Den 57. ordinære generalforsamlinga
til Dei sameinte nasjonane vart farga av Irak-spørsmålet,
men hadde likevel eit meir ordinært preg enn dei to føregåande.
Tusenårsforsamlinga i 2000 stod i ei særstilling,
og den 56. generalforsamlinga vart sterkt prega av terroråtaket
på USA 11. september 2001.
Irak var hovudsaka i tala som president Bush
heldt til Generalforsamlinga 12. september 2002. Bush gav uttrykk
for at FN no måtte setje makt bak kravet om avvæpning
av Irak med omsyn til masseøydeleggingsvåpen.
Berre full avvæpning og full etterleving av resolusjonane
til Tryggingsrådet kunne aksepterast. Om ikkje FN tok dette
ansvaret, risikerte verdsorganisasjonen å verte irrelevant.
I reaksjonane på tala til Bush var
dei fleste positive til at USA framleis var budd på å nytte
FN-sporet når det gjaldt Irak. Merksemda flytta seg etter
dette over til Tryggingsrådet og dei intense og vanskelege
forhandlingane som munna ut i tryggingsrådsresolusjon 1441 i
november 2002. Politisk sett kom Generalforsamlinga i stor mon i
skuggen av desse forhandlingane i Tryggingsrådet og seinare
oppfølginga av resolusjonen.
Representantar frå heile 188 land heldt
innlegg i generaldebatten i byrjinga av Generalforsamlinga. I tillegg var
den bilaterale og regionale møteverksemda som vanleg svært
omfattande og understreka den særeigne rolla som Generalforsamlinga
har som global politisk møteplass.
Irak-spørsmålet, kampen mot
terrorisme og forsvar av multilateralismen var tema som gjekk att
i generaldebatten. Generalsekretær Kofi Annan sette tonen med
eit kraftig forsvar for multilateralismen sin plass i ei stadig
meir globalisert verd. Han peikte på at berre FN har legitimitet
til å vedta tiltak for å halde oppe internasjonal
fred og tryggleik. Han oppmoda medlemslanda til å vere
tolmodige og uthaldande og gjere full bruk av dei multilaterale
institusjonane. Samstundes peikte han på at Tryggingsrådet
måtte følgje opp ansvaret sitt. Generalsekretæren
trekte fram fire hovudtrugsmål mot internasjonal fred og
tryggleik; Midtausten, Irak, Afghanistan og Kashmir.
Statsminister Bondevik heldt det norske innlegget
i generaldebatten og kom inn på mange av dei same hovudsakene
som andre talarar. FNs sentrale plass i internasjonal politikk og
mellomstatleg samarbeid var ein raud tråd i innlegget.
Hovudtema elles var kampen mot terrorisme, Irak, Midtausten, Afghanistan,
toppmøtet om berekraftig utvikling i Johannesburg, trongen
for auka utviklingshjelp og Den internasjonale straffedomstolen.
Innlegget ligg ved meldinga.
Utanom generaldebattane har det vore ei utfordring å løfte
fram store og viktige politiske saker i dei ordinære generalforsamlingane.
Dette er ein av grunnane til at ein det siste tiåret har
hatt så mange spesialsesjonar, konferansar og toppmøte
utanom sjølve generalforsamlingane.
Mot denne bakgrunnen var høgnivåmøtet
om NEPAD (New Partnership for Africa"s Development) ei
positiv overrasking. Det samla ei rekkje afrikanske statsleiarar
og vedtok ei politisk fråsegn om den nye utviklingsagendaen
til Den afrikanske unionen (AU). Den etterfølgjande resolusjonen
om NEPAD står fram som ein av dei viktigaste på den
57. generalforsamlinga. Resolusjonen balanserer på ein
god måte ansvar og plikter mellom dei afrikanske landa
og det internasjonale samfunnet.
Noreg var mellom dei ikkje-afrikanske landa
som var inviterte til å halde innlegg på høgnivåmøtet.
Utanriksminister Petersen uttrykte mellom anna von om at NEPAD vil
medverke til å verkeleggjere det potensialet Afrika har,
ved å konsolidere demokratiet, fremje fred og tryggleik
og styrkje respekten for menneskerettane. Han gav uttrykk for at
Noreg vil stø fredsbyggingsinitiativ og konfliktførebyggjande
institusjonar i Afrika i tråd med planane til NEPAD.
