7.1 Sammendrag

Det understrekes at et sunt miljø er en forutsetning for god helse.

Regjeringen ønsker miljøsoner i noen byer og tettsteder som et virkemiddel i arbeidet for å redusere luftforurensning og støy, jf. St. meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder.

Det vises til at Handlingsplanen for miljø og helse ble lagt fram i 2000.

Det framholdes at på området miljø og helse vil Regjeringen:

• – Revidere nasjonal handlingsplan for miljø og helse og sørge for at sosiale miljøfaktorer inngår som tema i den videre oppfølgingen

• – Videreføre arbeidet med handlingsplanen for ulykkesforebygging

• – Sørge for at ny strategi for forebygging av astma og allergi baseres på et revidert kunnskapsgrunnlag

• – Etablere et system for varsling av høye UV-nivåer

• – Gjennom regelmessig tilsyn og bedre informasjon legge til rette for kvalitetsforbedring i solariebransjen

For å forebygge smitte vil Regjeringen:

• – Evaluere eksisterende og planlagte melde- og registreringsordninger

• – Holde vaksinasjonsdekningen på et høyt nivå

• – Formalisere en ordning som organiserer landets samlede ressurser innen mikrobiologi som et samarbeidende laboratorienett

• – Vurdere å etablere et program for systematisk overvåking av immunitet mot utvalgte smittsomme sykdommer

• – Benytte sin eierposisjon til å styrke sykehusenes smittevernarbeid

• – Vurdere behovet for endringer av organisatorisk karakter innenfor smittevernberedskapen

• – Bistå utviklingen av beredskapsplaner i kommunene og styrke den lokale reisemedisinen

Det understrekes at produksjon og frambud av mat og drikke må foregå på en måte som sikrer at produktene er helsemessig trygge. Beredskap er viktig i forhold til mat og drikkevann. Det framholdes at deltakelse i internasjonale meldesystemer for sykdoms­-utbrudd eller omsetningsforbud for næringsmidler i denne sammenheng er vesentlig. Det vurderes å forskriftsfeste hygienekompetanse for de som arbeider med eller ønsker å starte opp med produksjon eller omsetning av mat. Det uttales at det framover blir like viktig å rette søkelyset mot for høy tilførsel av enkelte næringsstoffer som på mangelfullt inntak. Forskning, kunnskapsutvikling, overvåking og tilsyn er prioriterte virkemidler.

For å sikre trygg mat vil Regjeringen:

• – Sikre at den nye matforvaltningen skal få gjennomført nødvendige risikovurderinger og få god faglig støtte

• – Iverksette kompetansehevingstiltak for de som er ansvarlige for produksjon og frambud av næringsmidler og innsatsfaktorer

• – Intensivere deltakelsen i internasjonalt faglig samarbeid og i arbeid med regelverksutvikling

• – Utarbeide en samlet plan for framtidig arbeid med mat og smittevern

• – Styrke tilsynet med helsekostbutikker

• – Styrke tilsynet med vannverkene

• – Vurdere strengere reaksjoner ved brudd på næringsmiddelregelverket i den nye matloven

På arbeidsarenaen vil Regjeringen:

• – Iverksette og evaluere tiltakspakke om et inkluderende arbeidsliv

• – Gi trygdeetaten et utvidet ansvar for oppfølging av sykefravær og bedriftsintern attføring

• – Tydeliggjøre arbeidsgivers plikter til systematisk sykefraværsoppfølging og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne

• – Utrede en helhetlig og framtidig seniorpolitikk

• – Styrke mulighetene for grupper som stiller svakt gjennom en aktiv arbeidsmarkedspolitikk

7.2 Komiteens merknader

Komiteen mener det er viktig at Regjeringen også har tatt fatt i miljøet rundt oss som sentral forutsetning for god helse. Tiltak på dette området kan gi store helseeffekter, men de kan også være svært ressurskrevende. Det er derfor avgjørende at beslutningene bygger på et solid faglig fundament.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det likevel til tider kan bli nødvendig å følge "føre var"-prinsippet. Det betyr å sette i verk tiltak eller forhindre miljøendringene når de framtidige følgene mistenkes for å være store, selv om kunnskapsgrunnlaget er noe usikkert.

