2.1 Sammendrag

Det framholdes at helsetilstanden i den norske befolkningen gjennomgående er god og viser en positiv utvikling, men at sosioøkonomisk helseulikhet har økt i Norge i løpet av de siste tretti årene. Når det gjelder forventet levealder, lå Norge i 1999 på åttende plass for menn og niende plass for kvinner.

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken både for menn og kvinner. Samtidig har det vært størst nedgang i dødelighet for denne sykdomsgruppen. Det har vært en sterk økning av diabetes type 2, mens kreftdødeligheten er stabilisert på 1990-tallet. Det har vært en økning i både omfang og dødelighet av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Ulykker og skader er den fjerde viktigste dødsårsaken. Selvmordshyppigheten økte i Norge fra 1970 og fram til slutten av 1980-tallet, men sank så med 25 prosent fram til 1995. Etter 1996 har selvmordsraten igjen steget, spesielt blant menn i alderen 15-19 år og 40-49 år.

Fire av fem voksne nordmenn sier at de har god eller meget god helse. Samtidig er det flere som lever med kroniske helseplager. Det har de siste år vært økning i lidelser i muskler eller skjelett og i allergiske lidelser. Vi regner med at ca. 15 prosent har psykiske lidelser (flere kvinner enn menn), og at omtrent 10 prosent av disse er alvorlig syke. Muskel- og skjelettlidelser er sammen med psykiske problemer og lidelser i dag den vanligste årsaken til lengre sykefravær og uførepensjonering.

I 2001 røykte om lag 30 prosent at den voksne norske befolkningen daglig, omtrent like mange menn og kvinner. Nordmenn har et lavt alkoholkonsum i europeisk sammenheng, men det har skjedd en svak økning de siste 10 årene. Forbruket av narkotiske stoffer har økt fra 1980-tallet til slutten av 1990-årene, og økningen var særlig sterk i siste halvdel av tiåret.

I løpet av de siste 25 år har norsk kosthold blitt vesentlig magrere, samtidig som forbruket av grønnsaker og korn har økt. Disse forandringene kan forklare en vesentlig del av den store nedgangen i for tidlig død av hjerteinfarkt som er registrert de siste tjue årene. Det framholdes at kostholdet til store deler av befolkningen fortsatt har klare ernæringsmessige svakheter. Kroppsvekten blant voksne menn (40-åringer) har økt med 9,1 kg i løpet av de siste 30 årene. Samtidig er folks daglige fysiske aktivitetsnivå betydelig redusert. Undersøkelser tyder på at over halvparten av den voksne befolkning har et for lavt aktivitetsnivå.

Anslagsvis 180 000 personer utsettes for vold og trusler om vold årlig, og dette kan ha alvorlige konsekvenser for den psykiske helsen. Stress i arbeidslivet, mobbing og andre miljøproblemer i skolen, og svake sosiale nettverk framholdes som andre viktige risikofaktorer. Når det gjelder arbeidsmiljø, framholdes det at mange opplever stress i form av tidspress og mang­lende mulighet til egenkontroll i arbeidssituasjonen.

Norske barn regnes blant de friskeste i verden. Samtidig er det en del barn som har kroniske lidelser. Det er sykdommer i åndedrettsorganene, spesielt astma, som er mest utbredt. Barn fra familier med lav utdanning og inntekt har høyest forekomst av kroniske lidelser. Kreft er den vanligste årsak til død i de yngste aldersgruppene. Eldre barn er mer utsatt for ulykker, spesielt trafikkskader. Det har de seinere år vært en negativ utvikling i tannhelsen hos barn. Samlet sett regner en med at mellom 10 og 20 prosent av alle barn har så store psykiske problemer at det går ut over deres daglige fungering, og at mellom 4 og 7 prosent er behandlingstrengende. Det er anslått at ca. 1 400 ungdommer mellom 15 og 19 år har behandlingstrengende anoreksi.

Blant ungdom i alderen 16-24 år er det rundt 30 prosent som røyker daglig. Det har vært en ganske kraftig økning av alkoholkonsum blant ungdom på 1990-tallet. Bruken av cannabis har økt betydelig. Nye narkotiske stoffer som ecstasy representerer en åpenbar trussel mot ungdoms helse.

Det framholdes at det er et betydelig potensial for forebygging av både psykiske og fysiske helseplager blant ungdom.

Som sentrale utviklingstrekk nevnes økt overvekt, mer diabetes, økende forekomst av lungekreft blant kvinner, psykiske problemer og lidelser, økende sosioøkonomiske helseforskjeller og økt risiko for smittsomme sykdommer.

Det redegjøres for forebyggende innsats i form av tidligere handlingsplaner som Handlingsplan for forebygging av belastningslidelser, Handlingsplan for forebygging av astma og allergi og inneklimasykdommer, Handlingsplan for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid, Aksjonsprogrammet barn og helse, Opptrappingsplan for psykisk helse og Handlingsplan mot selvmord.

