Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens
reviderte budsjettopplegg for 2003 foreslår Landbruksdepartementet at
bevilgningene til drift og forvaltningsstøtte til virksomheter
under landbruksforvaltningen reduseres. Landbruksdepartementet foreslår
følgende fordeling av budsjettreduksjonen i 2003:
Tabell 3.12 Forslag til
trekkfullmakter i 2003
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1100 | 01 | Landbruksdepartementet | - 1 456 000 |
1107 | 01 | Statens dyrehelsetilsyn | - 2 832 000 |
1110 | 01 | Statens landbrukstilsyn | - 1 391 000 |
1112 | 50 | Forvaltningsstøtte og
utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet | - 1 434 000 |
1112 | 51 | Forvaltningsstøtte, utvikling
og kunnskapsformidling, Planteforsk | - 620 000 |
1112 | 52 | Støtte til fagsentra,
Planteforsk | - 172 000 |
1114 | 01 | Statens næringsmiddeltilsyn | - 3 038 000 |
1115 | 01 | Etablering av nytt mattilsyn | - 1 185 000 |
1140 | 50 | Driftsøkonomiske
analyser m.m., NILF | - 250 000 |
1142 | 50 | Forvaltningsstøtte, utvikling
og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk | - 171 000 |
1143 | 01 | Statens landbruksforvaltning | -1 899 000 |
1146 | 01 | Norsk institutt for jord-
og skogkartlegging | - 864 000 |
1147 | 01 | Reindriftsforvaltningen | - 473 000 |
1161 | 70 | Tilskudd til
forvaltningsdrift | - 215 000 |
Sum | | | - 16 000 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1100 post 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag under de øvrige ovenfornevnte poster, unntatt kap.
1107 post 1 og kap. 1115 post 1.
Komiteen viser når
det gjelder kap. 1107 post 1 og kap. 1115 post 1 til merknader under
punkt 13.2 og punkt 13.3.
Den nye veterinærvaktordningen begynte å løpe
pr. 1. april 2003. Fra samme dato er vaktgodtgjørelsen
utbetalt som tilskudd over post 70 Tilskudd til veterinær beredskap.
I og med at vaktgodtgjørelse for gammel ordning (klinisk
vakt) utbetales som oppgavepliktig lønn på post
1 Driftsutgifter fram til og med 31. mars 2003 innebærer
dette at 17,5 mill. kroner av bevilgningen til veterinær
beredskap vil bli belastet på post 1. Regjeringen foreslår
derfor at bevilgningen på kap. 1107 post 1 økes
med 14,7 mill. kroner, sett i sammenheng med omtalen av reduserte
driftsbevilgninger. Post 70 foreslås redusert med 17,5
mill. kroner.Norge er medlem i den internasjonale vaksinebank for munn-
og klauvsjuke. Medlemmene har vedtatt å legge ned bankens
produksjon og markedsføring av vaksine. Det er besluttet
at det inngås en avtale med vaksineprodusenten Merial for å sikre
tilgang på vaksine. Denne overgangen innebærer
en engangskostnad på 2 mill. kroner for medlemslandene
i 2003. Den årlige kontingenten til banken vil synke fra
om lag 80 000 kroner til 25 000 kroner etter endringen. Det legges
til grunn at Statens dyrehelsetilsyn omprioriterer midler innenfor rammebevilgningen
på kap. 1107 post 1 Driftsutgifter for å gjennomføre
denne investeringen i 2003.
Standpunkttabell, punkt
13.2
Kap. | Post | Betegnelse | Regj.
forslag 1 000. kr | H,
KrF,
V | Ap | FrP | SV | Sp | Kp |
1107 | | Statens dyrehelsetilsyn | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | | | | | |
| 1.1 | Trekk fullmakt | -2 832 | -2 832 | -2 832 | -2 832 | -2 832 | 0 | -2 832 |
| 1.2 | Veterinær
beredskap | +17
500 | +17
500 | +17
500 | +17
500 | +17
500 | +17
500 | +17
500 |
| | Sum | +14
668 | +14
668 | +14
668 | +14
668 | +14
668 | +17
500 | +14
668 |
| 70 | Tilskudd til veterinær beredskap | -17 500 | -17 500 | -17 500 | -17 500 | -17 500 | 0 | -17 500 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1107
post 1 med 14,668 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet går mot
Regjeringens forslag om å redusere driftsbevilgningen med
2 832 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1107 | | Statens dyrehelsetilsyn (jf.
kap. 4107) | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 17 500 000 |
| | fra kr 214 707 000 til
kr 232 207 000" | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag om å redusere bevilgningen under post 70 med 17,5
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot
Regjeringens forslag.
Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for
2003 foreslås det at bevilgningen til investeringer i bygninger
ifm. etableringen av nytt mattilsyn reduseres med 10,0 mill. kroner.
Forslaget gir samlet sett en reduksjon på kap. 1115 post
1 på 11,2 mill. kroner, jf. nærmere omtale av
redusert driftsbevilgning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen
under kap. 1115 post 1 med 11,185 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet går mot Regjeringens forslag.
Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for
2003 foreslås bevilgningen redusert med 9,0 mill. kroner.
Forslaget innebærer at planlagt aktivitet må reduseres
eller utsettes.
Det er i St.prp. nr. 65 (2002-2003) lagt fram
forslag om reduksjon i bevilgningen på denne posten med
9 mill. kroner i 2003, slik at gjenstående bevilgning er
på 133,7 mill kroner. Bevilgningen foreslås nå redusert med
ytterligere 15 mill. kroner.