Komiteen vil understreke betydningen av å ha gode sykkeltraseer i nærmiljøet. For å nå målsettingen om mer fysisk aktivitet i befolkningen, legger gode sykkeltraseer opp til å bruke sykkelen mer og dermed komme i bedre fysisk form. En undersøkelse viser at Oslofolk er blitt mer miljøbevisste enn tidligere. Til og fra jobb bruker de bilen mindre, benytter mer kollektivtransport og går mer, men sykler mindre. Man tror at årsaken er at veiene ikke er godt nok tilrettelagt for sykling, slik at andre transportmiddel er å foretrekke i rushtrafikken.

Trafikkulykker er den viktigste årsaken til død hos barn og unge mellom 7 og 24 år. Komiteen mener det er viktig å forebygge trafikkulykker gjennom god førerkortopplæring, holdningsskapende arbeid, trafikkkontroller og fysiske tiltak, bl.a. atskilling av kjøre­baner for å unngå møteulykker. Komiteen støtter derfor Regjeringens tiltak om å videreføre arbeidet med handlingsplanen for ulykkesforebygging i 2003, inkludert sekretariatet for Trygge Lokalsamfunn, samtidig som Sosial- og helsedirektoratet skal utvikle ny strategi for det ulykkesforebyggende arbeidet.

Komiteen vil peke på at veger uten gang- og sykkelstier er trafikkfarlige og hindrer barn som bor nær hverandre, å komme til hverandre i fritiden. De må følges eller helst kjøres selv om avstanden er kort. Komiteen vil legge til rette for at

• – barn skal ha krav på en trygg skoleveg,

• – trafikkfarlige punkter på skolevegen kartlegges og det utarbeides handlingsplaner for trafikksikkerhet,

• – skolene trekkes aktivt med i arbeidet med trafikksikkerhet.

Komiteen mener at barn har krav på å kunne få utfolde seg i nærmiljøet sitt. God tilgang på naturlige lekeareal med trær å klatre i og åpne sletter for lek og ballspill er svært viktig sammen med tilrettelegging i form av for eksempel fotballøkker, rullebrettramper og basketballnett.

I tillegg vil komiteen peke på behovet for et allsidig fritidstilbud som et viktig bidrag til det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet. Barn og unge har et ansvar for å sette i gang initiativ på egen hånd, men det offentlige må spille på lag med de unge og på de unges egne premisser. Derfor mener komiteen at det offentlige må legge til rette for tilbud som for eksempel fritidsklubber, åpne haller og åpne skoler på ettermiddagen, der ungdom kan møtes organisert eller uorganisert.

Komiteen er opptatt av barn og unges mulighet til medvirkning i nærmiljøet og av at det må legges til rette for

• – at barn må sikres naturopplevelser og utfoldelsesmuligheter i nærmiljøet,

• – at barn og ungdom som framtidas brukere og forvaltere av nærmiljøet og lokalsamfunnet sikres innflytelse i beslutningsprosessene,

• – at barn og unge må bli tatt med på råd om hvordan de ønsker framtida i hjemkommunen skal være,

• – at tilrettelegging av aktiviteter for barn og unge inngår som en viktig del av planleggingen av boområdene.

Når det gjelder vaksinasjon som forebyggende helsetiltak, støtter komiteen Regjeringen i kampen for å holde vaksinasjonsdekningen på et høyt nivå. Vi ser at sykdommer som vi trodde var i ferd med å bli utryddet, er i ferd med å komme tilbake. Komiteen registrerer at flere og flere foreldre ikke vil at barna deres skal vaksineres. Det vises imidlertid til at der er svært god dokumentasjon som viser hvor viktig vaksinasjonsprogrammene har vært i det forebyggende helsearbeidet. Globalisering fører til at vi får mer kontakt med mennesker fra land der visse sykdommer er mer utbredt, og i tillegg oppsøker andre land og verdensdeler i større utstrekning enn tidligere. SARS-epidemien våren 2003 kan nevnes som eksempel på hvor fort en sykdom kan spre seg over kontinentene. Det minner oss også om vår sårbarhet når ukjente virus og bakterier angriper.

Komiteen støtter Regjeringen i prioriteringen av trygg mat og rent drikkevann til befolkningen. Økt internasjonal handel med matvarer og større reisevirksomhet utfordrer dagens systemer når det gjelder å forebygge sykdom. Også i Norge øker antall registrerte sykdomstilfeller som følge av smittestoffer i mat og drikkevann. Komiteen vil derfor understreke behovet for å avdekke årsaksforhold for å kunne sette inn de rette tiltak og måle effekten av disse. Komiteen anser det som særlig viktig å følge forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i næringsmidler for å hindre at effekten av antibiotika som legemiddel utraderes.