Handsaminga av Afghanistan fanga òg
politisk interesse ved å vere nyskapande. Det vart gjennomført
eit eige toppmøte om Afghanistan under høgnivådelen
av generalforsamlinga og i staden for ein tradisjonell debatt vart
det halde ei høyring i plenum.
Det vert fleire slike høgnivåsegment
på generalforsamlingane i åra framover, mellom
anna eit til hausten (2003) om oppfølginga av spesialsesjonen
om HIV/AIDS i 2001. Frå norsk side ser ein det
som ei hovudutfordring å medverke til å skape
politisk merksemd kring møtet.
Generalsekretæren sitt framlegg til
nye reformtiltak var ei av dei store sakene på Generalforsamlinga.
Hovudmålet med reformpakken er å setje FN betre
i stand til å følgje opp Tusenårsfråsegna.
Sentrale einskildelement er å styrke arbeidet med menneskerettane, å rasjonalisere
arbeidet med konferansar og rapportar, å gjere budsjettprosessen
meir målretta og mindre detaljfokusert, og å vidareføre
arbeidet med å samordne FN-innsatsen på landnivå.
Frå norsk side gav ein sterk støtte
til reformframlegga, og alle vestlege land gav uttrykk for allmenn støtte
til reformpakken. Utviklingslanda (G-77) var noko meir atterhaldne,
særleg når det gjaldt større budsjettfleksibilitet
og styrking av menneskerettsarbeidet. Noko av bakgrunnen for dette
er at FN-reformer i 1990-åra i stor mon vart einstydande
med budsjettnedskjeringar. Utviklingslanda er særleg opptekne
av at reformtiltaka ikkje skal gå ut over utviklingsinnsatsen til
FN.
Sett under eitt fekk Generalsekretæren
fullmakt til å setje i verk ei rekkje naudsynte reformtiltak,
men dei viktigaste framlegga vart utsette. Hovudansvaret for å gjere
arbeidet i Generalforsamlinga meir dynamisk og politisk relevant
ligg likevel ikkje på Generalsekretæren, men på medlemslanda
sjølve. Trass i einskilde lyspunkt (NEPAD, Afghanistan)
trengst det meir og meir å reformere arbeidsmåten
i Generalforsamlinga. Noreg vil framleis engasjere seg sterkt til
støtte for reformer. Men ein må samstundes vere
budd på at det vert vanskeleg sidan det mellom anna vil
krevje at alle viser vilje til la eigne markeringssaker gå inn
i breiare rammer og samanhengar.
I spørsmålet om reform av
Tryggingsrådet var det heller ikkje på denne Generalforsamlinga
teikn til framgang.
Oppfølginga av FN-konferansane i Monterrey
og Johannesburg var ei av dei store sakene på Generalforsamlinga
og prega arbeidet i 2. komité. Det vart semje om å setje
av to dagar på generalforsamlinga til hausten til ein høgnivådialog
om oppfølginga av Monterrey-konferansen.
Noreg er mellom dei som meiner at ein no må vere svært
atterhaldne med å arrangere fleire verdskonferansar og
heller konsentrere seg om å gjennomføre vedtaka
frå dei som har vore. Mange land er samde om at den eksisterande
FN-strukturen må utnyttast betre i oppfølginga
av konferansane. Men dette aktualiserer samstundes spørsmålet
om reformer. Det vart vedteke å oppnemne ei open arbeidsgruppe
som skal leggje fram konkrete tilrådingar om oppfølginga
av konferansar innan juni 2003.
Forhandlingane om mange spørsmål
som stod sentralt på toppmøtet om berekraftig
utvikling i Johannesburg vart vanskelegare enn venta. Men resultatet
gjev likevel eit godt grunnlag for aktiv oppfølging. I
utviklingssamarbeidet vil ein frå norsk side
satse målretta på dei såkalla WEHAB-områda
(vatn, energi, helse, landbruk og biologisk mangfald). Generalsekretæren
fekk i oppgåve å leggje fram ein rapport i 2003
med framlegg til opplegg for det framtidige arbeidet i Kommisjonen for
berekraftig utvikling (CSD). Utviklingslanda fekk stadfest kravet
sitt frå Johannesburg om at det trengst å innleie
forhandlingar om eit internasjonalt regime for fordeling av føremonene
ved utnyttinga av genetiske ressursar.