Forslaget innbærer at noe av aktiviteten
innefor landbruksforskningen må reduseres, utsettes eller
avsluttes. Dette vil særlig gjelde innenfor nye strategiske
instituttprogram og andre større prosjekter. Hvilke prosjekter
og programmer som berøres vil bli avklart i samarbeid med
Norges forskningsråd.
Standpunkttabell, punkt13.4.1
Kap. | Post | Betegnelse | Regj.
forslag 1 000 kr | H,
KrF,
V | Ap | FrP | SV | Sp | Kp |
1137 | | Forskning og utvikling | | | | | | | |
| 50 | Forskningsprogrammer | | | | | | | |
| 1 | St.prp. nr. 65 | -9 000 | -9 000 | -9 000 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 2 | St.prp nr.
75 | -15 000 | -15 000 | -15 000 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | Sum | -24 000 | -24 000 | -24 000 | 0 | 0 | 0 | 0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag
om å redusere bevilgningen under kap. 1137 post 50 med
i alt 24 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet registrerer at Regjeringen ønsker å kutte
24 mill. kroner i bevilgningen til forskningsprogrammer. Disse
medlemmer kan ikke finne noen troverdig begrunnelse fra
Regjeringen for dette kuttet, og vil derfor gå i mot det
foreslåtte kuttet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i
tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer
på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener
Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine
bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.
Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for
2003 foreslås bevilgningen redusert med 1,0 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet registrerer at
Regjeringen ønsker å kutte 1 mill. kroner i basisbevilgninger til
forskningsinstitutter. Disse medlemmer kan ikke finne
noen troverdig begrunnelse fra Regjeringen for dette kuttet, og
vil derfor gå i mot det foreslåtte kuttet.
Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for
2003 foreslås bevilgningen redusert med 3,0 mill. kroner.
Bevilgningen over denne posten blir i hovedsak brukt til tiltak
for å bedre miljøtilpasningene i skogbruket, til
tiltak som sikrer frø- og planteforsyningen og til ulike
opplærings- og informasjonstiltak. Forslaget vil medføre
redusert aktivitet innenfor disse områdene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet registrerer at Regjeringen ønsker å redusere bevilgningen
til ressurs- og miljøtiltak i skogbruket med 3,0 mill.
kroner. Forslaget vil redusere aktiviteten innenfor miljøtilpasninger
i skogbruket, som frø- og planteforsyningen, og til ulike
opplærings- og informasjonstiltak. Disse medlemmer vil
derfor gå mot det foreslåtte kuttet.
Bevilgningen på post 72 Erstatninger
skal dekke erstatninger ved ekspropriasjon av rett til reinbeite
i Trollheimen. Det foreslås å øke bevilgningen
på posten med 0,3 mill. kroner. Årsaken til dette
er at en i februar 2003 har foretatt en utbetaling på 112
670 kroner til en grunneier som påviste feil i arealgrunnlaget
for hans erstatning. Sistnevnte utbetaling medfører at
hele årets bevilgning allerede er disponert før
de årlige utbetalingene foretas. Beregninger viser at de årlige
utbetalingene vil beløpe seg til i underkant av 0,3 mill.
kroner. Det er derfor behov for en tilleggsbevilgning i 2003 på 0,3
mill. kroner for å dekke forpliktelsene for inneværende år.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1143 post 72.
Den pågående omorganiseringen
av jordskifterettene innebærer blant annet at 7 jordskifteretter
skal legges ned. Dette medfører høyere kostnader
enn budsjettert både til dekning av nødvendige
overgangsordninger og til ekstra husleie. For å følge
opp vedtatte endringer i organiseringen av jordskifterettene foreslår
Regjeringen at bevilgningen over kap. 1145 post 1 økes
med 3,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Høyesterett avsa 24. oktober 1997 dom
i Aursundensaken. Høyesterett kom til at det på et
område innenfor forvaltningsgrensene for det samiske reinbeiteområde ikke
var etablert reindriftsrett. I forbindelse med reindriftsforhandlingene
for avtalen 1998/99 framsatte Norske Reindriftssamers Landsforbund krav
om at myndighetene måtte avklare nærmere hvordan
de vil følge opp situasjonen som har oppstått
i de sørsamiske områdene etter Høyesteretts
dom i Aursundensaken. Det ble utrykt en klar vilje fra Regjeringen
side til å sikre næringsgrunnlaget for den sørsamiske
reindriften, og det ble forutsatt at en slik sikring primært
skulle skje gjennom leieavtaler. Videre ble det fastsatt at utgiftene
med leieavtaler og/eller ekspropriasjon av beiterett skal
dekkes av Staten. Det vises til St.prp. nr. 49 (1997-1998) og St.meld.
nr. 18 (1997-1998). Den 6. april 1998 krevde Riast Hylling reinbeitedistrikt
med hjemmel i reindriftsloven § 31, ekspropriasjon av beiteretten
for rein i de områder som er omfattet av Høyesteretts
avgjørelser fra 1897 og 1997, et areal på om lag
121 kvadratkilometer.
Det foreligger nå gode muligheter for
at Landbruksdepartementet skal lykkes i å inngå avtaler
med grunneierne om leie av beiterett for rein. Dette medfører
at man unngår en eventuell ekspropriasjon av beiteretten. Posten foreslås
derfor økt med 4,4 mill. kroner for å dekke statens
utgifter ved inngåelse av en reinbeiteavtale med grunneierne
nord og nordvest for Aursunden i Røros kommune. Utgiftene
er i all hovedsak knyttet til oppføring av reingjerder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 1147 post 45 med 4,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag og viser til egen merknad og forslag under
punkt 13.8.2.
