I St.meld. nr. 14 (2002-2003) Samordning av
Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten, har Regjeringen foreslått
en omfattende omorganisering av velferdsforvaltningen. Forslaget
innebærer at det opprettes en enhetlig førstelinje
basert på samarbeid mellom stat og kommune og en reorganisert
statlig velferdsforvaltning med én etat for arbeid og relaterte
ytelser og én etat for pensjoner og familieytelser. Kommunenes
ansvar for sosialtjenesten videreføres.
I Innst. S. nr. 189 (2002-2003) tilrår
flertallet i sosialkomiteen at meldingen sendes tilbake
til Regjeringen, og at Regjeringen utreder ulike modeller for én
felles velferdsetat bestående av dagens Aetat, trygdeetaten og
sosialetaten.
Til planlegging og utredning knyttet til reform
av velferdstjenestene i 2003 foreslår Regjeringen en økning
i bevilgningen på 7,4mill. kroner.
Dette beløp kommer i tillegg til 2,6 mill. kroner som allerede
er avsatt til prosjektet i 2003. Bevilgningen skal dekke utgifter
knyttet til etableringen av et sekretariat i Sosialdepartementet
og utgifter knyttet til etablering av flere delprosjekter med deltakelse
fra berørte parter.
Bevilgningen foreslås forhøyet
med 7,4 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 2600
Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter.
Komiteen viser til
punkt 8.1.1.4 når det gjelder merknader til forslag om
bevilgning under kap. 620 post 21.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til behandlingen av St.meld. nr. 14 (2002-2003) og Innst.
S. nr. 189 (2002-2003) der et flertall (Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Fremskrittspartiet) sendte meldingen tilbake samtidig
som det ba Regjeringen utrede ulike modeller for en felles velferdsetat
bestående av dagens Aetat, trygdeetat og sosialetat.
Flertalletunderstreker
betydningen av at dette arbeidet prioriteres ut i fra de mange brukere
som i dag opplever å være kasteballer i et velferdssystem
som ikke gir dem adekvat hjelp. Flertallet har i
den forbindelse merket seg forslag til økte bevilgninger
til dette arbeidet.
Flertallet viser til at stortingsflertallet
i overnevnte innstilling la vekt på at brukerorganisasjoner,
de ansattes organisasjoner, KS og de berørte etatene måtte tas
med i dette arbeidet. Videre la flertallet vekt på at den
tverretatlige forsøksvirksomhet måtte fortsette å gis
muligheter for utprøving av ulike modeller for enhetsforvaltning
dvs. forsøk på vers av etatsgrensene og på tvers
av forvaltningsnivåer. Flertalletviser til at den modellen som Regjeringen
la til grunn i sin innstilling ikke syntes å være
akseptabel for flertallet i komiteen, og legger således
til grunn at forsøksvirksomheten som nå prioriteres
må ha et bredere grunnlag.
Flertalletviser
til betydningen av å utvikle IT-systemer på tvers
av forvaltningene, og at dette arbeidet vektlegges i det videre.
Flertalletvil
likeledes peke på behovet for utvikling av tverretatlig
kompetanse. Flertallet har merket seg det samarbeid
trygdeetaten har med flere høgskoler i forhold til utvikling
av velferdsstudier og den betydning disse har i deres kompetanseoppbygging. Flertallet vil
anta at tilsvarende aktivitet fra arbeidsmarkedsetaten og sosialetaten
vil være viktig i forhold til utvikling av nødvendig
tverrfaglig kompetanse.
Sosialdepartementet har lagt frem Ot.prp. nr.
54 (2002-2003) våren 2003, med forslag om at kommunene
overtar fylkeskommunenes ansvar for institusjoner som tilbyr spesialiserte
sosiale tjenester og døgninstitusjoner for omsorg for rusmiddelmisbrukere. Forslaget
i proposisjonen omfatter mellom 25 og 40 institusjoner som driver
spesialiserte sosiale tjenester og/eller omsorgstjenester.
