På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 900 post 1 med 1 mill. kroner, fra 149,025 til
148,025 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås opprettet en fullmakt
til å overskride kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet
post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900
Nærings- og handelsdepartementet post 2 Ymse inntekter.
Begrunnelsen for forslaget er at departementet trenger beredskap
for å dekke økte administrative utgifter ved eventuell
overtakelse av selskaper fra andre departementer og et økende
antall klagebehandlinger til Klagenemnda for offentlige anskaffelser,
jf. forslag til vedtak og omtale under kap. 3900 Nærings- og
handelsdepartementet post 2 Ymse inntekter.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om overskridelsesfullmakt under kap. 900
post 1 og merinntektsfullmakt under kap. 3900 post 2, jf. forslag
til vedtak II nr. 4 under kapittel 23 Komiteens tilråding.
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 900 post 21 med 1,5 mill. kroner, fra 25,5
til 24,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Brønnøysundregistrene har
i 2003 fullmakt fra Stortinget til å overskride bevilgningen
under kap. 904 Brønnøysundregistrene post 1 Driftsutgifter,
mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904 Brønnøysundregistrene
post 1 Gebyrinntekter, og post 2 Oppdragsinntekter og andre inntekter.
Nærings- og handelsdepartementet har
i ettertid sett at inntektene under kap. 3904 post 1 ikke er av
en slik karakter at de tilfredsstiller kravene til å overskride utgiftsbevilgningen
mot merinntekt. Det forutsettes bl.a. at virksomheten selv bør
kunne påvirke inntektene ved økt ressursinnsats.
Inntektene under kap. 3904 post 1 er i stor grad tilknyttet tinglysingsgebyrer
i Løsøreregistret og registreringsgebyrer
i Foretaksregisteret. I tillegg er Brønnøysundregistrene
pålagt oppgaver som ikke genererer inntekter.
På denne bakgrunn foreslås
det at fullmakten til å overskride bevilgningen under kap.
904 post 1 innskrenkes til kun å gjelde mot tilsvarende
merinntekt under kap. 3904 post 2, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til overskridelsesfullmakt under kap. 904
post 1 og merinntektsfullmakt under kap. 3904 post 2, jf. forslag
II nr. 4 under kapittel 23 Komiteens tilråding.
Nærings- og handelsdepartementet forslår
en tilleggsbevilgning på 2,5 mill. kroner for å kunne
fortsette tiltakene med å forbedre avrenningssituasjonen fra
gruvene i Sulitjelma. Tiltakene er en oppfølging av pålegg
fra Statens forurensningstilsyn (SFT).
Statens forurensningstilsyn ga i 1990 pålegg
om at kobberinnholdet i vannet ikke skulle overstige 10 milligram
pr. liter. Det ble iverksatt tiltak med en betydelig forbedring
av avrenningen, hvilket bidro til gjenoppretting av fiske- og plantelivet
i Langvann. Målinger for de senere årene har vist
at kopperinnholdet i vannet igjen har oversteget SFTs grenseverdi.
SFT har derfor krevd nye tiltak for å unngå en
reversering av den positive miljøutviklingen i Langvann.
Bergvesenet har lagt frem forslag til en tiltakspakke som SFT har
gitt sin tilslutning til. Uten tilleggsbevilgning vil Bergvesenet
bli nødt til å avbryte tiltakene, og tiden med
forhøyet utslipp av metaller til Sulitjelmavassdraget vil
bli forlenget.
Tilleggsbevilgningen skal brukes til å fortsette
arbeidet med riving av gamle betongpropper og støping av nye
propper for å lede vannet til særskilte dype gruveganger
og dermed oppnå en renseeffekt.
På denne bakgrunn foreslås
det å øke bevilgningen under kap. 906 post 30
med 2,5 mill. kroner, fra 4,4 til 6,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:21
(2002-2003) vedtok Stortinget å be Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett 2003 komme tilbake med en utvidelse av nettolønnsordningen
til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registeret
med virkning fra 1. juli 2003.
Budsjettforliket med Fremskrittspartiet høsten
2002 omfatter bl.a. refusjons- og nettolønnsordningen. Regjeringen
vil holde fast ved denne avtalen. Bevilgningen til refusjons- og
nettolønnsordningen er i henhold til avtalen 570 mill.
kroner for 2003.
Stortinget har vedtatt en refusjonsordning til
rederiene for å sikre sysselsettingen av norske sjøfolk
på skip i NOR og NIS. Refusjonen utdeles etter søknad
og fordeles på 6 terminer. For hver termin vil det bli
foretatt en utbetaling på 9,3 pst. eller 12 pst. av refusjonsberettiget brutto
lønn. Lasteskip, passasjerskip og slepebåter som
ikke driver i petroleumsvirksomhet vil motta 12 pst. refusjon. Slepebåter
og andre spesialskip i petroleumsvirksomhet, samt brønnbåter,
vil motta 9,3 pst. refusjon. Det totale antall refusjonsberettigede
sjøfolk fordeler seg om lag likt mellom de to refusjonssatsene. Videre
gis en tilleggsrefusjon for enkelte opplæringsstillinger.
Stortinget har også vedtatt en ordning med full refusjon
for fergerederier i NOR i utenriksfart.
Dersom man ønsker å anvende
disse midlene på annen måte, vil det eksempelvis
kunne etableres en lik refusjonssats for alle fartøyskategorier.
Innen budsjettrammen på 570 mill. kroner vil det kunne
gis en felles refusjonssats på i overkant av 19 pst. for
alle fartøyskategoriene som omfattes av ordningene i dag.
Alternativt vil satsen kunne heves til i overkant av 23 pst. dersom
passasjerbesetningen på fergerederiene i utenriksfart (NOR)
holdes utenfor.
Dersom det etableres lik refusjonssats for alle fartøyskategorier
som er omfattet av dagens refusjonsordninger og en i tillegg inkluderer
bøyelasterne, vil dette gi en felles refusjonssats på om
lag 17 pst.
Det er bevilget 570 mill. kroner til refusjonsordninger for
norske sjøfolk, fordelt med 270 mill. kroner til lønnsrefusjon
for fartøytypene lasteskip, passasjerskip og slepebåter
(12 pst. refusjonssats) og petroleumsfartøy (9,3 pst. refusjonssats),
og 300 mill. kroner i refusjon av nettolønn til fergerederier i
utenriksfart i NOR. Bevilgningene er gitt som overslagsbevilgninger.
Grunnlaget for beregningene var usikkert for
alle de refusjonsberettigede fartøytypene, særlig
for fergerederiene hvor nettolønnsrefusjonen først
ble innført i andre halvår 2002. Det er fortsatt
betydelig usikkerhet knyttet til refusjonsutbetalingene i 2003,
men ut fra de siste utbetalingsrapportene kan det anslås
et mindreforbruk på om lag 65 mill. kroner i forhold til
bevilgningene på 570 mill. kroner. Innsparingen fordeler
seg med 35 mill. kroner på de ordinære refusjonsordningene under
post 70, og 30 mill. kroner på nettolønnsrefusjon
til fergerederiene under post 71. Det understrekes at de reviderte
anslagene er usikre, og det tas forbehold om at det kan bli nødvendig å fremme
nye forslag om endring av bevilgningene i høstsesjonen.
På dette grunnlag fremmes forslag om å redusere bevilgningen
under kap. 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk post
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, med 35 mill. kroner, fra 270 til
235 mill. kroner. Videre foreslås bevilgningen under samme
kapittel post 71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR,
overslagsbevilgning, redusert med 30 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, viser til handsaminga av Dokument
nr. 8:21 (2002-2003). Her vart følgjande forslag frå Sosialistisk
Venstreparti vedtatt:
"Stortinget ber Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett
2003 komme tilbake med en utvidelse av nettolønnsordninga
til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registeret
med virkning fra 1. juli 2003.
Stortinget ber Regjeringa
utarbeide regler hvor det stilles krav om et visst antall lærlingeplasser
for norske sjøfolk på skip som kommer inn under
nettolønnsordninga. Dette skal sikre i snitt 2 lærlinger per
skip som er omfatta av nettolønnsordninga.