For Vest-Finnmark reinbeiteområde fastsatte
Reindriftsstyret 30. januar 2002 høyeste
reintall for sommerbeitedistriktene til 63 700 rein. Høyeste
reintall for distriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde
ble fastsatt på bakgrunn av føringene Stortinget ga
i Innst. S. nr. 216 (1999-2000):
"Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med
reindriftsutøverne å fastsette øvre reintall
for hvert distrikt".
Næringskomiteen presiserer, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 8 (2001-2002), at det er svært viktig å få tilpasset
antall rein i forhold til beitegrunnlaget. Komiteen uttaler videre
at omstillingstiltakene i indre Finnmark må følges
opp nøye, og om nødvendig må det stilles
flere midler til disposisjon til disse tiltakene.
For å følge opp Stortingets
føring om at prosessen skal skje i samarbeid
med reindriftsutøverne, er det satt i gang en prosess
der man etablerer en dialog med de ulike reinbeitedistriktene omkring ønskelige
og aktuelle tiltak for å nå målet om
det fastsatte høyeste reintallet. På bakgrunn
av disse drøftingene inngås det en driftsavtale mellom Reindriftsforvaltningen og
hvert enkelt distrikt/siida, der det skisseres hvordan
man skal nå målet om det fastsatte høyeste
reintallet. Denne prosessen styres av et prosjektkontor tilknyttet
Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark. Både staten og
næringen har en gjensidig forpliktelse for å sørge
for at de tiltakene man blir enige om gjennomføres. Tilpasningen
av reintallet til det fastsatte høyeste reintall skal være
gjennomført innen 1. april 2005.
For å få et tilstrekkelig
antall reindriftsutøvere med på en frivillig avvikling
og en reduksjon av reintallet til det fastsatte, suppleres de eksisterende
virkemidlene over reindriftsavtalen ved at det etableres en bonusordning
for slakting av rein. Landbruksdepartementet foreslår at
deler av de tilgjengelige midlene over posten omdisponeres til dette
formålet for å dekke utgiftene i 2003.
For at man skal kunne overholde fristen som
er satt for gjennomføringen av tilpassingen av reintallet,
er det nødvendig at reduksjonen iverksettes i slaktesesongen
2003/2004. Dette innebærer at avtalene med reindriftsutøverne
må inngås i forkant av slaktesesongen 2003/2004.
Ved at utgiftene til gjennomføringen av avtalene hovedsakelig
kommer til utbetaling i 2004 er det nødvendig med Stortingets
samtykke i at Landbruksdepartementet kan inngå bindende
avtaler med reindriftsutøverne om en reduksjon av reintallet. Videre
er det nødvendig at den enkelte utøver gis tilsagn
om utbetaling i samsvar med inngått avtale. På bakgrunn
av de nevnte forhold foreslår Landbruksdepartementet at
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet gis fullmakt til å inngå avtaler
om reduksjon i reintallet med reindriftsutøverne i Vest-Finnmark innenfor
en ramme på 15,0 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag, jf. forslag XV under kapittel 23 Komiteens
tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den feilslåtte politikk som er ført overfor
reindriftsnæringen i mange år. Disse medlemmer ser
også med bekymring på tilstanden i reinnæringen,
men er av den oppfatning at dersom næringen skal komme
på fote igjen så må aktørene
i næringen selv ta ansvar for den situasjonen de står overfor. Disse
medlemmer er av den oppfatning at ytterligere offentlige
subsidier ikke kan løse de utfordringer som reindriftsnæringen
står overfor, og at reineierne selv må ta ansvar
for og gjennomføre nedslakting slik at reintallet blir
overensstemmende med det beitegrunnlag som finnes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1147 | | Reindriftsforvaltningen (jf.
kap. 4147) | |
| 71 | Omstillingstiltak i indre
Finnmark, kan overføres, nedsettes
med | 2 145 000 |
| | fra kr 2 145 000 til kr
0" | |
Det foreslås en bevilgning på 1,6
mill. kroner på kap. 2411 ny post 50 Tapsfond, lån til
landbruksformål. Beløpet gjelder en underdekning
hos Statens nærings- og distriktsutviklingsfond mellom
spesifiserte tap på lån til landbruksformål
fram til 31. desember 2001, og bevilgning over statsbudsjettet.
Lån til landbruksformål har fra og med 2002 samme
vilkår som andre næringslån slik at utgiftene
til administrasjon, låneprovisjon til staten og tapsavsetninger
blir dekket innenfor rentemarginen og ikke over statsbudsjettet.
Det var ikke bevilget midler på posten
i budsjettet for 2002, og ansvaret for lån til landbruksformål
er overført til Nærings- og handelsdepartementet.
Behovet som nå meldes knytter seg til forhold påløpt
i tidsrommet der Landbruksdepartementet fremdeles hadde ansvaret.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 1,595 mill. kroner
under nytt kap. 2411 ny post 50.
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
63 (2001-2002) gav Stortinget Landbruksdepartementet fullmakt til å selge
Kjeller gård og overføre inntektene av salget
til Jordfondet. Landbruksdepartementet fikk samtidig fullmakt til å fastsette
nødvendige endringer i vedtektene for Jordfondet slik at
fondets midler også kan nyttes til vern av skog.
Landbruksdepartementet har startet en prosess
med sikte på salg av hele eller deler av eiendommen. Gjennom
denne prosessen er det kommet indikasjoner om at salgsinntektene
kan bli høyere enn tidligere antatt. Landbruksdepartementet
foreslår derfor at 20,0 mill. kroner av salgsinntektene
fra Kjeller gård bevilges på post 40 Salg av eiendom.
Det foreslås at salgsinntekter fra
Kjeller gård ut over dette vil gå til Jordfondet slik
at Jordfondet vil bli tilført midler til skogvern slik
det ble forutsatt i Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002).