Alle resolusjonar, med unnatak av resolusjonen
om palestinarane sin råderett over naturressursane i dei okkuperte
områda, vart vedtekne med konsensus. Nokre resolusjonar
vart utsette, mellom anna to klimaresolusjonar og ein om alle land
skal vere representerte i UNEP-styret eller ikkje.
Generalsekretæren åtvara om
at vi alt er i ferd med å komme på etterskot i
oppfyllinga av Tusenårsmåla trass i framgang på nokre
område og i nokre regionar.
Debatten gjekk over tre dagar, men vekte liten åtgaum.
Det vart vedteke å ha ein femårsgjennomgang på høgt
nivå på generalforsamlinga i 2005. Dette vert ein
viktig milestein og eit mål på om ein i generalforsamlinga
greier å halde oppfyllinga av tusenårsmåla høgt
nok på den politiske dagsordenen. Noreg vil framleis engasjere
seg sterkt i dette spørsmålet.
Kampen mot internasjonal terrorisme var sterkt framme
i generaldebatten, som kom like etter minnemarkeringar på årsdagen
for terroråtaket på USA, men var elles ikkje ei
sentral sak på Generalforsamlinga. Det er framleis Tryggingsrådet
som er hovudarenaen til FN på dette området.
Det var heller ikkje på denne Generalforsamlinga framgang
i arbeidet i 6. komité med ein allmenn konvensjon om terrorisme
og ein konvensjon mot kjernefysisk terrorisme. Utsiktene til framgang
på generalforsamlinga hausten 2003 er heller ikkje lyse.
I 3. komité vart det likevel vedteke ein resolusjon om
menneskerettar i kampen mot terrorisme.
Forhandlingane i 6. komité gjekk på denne
Generalforsamlinga òg føre seg i ein god og konstruktiv
atmosfære. Alle resolusjonane vart vedtekne med konsensus. Den
internasjonale straffedomstolen (ICC) var eit viktig tema i komiteen
etter at traktaten no har teke til å gjelde, og domstolen
er oppretta i Haag.
Kloning var som venta den saka som fekk størst merksemd.
Utfallet var dessverre ikkje eigna til å setje fart i arbeidet
med framforhandling av ein konvensjon. Samstundes går den
bioteknologiske utviklinga føre seg i høgt tempo.
Elles var resultata gode på område
som er viktige for Noreg, til dømes fiskeri og havrett.
Noreg var medframleggsstillar og premissleverandør for
alle dei tre resolusjonane som vart vedtekne under dette dagsordenspunktet.
Stemninga i 3. komité var meir positiv
enn ein kunne vente. Vedtakinga av tilleggsprotokollen til Torturkonvensjonen
om inspeksjonsmekanismar i fengsel var ein av milesteinane på Generalforsamlinga.
Noreg arbeidde svært aktivt for å få denne
resolusjonen gjennom. Resolusjonen om vern av menneskerettar i kampen
mot terrorisme fikk òg stor merksemd.
I debatten om urfolk understreka Noreg på vegner
av dei nordiske landa at det trengst å opprette eit sekretariat
i New York for det nye faste forumet for urfolksspørsmål,
som vert leidd av Ole Henrik Magga. Dette fekk ein delvis gjennomslag
for i budsjettkomiteen (5. komité), som òg vil
arbeide vidare med det til hausten.
Handsaminga av spørsmål knytte
til rasisme var òg konstruktiv. Men mykje av resten av
arbeidet i 3. komité var prega av store motsetningar, både
mellom nord og sør, mellom vestlege og islamske land, og
mellom USA og dei andre vestlege landa (dødsstraff, Barnekonvensjonen,
Den internasjonale straffedomstolen). Det var rekordhøgt
mange voteringar om dei ulike resolusjonane.
