Ad dokument nr. 8:94 (2002-2003) om å evaluere og justere utilsiktede utslag av de nye bidragsreglene som trer i kraft fra 1. oktober 2003

Jeg viser til brev fra komiteen av 2. mai 2003, vedlagt dokument 8-forslag, og vil opplyse følgende:

Til forslag nr. 1:

I dokument 8-forslaget legger forslagsstillerne til grunn at det nå er avdekket skjevheter som rammer de med dårligst økonomi, og at de nye bidragsreglene rammer spesielt de fattigste, bl.a. uføretrygdede bidragsmottakere og bidragspliktige som har barnetillegg, men også andre som har lav inntekt. Forslagsstillerne ber derfor om at de nye bidragsreglene justeres slik at utilsiktede og urimelige utslag av de nye reglene ikke rammer de med lavest inntekt før reglene trer i kraft 1. oktober 2003.

I høringsnotatet fra 1998 og Ot.prp. nr. 43 (2000-2001) ble det gjort rede for økonomiske konsekvenser for de bidragspliktige og bidragsmottakerne. Bidragsutmålingen er viktigst for de av foreldrene som har lav inntekt, enten dette er bidragsmottaker eller bidragspliktige. Bidragspliktige med årligst økonomi er ivaretatt med den nye bidragsevnevurderingen som er basert på de samme prinsippene som gjeldsordningsloven. De som ikke har penger til å forsørge barn, vil ikke bli pålagt bidrag. Når det gjelder bidragsmottakerne, vil endringene i bidragsregelverket og tilhørende regelverk gi økt disponibelt bidrag for bidragsmottakere med overgangsstønad. Både opphevelsen av refusjonsregelen og av skatteplikten på bidrag vil gi en klar økonomisk fordel. I tilfeller der stønadsmottakeren bare har krav på bidragsforskudd, vil disponibelt bidrag uansett øke ved at forskuddet ikke lenger beskattes. For bidragsmottakere som ikke mottar overgangsstønad, vil også disse få et større disponibelt bidragsforskudd enn i dag på grunn av bortfallet av skatt. De med middels inntekt vil få netto omtrent det samme som i dag, og de med inntekter noe over middels vil få noe redusert forskudd. For disse gruppene vil bidragsforskuddet fortsatt komme inn som en garanti der den bidragspliktige mangler evne til å betale bidrag.

Rent generelt kan det sies at de nye bidragsreglene slår slik ut at bidraget blir størst når den bidragspliktige har høy inntekt og bidragsmottakeren lav inntekt. Bidraget blir minst når den bidragspliktige har lav inntekt og bidragsmottakeren høy inntekt. Bidragspliktige med svært lave inntekter skal ikke betale bidrag. Bidrag til eldre barn blir høyere enn bidrag til yngre barn. Mye samvær gir lavere bidrag, mens lite samvær gir høyere bidrag.

Når det gjelder bestemmelsen om barnetillegg i trygd mv, er det redegjort for denne både i høringsnotatet fra 1998 og i Ot.prp. nr. 43 (2000-2001). Etter gjeldende regelverk skal bidraget ikke settes lavere enn fullt barnetillegg dersom bidragspliktige mottar slikt tillegg fra det offentlige, for eksempel fra forsvaret i forbindelse med avtjening av militærtjenesten. Dette er videreført i det nye regelverket på den måten at faktisk netto barnetillegg setter en grense nedad for bidragets størrelse. Sånn sett medfører ikke bestemmelsen noen endring i forhold til den bidragspliktige. Det nye i denne sammenhengen er at det også er av betydning om det er bidragsmottakeren som mottar barnetillegg.

Som det fremkommer i høringsnotatet fra 1998, er det ved utformingen av bestemmelsen lagt avgjørende vekt på at barnetillegget er en offentlig ytelse til barnets forsørgelse og ikke er ment å dekke den bidragspliktiges eller bidragsmottakers underhold. Der bidragsmottakeren mottar barnetillegg skal andelen av forsørgelsesutgiftene som bidragsmottakeren skal dekke, aldri settes lavere enn netto mottatt barnetillegg, mao det tilskuddet som bidragsmottakeren får fra det offentlige til dette formålet. Bidraget skal altså ikke utgjøre mer enn underholdskostnaden med fradrag for det netto barnetillegget som bidragsmottakeren oppebærer.

Det betyr at det ikke er gjort noen endringer i forhold til forslagene i høringsnotatet fra 1998 og Ot.prp. nr. 43 (2000-2001), og som Stortinget sluttet seg til. Når det er sagt, er departementet åpen for at de nye bestemmelsene kan gi utilsiktede konsekvenser for den enkelte. Departementet er imidlertid skeptisk til å foreta endringer i det nye regelverket allerede før det er trådt i kraft før vi har fått tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon fra Rikstrygdeverket. Det er i denne fasen viktig å ikke foreta forhastede beslutninger, men se og erfare hvordan reglene slår ut i praksis, og deretter foreta en gjennomtenkt gjennomgang på bakgrunn av de konkrete erfaringer en gjør seg.