Da det er usikkert om Landbruksdepartementet vil selge hele arealet
på Kjeller gård inneværende år
foreslås det at tidsavgrensningen til 2003 i fullmakten
til salg av Kjeller gård gitt i behandlingen av St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) oppheves, jf. forslag til romertallsvedtak. Landbruksdepartementet
vil komme tilbake til Stortinget med de bevilgningsmessige konsekvensene
av dette.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 20 mill. kroner under
kap. 4100 ny post 40.
Komiteen slutter seg også til
Regjeringens forslag om å oppheve tidsavgrensningen i fullmakter
til salg av Kjeller gård, jf. forslag XVI under kapittel
23 Komiteens tilråding.
I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det i vesentlig
omfang lagt opp til at inntekter under kap. 4114, som i hovedsak
er inntekter fra næringsmiddelavgiften, skulle gi dekning
for tiltak under kap. 1107, i tillegg til å dekke kostnader
under kap. 1114. Dette vart gjort under forutsetning av at forskrift
27. november 1992 nr. 875 om næringsmiddelavgift (næringsmiddelavgiftsforskriften)
sin formålsparagraf skulle endres.
Under høringen av utkastet til ny forskrift
kom det flere merknader mot den foreslåtte endringen. Merknadene
var fra flere høringsinstanser særlig grunngitt
i manglende hjemmelsgrunnlag for den tilrådde avgiftsøkningen.
Helsedepartementet og Landbruksdepartementet vurderte saken på nytt,
og kom til at en ikke ville endre forskriften og avgiftssatsene
med den hjemmelen loven hadde. For å kunne følge
opp Stortingets budsjettvedtak, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) fant
Helsedepartementet og Landbruksdepartementet det derfor riktig å endre
hjemmelen i næringsmiddelloven og har lagt fram forslag
om dette i Ot.prp. nr. 75 (2002-2003).
Idet næringsmiddelavgiften først
kan økes fra 1. juli 2003, blir det nødvendig å øke
satsen til 1,92 pst. for norskproduserte og importerte råvarer
og til 1,52 pst. for importerte ferdigvarer. Dette vil beregningsmessig gi
en inntekt på 70 mill. kroner i 2003 i samsvar med vedtak
i tilknytning til St.prp. nr. 1 (2002-2003). Det bes om at Stortinget ser økningen
av næringsmiddelavgiften i sammenheng med behandlingen
av Ot.prp. nr. 75 (2002-2003).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Kystpartiet, tar dette til orientering, og viser for øvrig
til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 75 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet ønsker ikke å øke
avgiftene knyttet til matvarekontrollen. Disse medlemmerer av den oppfatning at kontroll med
matvaresikkerheten i første rekke er et statlig ansvar
og at hoveddelen av kostnadene forbundet med denne kontrollen må dekkes
av staten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet vil minne om at norske matvarer er blant
de dyreste i Europa og at innføring av ytterligere avgifter
kun vil bidra til å gjøre disse dyrere.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at innføring av en ytterligere avgift kun vil bidra til
at norske matvarer blir dyrere enn i dag.
I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er det budsjettert
med et utbytte på 0,75 mill. kroner fra Veterinærmedisinsk Oppdragssenter
AS (VESO). Dette ble budsjettert under forutsetning av at VESO oppnådde
et ordinært resultat etter skatt på 3 mill. kroner.
VESOs resultat i 2002 ble på minus 2,9 mill. kroner. Det
foreslås derfor at det ikke tas utbytte fra selskapet i
2003. Landbruksdepartementet foreslår derfor at kap. 5651
post 80 reduseres med 0,75 mill. kroner i 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det er avdekket en differanse i mellomværende
mellom Finansdepartementet og Statens landbruksforvaltning. Ved
innlesing av filer fra Leveranseregisteret for slakt mot reskontro
og utligning av disse, oppdateres kontantregnskapet med transaksjoner
på bl.a. konto 9997. Transaksjonene omposteres deretter
mot resultatkonti knyttet til bevilgningsregnskapet kap. 1150 post
73. Ved etterkontroll av regnskapet for 2002 ble det i regnskapet
for 2001 oppdaget at transaksjoner knyttet til reskontroføringer
i 2000 som ikke er utlignet i 2001, ikke er ompostert.
På bakgrunn av dette ber Regjeringen
om Stortingets samtykke til at gjenstående uavklarte differanser
på 1 357 501,28 kroner på mellomregnskapskonti
i Statens landbruksforvaltnings regnskap kan korrigeres i det sentrale
statsregnskapet ved postering over konto for forskyvninger i balansen,
jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag XIX nr. 1.
Statskog SF forvalter 1/3 av landarealet,
i alt om lag 110 000 km2. Statskog er
også landets største skogeier, men skogen dekker
likevel mindre enn 5 pst. av Statskog sitt totale areal. Resten
er fjell- og utmarksareal, for det meste i de tre nordligste fylkene.
I Sør-Norge er en omfattende del av arealet (om lag 27
000 km2) statsallmenning hvor lokalbefolkningen
har ulike bruksretter (tømmer, ved, beite, fiske m.m.).
Stortinget behandlet våren 2002 et
dokument 8-forslag om salg av statlige eierandeler i Statskog SF.
Forslaget og Stortingets behandling omhandlet Statskogs rolle i
forhold til vern og makeskifte, salg av statlige skog- og utmarksarealer
samt eierskap og forvaltning i statsallmenning mv. Det skal i det
etterfølgende redegjøres for Landbruksdepartementets
oppfølging av Stortingets innstilling i saken.