Dessuten redegjøres det for forebyggende innsats som er gjort på områder som tobakk, ernæring og mattrygghet, fysisk aktivitet, rus, miljørettet helsevern, smitte og stråling, uønskede svangerskap og abort, tjenester for barn og unge og tannhelse.

Det framholdes at enkelte samfunnstrekk representerer betydelige utfordringer i folkehelsearbeidet. Det gjelder bl.a. raske trendskifter, kulturelt mangfold og globalisering. En annen utfordring som nevnes, er tiltagende opptatthet av helsespørsmål og egen helse.

Det understrekes at dersom vi skal klare å forbedre folkehelsen ytterligere, må vi få til en endring i retning av en sunnere livsstil. Siden det er de med lavest utdanning og inntekt som har en livsstil med høyest risiko for sykdom, er det spesielt viktig å nå fram til denne gruppen. I tillegg til utfordringene knyttet til livsstil og fysisk helse, er psykiske problemer og lidelser i ferd med å bli den nye store helseutfordringen både i Norge og andre vestlige land. Det framholdes at det også er spesielle utfordringer knyttet til at vi har fått en mer flerkulturell befolkning. Det uttales at folkehelsepolitikken fram til nå i større grad har tatt utgangspunkt i gjennomsnittlige forhold enn å reflektere mangfoldet i befolkningen, og at det i tillegg til kulturelle forskjeller er en utfordring å ta hensyn til kjønnsforskjeller og ikke minst til sosiale forskjeller når tiltak skal utformes og gjennomføres.

Det uttales at helsetjenestens rolle i det forebyggende arbeidet så langt har vært lite vektlagt i folkehelsepolitikken, og at det er et potensial for mer forebygging innenfor helsesektoren. Det understrekes at for å styrke helsetjenestens engasjement er det ikke minst viktig å gjøre noe med insentivene, slik at tjenesten får nødvendige stimulanser til forebyggende innsats.

2.2 Komiteens merknader

Selv med en positiv utvikling av helsetilstanden i den norske befolkningen er det med bekymring komiteen registrerer at den sosioøkonomiske helseulikhet har økt i Norge i løpet av de siste tretti årene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil påpeke at dette sammenfaller med det tidsrommet da oljeeventyret startet i Norge, og landet vårt tok steget opp i eliteklassen når det gjelder velstand.

Komiteen framholder at til tross for en generell positiv velstandsutvikling, har en gruppe mennesker fremdeles for dårlige levekår og dårlig helse.

Det har heller aldri vært brukt så mange ressurser og penger på helsetjenesten i Norge som de siste tretti år. På grunn av den teknologiske utviklingen er helsetjenesten blitt flinkere til å kurere og behandle akutte og konkrete lidelser. Vi ser at kreftdødeligheten har stabilisert seg, og at det har vært en sterk nedgang i dødeligheten for hjerte- og karsykdommer. Vi kan dermed trekke en foreløpig slutning at alt forebyggende arbeid og behandling som har vært rettet mot disse gruppene, har vært en riktig prioritering når vi nå ser resultatene.

Økningen i lidelser knyttet til muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser, som i dag er de vanligste årsakene til lengre sykefravær og uførepensjonering, ser komiteen som en alvorlig utfordring. Dette er mer udefinerbare lidelser som ikke bare rammer én kroppsdel som så kan behandles og leges. De "nye" store folkesykdommene rammer både psyke og soma, og det er dermed vanskeligere å stille en diagnose og å foreskrive en behandling.

Vi har imidlertid mye kunnskaper om sammenhengen mellom røyking og helse. Det har trolig vært rettet for lite oppmerksomhet mot å få den norske befolkningen til å røyke mindre eller ikke begynne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er fornøyd med å ha vært med på å vedta en historisk røykelov våren 2003 om røykeforbud på serveringssteder, som sikrer arbeidsmiljøet til serveringspersonale, og som dermed hindrer passiv røyking.

Komiteen konstaterer at lungekreft blant kvinner har økt, og forskning viser at den rammer på en annen måte enn på menn, og kan indikere at kjønnsforskjeller ikke kan utelukkes når det gjelder andre sykdommer. Det indikerer uansett at innsatsen mot røyking i tiden fremover må være betydelig.

Komiteen mener det er viktig at det er blitt satt fokus på at den norske befolkningen er for lite i fysisk aktivitet, og at dette har sammenheng med både kosthold og fedme. Samtidig vil komiteen understreke at en ikke ubetydelig andel jenter i tenårene lider av spiseforstyrrelser og er undervektige.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det i tillegg til kjønnsforskjellene er en utfordring å ta fatt i det kulturelle mangfoldet og de sosiale forskjellene når tiltak skal utformes og gjennomføres. Når det nå er dokumentert at det er de med lavest utdanning og inntekt som har høyest risiko for sykdom, vil komiteen understreke at det er viktig at denne gruppen blir nådd med de tiltakene som skisseres videre i meldingen. Hvis ikke dette blir fokusert, vil forskjellene bare øke.

