner og virksomhetens ledelse, og det vil være opp til disse partene å initiere sine egne forhandlinger. Hvor flere virksomheter under samme departement slås sammen (f.eks. Medietilsynet) vil fagdepartementet være part på arbeidsgiversiden, og det er naturlig at departementet tar initiativ til å innlede forhandlinger med disse virksomhetene.

Foreløpig er det ikke inngått omstillingsavtaler for tilsynene, i og med at meldingen ligger til behandling i Stortinget.

Spørsmål nr 2

"I komiteens utspørring 25. mars 2003 understreket statsråd Victor Norman at det ikke var meningen å effektivisere tilsynene gjennom nedbemanning, snarere tvert om. På side 79 i meldingen står det imidlertid at "Lavere personalbehov gir samtidig behov for 20% mindre lokaler." Hvordan skal dette tolkes ?"

Regjeringens mål er sterke og aktive statlige tilsyn. Effektiviseringsgevinsten ved flytting gir bedre mulighet til å nå målene i meldingen. Regjeringen har lagt til grunn at det ved flytting etter hvert kan realiseres en effektiviseringsgevinst på om lag 10%. Når tilsynene etableres på et nytt sted, vil man kunne skreddersy lokaler og fysisk infrastruktur, forenkle arbeids- og rapporteringsrutiner og effektivisere kontakt med tilsynsobjektene.

Effektiviseringsgevinsten kan man velge å ta ut på ulike måter. Gevinsten kan brukes til å styrke tilsynene faglig. Gevinsten kan sette tilsynene i stand til å håndtere økt saksmengde eller nye oppgaver innen dagens ressursramme. I forhold til dagens oppgaver og saksmengde for tilsynene, kan gevinsten realiseres ved en lavere bemanning enn dagens. For Konkurransetilsynet er det i meldingen en illustrerende beregning av kostnader og gevinster ved flytting. På gevinstsiden er det lagt til grunn en mulighet for lavere husleiekostnader, knyttet til lavere leiepriser og en mulighet for at tilsynet kan greie seg med et mindre areal i Bergen. Det er her lagt inn en forutsetning om 20% reduksjon av leievolumet, som kan være basert både på en mulighet for å skreddersy mer arealeffektive lokaler og på en mulighet for lavere bemanningsbehov. Reduksjonen på 20% må imidlertid ikke tas som uttrykk for en konkret, fremtidig bemanningsplan.

Spørsmål nr 3

"Mange ansatte er urolige for at de kanskje heller ikke er ønsket med i flyttingen og hvilke rettigheter de egentlig sitter igjen med. Vil det bli gitt tydelig informasjon til de ansatte om deres rettigheter og på hvilken måte?"

Det er regjeringens klare ønske at hver enkelt ansatt blir med til ny lokalisering. Selv om alle er ønsket med, tas det i meldingen hensyn til at mange av f.eks. familiære hensyn vil velge å bli igjen i Oslo området. En slik realistisk tilnærming må ikke tas til inntekt for at de ansatte ikke er ønsket på ny lokalisering. For å understreke at alle er ønsket legges det opp til individuelle samtaler med hver enkelt ansatt.

Det er allerede gitt informasjon om rettigheter for de ansatte som berøres. Informasjon til de ansatte er primært et ansvar for den lokale ledelse. AAD avholdt 9. januar en heldagskonferanse for samtlige berørte etatsledere og deres personalsjefer, og ledere i de aktuelle fagavdelinger i departementene. Her ble bl.a. gjeldende regelverk og tilgjengelige virkemidler gjennomgått. Det ble samtidig informert om en egen side på internett (på AADs hjemmeside) som ble lansert samme dag, hvor regelverk og virkemidler er beskrevet. De ansatte kan når som helst gå inn på denne siden og lese om sine rettigheter. I tillegg sendte AAD i februar brev til alle de berørte departementer og tilbød at AAD kunne besøke alle departementer og tilsyn/direktorater og informere direkte.

Gjennom individuelle samtaler med hver enkelt ansatt vil det gis ytterligere informasjon om rettigheter og avklare forhold som gjelder den enkelte. I tillegg vil det være ønskelig med et nært samarbeid med de ansattes organisasjoner for løpende å sikre tilstrekkelig informasjon og vurdere ulike informasjonstiltak.

I tillegg til generell og individuell informasjon om rettigheter, vil jeg understreke at målet med tiltakene for de ansatte som ikke velger å flytte med, er ny jobb. Ett middel for å nå dette, er individuelle karriereplaner. AAD har invitert alle tilsynene / direktoratene til en samling for å drøfte med virksomhetene selv hvordan karriereplanleggingen skal praktiseres.

Et annet middel for å nå målet om at alle skal få ny jobb, er den eksterne fortrinnsretten. Dette er en rett til å få stillinger man søker på – og er kvalifisert for - i staten. Fortrinnsretten følger automatisk av et eventuelt flyttefritak, dersom man har to års fast eller fire års midlertidig tjeneste i staten.