Stortingets flertall gikk ved behandlingen av
Innst. S. nr. 150 (2001-2002) inn for at Statskogs arealer skal brukes
aktivt for å øke barskogvernet i Norge, enten gjennom
vern, makeskifte eller salg av arealer for å finansiere
vern på privat grunn. Først når dette
er gjort er det aktuelt å selge ut deler av Statskogs eiendommer.
Landbruksdepartementet mener at dette er en
effektiv måte å få til en vesentlig økning
i barskogvernet. Det er etter departementets vurdering også sannsynlig at
dette vil bli en langt raskere prosess enn tilsvarende på arealer
i privat eie.
Landbruksdepartementet ser for seg at Statskog først og
fremst kan bidra til å supplere eksisterende vernearealer,
som ofte er forholdsvis små (64 pst. av disse er mindre
enn en kvadratkilometer), med større, sammenhengende skogområder
på 50-100 km2. Norsk Institutt for
Naturforskning (NINA) sin evalueringsrapport av barskogvernet peker
på at det bør vernes slike store og relativt intakte,
sammenhengende skogområder. Statskog forvalter en del slike
større sammenhengende områder som kan være
aktuelle for vern. Spesielt gjelder dette produktiv naturskog i
fjellnære områder og/eller naturskog
i vanskelig tilgjengelig terreng som for en stor del er økonomiske
nullområder.
Landbruksdepartementet mener at vern av økonomiske
marginalområder ("nullområder") på foretakets grunn
normalt vil kunne gjennomføres uten at det vil bli fremmet
krav om økonomisk erstatning. Vern av skog som er økonomisk
nyttbar må gis en økonomisk kompensasjon, da det
i Statskogs formålsparagraf heter at "Eiendommene skal
drives effektivt med sikte på å oppnå et
tilfredsstillende økonomisk resultat". Dette gjenspeiles
også i den utbyttepolitikken som gjelder for Statskog SF.
Statskog har startet arbeidet med å vurdere
de skogbruksøkonomiske forhold i 60 til 70 områder
som kan være aktuelle å stille til disposisjon
for vern.
Komiteen tar dette
til orientering.
Statskog SF har på oppdrag fra Landbruksdepartementet utarbeidet
en plan for arronderingsmessig salg av foretakets eiendommer. Det
er ved utarbeidelse av planen tatt utgangspunkt i Stortingets forutsetninger for
et slikt salg, beskrevet i Innst. S. nr. 150 (2001-2002). På bakgrunn
av disse forutsetningene har Statskog foretatt presiseringer og
definisjoner av forutsetningene for å få så konkrete
kriterier som mulig. Med utgangspunkt i Statskogs totale eiendomsmasse
og Stortingets forutsetninger, har eiendommene som foreslås
solgt kommet fram ved at følgende forutsetninger virker
ekskluderende:
– Statsallmenninger
– Samerettsutvalgets arbeidsområde
– Eiendommer over ca. 3 000 daa
– Eiendomskomplekser som utgjør
en rasjonell driftsmessig enhet
– Eiendommer som er helt eller
delvis vernet
– Eiendommer som har registrert
verneverdier for barskogvern
– Eiendommer som ligger inntil
5 km fra arealer registrert verneverdige i barskogvernsammenheng (makeskifte)
samt konkrete eiendommer som er spilt inn i makeskiftesammenheng
Statskogs eiendommer fyller flere funksjoner. Enkelte
av eiendommene som foreslås solgt kan være av
betydning for friluftsliv og allmennhetens adgang til jakt og fiske.
For enkelte eiendommer er det samarbeidsavtaler med lokale jeger-
og fiskeforeninger eller avtaler om skytebaner. Eiendommene kan
også ha andre heftelser som festekontrakter og arealleiekontrakter.
Disse momentene er ikke vurdert ved utvelgelse av eiendommer som
foreslås solgt.
Med de begrensninger som er gjort og de føringer som
følger av Stortingets innstilling foreslår Landbruksdepartementet at
Statskog SF selger 35 eiendommer med et samlet areal på ca.
35 000 daa.
Statskog SF selger årlig eiendommer
for ca. 5 mill. kroner. Foretaket vil uavhengig av det arronderingsmessige
salget fortsette å selge eiendommer.
Landbruksdepartementet tar sikte på å endre
vedtektene og utvide Statskog SF sine fullmakter til å kjøpe og
selge eiendommer slik at Statskog SF gis fullmakt til å selge
innkjøpt eller opprinnelig statseiendom for inntil 30 mill.
kroner, og utover dette selge eiendommer etter fjellovens § 13
annet og tredje ledd. Videre vil det bli foreslått at Statskog
gis fullmakt til å kjøpe skogeiendommer for inntil
30 mill. kroner pr. år, samt at forslag om kjøp
og salg av grunneiendommer ut over 30 mill. kroner skal forelegges
Landbruksdepartementet.
Komiteen tar dette
til orientering.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at Landbruksdepartementet tek
sikte på å endra føresegnene og utvide Statskog SF sine
fullmakter til å kjøpe og selge eigedomar for
inntil 30 mill. kroner, og som ein konsekvens av dette fullmakt
til å oppta lån med garanti i eigedomen.
Fleirtalet viser til forslag
i Dokument nr. 8:71 (2001-2002) og sluttar seg til endringane i
føresegnene som sikrar Statskog si rolle i høve
til vern og makeskifte, sal av statleg skog- og utmarksareal, samt
eigarskap og forvaltning i statsalmenningen mv.