Stortinget ber
Regjeringa opprette et fond, for eksempel etter svensk modell, som
skal gå til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak i
de maritime næringene, spesielt retta mot opplæring
til sjøs. Fondet disponeres i samråd med de berørte
rederiene og de ansattes organisasjoner. Fondet finansieres ved
innbetaling av kr 470 per måned per sysselsatt på alle
norske skip som er omfatta av nettolønnsordninga.
Stortinget ber
Regjeringa knytte krav om positiv næringsutvikling (f.eks.
dokumenterbare investeringer utover normalnivå i HMS-arbeid,
innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og
andre bedrifter i den maritime klyngen) til alle skip under nettolønnsordninga.
Stortinget ber
Regjeringa komme tilbake med forslag til konkretiserte vilkår
i samsvar med ovennevnte i Revidert nasjonalbudsjett 2003."
Fleirtaletvil
peike på at dette vedtaket var viktig i høve å vri
støtta til reiarlaga frå reine subsidiar til næringsutvikling og
tiltak for kompetanseheving. fleirtalet registrerer
at Regjeringa ikkje følgjer opp dette vedtaket i Revidert
nasjonalbudsjett 2003. For fleirtalet står
vedtaket om å fylle nettolønsordninga med eit
næringspolitisk innhald ved lag.
Fleirtallet vil derfor løyve 120
mill. kroner til nettolønnsordninga for sjøfolk
i NOR, ein auke på 150 mill. kroner under post 72 og ein
reduksjon på 30 mill. kroner under post 70. Fleirtallet viser
til forslag under post 72.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, fremmer
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
909 | | Tilskudd til sysselsetting av
sjøfolk | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes
med | 65 000 000 |
| | fra kr 270 000 000 til
kr 205 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen selv understreker at de reviderte anslagene er
usikre. Disse medlemmer vil på bakgrunn
av dette gå mot å redusere bevilgningen under
post 70 med 35 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til vedtak
i Stortinget i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:21 (2002-2003)
hvor et flertall vedtok at nettolønnsordningen skal utvides
til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registeret
fra 1. juli 2003. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er viktig at dette vedtaket gjennomføres og stiller
seg undrende til at Regjeringen velger å ikke følge
opp Stortingets vedtak i denne saken. Disse medlemmer viser
til at offshoreflåten har hatt tillit til at vedtaket skal
gjennomføres og har lagt opp sin forretningsdrift i tråd
med dette vedtaket. Dersom vedtaket ikke følges opp frykter disse medlemmer at
store deler av offshoreflåten flagges ut.
Disse medlemmerminner
også om nødvendigheten av å opprettholde
og gjennomføre Stortingets vedtak av den 27. februar 2003,
om utvidelse av rederiskatteordningen/nettolønnsordningen
og innføring av kompetansefremmende tiltak som for eksempel
en lærlingordning på norske skip som deltar i
ordningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
909 | | Tilskudd til sysselsetting av
sjøfolk | |
| 70 | Tilskudd,
overslagsbevilgning, nedsettes med | 30 000 000 |
| | fra kr 270 000 000 til
kr 240 000 000" | |
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener de
nåværende refusjonsordningene er utilstrekkelige for å gi
de maritime næringene i Norge konkurransemessige betingelser
overfor andre skipsfartsnasjoner som vi konkurrerer med.
Dette medlem mener at en allmenn
ordning med nettolønn i Norge vil medføre en betydelig
utjevning av det misforhold i rammebetingelser som de maritime næringene
har her i landet i forhold til andre sjøfartsnasjoner.
På denne bakgrunnen har dette medlem fremmet
forslag om å frita inntekt som er vunnet ved arbeid som
ikke er virksomhetsinntekt om bord i skip, jf. Innst. O. nr. 122
(2002-2003). Forslaget om en generell nettolønnsordning
gir rederiene og mannskapene besparelser og lettelser som er betydelig
større enn de ulike ordningene med refusjon som er foreslått
i denne innstillingen.
Med denne nettolønnsordningen, som dette
medlem har foreslått, vil det ikke være
behov for refusjon av lønnskostnader og sosiale kostnader,
da man ikke vil betale skatt av lønningene og heller ikke
arbeidsgiveravgift.
Dette medlem vil gi uttrykk for
at det subsidiært vil støtte en utvidet refusjonsordning.
Det vises til flertallets framlegg til bevilgninger under post 70
og ny post 72 i denne innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen
under kap. 909 post 71 med 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til at Regjeringen selv understreker
at de reviderte anslagene er usikre. Disse medlemmer vil
på bakgrunn av dette gå imot å redusere
bevilgningen under post 71 med 30 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
merknad under post 70 og viser videre til at dette medlem har
foreslått at man ikke skal betale skatter og avgifter på lønninger
utbetalt i forbindelse med arbeid om bord på skip, uavhengig
av skipstype og om skipet er registrert i NIS eller NOR. Med denne
ordningen vil det ikke være behov for refusjonsordninger.
Dette medlem går imot å redusere
bevilgningen under post 71 med 30 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, viser til sine merknader under
post 70.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
909 | | Tilskudd til sysselsetting av
sjøfolk | |
| 72 | (NY) Tilskudd til offshorefartøyer
i NOR, overslagsbevilgning, bevilges med | 150 000 000" |
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningene til Norges forskningsråd med 53,5 mill. kroner.
Det forutsettes en nærmere dialog med Norges forskningsråd om
omdisponering av midler i forhold til føringer gitt i St.prp.
nr. 1 (2002-2003).
På denne bakgrunn foreslås
det å redusere bevilgningen under kap. 920 post 50 med
53,5 mill. kroner, fra 844,535 til 791,035 mill. kroner.
Regjeringen har i St.prp. nr. 65 (2002-2003)
lagt fram forslag om å redusere bevilgningen til Norges forskningsråd med
53,5 mill. kroner. På bakgrunn av at en del prosjekter
erfaringsmessig ikke blir realisert, har Forskningsrådet
gitt tilsagn som samlet går noe ut over de bevilgningsmessige
rammer som er gitt for 2003. I følge Forskningsrådet
gjenstår bare 19 mill. kroner av årets bevilgning.
Den foreslåtte reduksjonen i årets bevilgning
er dermed blitt vanskeligere å gjennomføre enn
tidligere forutsatt. På den bakgrunn foreslås
det å øke tilsagnsfullmakten for 2003 med 30 mill.
kroner fra 172,5 til 202,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak
II. Nærings- og handelsdepartementet legger opp til å foreta
en gjennomgang av Forskningsrådets tilsagnspraksis i samråd
med Forskningsrådet og Utdannings- og forskningsdepartementet.
Komiteen går
imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 920 post 50 med 53,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, registrerer at Regjeringen
velger å kutte bevilgningene til Norges forskningsråd med
53,5 mill. kroner. Flertallet registrerer at Regjeringens begrunnelse
for dette kuttet er "behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet". Flertallet er
skeptisk til at forskning på denne måten blir
en salderingspost uten videre begrunnelse. Flertallet vil
spesielt vise til Stortingets tidligere vedtak om at norsk forskning
skal opp på OECD-snittet innen 2005, og at dette krever
en betydelig merinnsats i forhold til i dag. Kuttet som her er foreslått
trekker i feil retning.
Flertallet vil spesielt peke
på at Regjeringen ikke har avklart hvor pengene skal tas
fra. Flertallet erfarer imidlertid at kuttet innebærer
en fare for at inngåtte forskningskontrakter må brytes.
Dette vil i så fall være stikk i strid med målet
om stabile rammevilkår for næringslivet. Flertallet vil
på denne bakgrunn gå imot det foreslåtte
kuttet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkepart og Venstre har funnet rom for å øke
bevilgningen til kap. 920 post 50 med 53,5 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den målsetningen som er fastlagt for den norske forskningen.
Det mangler fortsatt mye for å nå målsetningen
om å trappe opp bevilgningene til forskning til gjennomsnittelig
OECD-nivå innen 2005. Satsing på forskning er
slik disse medlemmer ser det avgjørende
for at Norge skal ha noe å leve av etter at oljeinntektene
tar slutt. På bakgrunn av dette går disse
medlemmer imot Regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til tilsagnsfullmakt, jf. forslag VIII
nr. 3 under kap. 23 komiteens tilråding.