Arbeidet og avrøystingane i 1. komité følgde
tradisjonelle liner. Både dagsordenen og resolusjonane
var prega av repetisjon. Motsetningane var noko sterkare enn året
før då arbeidet var sterkt prega av terroråtaket på USA.
Resolusjonsframlegget om multilateralisme frå Dei alliansefrie
landa (NAM) avdekte reell usemje i høve til dei vestlege
landa. Medan NAM la vekt på multilateralisme som kjerneprinsippet
for nedrusting og ikkje-spreiing, såg dei vestlege landa òg
verdi i bilaterale og andre tiltak.
Forhandlingane i plenum om resolusjonen om støtte til
antipersonellminetiltak var meir kompliserte enn tidlegare. Frå norsk
side gav ein uttrykk for misnøye med tendensen til de facto å utvide
mandatet til FNs interne samordningsorgan for minetiltak (UNMAS)
på kostnad av den nasjonale eigarskapen til minetiltak
og dei frivillige organisasjonane si rolle, særleg når
det gjeld gjennomføring. Noreg slutta seg til konsensus, men
valde å gje røysteforklaring og var for første
gong ikkje medframleggsstillar til resolusjonen.
Dei fleste viktige sakene har ei budsjettmessig
side og hamnar såleis i 5. komité. Dette gjeld
ikkje minst viktige reformspørsmål. Frå norsk
side legg ein difor stor vekt på arbeidet i denne komiteen.
Resultatet av arbeidet i 5. komité må kunne
karakteriserast som godt. Noreg fekk gjennomslag for finansiering
av tre stillingsheimlar til det nye urfolkssekretariatet. FN-tilsette
fekk for første gong på lenge ein liten reallønsauke,
og det vart vedteke å totalrenovere FN-hovudkvarteret.
FNs finansielle situasjon har dei siste åra
synt ei viss positiv utvikling. Ved utgangen av 2002 var likviditetssituasjonen
på nytt akseptabel sett i høve til situasjonen for
nokre år sidan. Medlemslanda hadde likevel ei gjeld til
FN på USD 1,638 mrd. Av dette var USD 1,335 mrd. til FNs
fredstryggjande operasjonar. FN skulda på si side USD 703,6
mill. i ubetalte refusjonar til troppebidragsytande land.
Noreg legg stor vekt på eit breitt
samarbeid med andre land og grupper i FN. Eit slikt samarbeid krevst for å halde
seg oppdatert og få gjennomslag for norske prioriteringar.
Gjennom medlemskapen i Tryggingsrådet har Noreg opparbeidd
eit enno vidare samarbeidsnett i Dei sameinte nasjonane.
Det nordiske samarbeidet i FN fungerer framleis
bra sjølv om EU-samordninga set grenser. Når det
gjeld reform av Tryggingsrådet, er det kome fram skilnader mellom
dei nordiske landa med omsyn til utviding av rådet. Frå norsk
side samarbeider ein òg godt med EU, som er ein leiande
aktør i Generalforsamlinga, og sluttar seg til EU sine
innlegg etter vurdering frå sak til sak. Noreg legg òg
stor vekt på samarbeidet med afrikanske og andre utviklingsland.
Noreg tek aktivt del i JUSCANNZ (vestgruppa utanom EU) og samarbeider
nært med mange einskilde land i denne gruppa.
Frå norsk side samarbeider ein nært
med ei rekkje frivillige organisasjonar om FN-spørsmål
og arbeider for å leggje til rette for at dei frivillige
organisasjonane skal kunne delta i arbeidet til FN. Dei frivillige
organisasjonane si rolle i FN er omdiskutert og kom opp på denne
generalforsamlinga òg, særleg under handsaminga
av spørsmål knytte til oppfølging av
FNs verdskonferansar. Generalsekretæren har oppnemnt eit ekspertpanel
som skal gjennomgå det sivile samfunnet si deltaking i
arbeidet til FN.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Reidun Gravdahl, Martin Kolberg, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Sigmund Kroslid og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, vil fremheve at større globale utfordringer gjør at globale styringsredskap må styrkes. Et sterkt multilateralt samarbeid i regi av FN, men også andre internasjonale institusjoner, er etter komiteens mening helt nødvendig for å håndtere de utfordringene vi står overfor i dagens globaliserte verden. Komiteen vil understreke den unike rollen FN innehar som konfliktløser og fredsskaper i det internasjonale samfunn. Likeså vil komiteen fremheve FNs viktige arbeid med å fremme menneskerettigheter, samt økonomisk og sosial utvikling.