Regjeringen har foreslått at det skal
opprettes et nytt grunnforvaltningsorgan for det som i dag er statseid grunn
i Finnmark, jf. Ot.prp. nr. 53 (2002-2003). Dette vil innebære
at Statskog SF ikke lenger har oppgaver knyttet til forvaltningen
i Finnmark, noe som vil få konsekvenser for både
sysselsetting og økonomiske resultater i foretaket. Statskog
SF vil på ordinær måte bli bedt om å tilpasse
sin drift i henhold til den nye situasjonen.
Miljøverndepartementet legger opp til å overføre
forvaltningen av storvilt på statsallmenningsgrunn fra Statskog SF til
de lokale fjellstyrene.
Landbruksdepartementet vil i St.prp. nr. 1 (2003-2004)
komme tilbake med en nærmere redegjørelse av de
samlede konsekvensene for Statskog SF, og hvilke tiltak som må gjennomføres
for å møte disse endringene.
Komiteen tar dette
til orientering.
Gjeldende finansieringssystem knyttet til matforvaltningen
omfatter om lag 45 gebyr- og avgiftsordninger som innkreves langs
hele matproduksjonskjeden.
De samlede inntektene fra gebyrer og avgifter
utgjør i 2003 om lag 590 mill. kroner, mens den samlede
ressursbruken knyttet til oppgavene som vil inngå i Mattilsynet anslås
til i størrelsesorden 1 000 mill. kroner. Inntektene fra
avgifter og gebyrer tilsvarer således om lag 60 pst. av
den samlede tilsynsvirksomheten. Hovedtyngden av inntektene fra
disse ordningene kommer fra næringsmiddelavgift og kjøttkontrollavgift.
Dagens system er fragmentert og uoversiktlig,
og vurderes som lite egnet til å understøtte målene
om et enhetlig, samordnet og kostnadseffektivt tilsyn langs hele
matproduksjonskjeden.
De tre matdepartementene har på denne
bakgrunn vurdert målene og prinsippene for finansieringen
av matforvaltningen slik at denne kan gjøres konsistent med
de øvrige elementene i matforvaltningsreformen. En har
i den forbindelse også vurdert bestemmelsen om gebyrer
og avgifter i den nye matloven. De tre matdepartementene har lagt
fram disse spørsmålene og et forslag til forenklet
finansieringsmodell i et notat som har vært gjenstand for
bred høring.
De tre matdepartementene legger nedenfor fram
mål, prinsipper og hovedtilnærming for en forenklet
finansieringsmodell med sikte på at Stortingets behandling kan
danne grunnlag for arbeidet med statsbudsjettet for 2004 og arbeidet
med å forberede forskrifter for de enkelte gebyr- og avgiftsordninger.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for saken.
De tre matdepartementene viser til at høringsinstansene
i stor grad slutter seg til de mål og hovedprinsipper som
ble framlagt i høringsnotatet, og vil legge disse til grunn
for det videre arbeidet med utformingen av en forenklet finansieringsmodell.
Når det gjelder synspunktene som er
fremholdt om habilitetsmessige forhold og insentiver, vil departementene
understreke at finansieringsmodellen, herunder den framtidige modellen
for budsjettering av matforvaltningens utgifter og inntekter på statsbudsjettet,
skal utformes slik at den ikke virker bestemmende på tilsynets
valg av prioriteringer. Dette er etter departementenes oppfatning
viktig ut fra så vel habilitetsmessige som faglige og styringsmessige
hensyn. Samtidig gir dette bedre forutsetninger for å gjennomføre de ønskede
forenklinger. Det er departementenes oppfatning at disse hensynene,
herunder hensynet til tilsynets habilitet, vil kunne ivaretas i
den forenklede finansieringsmodellen.
De habilitetsmessige, faglige og styringsmessige hensynene
vil imidlertid begrense muligheten for å benytte finansieringsmodellen
som et virkemiddel for å stimulere tilsynsobjektene og
forvaltningen til hhv. etterlevelse av regelverket og et kvalitativt
godt og kostnadseffektivt tilsyn. Departementene vil innenfor hovedelementene
i en forenklet modell likevel vurdere mulighetene for å gi
slike insentiver gjennom utformingen av bestemmelsene for den enkelte
gebyr- og avgiftsordning. Departementene antar imidlertid at slike
insentiver først og fremst vil måtte etableres
gjennom de virkemidler tilsynet får til disposisjon etter
den nye matloven og gjennom de generelle prinsipper som er lagt
til grunn for styring av statlige virksomheter.
I relasjon til de synspunkter som ble fremholdt
i høringen knyttet til prinsippene for brukerfinansiering, vil
departementene peke på at prinsippet om "bruker betaler"
har vært et viktig utgangspunkt for å drøfte hovedelementene
i en forenklet finansieringsmodell. Prinsippet gir dessuten en prinsipiell
avklaring av hva som vil kunne være øvre grense
for fastsettelse av gebyrer. Departementene vil innenfor denne prinsipielle
rammen vurdere i hvilken grad en oppgave skal gebyrfinansieres.
Departementene legger her til grunn at det skal være rimelig
grad av samsvar mellom innsats i tilsynet og de kostnader som ulike
produktgrupper påføres i form av gebyrer og avgifter.
Dette er viktig for å unngå former for kryssubsidiering
hvor innsats i tilsynet rettet mot én produktgruppe blir
helt eller delvis finansiert med gebyrer og avgifter som systematisk og
over tid belastes andre produktgrupper.
Dette er etter departementenes oppfatning ikke
til hinder for at det bl.a. ut fra næringspolitiske hensyn kan åpnes
opp for variasjoner i gebyr- og avgiftstrykket mellom produktgrupper.