Komiteen vil slutte seg til det viktige kapitlet som omhandler trender og samfunnstrekk. Komiteen tror at dette er en riktig analyse av samfunnet vi alle er en del av. Særlig vil komiteen peke på den økende opptattheten av egen helse og velvære. Komiteen har merket seg WHOs definisjon av helse: "God helse er fravær av all sykdom".

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at en slik definisjon vil innebære at nesten ingen kan si at de er friske, og det vil igjen legge føringen for hva som skal kureres og behandles. En annen definisjon: "Helse er overskudd til å takle hverdagens krav" legger lista for hva som til enhver tid bør behandles, litt lavere.

Flertallet vil peke på at den diagnosen som Regjeringa gjennom stortingsmeldinga stiller for helsetilstanden i den norske befolkninga, viser en klar sammenheng mellom folkehelsa og spesifikke trekk ved samfunnsutviklinga. Det pekes bl.a. på at de sosio­økonomiske helseulikhetene har økt i Norge de siste 30 åra. Slik flertallet ser det, henger dette i stor grad sammen med at de økonomiske og sosiale forskjellene i vårt land har økt i den samme perioden ved at noen er blitt svært mye rikere, mens andre er blitt hengende etter i velstandsutviklinga. En slik diagnose fordrer derfor at det blir satt i verk tiltak for å gjøre noe med årsakene til helseforskjellene. Det hjelper lite å forsøke å behandle symptomene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor det er en svakhet ved Regjeringas strategi i stortingsmeldinga at det ikke varsles tiltak for å utjevne de økonomiske og sosiale forskjellene mellom folk.

Komiteen mener at også andre særtrekk ved utviklinga av folkehelsa viser klare sammenhenger med en generell samfunnsutvikling. Spesielt vil komiteen peke på den sterke økninga i psykiske lidelser - ikke minst blant barn og unge - og økninga i sjølmordsraten, spesielt blant menn i alderen 15-19 år og 40-49 år. Det samme gjelder det store antallet unge - spesielt jenter - som lider av spiseforstyrrelser. Dette er symptomer på at mange mennesker opplever et samfunn som stiller så store krav til mestring og takling av hverdagen at det bokstavelig talt går på helsa løs. Det er derfor all grunn til å se nærmere på bl.a. forholda i arbeidslivet og i skolehverdagen for å finne den riktige strategien for en bedre folkehelse.

Komiteen vil videre peke på at den kraftige økningen av astma og allergi etter all sannsynlighet har sammenheng med ytre påvirkning gjennom for eksempel dårlig luftkvalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil påpeke den sterke økningen i antall unge som lider av spiseforstyrrelser. Denne utviklinga har sin bakgrunn i mange ulike forhold. I tillegg til et samfunn som på stadig flere områder stiller større krav til mestring og vellykkethet, vil flertallet spesielt peke på reklameindustriens massive påvirkning mot barn og ungdom som dreier seg om et perfekt utseende, kroppsfiksering, slanking og kosmetisk kirurgi, som en svært viktig årsak. Denne reklamen har til hensikt å gjøre ungdom misfornøyde med sin egen kropp og sitt eget utseende og dermed skape behov for å bruke penger på klær, kosmetikk, slankemidler og kosmetisk kirurgi.

Flertallet frykter at dersom ikke reklameindustrien og kapitalinteressene bak denne blir pålagt restriksjoner i sin kyniske virksomhet, vil de negative konsekvensene for barns og unges psykiske helse komme til å øke.

Flertallet viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:8 (2002-2003) om å forby kosmetisk kirurgi på personer under 18 år og forbud mot reklame for kosmetisk kirurgi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil bemerke at livet ikke bare er helse, men også har andre livskvaliteter som enkeltmennesker ønsker å forholde seg til, og det er etter disse medlemmers mening neppe noe positivt for folkehelseutviklingen i Norge om enkeltmennesker pådyttes formynderiske lovreguleringer på det ene eller det andre feltet. Informasjon og samarbeid med befolkningen er særdeles viktig i forhold til å utvikle en generell og bedre livskvalitet for den enkelte. Når det gjelder finansiering av vårt helsevesen, mener disse medlemmer at en kombinasjon av rammefinansiering og stykkpris har gitt den tilsiktede effekt ved våre sykehus, nemlig at flere og flere pasienter blir behandlet med kortere ventetid, og at en kan forvente at ventelistene om få år ikke lenger er et problem i Norge.

I det kurative helsearbeidet er man avhengig av å forholde seg til pasientenes lidelser/diagnose for en korrekt og riktig behandling. Disse medlemmervil understreke at enhver form for kurativ behandling har en betydelig forebyggende effekt for den enkelte, og gir reduserte samfunnsutgifter. Det samme vil disse medlemmer mene når det gjelder rehabilitering og habilitering av ulik art som for øvrig disse medlemmer finner lite omtalt i folkehelsemeldingen.