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 924 post 70 med 1 mill. kroner, fra 25,5
til 24,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet går mot
Regjeringens forslag.
Det er bevilget 310 mill. kroner til dekning
av norsk kontingent til disse programmene i 2003. Som det går fram
av omtalen i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon
for 2003, er det innført et revidert budsjetteringssystem
for kontingent til disse programmene fra og med 2003 for å få bedre
samsvar mellom de årlige bevilgningene over kap. 924 post
71 og innbetalingen av kontingent. Det ble lagt til grunn at kontingenten
ville bli ca. 500 mill. kroner og at 190 mill. kroner av dette kunne
dekkes av akkumulerte overførte midler fra tidligere års
bevilgninger.
Utbetalingene til EUs rammeprogram i 2003 vil
bli lavere enn tidligere anslått. Det anslås at
utbetalingene vil bli om lag 40 mill. kroner lavere enn lagt til
grunn i saldert budsjett 2003. Dette innebærer forskyvning
av noe av kontingentinnbetalingene til programmene til seinere år.
I lys av dette foreslås bevilgningen
til EUs rammeprogram for forskning og teknologi under kap. 924 post
71 redusert med 40 mill. kroner, fra 310 mill. kroner til 270 mill.
kroner.
Det vises til omtale i St.prp. nr. 65 (2002-2003),
der Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen
til EUs rammeprogram for forskning med 40 mill. kroner for 2003.
Der ble det anslått at de totale utbetalingene ville bli
om lag 460 mill. kroner og ikke om lag 500 mill. kroner, som lagt
til grunn i saldert budsjett 2003. I St.prp. nr. 65 ble det foreslått
at 270 mill. kroner av kontingenten skal dekkes av bevilgningen
for 2003 og det resterende av overførte midler fra tidligere års bevilgninger.
Det ble overført om lag 200 mill. kroner fra 2002 til 2003,
slik at det var en relativt betydelig sikkerhetsmargin i bevilgningsanslaget.
Nye beregninger tilsier nå at utbetalingene vil bli i underkant
av 450 mill. kroner. På dette grunnlag foreslås
bevilgningen til EUs rammeprogram for forskning og teknologi under kap.
924 post 71 redusert med ytterligere 23 mill. kroner, dvs. med til
sammen 63 mill. kroner fra 310 mill. kroner i saldert budsjett til
247 mill. kroner. Restbeløpet av den anslåtte
kontingenten dekkes av de overførte midlene fra 2002.
Standpunkttabell, punkt
11.6.2
Kap. | Post | Betegnelse | Regj.
forslag
1 000 kr | H, KrF,
V | Ap | FrP | SV | Sp | Kp |
924 | | Internasjonalt samarbeid | | | | | | | |
| 71 | EUs rammeprogram for | | | | | | | |
| | forskning og teknologi | | | | | | | |
| | 1 St.prp. nr. 65 | -40 000 | -40 000 | -40 000 | -40 000 | -40 000 | -40 000 | -40 000 |
| | 2 St.prp.
nr. 75 | -23 000 | - 23 000 | -23 000 | 0 | -23 000 | -23 000 | -23 000 |
| | Sum | -63 000 | -63 000 | -63 000 | -40 000 | -63 000 | -63 000 | -63 000 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag
om å redusere bevilgningene under kap. 924 post 71 med
i alt 63 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i
tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer
på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener
Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine
bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
924 | | Internasjonalt samarbeid
og utviklingsprogrammer: | |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres, nedsettes med fra kr 310 000 000 til kr
270 000 000 | 40 000 000 |
| | fra kr 310 000 000 til kr 270 000 000" | |
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 950 post 21 med 1,5 mill. kroner, fra 12,5
til 11,0 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet går mot
Regjeringens forslag.
I brev av 19. april 2001 ga Nærings-
og handelsdepartementet, på vegne av staten og i medhold
av Stortingets vedtak av 5. april 2001, en garantierklæring
til Den norske Bank (DnB) pålydende 30 mill. kroner som sikkerhet
for driftskreditt gitt til Moxy Trucks AS, jf. St.prp. nr. 46 Moxy
Trucks AS - egenkapitaltilførsel, og Innst. S. nr. 192
(2000-2001).
I proposisjonen framgår det blant annet:
"De største kreditorene til Moxy Trucks
i dag er SND og DnB. SNDs låneengasjement beløp
seg til ca. 62 mill. kroner ved utgangen av 2000. Hos DnB har Moxy Trucks
en fast driftskreditt på 60 mill. kroner, sikret med pant
i kundefordringer og varelager. Videre har DnB ydet Moxy Trucks
en tilleggskreditt på 30 mill. kroner, som er sikret med
tidsbegrenset garanti fra det tidligere morselskapet A/S
Olivin."
Garantien utløp 31. desember 2001.
Det framgår av erklæringen at det er en forutsetning
at kassakreditten sikres med pant i selskapets varelager og fordringer.
Nærings- og handelsdepartementet har
ved brev av 11. april 2002 til DnB forlenget garantien i medhold
av Stortingets vedtak av 28. februar 2002, jf. Innst. S. nr. 90
(2001-2002). Garantien utløp 31. desember 2002.
Av DnBs brev av 24. desember 2002 til NHD framgår
at den del av driftskreditten som omfattes av statsgarantien, er
konvertert til et separat lån pålydende 30 mill.
kroner. I brevet gjør DnB ansvar under garantien gjeldende
overfor staten med et beløp på 30 mill. kroner
med tillegg av renter.
Ved kjennelse av Romsdal tingsrett den 11. februar 2003
ble det etter begjæring av debitor åpnet konkurs
i Moxy Trucks AS. På grunnlag av et tilbud av 2. mars 2003
ble det den 5. mars 2003 inngått avtale mellom The Thomson-Group
og konkursboet til Moxy Trucks AS om salg av konkursboets eiendeler.
Panthaverne, DnB, SND og Sparebanken Møre samtykket til
salget. Nærings- og handelsdepartementet hadde
som garantist ingen merknader til salget.
På grunnlag av ovenstående
er boets faste eiendom med driftstilbehør, varelager, fordringer
og aksjer solgt for til sammen 100,1 mill. kroner. Boets eiendeler
er realisert med en dekning til pantekreditorene på 100 mill.
kroner. Dette innebærer at DnB får dekket 48,5 mill.
kroner.
Ifølge en foreløpig innberetning
til Romsdal tingrett fra bostyrer av 17. mars 2003 framgår
det at DnB antas å ha et pantesikret krav i boet på 83
mill. kroner. Videre framgår det av DnBs krav at de dårligste
prioriterte 30 mill. kroner i tillegg er sikret ved en garanti fra Nærings-
og handelsdepartementet.
Statens garanti er begrenset til 30 mill. kroner.
Hvor stort beløp garantien blir effektiv for, vil være
avhengig av ytterligere dokumentasjon fra DnB. Kravet vil bli vurdert
av Regjeringsadvokaten. Nærings- og handelsdepartementet
har meldt fordringen på 30 mill. kroner i konkursboet.
Det framgår av den foreløpige innberetningen fra
bostyrer at det antas ikke å bli midler i boet til dekning
av dividende til prioriterte krav av andre klasse eller uprioriterte
krav.
På denne bakgrunn fremmes det forslag
om å bevilge 30 mill. kroner under nytt kap. 959 Moxy Trucks
AS post 70 Tilskudd til avskriving av garantiansvar. Det faktiske
beløp som kommer til utbetalig vil først bli klart
når bobehandlingen er avsluttet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 30 mill. kroner under
nytt kap. 959 post 70.
I henhold til Stortinget anmodningsvedtak nr.