Det endelige antallet institusjoner som omfattes av forslaget vil
avhenge av avklaringer om hvilke institusjoner som skal overføres
til staten som følge av Rusreform I, jf. Ot.prp. nr. 3
og Innst. O. nr. 51 (2002-2003).
Forslaget omfatter overføring av verdier
og virksomheter fra fylkeskommunen til kommunene. I tillegg er det
forutsatt at staten skal tre inn i eksisterende avtaler med private
institusjoner som yter spesialiserte sosiale tjenester og døgninstitusjoner
for rusmiddelmisbrukere. Det legges opp til at overføringen
skal skje fra 1. januar 2004.
Det må påregnes et ressursbehov
knyttet til omorganiseringen og eierskiftene både i 2003
og 2004. Det vil bli satt i gang et arbeid med å kartlegge
omfanget av overtakelsen og fastsette verdier av eiendommer og åpningsbalanser.
Det vil bli gjennomført drøftingsmøter
med fylkeskommunene og overtakende kommuner. Departementet vil ha
behov for å få dekket engangskostnader knyttet
til prosjektbistand. Videre foreslår Sosialdepartementet å sette
av prosjektmidler som kan overføres til de kommunene som
overtar eierskapet til de fylkeskommunalt eide institusjonene. Bevilgningen
foreslås forhøyet med 5 mill. kroner, mot at bevilgningen
under kap. 621 post 60 og post 63, reduseres med henholdsvis 2 mill.
kroner og 3 mill. kroner.
Komiteen viser til
punkt 8.1.1.4 når det gjelder merknader til forslag om
bevilgning under kap. 620 post 21.
Fylkesmennene har ansvaret for klagesaksbehandlingen
som følger av alkoholloven. Sosial- og helsedirektoratet har
fra 2003 overtatt ansvaret for tildeling av midler til fylkesmennene.
Det foreslås derfor overført 3 mill. kroner til
kap. 621 post 21 Spesielle driftsutgifter.
Bevilgningen under posten foreslås
redusert med 3 mill. kroner.
Komiteen viser til
punkt 8.1.1.4 når det gjelder merknader til forslag om
bevilgning under kap. 620 post 21.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til behandling
av Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) og at innstilling først vil
foreligge høsten 2003. Disse medlemmer ønsker
en overføring av fylkeskommunenes ansvar til staten ved
helseforetakene og at Oslo kommune unntas, slik at Oslo fortsatt har
et samla ansvar for rusfeltet.
Samlet foreslås bevilgningen forhøyet
med 9,4 mill. kroner fra 56,87 mill. kroner til 66,27 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 620 post 21 med i alt 9,4 mill. kroner.
Ordningen gjelder tilskudd til kommunenes utgifter
i forbindelse med prøveløslatelse fra forvaring,
varetektssurrogat og sikring (psykisk utviklingshemmede). Det er
bevilget 89,7 mill. kroner for 2003. I tillegg er det overført
3,8 mill. kroner fra 2002 til 2003. Regnskapet for 2002 viste utgifter
på 48,4 mill. kroner.
Innen søknadsfristens utløp,
som var satt til 1. mars 2003, er det kommet inn refusjonskrav på til
sammen 41,6 mill. kroner. Erfaringsmessig kommer det inn søknader
etter dette tidspunkt. Det er derfor vanskelig å gi eksakt
omfang av bevilgningsbehovet, men det antas å være
grunnlag for å sette ned bevilgningen med 20 mill. kroner.
Det er besluttet at Justisdepartementet skal
overta ansvaret for ordningen fra 1. juli 2003 og budsjettansvaret
fra 2004.
Bevilgningen foreslås redusert med
20 mill. kroner fra 89,7 mill. kroner til 69,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 620 post 60.
Fylkesmennene har ansvaret for klagesaksbehandlingen
som følger av alkoholloven. Sosial- og helsedirektoratet har
fra 2003 overtatt ansvaret for tildeling av midler til fylkesmennene.
Det foreslås derfor overført 3 mill. kroner fra
kap. 620 post 21 Spesielle driftsutgifter.
Komiteen viser til
punkt 8.3.1.3 når det gjelder forslag om bevilgning under
kap. 621 post 21.