Til forslag nr. 2:

Forslagsstillerne ber i dokument 8-forslaget om at det blir vurdert å fjerne meklingsgebyret da gebyret innebærer et økonomisk løft for mange, og kan innebære økt konflikt mellom foreldre som rammer barna.

Det å forsørge egne barn er et privat anliggende der foreldrene har det primære ansvaret. De kan i de fleste tilfellene selv velge om de ønsker å inngå en privat avtale om bidrag, eller om de vil benytte det offentlige serviceapparatet. Et av hovedmålene for en god bidragsordning, og som Stortinget sluttet seg til, er at flest mulig av bidragene avtales og administreres av partene selv. Gebyrordningen skal motivere flest mulig til å inngå private bidragsavtaler.

I tillegg til at gebyrordningen skal virke motiverende, er bakgrunnen for å innføre gebyr at det ikke anses rimelig at det offentlige gratis skal administrere en kostbar og krevende bidragsordning for forsørgere med rimelig god økonomi. Når det er sagt, gjøres det oppmerksom på at det er gitt unntak fra gebyrplikten i visse tilfeller. Blant annet kan parter som har en årlig brutto personinntekt under 110 ganger fullt bidragsforskudd (p.t. kr 129 800,-), fritas for gebyr. Dette innebærer at hensynet til de med svakest økonomi er ivaretatt.

Det at det er innført gebyr på fastsettelse og endring av bidrag, innskrenker ikke den enkeltes mulighet og adgang til å søke råd og veiledning hos trygdekontoret som en nøytral instans ved fastsettelsen av bidraget. Der konfliktnivået mellom partene er høyt, og situasjonen er fastlåst, kan partene søke råd og veiledning hos trygdekontoret, som helt vederlagsfritt kan bistå partene ved inngåelse av en privat avtale. Trygdekontorets bistand vil kunne hjelpe partene til å komme i dialog og forstå viktigheten av samarbeid av hensyn til barnet(a). Fokuset vil således kunne bli flyttet bort fra konflikten mellom foreldrene og over på hva som er best for barnet(a). Bonusen for partene vil være at de ikke vil få noen økonomiske utlegg i form av gebyr i forbindelse med den private avtalen om fastsettelse eller endring av bidrag.

Til forslag nr. 3:

Forslagsstillerne ber i dokument 8-forslaget om at det blir gjennomført en evaluering av det nye regelverket for beregning av barnebidrag innen utgangen av 2004, slik flertallet i Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen ba om i Innst. O. nr. 127 (2000-2001).

Som nevnt ovenfor kan det ikke utelukkes at det nye regelverket kan gi utilsiktede utslag. Endringene i bidragsreglene er en stor reform. For å få undersøkt i hvilken grad de nye bidragsreglene fører til ønskede eller uønskede endringer i de to partenes økonomiske situasjon og deres samvær med barna, vil den nye bidragsordningen bli evaluert for å se om regelverket virker etter sin hensikt. Det skall foretas en sammenligning av situasjonen før og etter bidragsreformen, og Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører nå på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet en undersøkelse om hvordan to foreldre som har barn sammen, men bor hver for seg, opplever sin situasjon. Formålet med undersøkelsen er blant annet å øke kunnskapen om hvor mye samvær barna har med den av foreldrene de ikke bor sammen med fast. Undersøkelsen vil også gi kunnskap om foreldrenes økonomiske situasjon, og om hvilke samværsordninger de har avtalt seg imellom. Analysen om den bidragspliktiges og bidragsmottakerens samvær med barn før endringen av bidrags­reglene, vil blant annet danne sammenligningsgrunnlag for en tilsvarende undersøkelse foretatt i 1996. Analysen om de bidragspliktiges og bidragsmottakernes økonomiske situasjon før endringen av bidragsreglene, vil blant annet se på hvilke bidragspliktige og bidragsmottakere som har dårlig økonomi, og den vil belyse forholdet mellom den økonomiske situasjonen til bidragspliktige og bidragsmottakere. For å kartlegge hvilke endringer som har funnet sted, vil det bli foretatt en sammenligning med situasjonen på 1900-tallet. Analysen vil bli avsluttet i 2005. Etter at de nye reglene om barnebidrag har fått virke en tid, kan det gjennomføres en etterundersøkelse etter samme mønster.

I forbindelse med omregningen av bidragssakene etter det nye regelverket, ønsker Barne- og familiedepartementet å få løpende statistikk på hvordan regelverket slår ut. Rikstrygdeverket og Omregningssentralen for bidragssaker vil derfor samle informasjon og nøkkeltall (antall/prosent) om hvor mange bidrag som blir endret, og i hvilken grad bidragets størrelse går opp, ned eller ikke blir endret i det hele tatt. Dette tallmaterialet vil i hovedsak bli tilgjengelig etter 1. oktober 2003, dvs etter at bidragssakene er ferdig omregnet. Materialet vil antakelig gi et godt grunnlag for å vurdere de faktiske konsekvensene av de nye reglene.