431 av 18. juni 2002 ble det på inneværende års
statsbudsjett bevilget 75 mill. kroner i tapsfond og 500 mill. kroner i
lånemidler til en distriktsrettet ordning under SND, jf. St.prp.
nr. 1 og Innst. S. nr. 8 (2002-2003). Dette er en låneordning
med formål å delfinansiere samfunnsøkonomisk
lønnsomme prosjekter i distriktene. I St.prp. nr. 1 (2002-2003)
signaliserte Regjeringen at den i oppfølgingen av anmodningsvedtaket
ville vurdere å supplere låneordningen med en
såkornordning, eventuelt med andre ordninger som kan sikre
kapital til bedrifter i en tidlig fase. Ut fra dagens situasjon
i norsk økonomi og for å øke tilgangen
på risikovillig kapital til såkornbedrifter i
distriktene, både etablerte og nystartede, foreslår
regjeringen å supplere låneordningen med en såkornordning.
Innenfor denne vil det bli etablert fire regionale såkornfond.
Fondene organiseres etter dagens modell for såkornkapital-ordningen
med statlige ansvarlige lån til fondene og private eiere.
Det foreslås bevilget 100 mill. kroner
til tapsfond (post 56) og 400 mill. kroner i lån (post
96).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag under kap. 2420 postene 56 og 96.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke at det skal opprettes flere distriktsrettede låne-
og tilskuddsordninger. Dersom flere offentlige programmer av denne
art skal opprettes så skal det være landsdekkende
ordninger som kan bidra med såkornkapital til hele det
norske næringsliv uavhengig av hvor i landet bedriftene
er lokalisert. Disse medlemmer vil påpeke
at det er mangel på slike ordninger og at SNDs virkemiddelapparat
i dag er for distriktsrettet orientert.
På bakgrunn av dette vil derfor disse
medlemmer stemme imot Regjeringens forslag under kap. 2420
postene 56 og 96.
Disse medlemmer viser imidlertid
til Fremskrittspartiets forslag i Innst. S. nr. 283 (2002-2003) der
det blant annet foreslås 1 mrd. kroner til en landsdekkende
såkornordning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til næringskomiteens behandling av virkemiddelmeldinga,
St.prp. nr. 51 (2002-2003). Dette medlem viser til
at Senterpartiet vil arbeide for en nasjonal næringslivsstrategi
der en systematisk legger til rette for å videreutvikle
næringslivet i hele landet med utgangspunkt i naturressurser,
kapitalstyrke og kunnskap. Dette innebærer at prinsippet
om næringsnøytralitet må vike til fordel
for satsing på klart definerte områder, som for
eksempel marine næringer, skipsfart, verftsindustri, energi,
olje og gass, reiseliv, matproduksjon, treforedling og IKT.
Et av de viktigste redskapene i Senterpartiets næringspolitiske
verktøykasse er å avsette 20 mrd. kroner i kapitalbase
til regionale næringsfond som forvaltes i et samarbeid
mellom fylkeskommune og SND. Det forutsettes etablert et samarbeid
på landsdelsnivå som også inkluderer
næringsaktører og private investorer.
God tilgang på kapital og en befolkning
med et utdanningsnivå som er blant verdens høyeste
er noen av landets fremste fortrinn i forhold til de fleste andre land. Dette
medlem mener derfor at vi blant annet må etablere
et nytt landsdekkende såkornfond for å sikre bedre
tilgang på risikovillig kapital. Samtidig er det viktig å utvide
mulighetene for venturekapital, ved at bevilgningen til det statlige
investeringsselskapet Argentum økes. Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil komme tilbake til forslag på disse
punktene ved behandlingen av høstens statsbudsjett.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
at NHO mener at det er positivt med nye såkornfond. Det
er nødvendig å stimulere markedet for privat kapital
og kompetanse til nyskapning gjennom å utvide såkornordningen,
situasjonen på kapitalmarkedene krever det. For NHO er
det viktig at de regionale enhetene ikke er for opptatt av geografiske
grenser, men støtter prosjekter med størst potensial
for verdiskapning.
Videre anbefaler NHO økt satsning på utviklingstiltak
i bedriftene gjennom ordninger med IFU- og OFU-kontrakter. Ordningene
utløser investeringer og gir innovasjon i kunnskapsbaserte
virksomheter, enten de er i etableringsfasten eller en vekstfase.
Det er bevilget 100 mill. kroner for ordningen i inneværende år.
Etterspørselen ligger normalt langt over denne rammen. NHO
anbefaler en økning på om lag 50 mill. kroner.
Biomarint forum, som arbeider med å bygge
ut en globalt konkurransedyktig biomarin næring med basis i
norske råvarer, norsk produksjon og kompetanse, mener denne
næringen har det største utviklingspotensiale
i Norge.
Næringens utfordring er mangelen på finansiell styrke
og evne til å skape levedyktige bedrifter på grunnlag
av næringens forskningskompetanse. Investeringer i grunderprosjekter
er risikofylt og dermed er tilgangen på risikokapital en
flaskehals. Da såkornordningen ble etablert i 1998 valgte
myndighetene å gå inn med en risikoavlastning
for å gjøre det mer attraktivt for private investorer å investere
i såkornprosjekter.
Selv om Biomarint forum ser positivt på Regjeringens
forslag om å utvide ordningen med 400 mill. kroner fordelt
på fire regionale fond, mener de samtidig det er nødvendig
at erfaringene fra de nåværende såkornfondene
gjennomgås før det treffes endelig vedtak:
– Det landsdekkende
såkornfondet START-fondet - er allerede fullinvestert.
Mangelen på tilgjengelig privat kapital har imidlertid
medført at noen av de regionale fondene har hatt problemer
med å utnytte ordningen.
– Kravene til profesjonalitet
i det enkelte fond må styrkes. Særlig gjelder
det de mindre fondene som ikke har ressurser til å hente
inn nødvendig kompetanse til administrasjon av fondene.
– Erfaringene viser at et såkornfond
må regne med å følge opp et engasjement
i 7-10 år før de kan regne med å få realisert
investeringen. START-fondets erfaring er at de har måttet
tilføre mer kapital i enkeltprosjekter enn det som ble
lagt til grunn ved etableringen av fondet. Opprinnelig var grensen satt
til 15 mill. kroner pr. prosjekt, mens det i praksis har vært
nødvendig å gå inn med opp til det dobbelte
beløp. Bio-relaterte prosjekter krever gjerne langt mer
kapital enn IKT-prosjekter. Det viser at det enkelte fond også må ha
penger nok til å foreta flere oppfølgingsinvesteringer,
noe som innebærer at størrelsen på det
enkelte fond må økes. Minimumsstørrelsen
bør være 300 mill. kroner.
– Ordningen med fem regionale
fond og et landsdekkende fond er således ikke optimal.
Skjevhetene blir mer åpenbare ved regjeringens forslag
med å tilføre mer kapital til de regionale fondene som
har problemer med å skaffe privat kapital, mens START-fondet,
som må ha etablert et nytt fond for å kunne videreføre
sine investeringer, ikke er tiltenkt noe. Problemet kan løses
ved et tettere samspill mellom det landsdekkende START-fondet og de
regionale fondene. Dette vil øke tilgangen på prosjekter
og tilgangen på kompetent kapital og prosjektkompetanse.
Det foreslås derfor at såkornordningen utvides
med 600 mill. kroner for 2003 til en landsdekkende ordning med et
tilhørende tapsfond på 150 mill. kroner.
Norsk Venturekapitalforening er en landsdekkende forening
for ventureselskaper i Norge, har 42 investerende medlemmer som
forvalter ca. 20 mrd. kroner, herunder de fleste av landets såkornfond,
og venturefondene med tidligfasefokus, med også større
miljøer som SND-invest og Argentum.
Felles for de bedrifter det investeres i er
at de er basert på solid teknologi utviklet av norske FoU-miljøer,
at de har stort internasjonalt markedspotensiale.
Foreningen mener det er svært lite
såkornkapital tilgjengelig for norske oppstartsselskaper.
De mener behovet ligger nærmere 1 mrd. kroner, enn de 400
mill. kroner som Regjeringen har foreslått.