Bevilgningen under kap. 621 post 21 foreslås
redusert med 5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen
under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet til dekning av engangskostnader
i forbindelse med flytting og etablering av datasystemer m.m., jf.
omtale under kap. 706, Sosial- og helsedirektoratet.
Komiteen viser til
punkt 8.3.1.3 når det gjelder forslag om bevilgning under
kap. 621 post 21.
Samlet foreslås bevilgningen redusert
med 2 mill. kroner fra 94,9 mill. kroner til 92,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 621 post 21 med 2 mill. kroner.
Det er overført 3,4 mill. kroner fra
2002 til 2003. Sosialdepartementet foreslår at 2 mill.
kroner nyttes i forbindelse med kommunal overtakelse av deler av
fylkeskommunenes ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere (Rusreform
II), jf. omtalen under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
post 21 Spesielle driftsutgifter.
Komiteen viser til
punkt 8.3.2.3 når det gjelder forslag om bevilgning under
kap. 621 post 60.
Det foreslås at 1 mill. kroner nyttes
til oppheving av taket for tolketimer i arbeidslivet for hørselshemmede og
døvblinde, jf. omtale under kap. 2600 post 1 Driftsutgifter.
Komiteen viser til
punkt 8.3.2.3 når det gjelder forslag om bevilgning under
kap. 621 post 60.
Bevilgningen foreslås redusert med
3 mill. kroner fra 41,4 mill. kroner til 38,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 621 post 60 med 3 mill. kroner.
Under posten er det avsatt 5,3 mill. kroner
til å løse overgangsproblemer m.v. knyttet til
systemet for registrering og kontroll av antall utviklingshemmede
i kommunene til bruk i inntektssystemet, jf. St.prp. nr. 1 (2002
-2003) og Innst. S. nr. 11 (2002 -2003).
Antall eldre personer med psykisk utviklingshemming er økende
og stiller kommunene ovenfor nye utfordringer med hensyn til å fremskaffe
et kvalitativt godt tjenestetilbud. For å kunne utvikle
kvalitativt gode tjenester for denne brukergruppen, foreslås
det at inntil 2 mill. kroner innenfor denne rammen nyttes til kompetansehevende
tiltak.
Komiteen tar til etterretning
at inntil 2 mill. kroner av bevilgningen under post 61 avsettes
til dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet,viser til at
når det gjelder vertskommunene og deres kompensasjon for
psykisk utviklingshemmede, har man til nå ikke tatt i betraktning
at denne gruppa i likhet med befolkningen forøvrig blir
eldre og dermed mer omsorgstrengende. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003)
ba et flertall (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Fremskrittspartiet) om at dette ble tatt med i betraktningen
når videre kompensasjon skulle vurderes.
Flertallet viser til at det ikke
i første omgang er kompetansen for å utvikle gode
tjenester som mangler, men et påtrengende behov for å greie
de økte driftskostnadene dette medfører for vertskommunene.
Flertalletvil
derfor understreke betydningen av at også gjennom vertskommunetillegget
får nødvendig kompensasjon for den aldrende befolkning
de har ansvar for på samme måte som kommuner med
mange eldre får kompensasjon for dette.
Det er overført 12,1 mill. kroner fra
2002 til 2003. Sosialdepartementet foreslår at 3 mill.
kroner nyttes i forbindelse med kommunal overtakelse av deler av
fylkeskommunenes ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere (Rusreform
II), jf. omtalen under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
post 21 Spesielle driftsutgifter.