Departementene har merket seg at mange høringsinstanser
er kritiske til den avgrensning av oppgavene som er foreslått
i forhold til bruk av gebyrer og avgifter. Departementene har som
utgangspunkt for sin drøfting lagt vekt på at
det skal være en logisk sammenheng mellom de oppgavene
som matforvaltningen utfører og måten de finansieres
på. Det er etter departementenes oppfatning derfor viktig
at det foretas en prinsipiell avgrensning slik at bare de oppgavene
som kan knyttes til brukere, dvs. pliktsubjektene, kan finansieres
med bruk av gebyrer eller avgifter. Departementene vil her påpeke
at næringene vil være tjent med at Mattilsynet kan
ha en helhetlig tilnærming til sin virkemiddelbruk for å sikre
et kvalitativt godt og kostnadseffektivt tilsyn med pliktsubjektene.
Det er eksempelvis nær sammenheng mellom tilsynet som utføres
og tilsynets kontroll- og overvåkingsvirksomhet, som i
enkelte sammenhenger blir vurdert som et mer effektivt virkemiddel
enn tradisjonelt tilsyn. Departementene mener på denne bakgrunn
at de forslag til avgrensninger som er fremholdt av høringsinstanser
i næringene, ikke gir et tilfredsstillende uttrykk for
matforvaltningens brukerrettede virksomhet. Etter en samlet vurdering
hvor en både har lagt vekt på prinsipielle og
budsjettmessige forhold knyttet til ulike aktuelle avgrensningsalternativer,
har departementene kommet til at den avgrensningen som ble lagt
til grunn i høringsnotatet bør videreføres.
Tilsyns- og kontrollbegrepet, slik det er beskrevet ovenfor, vil
bli lagt til grunn for bestemmelsen om gebyr og avgifter i forslag
til ny matlov.
Departementene har merket seg at det i høringen
har framkommet få innvendinger til hovedelementene i forslaget
til forenklet finansieringsmodell, og vil legge disse til grunn
for det videre arbeidet med de enkelte ordninger. Departementene
vil her peke på at høringsinstansene også vil
ha anledning til å ha synspunkter på den mer detaljerte
utforming i forbindelse med at departementene sender ut forslag
til forskrifter for de enkelte gebyr- og avgiftsordningene. Departementene har
ikke endelig vurdert spørsmålet om en gebyrordning
for tilsyn og kontroll med vann, men mener prinsipielt at vann innenfor
rammen av en ny matforvaltning ikke bør behandles på annen
måte enn øvrige næringsmidler.
Forenklet finansieringsmodell vil først
og fremst ha effekt gjennom en enklere og mer oversiktlig finansiering
av matforvaltningen. Dette vil gi kostnadsbesparelser for så vel
forvaltning som næring. I tillegg vil det forhold at ordninger
etableres eller fjernes ha en direkte kostnadsmessig effekt for
de aktører i matproduksjonen som disse gebyrene eller avgiftene
kreves inn fra. Dette vil også kunne ha effekt i tilliggende
ledd i kjeden avhengig av hvordan overveltningsmekanismene fungerer.
Samtidig vil matforvaltningsreformen gi effektiviseringsgevinster
som over tid vil ha betydning for nivået på de
enkelte gebyrene og avgiftene.
Forenklet finansieringsmodell vil som nevnt
innebære færre ordninger, særlig i tidlige
ledd i kjeden. Avvikling av ordninger vil kunne gi besparelser for næringsaktører
i disse leddene på anslagsvis 50 mill. kroner. Med en provenynøytral
gjennomføring må dette inntektsbortfallet dekkes
inn med tilsvarende økte inntekter fra gebyrer og avgifter
som kreves inn i senere ledd i kjeden. En viss omfordeling av gebyr-
og avgiftstrykket vil derfor trolig finne sted. Hvilke økonomiske
konsekvenser dette reelt sett vil ha for de ulike næringene
og leddene, vil avhenge av hvordan overveltningsmekanismene fungerer
i de ulike markedene.
Komiteen tar det som
står i proposisjonen om forenklet modell for finansiering
av matforvaltningen til orientering.
Stortinget har gjennom behandlingen av St. prp.
nr. 63 (2001-2002) og St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) tatt
stilling til hovedprinsippene for den framtidige organiseringen
av matforvaltningen og i den sammenheng også behandlet
viktige forhold vedrørende framtidig organisering av laboratorietjenestene
på matområdet.
I St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble det foreslått
at disse tjenestene skal organiseres uavhengig av Mattilsynet. I tillegg
ble det sagt at staten, uavhengig av framtidig eierskap til tjenestene,
skal ha et overordnet ansvar for å sikre at
– tilsynet
har tilfredsstillende tilgang på likeverdige laboratorietjenester
over hele landet
– tilsynsobjektene (næringene
og kommunene) har nødvendig tilgang på analysekapasitet
til å tilfredsstille kravene til dokumentasjon av sin internkontroll
– kommunene har nødvendig
tilgang på analysekapasitet til å gjennomføre
sine oppgaver innenfor miljørettet helsevern
– laboratorietjenestene har en
infrastruktur som gjør at hensynet til geografisk nærhet
mellom laboratorier og brukere blir tilbørlig ivaretatt
– det til enhver tid finnes kompetanse
og kapasitet til å utrede nye problemområder som
måtte komme på matområdet og at det utvikles
og implementeres ny metodikk etter hvert som behovet for dette utvikler seg
– det finnes laboratorier med
nødvendig kompetanse og uavhengighet til å forestå referansefunksjoner for
den øvrige laboratorietjenesten
I tillegg ble det sagt at når det gjelder
små kommuner med svakt næringsgrunnlag og begrensede
muligheter til selvstendig etablering av tilfredsstillende infrastruktur
for næringslivet, vil det være et statlig ansvar å sikre at
næringsutøvere som er etablert i slike områder,
har tilgang på laboratorietjenester til bruk i sin internkontroll.