De mener det er nødvendig med en statlig
satsning i hele landet og opptatt av at bevilgningene skal gi maksimal
effekt med hensyn på etablering av sterke, levedyktige
vekstbedrifter. Derfor er det nødvendig at midlene forvaltes
av miljøer som kan gjøre en god jobb for bedriftene,
at statens kapital kan matches med privat egenkapital slik at total
tilgjengelig kapital blir betydelig og at man sikrer tiltrekkelig
såkornkapital og kompetanse i nærhet til FoU-miljøene i
hele Norge. De foreslår derfor at:
– Såkornmidlene
forvaltes av en kompetent liten gruppe, og fordeles til egenkapitalmiljøer
som tilfredsstiller spesifikke kvalitetskrav.
– Såkornordningen må innebære
reell risikoavlastning slik at man lykkes i å få med
private investorer og dermed oppnår tilstrekkelig størrelse
på fondene.
– Kapitalen bør tildeles
regionale og nasjonale egenkapitalmiljøer slik at ledende
FoU-miljøer i hele landet kan få tilgang på såkornkapital
og utviklingskompetanse.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2420 | | Statens nærings-
og distriktutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620): | |
| 57 | (NY) Landsdekkende såkornordning,
bevilges med | 1 000 000 000 |
| 97 | (NY) Landsdekkende såkornordning,
bevilges med" | 1 000 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
tilfreds med at finansieringen av distriktsmilliarden er på plass. Disse
medlemmer understreker at det er av grunnleggende viktighet
at midlene får en innretning som gjør at de ikke
konkurrerer med private investorer og långivere, men at
de samtidig stimulerer til lønnsom utvikling av gode prosjekter
i distriktene. Midlene skal derfor innrettes mot de mest næringssvake
områdene. ABC-områdene danner et godt utgangspunkt
for et slikt nedslagsfelt.
Disse medlemmer registrerer at
det til sammen er satt av et tapsfond på 175 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter
at 500 mill. kroner skal gis i betinga lån, mens 400 mill.
kroner gis som betinga tilskudd.
Disse medlemmer mener at det
bør tas sikte på å øke fondet til
3-5 mrd. kroner i løpet av stortingsperioden.
For 2003 er det bevilget 5 mill. kroner under
kap. 2420 post 72 til å dekke underskudd på SNDs
risikolåneordning i 2002. Det vises til nærmere
omtale under posten i Nærings- og handelsdepartementets
budsjettproposisjon for 2003. Regnskapet viser at det faktiske underskuddet
for 2002 ble på kr 2 558 274,16. På dette grunnlag
foreslås bevilgningen redusert med 2,4 mill. kroner, fra
5,0 til 2,6 mill. kroner på statsbudsjettet for 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post
1 Driftsutgifter, er det redegjort for forslag om å opprette
en merinntektsfullmakt for Nærings- og handelsdepartementet,
jf. forslag til vedtak. I den anledning foreslås det visse
endringer i postinndelingen under kap. 3900 Nærings- og
handelsdepartementet. Inntektene fra salg av tungtvann
til Institutt for energiteknikk (IFE) foreslås skilt ut
fra post 2 Ymse inntekter, og i stedet budsjettert under ny post
3 Salgsinntekter.
For 2003 er det bevilget 1,5 mill. kroner under
post 2 Ymse inntekter, hvorav 1,45 mill. kroner er knyttet til salg
av tungtvann. Nærings- og handelsdepartementet foreslår
at bevilgningen under post 2 Ymse inntekter, reduseres med 1,45
mill. kroner. Samtidig foreslås tilsvarende beløp
bevilget under ny post 3 Salgsinntekter, jf. nedenfor. Post 2 vil
etter det omfatte bl.a. bidrag for eventuelle overtakelser av eierandeler
i selskaper fra andre departementer og gebyrinntekter knyttet til
Klagenemda for offentlige anskaffelser.
På denne bakgrunn fremmes det forslag
om å redusere bevilgningen under kap. 3900 post 2 med kr
1 450 000, fra kr 1 500 000 til kr 50 000 på statsbudsjettet
for 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 3900 post 2.
Det vises til omtale under kap. 900 Nærings-
og handelsdepartementet post 1 Driftsutgifter og kap. 3900 Nærings-
og handelsdepartementet post 2 Ymse inntekter.
På denne bakgrunn fremmes forslag om å bevilge 1,45
mill. kroner under ny post 3 Salgsinntekter på statsbudsjettet
for 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det vises til nærmere omtale under
kap. 904.
Komiteen viser til
merknader under punkt 11.2.
Det gjenstår 8,5 mill. kroner av bevilgning
for 2001 til den nå avviklede tilskuddsordningen
for FoU-prosjekter i næringslivets regi. Det foreslås
derfor å tilbakeføre restbeløpet til
statskassa. På denne bakgrunn fremmes det forslag om å bevilge
8,5 mill. kroner under nytt kap. 3928 post 70.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgninger til Statens nærings- og
distriktsutviklingsfonds (SNDs) innovasjonsordning
post 52, overføres i budsjetterminen til en særskilt
opprettet konto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres
til kontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420 post 55 i statsregnskapet.
Opplegget er basert på at den del av bevilgningen for ett år
som ikke er bundet opp i tilsagn ved utgangen av året,
skal tilbakeføres til statskassa påfølgende år
når endelig tilsagnsoversikt foreligger. Likeledes skal
de tilsagn om lån, garantier og tilskudd som ikke er utbetalt
innen utgangen av det tredje året etter at tilsagnet er
gitt, annulleres og midlene tilbakeføres til statskassa.
Det er budsjettert med en tilbakeføring
på 5 mill. kroner i 2003. Den faktiske tilbakeføringen
ble i overkant av 19,6 mill. kroner, dvs. 14,6 mill. kroner høyere
enn budsjettert. Inntektsbevilgningen foreslås dermed økt med
14,6 mill. kroner, fra 5,0 til 19,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 5320 post 52 med 14,6 mill. kroner.
Det er budsjettert med en tilbakeføring
av tilskudd til risikoavsetningsfond på 5 mill. kroner
i 2003. Tilsagnsoversikt pr. 31. desember 2002 viser at det kan
trekkes inn til sammen 94,7 mill. kroner knyttet til den del av
bevilgningen til risikoavsetningsfond under SUS/Baltikum-ordningen
for 2002 som ikke var bundet opp i garantitilsagn ved utgangen av året,
og midler fra tidligere årganger knyttet til garantitilsagn
som var blitt annullert. På dette grunnlag foreslås
bevilgningen for 2003 økt med 89,7 mill. kroner, fra 5,0
til 94,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Ved behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002)
Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2002,
ble det vedtatt å innføre en garantipremie for statsforetakenes
langsiktige låneopptak. Som en foreløpig ordning
ble det gitt et påslag på 0,6 pst. på eksisterende
låneportefølje og på nye lån med
løpetid inntil 7 år. På nye lån
med løpetid over 7 år ble det innført
en garantipremie på 1 pst.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003)
ble det vedtatt at systemet skulle videreføres inntil videre. Ut
fra eksisterende låneportefølje og forventet lånevekst
i 2002 og 2003 ble provenyinntektene for 2003 anslått til
220 mill. kroner.
Regjeringen foreslår at systemet for
beregning av garantipremie endres. Det foreslås at garantipremie beregnes
for hvert enkelt låneopptak foretatt til og med 31.12.02,
slik at premien tilsvarer den fordelen selskapet har av at gjelden
er underlagt statsgaranti i henhold til lov av 30. august 1991 nr.
71 om statsforetak (statsforetaksloven). Dette medfører
at premien beregnes markedsmessig ut fra hva de enkelte lånene
ville ha kostet selskapet dersom gjelden ikke var underlagt statsgaranti
på de tidspunkt lånene ble tatt opp.
Forslaget er en følge av endringene
i statsforetaksloven som trådte i kraft 1. januar 2003.
I endringslovens overgangsregler er det vedtatt at staten opprettholder sitt
garantiansvar for låneforpliktelser pådratt fram
til utgangen av 2002, og at statsforetakene skal betale en årlig
provisjon for de fordeler de statsgaranterte lånene gir.