Med et økende fokus på billig mat, produkt og utseende framfor hvilken produksjonsprosess som har blitt benyttet, er komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, urolig for at forbrukeren i stadig større grad får varer som ikke alltid kan betegnes som trygge og ferske. Norsk landbruk har imidlertid vist seg å produsere god og trygg mat.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på den betydelige helserisiko som ligger i et stadig økende antall tilsettingsstoffer i mat og drikke som både for allergikere og andre kan ha en betydelig negativ helseeffekt. Det må derfor være et mål - både gjennom nasjonale tiltak og gjennom internasjonale avtaler - å redusere bruken av slike tilsettingsstoffer, samtidig som forskningsinnsatsen når det gjelder den negative helseeffekten av tilsettingsstoffer i matvarer, må økes.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å sikre trygg mat og rent drikkevann til befolkningen. Etter disse medlemmers mening er dette et spørsmål både om kvalitet og kvantitet. Ut fra dagens utvik­lingsperspektiv med økt fare for smittespredning og også økt fare for økokatastrofer og forurensning, er det viktig at vi opprettholder en matvareberedskap som kan dekke grunnleggende behov for befolkningen. Norges selvforsyningsgrad er i utgangspunktet relativt lav, og en nasjonal matvareberedskap basert på egen produksjon er den sikreste garanti for at grunnleggende matvarebehov kan sikres. Nærhet mellom produksjon og forbruk bidrar også til mindre transport og forurensning, noe som også fremmer folkehelsa. De norske primærnæringenes matvareproduksjon må i sterkere grad vurderes i lys av dette, og gjennom en aktiv politikk må myndighetene bidra til å sikre både nok og trygg mat til befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke se at det bør være noen motsetning mellom billig og god mat. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at de fleste andre vestlige europeiske land har en pris på mat som ligger langt under de norske prisene, og det er ingen dokumentasjon på at maten i disse landene skulle være av dårligere kvalitet enn den norskproduserte maten. Produksjonen av mat i Norge bør etter disse medlemmers syn ikke være et distriktspolitisk virkemiddel slik situasjonen er i dag, med sterke restriksjoner på import av matvarer.

Komiteen har merket seg at ifølge Sandman-utvalget tyder lite på at det fysiske arbeidsmiljøet har forverret seg de siste årene. Derimot er det tegn som tyder på at flere opplever jobbsituasjonen som negativt stressende. Samtidig med at flere arbeider med tjenesteproduksjon, er det flere enn noensinne som blir sykemeldte og uføretrygdede. Samtidig viser både svenske og norske undersøkelser at belastninger i arbeidsmiljøet er de viktigste årsaken til klasseforskjeller i fysisk helse. Det får sitt utslag i at ufaglærte arbeidere har tre ganger så høyt sykefravær som menn på høyeste funksjonærnivå. Derfor er komiteen enig med Regjeringen i at arbeidslivet er den viktigste arenaen for å redusere utstøting. Komiteen er derfor glad for at de første tilbakemeldingene som gjelder Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er positive. Det kan tyde på at det kan være et viktig forebyggende tiltak for å forebygge sykdom. Men et av de viktigste forebyggende tiltakene i tider når det er press i arbeidsmarkedet, kan være å hindre at mennesker blir gående uten arbeid i lang tid.

Langtidsarbeidsledighet er en risikofaktor for å bli syk, og derfor er komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, tilfreds med at kampen mot arbeidsledighet gjennom å både sikre og skape arbeidsplasser, er en hovedsak for Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymra over at stadig flere opplever arbeidslivet så krevende at mange faller ut, og at utviklinga går i retning av et arbeidsliv som bare har plass for de mest resurssterke. Det er derfor svært viktig at det arbeidet som er satt i gang gjennom avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv for å redusere utstøtingsmekanismene og årsakene til at noen mennesker ikke takler arbeidslivet, fortsetter og blir intensivert. Det krever at de tre partene i denne avtalen - arbeidstakerne, arbeidsgiverne og staten - tar sine forpliktelser i denne avtalen på alvor. Disse medlemmer vil uttrykke stor tro på at denne avtalen kan ha en positiv effekt for å minske utstøtingsmekanismene i arbeidslivet, men frykter at effektiviseringskravet og profittkravet fra ledelse og eiere i mange bedrifter vil legge sterke begrensninger på det som kan oppnås gjennom avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.