Et flertall på Stortinget sluttet seg
til disse prinsippene. Det ble dermed også klart at det
personellet i de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene
(KNT) som i dag hovedsakelig arbeider med laboratorieoppgaver, ikke
automatisk skulle overføres til staten i forbindelse med
opprettelsen av Mattilsynet.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) ble
i tillegg følgende tre prinsipper for statens engasjement
på laboratorieområdet presentert:
– statens
innsats på feltet skal rettes mot å sikre en tilfredsstillende
måloppnåelse i forhold til de punktene som er
skissert ovenfor,
– statlig engasjement på eiersiden
skal begrenses til de former for laboratorievirksomhet som av faglige eller økonomiske årsaker
ikke kan ivaretas av andre aktører,
– staten skal bidra til å sikre
like konkurransevilkår for privat og offentlig tjenesteyting
i laboratoriemarkedet.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) ble
det videre gitt signal om at en var i ferd med å gjennomføre
en nærmere utredning av visse spørsmål
knyttet til organiseringen av laboratorietjenestene, og at en ville
komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av våren
2003.
Landbruksdepartementet har nå, med
utgangspunkt i de føringer Stortinget allerede har gitt
for dette området, og i nært samarbeid med de
andre matdepartementene Fiskeridepartementet og Helsedepartementet,
sett nærmere på følgende forhold:
– Omstillingsbehov
for dagens laboratorier innenfor kommunesektoren.
– Statens bruk av virkemidler
for å styre utviklingen av laboratorietjenestene på matområdet
i ønsket retning.
– Særlige forhold knyttet
til spørsmålet om nødvendig nærhet
mellom laboratoriene, tilsynet, næringsutøverne
og kommunene.
Landbruksdepartementet har benyttet Agenda Utredning og
Utvikling AS til å foreta viktige deler av dette arbeidet.
Agenda har ut fra et mandat fastsatt av departementet gjennomført
kartlegging av dagens aktører i markedet, foretatt en vurdering
av det framtidige behovet for laboratorieanalyser og gjennomført
en scenarieanalyse av mulige utviklingstrekk i et framtidig marked
basert på ulik bruk av statlige virkemidler. Agendas vurderinger
og konklusjoner ble nedfelt i en egen rapport, "Laboratorietjenestene
for Mattilsynet - fremtidig statlig politikk". Denne rapporten
ble så sammen med departementenes foreløpige vurderinger av
statens tilnærming til disse spørsmålene,
sent på høring til relevante instanser. Samlet
danner dette grunnlaget for de prinsipper matdepartementene vil legge
til grunn for sin bruk av virkemidler på disse områdene.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, tar det som står i proposisjonen om
framtidig organisering av laboratorietjenestene på matområdet
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 225 (2001-2002) om at staten
i forbindelse med omorganisering av Mattilsynet også må overta ansvaret
for de laboratorier som i dag eies av kommunene og drives av det
kommunale næringsmiddeltilsynet, med mindre dagens kommunale
eiere selv ønsker å drive de ulike virksomhetene
videre.
Disse medlemmer konstaterer at
det ikke er flertall for dette, og vil understreke at staten derfor
må ta et økonomisk hovedansvar for omstillingskostnadene
i KNT-laboratoriene. Regjeringen legger til grunn at laboratorieansatte
som blir overtallige skal ha like sterkt rettsvern som andre kommunalt
ansatte, og at disse skal ha om lag samme vilkår for omstilling
som ansatte som overføres til Mattilsynet. Etter disse medlemmers syn
må det, på bakgrunn av kommunenes vanskelige økonomi,
innebære at staten tar det økonomiske ansvaret
for dette, og at de som blir overtallige i de kommunale laboratoriene
gis fortrinnsrett til stillinger i Mattilsynet.
Når det ikke er flertall
for at staten tilbyr overtakelse av de kommunale næringsmiddellaboratoriene,
vil disse medlemmer understreke viktigheten av at Mattilsynet foretar
innkjøp av laboratorietjenester med sikte på å skape
et grunnlag for at flest mulig av dagens KNT-laboratorier kan drives
videre, slik at det unngås en utvikling hvor laboratoriemarket
utvikler seg i retning av et privat monopol.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
positiv til at laboratorietjenesten skal organiseres uavhengig av
det nye Mattilsynet. Disse medlemmer er likevel kritisk
til oppfatningen om at det offentlige skal redusere sin eierandel
i laboratoriene, av flere årsaker. Både næringsliv,
kommuner og mattilsyn vil ha stor nytte av en langsiktighet og forutsigbarhet
i laboratorietjenestene, og at de er mest mulig lokalt forankret.
Dette bygger på praktiske erfaringer fra privat laboratoriedrift
andre steder, f.eks. Sverige. For det andre vil offentlig grunnfinansierte laboratorietjenester
i større grad være en sikkerhet for uavhengighet. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunnen understreke behovet
for å videreutvikle kommunalt eide laboratorier, gjennom
for eksempel kommunale foretak.
Det er i St.prp. nr. 1 (2002-2003) sagt at Landbruksdepartementet vil
komme tilbake til Stortinget med de bevilgningsmessige konsekvensene
av avvikling av nåværende beredskapsordning i
revidert nasjonalbudsjett. Det er beregnet at kostnadene til drift
i oppsigelsestiden og avvikling av ordningen vil kunne gjennomføres
innenfor den nåværende bevilgningen under kap. 1143
Statens landbruksforvaltning post 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren.
Komiteen tar dette
til orientering.