Fordelen som ble oppnådd for hvert enkelt lån er beregnet
av uavhengige rådgivere og viser store individuelle forskjeller
alt etter tidspunktet for låneopptak. For å kompensere
for en viss usikkerhet i beregningen foreslår Regjeringen å sette
satsen for det enkelte lån 10 pst. høyere enn
beregningsresultatet. Det øker den gjennomsnittlige satsen
fra 0,62 pst. til 0,68 pst. Økningen i forhold til tidligere
beregnede satser er knyttet til de store låneopptakene
Statkraft SF gjennomførte høsten 2002, og hvor
det ble oppnådd store fordeler av statsgarantien. Dette
kompenseres gjennom endringene som her foreslås, og hvor
garantipremien settes for det enkelte lån.
På denne bakgrunn fremmes forslag om å øke
bevilgningen under kap. 5609 post 72 med 55 mill. kroner, fra 220
til 275 mill. kroner på statsbudsjettet for 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 5609 post 72.
Rentefastsettelsen av serielånet
fra staten til Statkraft foretas med utgangspunkt i eksisterende
statspapirer. Høsten 2002 ble det foretatt en
renteendring på serielånet for perioden 2002-06.
Dette medførte at renteinntektene fra lånet til
Statkraft SF ble redusert med om lag 4,8 mill. kroner i forhold
til vedtatt budsjett for 2003. Det foreslås også å korrigere
for en renteberegningsfeil, som medførte at Statkraft
SF innbetalte om lag 1,2 mill. kroner for mye i slutten av 2002.
Beløpet er tilbakeført til Statkraft
SF i 2003.
På denne bakgrunn fremmes det forslag
om å redusere bevilgningen under kap. 5609 post 81 med
6 mill. kroner, fra 110 til 104 mill. kroner på statsbudsjettet
for 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 5609 post 81.
I henhold til låneavtalen mellom Entra
Eiendom AS og staten kan selskapet velge renteperiode på 1,
3, 6 eller 12 måneder og med etterskuddsvis renteinnbetaling.
Entra Eiendom AS innbetalte i begynnelsen av februar 2003 ca. 62
mill. kroner i renter for perioden 1. august 2002 - 3. februar 2003.
Fram til lånets innbetaling, 31. mars 2003, påløp
det renter på ytterligere om lag 15 mill. kroner som ble
innbetalt sammen med lånet. For 2003 er det budsjettert
med 30 mill. kroner i renteinnbetalinger fra selskapet.
På denne bakgrunn fremmes det forslag
om å øke bevilgningen under kap. 5609 post 82
med 47 mill. kroner, fra 30 til 77 mill. kroner på statsbudsjettet
for 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 5609 post 82.
Som følge av nye og reduserte renteforutsetninger for
2003 er det grunnlag for å redusere renteinntekter på SNDs
innlån i statskassa som finansierer SNDs utlånsvirksomhet.
Renter av innlån til risikolåneordningen foreslås
redusert med 37 mill. kroner, fra 187 til 150 mill. kroner, mens
renter av innlån til lavrisikolåneordningen foreslås
redusert med 87 mill. kroner, fra 787 til 700 mill. kroner. De reviderte
anslagene er basert på kunnskap om allerede fastsatte
renteforfall så langt i 2003 og anslag på rentenivå og
forfall for resten av året. Det er nå økt
fokus på rentebinding i markedet. Dersom dette får
større omfang, vil renteanslaget for post 86 kunne bli
enda lavere fordi innlånenes renteforfall skyves over til
2004. Nærings- og handelsdepartementet vil eventuelt komme
tilbake til dette i høstens endringsproposisjon.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 5620 post 81 med 37 mill. kroner og å redusere bevilgningen
under post 86 med 87 mill. kroner.
I saldert budsjett for 2003 er det ført
opp 4 862 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskaper under Nærings-
og handelsdepartementets forvaltning. Etter de opplysninger Nærings-
og handelsdepartementet har fått fra de aktuelle selskapene,
kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 2002,
med utbetaling i 2003, økes med 659 mill. kroner til 5
521 mill. kroner.
Økningen skyldes høyere utbytteutbetalinger
fra Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Kongsberg Gruppen ASA og Statkraft
SF enn tidligere lagt til grunn.Dette motvirkes
i noen grad av redusert utbytte fra Arcus AS. På dette
grunnlag foreslås inntekts-bevilgningen under kap. 5656
post 80 økt med 659 mill. kroner, fra 4 862 til 5 521 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til Regjeringens forslag. Flertallet viser
også til at et flertall har varslet at de vil øke
reguleringen av G ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73
(2002-2003) om Trygdeoppgjøret 2003. Flertallet mener
det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill.
kroner dekkes inn. Flertallet foreslår derfor å foreta
et utbytte fra Argentum på 50 mill. kroner over kap. 5656
post 80.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5656 | | Aksjer i selskaper under
NHDs forvaltning (jf. kap. 950) | |
| 80 | Utbytte, forhøyes
med | 709 000 000 |
| | fra kr 4 862 000 000 til
kr 5 571 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Dokument nr. 8:114 (2002-2003) fra Arbeiderpartiet hvor det
blant annet er foreslått å styrke Statkraft gjennom
en kapitaltilførsel på 10 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag under
kap. 5656 post 80.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5656 | | Aksjer i selskaper under
NHDs forvaltning (jf. kap. 950) | |
| 80 | Utbytte, forhøyes
med | 659 000 000 |
| | fra kr 4 862 000 000 til
kr 5 521 000 000" | |
Disse medlemmer er skeptisk til
måten Regjeringen forvalter det statlige eierskapet og
spesielt hvordan Regjeringens utbyttepolitikk rammer selskapenes mulighet
til vekst og utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet er av den oppfatning at det ikke er forsvarlig å øke
uttaket av utbytte i de angjeldende selskaper da selskapene trenger
kapitalen til videre ekspansjon og utvikling. Disse medlemmer er
opptatt av å styrke selskapenes muligheter til å hevde
seg internasjonalt og å bidra til å sikre at disse selskapene
kan bli ledende internasjonalt innen sine respektive bransjer.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) startet
høsten 2001 opp produksjonsdrift i et nytt gruveområde
kalt Svea Nord. Forutgående undersøkelser og prøvedrift
hadde vist at Svea Nord har ressurser som ville kunne gi grunnlag
for drift i 20-30 år. Ved Stortingets behandling 19. desember
2001 av prosjektet, jf. St.prp. nr. 2 og Innst. S. nr. 67 (2001-2002),
ble det lagt til grunn at gruvedriften heretter skal drives ut fra bedriftsøkonomiske
forutsetninger og uavhengig av statlig støtte. Videre var
det en forutsetning at det skal tas miljøhensyn ved driften.
Transporten av kull fra Svea Nord-gruva og fram
til utskipningshavnen ved Svea foregår i dag med lastetrucker.
Veien som benyttes, er ca. 12 km lang og går bl.a. over
isbre. Sommeren 2002 ga betydelig avsmelting fra breene, noe som
skapte problemer for gjennomføring av kulltransporten og
som påførte selskapet ekstrakostnader i forbindelse
med utbedringer og vedlikehold av veien ned til Svea. Avsmeltingen
resulterte også i at vanninntrengningen i gruva ble vesentlig større
enn forventet. Vanskelige værforhold vinterstid skaper
også tidvis avbrudd i kulltransporten. Dette innebærer
at gruveselskapets transportkostnader på land er blitt
vesentlig høyere enn forutsatt.
For å redusere transportkostnadene
og få et sikkert vannlenseanlegg fra Svea Nord-gruva, har
SNSK foreslått at det bygges en tunnel på ca.
6 km fra gruvas laveste punkt fram til Braganzavågen ved
Svea-samfunnet. Videre har selskapet foreslått at beltetransportsystemet
fra dagens hovedstoll i Svea Nord flyttes, bygges om og benyttes
for kulltransport gjennom den nye tunnelen i kombinasjon med et
nytt belteanlegg.
De samlede investeringene er anslått
til om lag 200 mill. kroner, hvorav 160 mill. kroner gjelder tunnelanlegget
og 40 mill. kroner belteanlegget. Store Norske Spitsbergen Grubekompanis
(SNSG) bankforbindelse har gitt tilsagn om 160 mill. kroner i lånefinansiering. Selskapet
planlegger å skaffe de resterende 40 mill. kroner gjennom
salg av driftsuavhengige eiendeler. Det er ikke aktuelt å be
eieren om tilførsel av ytterligere risikokapital.