Bevilgningen foreslås redusert med
3 mill. kroner fra 171,2 mill. kroner til 168,2 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 621
post 63.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet går mot Regjeringens
forslag. Disse medlemmer viser til at den offentlige
innsatsen mot narkotika er tredoblet i løpet av nittitallet
uten at nyrekrutteringen er synlig redusert. Disse medlemmer er
særlig bekymret over at det rapporteres om mer liberale
holdninger til narkotika blant unge. Disse medlemmer vil
trekke fram det sterke behovet for forebyggende arbeid i kommunene,
der godt oppvekst- og livsmiljø kombineres med riktig behandling
og ettervern. Derfor vil Disse medlemmer styrke innsatsen
innen rusomsorgen. Det vises til Senterpartiets forslag til budsjett
for 2003, og dette medlem vil foreslå at kap. 621, post
63 økes med 38 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
621 | | Tilskudd til kommunale
tjenester, organisasjoner mv.: | |
| 63 | Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes
med | 35 000 000 |
| | fra kr 171 200 000 til
kr 206 200 000" | |
Formålet med bevilgningen er å bidra
til drift av Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk
Bo- og Seniorsenter, og dermed stimulere kommunene til å kjøpe
plasser ved disse institusjonene. Bevilgningen skal i hovedsak nyttes
til å subsidiere den kommunale kostnaden for nye beboere
som enten tilhører Det mosaiske trossamfunn eller Syvendedags adventistsamfunn.
Bevilgningen er for 2003 på 6 mill. kroner.
I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) viser
et flertall i sosialkomiteen til at det også er andre enn
adventister og jøder som har spesielle behov. Dette flertallet
ber Regjeringen om å utrede innlemming av institusjonsopphold
for eldre døve i tilskuddsordningen i Revidert nasjonalbudsjett
2003. Et annet flertall mener at tilbudet til eldre døve
er et kommunalt ansvar og at tilskuddsordningene til kommunene må legge
til rette for at kommunene kan realisere sitt ansvar overfor denne brukergruppen.
Det er vanskelig å fastslå et
sikkert antall hørselshemmede i Norge. Det regnes med at
om lag 10 pst. av befolkningen har et hørselsproblem. Døve,
derimot, utgjør tallmessig en liten del av befolkningen.
I en rapport utgitt av Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens
anslås det at det finnes om lag 4 000 døve i Norge.
Hvor mange av disse som har behov for heldøgns pleie- og
omsorg er det vanskelig å anslå.
Det finnes i dag institusjoner for eldre døve i
Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Disse finansieres i det vesentlige
av kommunene.
Døvhet gir et kommunikasjonshandikap
med omverdenen. Derfor er det viktig at kommunene legger til rette
for at eldre døve får et godt tilbud enten i eller utenfor
institusjon. Kommunene har ansvaret for å vurdere den enkelte
brukers behov for tjenester, herunder behovet for spesielle kommunikasjonsløsninger.
Det er viktig at brukere kan gis et tjenestetilbud i egen kommune,
og så langt som mulig i eget hjem. Derfor bør den
enkelte kommune sikre nødvendig kompetanse i forhold til å gi
eldre døve et individuelt tilrettelagt tjenestetilbud.
Sosialdepartementet har vurdert det slik at
institusjoner for eldre døve ikke bør innlemmes
i tilskuddsordningen. En slik løsning vil bidra til å sentralisere
tjenestetilbudet til enkelte steder i landet. Dekning av spesielt høye
kommunale utgifter knyttet til denne gruppen bør løses
gjennom finansieringsordningen for ressurskrevende brukere. Det
vises til at Regjeringen i Kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp.
nr. 66 (2002-2003)) har fremmet forslag om forbedringer i finansieringsordningen
for ressurskrevende brukere. En toppfinansieringsordning foreslås
innført fra 1. januar 2004 og tilskuddsrammen foreslås økt
med 300 mill. kroner. Ordningen vil dekke (deler av) kommunenes
utgifter når tilbudet overskrider et bestemt utgiftsnivå pr.
innbygger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet,viser til at
departementet konkluderer med at institusjoner for eldre døve ikke
bør innlemmes i ovennevnte tilskuddsordning, og at dekning
av spesielt høye kommunale utgifter knyttet til denne gruppen
bør løses gjennom finansieringsordningen for ressurskrevende brukere.