Disse medlemmer er også sterkt bekymra over det sterke effektiviseringskravet som Regjeringa og stortingsflertallet stiller til de ansatte i kommunale virksomheter gjennom økonomiske innstramminger, konkurranseutsetting og privatisering. Disse medlemmer frykter at dette kan forsterke den tendensen til økende sykefravær vi har sett de siste åra - ikke minst i pleie- og omsorgssektoren i kommunene. Disse medlemmer mener det kan være nødvendig med omstillinger også i kommunal virksomhet, men denne omstillinga må skje i samarbeid med de ansatte og med ressursrammer som gjør en fornuftig omstilling mulig. Den måten dette skjer på i dag, fører, slik disse medlemmer ser det, til flere sykemeldinger og at mange blir utstøtt. Dette fremmer ikke folkehelsa.

Disse medlemmer mener det er svært viktig at samfunnet utvikler et arbeidsliv der flest mulig kan delta, også personer med funksjonshemning. Det er samtidig viktig at vi har trygdeordninger og andre velferdsordninger som sikrer trygghet og forutsigbarhet for dem som av ulike årsaker ikke kan sørge for seg og sine gjennom yrkesdeltakelse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser i den sammenheng til forslag fremmet under behandlinga av St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom og Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å understreke helsetjenestens pådriverrolle og behov for kompetanse i arbeidet mot luftforurensning. Det er særskilt viktig å motivere til lokalt engasjement mot forurensning fra trafikken. Videre er det nødvendig også å vektlegge helsesektorens pådriverrolle i sektorovergripende ulykkes- og skadeforebyggende arbeid. Disse medlemmer etterlyser tiltak initiert fra helsemyndighetene for å forebygge trafikkulykker. Disse medlemmer mener at det for eksempel er viktig å sikre trygge gangveier og fortau for å oppmuntre til å gå og sykle mer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil påpeke at god snømåking og strøing vil kunne bidra til å redusere ulykker og beinbrudd samt gjøre det mulig for folk i alle aldre å ferdes trygt ute også om vinteren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at anbudspolitikken med fokus på laveste pris og manglende oppfølging av utførelsen av snøryddingsarbeidet og strøing, lett fører til helsefarlige forhold for fotgjengere. Samferdselspolitikken bør håndteres særskilt i utviklingen av nye strategier for ulykkesforebyggende arbeid og forebyggende helsearbeid.

Disse medlemmer viser til den betydelige miljøforurensningen som følger av bilismen. Det gjelder både utslipp av klimafarlige gasser og utslipp og forurensning som har en direkte helseskadelig effekt, og som særlig for astmatikere og andre med luftveisplager er svært plagsom og helseskadelig. Det vil derfor ha en betydelig positiv effekt for folkehelsa generelt å redusere privatbilismen, spesielt i byer og tettbygde strøk. Det kan, slik disse medlemmer ser det, bare oppnås gjennom en økt satsing på kollektivtrafikken i disse områdene. Det må også en kraftig økning til i satsing på jernbanen i Norge - ikke minst mellom de relativt tett befolka byområdene i Sør-Norge og når det gjelder gods- og tungtransport over lengre avstander.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser i denne sammenheng til Sosialistisk Venstrepartis alternative samferdselsbudsjett for 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at miljøforurensningen må sees i et globalt perspektiv. Disse medlemmer vil understreke at en betydelig del av den miljøforurensning som rammer Norge i dag, ikke er skapt i landet, men kommer fra utlandet. Norge må på et selvstendig grunnlag vurdere faren med miljøforurensning kontra nødvendigheten av å utvikle sin strømforsyning og sitt næringsliv, slik at arbeidsledighet kan unngås med de sosiale og negative folkehelseproblemer det kan skape. Disse medlemmer er derfor ikke enig i det føre-var-prinsippet som denne Regjeringen fører i forhold til bygging av gasskraftverk. Vi har for lite energi i Norge i dag, noe som har ført til skyhøye strømpriser for en betydelig del av befolkningen med svakest økonomi, og mange mennesker har pådratt seg sosiale og menneskelige problemer i forbindelse med å dekke inn sine strømregninger.

Disse medlemmer vil gi uttrykk for stor bekymring når det gjelder befolkningens negative innstilling til vaksinasjon av barn for ulike sykdommer. Dette kan i neste omgang slå tilbake med alvorlige konsekvenser for folkehelsen i landet. Disse medlemmer vil også gi uttrykk for sterk misnøye med at også helsepersonell som enkeltpersoner går ut og advarer foreldre mot å vaksinere sine barn og på den måten dirkekte motarbeider en folkehelsepolitikk hvor vaksinering mot ulike sykdommer har vært en gjennomgående viktig del for den gode folkehelse som landet i dag har.