For å sikre lønnsom drift,
vil gruveselskapet måtte ha et høyere årlig
produksjons- og salgsvolum enn hittil forutsatt. SNSG går
nå inn for en produksjon på 2,5 mill. tonn pr. år
i perioden 2003-05 og deretter 2,0 mill. tonn pr. år. Dette
innebærer at gruvas gjenværende levetid blir ca.
15 år.
Omleggingen av det landbaserte transportsystemet for
kull er først og fremst begrunnet i bedriftsøkonomiske
og sikkerhetsmessige forhold. Transportkostnadene vil ifølge
SNSG bli redusert med ca. 55 mill. kroner pr. år ved en
produksjon på 2,5 mill. tonn. Videre vil man få et
vesentlig tryggere transportopplegg og et mer pålitelig
og effektivt system for drenering av gruvevann. Dessuten vil tiltaket
ha positive virkninger for det lokale miljøet ved at støvflukten
fra kulltransporten blir betydelig redusert.
Regjeringen ga i januar 2003 sin tilslutning
til at SNSG kan gjennomføre investeringen i tunnelanlegg fra
Svea Nord til Braganzavågen som omtalt ovenfor. Tilslutningen
er basert på at dagens utbyttepolitikk for SNSK og SNSG
ikke endres, og at det skal arbeides med sikte på at det
private eierskapet i gruveselskapet skal utgjøre inntil
49 pst. Dessuten er det en forutsetning at SNSGs gruvedrift må tilpasses
de forutsetninger om miljøvern som Stortinget la
til grunn ved behandlingen av Svea Nord prosjektet i desember 2001,
jf. St.prp. nr. 2 (2001-2002).
Komiteen tar dette
til orientering.
Ved kongelig resolusjon av 20. desember 2002
overtok NHD forvaltningsansvaret for statens aksjer i selskapet
fra Jernbaneverket. I ekstraordinær generalforsamling 9.
januar 2003 ble det utnevnt et nytt styre for selskapet.
BaneTele AS er inne i en krevende fase. Selskapet hadde
ett årsunderskudd for 2002 på vel 142 mill. kroner.
Bokført egenkapital var således ved inngangen
til 2003 på 105 mill. kroner mot 248 mill. kroner for inngangen
til 2002. Slik Stortinget ble orientert om ved behandlingen av statsbudsjettet
for 2003 var likviditeten i selskapet anstrengt og slik at selskapet
ikke var i stand til å betale tilbake et statslån
på 209 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003).
Stortinget fattet 9. desember 2002 på denne bakgrunn bl.a.
følgende vedtak, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg
nr. 4 (2002-2003):
"Kongen får fullmakt til å gjere
om statslånet til ansvarleg lån."
Det er i løpet av våren gjennomført
en omfattende due diligence med støtte av eksterne rådgivere.
Samtidig har styret vurdert selskapets regnskap og balanser, og
utarbeidet en forretningsplan som grunnlag for videre finansiering
og drift. En konvertering av statslånet til et ansvarlig
lån har vært en viktig forutsetning for at BaneTele
AS skulle oppnå en langsiktig finansiering gjennom bank
for å gjennomføre sin forretningsplan. Etter at
størrelse og vilkår for bankfinansieringen var
avklart, besluttet derfor departementet å gjøre
det nevnte statslånet om til et ansvarlig obligasjonslån
med 51/2 års løpetid. Alle låneavtaler
ble undertegnet den 11. april 2003 og dermed er selskapet fullt
ut refinansiert. Det ansvarlige statlige obligasjonslånet
er registrert i VPS.
BaneTele AS har hatt en positiv drifts- og forretningsmessig
utvikling så langt i 2003. Selskapet inngikk bl.a. en 15-årig
forretningsavtale med det offentlig eide Uninett AS i mars i år.
Ved behandlingen av BaneTele AS i budsjettet
for 2003 fattet Stortinget 9. desember 2002 også følgende vedtak:
"BaneTele skal ikkje selgjast no. Dersom det er aktuelt
med nye industrielle løysingar, er det ein føresetnad at
dette skal leggjast fram for Stortinget som eiga sak."
Etter Nærings- og handelsdepartementets
vurdering ville det være en klar styrke for BaneTele AS å finne alliansepartnere
som kan gi selskapet et bredere industrielt fundament. Det bør
derfor etter departementets syn søkes å bringe
nye eiere inn i selskapet, som kan tilføre industriell
kompetanse og nødvendig finansielt grunnlag.
En slik reduksjon i statlig eierandel kan enten
skje gjennom et salg, en rettet emisjon eller en fusjon (eller som
kombinasjoner av disse). Departementet har påbegynt en
slik mulig prosess og Stortinget orienteres om dette nå.
En framdriftsplan må legge til grunn at statens eierandel
reduseres på en måte som skal ivareta verdiene
i selskapet, samtidig som selskapet drives forsvarlig. Eventuelle
fusjonsløsninger kan muligens konkluderes raskere enn et
salg. I samsvar med Stortingets vedtak 9. desember 2002 vil Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med et opplegg dersom det skulle vise
seg mulig å komme fram til et konkret transaksjonsforslag
som kan styrke selskapet industrielt og finansielt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, viser til det vedtak Stortinget fattet i
behandlingen av statsbudsjettet for 2003, hvor det heter at BaneTele
ikke skal selges nå, og at dersom det er aktuelt med nye
industrielle løsninger, skal dette legges fram for Stortinget
som egen sak. Flertallet vil understreke at dette
vedtaket fortsatt må ligge til grunn for den videre håndtering
av denne saken.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, og Venstre tar det som står i
proposisjonen om BaneTele A/S til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det ikke er riktig tidspunkt å selge
statens eierandel i BaneTele nå. Disse medlemmer er
av den oppfatning at selskapet må utvikles videre før
et eventuelt salg er aktuelt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet registrerer likevel at Regjeringen
siden da har gjennomført salgsforberedende prosesser, med
bakgrunn i å finne "alliansepartnere" for å gi
selskapet "et bredere industrielt fundament", eller med andre ord nye
eiere. Disse medlemmer er skeptiske til at Regjeringen
på tross av Stortingets vedtak har valgt å føre
slike prosesser. Disse medlemmer sier nei til en
privatisering av BaneTele, både på bakgrunn av
at staten er en god eier, fordi fremtidig avkastning og inntekter
er viktig for statskassa og fordi det er viktig at infrastrukturselskaper
ikke skal kunne gå konkurs.
I dette avsnittet gis en oppfølging
av følgende anmodningsvedtak fra Stortinget:
"Stortinget ber Regjeringen gi en beskrivelse av
situasjonen i norsk offshore-rettet verkstedsindustri og gjennomgå konkurransesituasjonen
for denne industrien i forhold til andre EØS-land, og melde
tilbake dette for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003."
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for saken.
Norsk offshorerettet verkstedsindustris konkurranseevne
er blitt svekket de siste årene, blant annet på grunn av
dyre lønnsoppgjør, høy rente og høy
kronekurs. Store forskjeller i lønnskostnader for industriarbeidere mellom
norske verksteder og deres konkurrenter innenfor EØS-området
har medført at norske verksteder i mindre grad enn tidligere
kan møte konkurransen fra land med relativt lave industriarbeiderlønninger
når det gjelder oppdrag med stor andel av fabrikasjon. Videre
kan offentlig støtte i flere konkurrentland bidra til å øke
konkurranseforskjellene ytterligere. Ulike nasjonale krav til HMS
på byggeplasser i Europa samt klimatiske forskjeller kan
i visse situasjoner også bidra til å påvirke
norske offshorerettede verksteders konkurransesituasjon.
Norsk offshorerettet verkstedsindustri synes å stå overfor
betydelige omstillingsutfordringer i lys av antatt færre
utbyggingsprosjekter på norsk sokkel på sikt og
sterk internasjonal konkurranse om disse oppdragene. Norsk verkstedsindustris
tradisjonelle hjemmemarkedsorientering kan således være
ugunstig i forhold til å opprettholde aktivitet og sysselsetting på mellomlang
sikt. Med en antatt nedgang i etterspørselen etter fabrikasjonsoppdrag
på norsk sokkel vil verkstedsindustrien måtte øke
sin internasjonale satsing.