Komiteen mener meldingen gir en god gjennomgang av FNs 57. generalforsamling og de temaene som ble diskutert der. Komiteen har merket seg at kampen mot terrorisme, Irak og forsvar av multilateralisme var viktige tema under generaldebatten på generalforsamlingen.
Komiteen har videre merket seg at det under Generalforsamlingen ble gjennomført et høynivåmøte om NEPAD (New Partnership for Africa’s Development) og at den etterfølgende resolusjonen om NEPAD står fram som en av de viktigste på denne Generalforsamlingen.
Komiteen har merket seg Generalsekretærens bekymring for at vi er i ferd med å komme på etterskudd i oppfølgingen av Tusenårsmålene, og at det særlig er oppfølgingen på det afrikanske kontinentet som har gått for langsomt. Komiteen ser det som viktig at Tusenårsmålene gjennomføres og det er derfor bra at man vil få en femårsgjennomgang på generalforsamlingen 2005.
Komiteen har merket seg at oppfølging av FN-konferansene i Monterrey og Johannesburg sto sentralt. Komiteen ser det som positivt at det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skal komme med konkrete anbefalinger om oppfølging av konferanser innen juni 2003.
Komiteen har videre merket seg at Generalsekretærens forslag til nye reformtiltak var en av de store sakene på Generalforsamlingen, og at hovedmålet med reformpakken er å sette FN bedre i stand til å følge opp Tusenårstiltakene. Komiteen har også merket seg behovet for å reformere arbeidsmåten i generalforsamlingen, for å gjøre den mer dynamisk og politisk relevant. Komiteen vil understreke betydningen av at FN lykkes i å gjennomføre reformforslagene. En viktig forutsetning for et sterkt FN som arbeider for fred og utvikling, er etter komiteens mening effektiv oppgaveløsning og avbyråkratisering. Samtidig vil komiteen understreke behovet for at FN må sikres nok ressurser til å gjennomføre de mandatene som medlemsstatene pålegger organisasjonen. Komiteen registrerer at det heller ikke på denne Generalforsamlingen ble tegn til framgang i spørsmålet om reform av Sikkerhetsrådet.
Komiteen vil peke på viktigheten av arbeidet med kvinners rettigheter i FN-regi. Dette gjelder bl.a. spørsmål som vold mot kvinner, handel med kvinner, og kvinners situasjon i væpnede konflikter. Komiteen ser det som positivt at en i år lyktes med å komme frem til enighet om fordømmelse av æresdrap.
Komiteen har merket seg at det i 5. komité ble vedtatt å opprette tre av seks stillinger til sekretariatet i New York for det nye faste forumet for urfolkssaker, som for tiden ledes av tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga.
Komiteen er enig i at det er svært uheldig at FN, på grunn av manglende og for sen innbetaling av medlemslandene sine kontingenter, av og til må låne fra budsjettet til fredsbevarende operasjoner for å kunne dekke gjeld. Dette understreker etter komiteens mening viktigheten av fortsatt å arbeide for å forbedre FNs finansielle situasjon.
Komiteen er tilfreds med at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) nå er kommet på plass og at man fra norsk side fortsatt vil medvirke aktivt til å verne om domstolens integritet. I den sammenheng mener komiteen det er svært viktig å fortsette dialogen med de statene som har innvendinger mot domstolen med sikte på å oppnå så bred oppslutning som mulig om domstolen og dens målsettinger.
Komiteens tilråding er enstemmig.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og råder Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
St.meld. nr. 27 (2002-2003) - om Noregs deltaking i den 57. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) og vidareførte sesjonar av FNs 56. generalforsamling - vedlegges protokollen
Oslo, i utenrikskomiteen, den 28. mai 2003
Inge Lønning
fung. leder |
Gunhild Øyangen
ordfører |