Flertalletviser
til at mange eldre døve får avslag på sine
søknader om plass på institusjoner for eldre døve
fordi bostedskommunene ikke ser seg i stand til å finansiere
ekstrakostnadene ved slike opphold. Flertalletvil peke på at tilskuddsordning
for ressurskrevende brukere bare i liten utstrekning vil imøtekomme de
behovene kommunene har, og vil i liten utrekning kunne være
til hjelp for flertallet av eldre døve. Flertallet mener
det er grunn til å få en gjennomgang av de tilbudene
som gis eldre døve og en plan for hvordan en skal kunne
utvikle en tilfredsstillende eldreomsorg for denne gruppen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre tar det som
står i proposisjonen om tilskudd til opphold i institusjon
for eldre med særskilte behov til orientering og viser
for øvrig til Stortingets behandling av St.prp. nr. 66
(2002-2003) Kommuneproposisjonen.
Tilskuddet til Pensjonstrygden for sjømenn skal dekke
deler av pensjonsutbetalingene i henhold til sjømannspensjonstrygdloven § 15
samt underskudd i Pensjonstrygden etter at reguleringsfondet er
brukt opp.
Etter sjømannspensjonstrygdloven § 8
er trygden garantert av staten. I de siste årene er det
i budsjettforslagene i St.prp. nr. 1 og i Ot.prp. nr. 20 (1999-2000), varslet
at staten gjennom sin garanti vil måtte dekke en forventet
underbalanse på 3-4 mrd. kroner gjennom en periode på om
lag 15 år. Dette skyldes at reguleringsfondet vil være
oppbrukt i løpet av 1. kvartal i 2003 og statens garanti
må innfris fra da av.
Det er i stor grad tatt hensyn til dette i bevilgningen for
2003. Anslagene for opptjente pensjonsrettigheter kan variere betydelig.
Dette skyldes at registeret for Pensjonstrygden for sjømenn ikke
gir tilstrekkelige opplysninger for å kunne foreta eksakte
beregninger for fartstid før 1975, slik at man må basere
seg på usikre anslag. Nye beregninger viser at opptjente
pensjonsrettigheter og virkningen av grunnbeløpsreguleringen
er større enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2002-2003).
Av likviditetsmessige årsaker beregnes
det en "buffer" på 10 mill. kroner, dvs. at garantiansvaret
skal innfris når reguleringsfondet er nede i 10 mill. kroner.
I saldert budsjett 2003 er det ikke lagt inn en slik buffer.
1. januar 2003 var kapitalen på reguleringsfondet
35 mill. kroner, og kapitalen på grunnfondet 186 mill.
kroner. Statens garantiansvar skal som nevnt dekke underskuddet
i Pensjonstrygden for sjømenn etter at reguleringsfondet
er oppbrukt. Finansinntektene fra grunnfondet går med til
finansiering av trygden, men etter loven skal ikke grunnfondskapitalen
brukes til å dekke underskudd i trygden.
Det foreslås at bevilgningen forhøyes
med 68 mill. kroner fra 388,6 mill. kroner til 456,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 664 post 70.
Stortinget har ved behandlingen av statsbudsjettet
for 2003 bedt Regjeringen vurdere å oppheve taket på tolketimer
i arbeidslivet for døve og døvblinde i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2003, jf. Innst. S. nr. 11 (2002-2003),
romertallsvedtak VI.
Sosialdepartementet foreslår at taket
på tolketimer oppheves fra 1. juli 2003 når det
gjelder ordningen med individuell rettighet til tolk i arbeidslivet.
Ordningen med individuell rettighet til tolk
i arbeidslivet, gir arbeidstakere mulighet til å leie inn
tolk for kortere eller lengre tid for å løse enkeltoppgaver,
eller å bidra i spesielle tilfeller som krever tolkehjelp.
I tillegg til denne finnes også ordningen "tolk på arbeidsplass"
som fungerer slik at det anskaffes tolker på heltidsbasis
i bedriften til disposisjon for ansatte som har behov for dette.
Det kan også fungere slik at flere bedrifter går
sammen om å dele på en tolk. Dersom ordningen
"tolk på arbeidsplass" er til stede på arbeidsplassen,
har den ansatte ikke krav på tolk til individuelt bruk
i arbeidslivet.