I tiden framover kan det bli nødvendig
for bedriftene i offshorenæringen å orientere
seg mer mot områder der de har særlig god konkurranseevne.
Dette gjelder bl.a. teknologi- og kunnskapsbaserte varer og tjenester, ikke
minst innenfor prosjektledelse og gjennomføring av store,
komplekse prosjekter. Økt spesialisering kan bli nødvendig
for å utnytte skalafordeler i produksjonen, og omfanget
av prefabrikasjon i lavkostland for sammenstilling i Norge kan øke.
Videre er det heller ikke usannsynlig at noen verksteder på sikt
må omstille til annen virksomhet.
Regjeringen er sterkt opptatt av den vanskelige
situasjonen for norsk offshorerettet verkstedsindustri og ønsker
gjennom et stramt budsjett å legge til rette for en stabilt
lavere rente og valutakurs med sikte på å bedre konkurransesituasjonen
for norsk konkurranseutsatt industri.
Situasjonen for petroleumsrettet leverandørindustri generelt
må imidlertid sies å være positiv. Konkurranseevnen
er god for ingeniør- og kunnskapsbaserte tjenester, herunder
prosjektledelse og gjennomføring av store, komplekse prosjekter.
Norsk leverandørindustri er ledende innenfor utvikling
og implementering av høyteknologiske løsninger
knyttet til blant annet flytende produksjon og undervannsløsninger
for operasjoner på dypt vann. Flere av de offshorerettede
verkstedene er dessuten tunge aktører i det økende vedlikeholdsmarkedet.
Den petroleumsrettede leverandørindustrien
må også i tiden framover være forberedt
på betydelige strukturendringer i lys av at petroleumsaktiviteten
på norsk sokkel er gått over i en mer moden fase.
Komiteens medlemmer fraArbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse i forbindelse
med behandling av statsbudsjettet høsten 2002 pekte på behovet
for å få en samlet oversikt over hva Regjeringen
mener må til for å sikre norsk eksportindustri
gode og robuste rammevilkår for fortsatt utvikling i Norge. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet fremmet følgende
forslag i Budsjett-innst S. nr. 8 (2002-2003):
"Stortinget ber Regjeringen i RNB gi en beskrivelse av
situasjonen i norsk næringsliv generelt og eksportrettet
og konkurranseutsatt sektor spesielt. I tillegg bes Regjeringen
vurdere å melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 på hvilken måte
en best kan sikre forutsigbarhet og stabilitet i konkurranseutsatt
industris rammevilkår målt opp mot situasjonen
for sentrale konkurrentland."
Disse medlemmervil
vise til at regjeringspartiene som motsvar til dette, i Budsjett-innst.
S. nr. 8 (2002-2003) viste til at Regjeringen hadde oppnevnt et ekspertutvalg
for å vurdere utfordringer for konkurranseutsatt sektor
i åra framover og skrev at:
"Disse medlemmer har merket seg at utvalget skal avslutte
sitt arbeid innen 1. april 2003 og regner med at utvalgets utredning vil
inngå som en naturlig del av grunnlaget for Regjeringens
vurdering av situasjonen for konkurranseutsatt industri."
Disse medlemmer kan ikke se at
Holdenutvalget har kommet med noen industripolitisk analyse og kan
heller ikke se at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har vurdert
situasjonen for konkurranseutsatt industri i særlig grad. Disse
medlemmer vil derfor understreke behovet for en gjennomgang
av situasjonen i norsk næringsliv generelt og eksportrettet
og konkurranseutsatt sektor spesielt og vil be Regjeringen komme
med det senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
gjennomgang av situasjonen i offshoreretta verftsindustri. Rapporten
som er utarbeidet for Regjeringen viser at rente- og valutasituasjonen
bare kan forklare noen av forskjellene i konkurransevilkår
mellom Norge og en del andre land. Regjeringen konkluderer med at
lavere lønnskostnader i Spania er hovedforklaringen på at norske
verksteder er mindre konkurransedyktige. Disse medlemmer viser
til at Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) har utarbeidet en
rapport som kan vise til at spanske verft kan tilby kontrakter til en
pris som på langt nær kun kan forklares med lavere lønninger.
I tillegg til at det påvises høy lønnsvekst
i spansk verftsindustri de siste år (17 pst. fra 2000 til
4. kvartal 2002), blir det også vist til uklare spanske
låne- og finansieringsordninger, statlige støtteordninger, omgåelse
av regelverk og "svart" arbeid. Disse medlemmer viser
til at det derfor er nødvendig at Regjeringen fortsatt
følger opp denne saken, slik at det kan avklares om rammevilkårene
i spansk næringspolitikk er i strid med konkurransereglene
i EØS.
Disse medlemmer viser til at
det i TBLs rapport indikeres at kravene til dokumentert HMS-standard
og rutiner i spansk verftsindustri, spesielt for underleverandører,
ikke er tilsvarende som for norske leverandører.
Disse medlemmer er opptatt av
at verkstedindustrien har sterk fokus rettet mot HMS, og at det
stilles strenge krav til leverandørindustriens evne til å etterleve
disse. Ut over de rent økonomiske forhold i konkurransebildet
er også Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) et vesentlig
konkurranseelement for denne industrien.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, og Venstre tar til orientering det
som står i proposisjonen om situasjonen i norsk offshore-rettet
verkstedsindustri.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen utkvitterer
følgende anmodningsvedtak fra Stortinget:
"Stortinget ber Regjeringen gi en beskrivelse av
situasjonen i norsk offshore-rettet verkstedsindustri og gjennomgå konkurransesituasjonen
for denne industrien i forhold til andre EØS-land, og melde
tilbake dette til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens konklusjon er at norsk offshorerettet verkstedsindustris konkurranseevne
er blitt svekket de siste årene, blant annet pga. høye
lønnsoppgjør, høy rente og høy
kronekurs. Videre kan offentlig støtte i flere konkurrentland bidra
til å ytterligere øke konkurranseforskjellene. Ulike
nasjonale krav til HMS på byggeplasser i Europa samt klimatiske
forskjeller kan i visse situasjoner også bidra til å påvirke
norske offshorerettede verksteders konkurransesituasjon.
Regjeringen mener offshorerettet verkstedsindustri står
overfor store omstillingsutfordringer i lys av antatt færre
utbyggingsprosjekter på norsk sokkel på sikt og sterk
internasjonal konkurranse om disse oppgavene. Tradisjonell hjemmemarkedsorientering
kan således være ugunstig, mener Regjeringen og
anbefaler derfor bedriftene i offshorenæringen å orientere
seg mer mot områder der de har særlig god konkurranseevne.
Dette gjelder blant annet teknologi- og kunnskapsbaserte varer og
tjenester, ikke minst innenfor prosjektledelse og gjennomføring
av store, komplekse prosjekter.
Regjeringen konkluderer også med at
situasjonen for petroleumsrettet leverandørindustri generelt
må sies å være positiv.
Disse medlemmer er ikke spesielt
imponert over Regjeringens måte å tilnærme
seg problemstillingen på. Disse medlemmer antar
også at Regjeringens analyse er litt i overkant optimistisk,
men selv med utgangspunkt i at analysen er korrekt, burde Regjeringen
ha foreslått en rekke tiltak fremfor å bare dytte
det stramme budsjettet og hensyn til rente og kronekurs foran seg.
Det er åpenbart at hele denne industrien
er avhengig av at aktiviteten på norsk sokkel ikke bare
opprettholdes, men økes, og da er vi igjen tilbake til
det svært viktige arbeidet som nå pågår
i regi av Kon-kraft og topplederforum. Disse medlemmer vil
også fremheve behovet for forskningsmidler knyttet til
petroleumssektoren som et viktig virkemiddel. Det er avgjørende at
norske myndigheter legger på plass rammebetingelser som
sikrer at petroleumsklyngen fortsatt vurderer norsk sokkel som et
interessant investeringsområde. Alternativet er en dramatisk
nedbygging av norsk sokkel med dertil hørende leverandørindustri.