Merutgiftene for folketrygden i 2003 er anslått
til 2,6 mill. kroner. Utgifter til lønn, overtid og reisekostnader for
ansatte tolker på 1,2 mill. kroner vil bli dekket innen
trygdeetatens driftsbudsjett under kap. 2600 post 1. Utgifter til
frilandstolker over stønadsbudsjettet anslås til
1,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2661 post 76 Bedring av
funksjonsevnen, andre formål. 1 mill. kroner av utgiftene
foreslås dekket ved reduksjon av bevilgningen under kap.
620 post 60 Tilskudd til omsorgstjenester og 0,4 mill. kroner ved
reduksjon av bevilgningen under kap. 2600 post 1 Driftsutgifter. Bevilgningen
foreslås redusert med 0,4 mill. kroner.
Komiteen viser til
punkt 8.5.1.6 når det gjelder forslag om bevilgning under
kap. 2600.
Til planlegging og utredning knyttet til reform
av velferdstjenester i 2003 foreslås en økning
i bevilgningen på 7,4 mill. kroner, jf. omtale under kap.
620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. post 21 Spesielle driftsutgifter.
Det foreslås at beløpet på 7,4
mill. kroner dekkes inn ved reduksjon av bevilgningen under kap.
2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter.
Komiteen viser til
punkt 8.5.1.6 når det gjelder forslag om bevilgning under
kap. 2600.
Fra 1. august 2001 ble det iverksatt et forsøk
med tilrettelagt transport for funksjonshemmede arbeidstakere
og studenter, med den hensikt å vinne erfaringer med ulike
organisasjonsmodeller før det eventuelt igangsettes en
permanent transportordning, og å kartlegge hvordan et bedret
transporttilbud for funksjonshemmede vil påvirke tilgangen
til uførepensjon og overgangen fra uførhet til
arbeid/utdanning. Forsøket er et samarbeidsprosjekt
mellom Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Samferdselsdepartementet,
og skal primært fange opp funksjonshemmede som faller utenfor
dagens ordninger (bilstønad, grunnstønad, TT til
arbeid og utdanning mv.).
Forsøkene baserer seg på utprøving
av to modeller for organisering av en rasjonell transportordning.
Den ene modellen er knyttet opp mot trygdeetaten og kjørekontorene.
Den andre ordningen er knyttet til den fylkeskommunale transporttjenesten
for funksjonshemmede (TT).
Basert på grove anslag tok forsøkene
utgangspunkt i et antatt omfang på om lag 450 personer
med behov for arbeidsreiser og om lag 200 personer med behov for utdanningsreiser.
Erfaringene så langt viser at det kun er til sammen 177
(pr. 17. januar 2003) som benytter eller har benyttet seg av de
to ordningene. Av disse gjelder 85 pst. arbeidsreiser og 15 pst.
utdanningsreiser. Utgiftene per bruker er i gjennomsnitt om lag
32 000 kroner.
Evalueringen av forsøksordningen skal
utføres av Nordlandsforskning. Regjeringen vil etter at
evalueringen av forsøket foreligger ta stilling til om
det skal foreslås etablert en permanent ordning med arbeids-
og utdanningsreiser for funksjonshemmede. I samsvar med forutsetningene
for forsøket vil de funksjonshemmede være sikret
overgangsordninger fram til en avklaring av eventuelt nye regler.
Det foreslås derfor at forsøksordningen forlenges
ut 2003. En forlengelse av forsøksordningen vil ikke innebære
behov for ytterligere bevilgninger i 2003. Regjeringen vil komme
tilbake med nærmere vurdering av erfaringene fra forsøket
og eventuelle forslag til regelendringer i statsbudsjettet for 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003),
der et flertall i sosialkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti, bemerket at forsøksordningen
for utdannings- og arbeidsreiser for funksjonshemmede har virket
kort tid. Komiteens flertall viste videre til intensjonsavtalen
om et inkluderende arbeidsliv og betydningen av å tilrettelegge
for funksjonshemmede. Flertallet mener forsøksordningen
ikke brukes i tråd med intensjonene, og ber Regjeringen
videreføre og følge opp ordningen, slik at funksjonshemmede
kan benytte seg av den.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre tar det som
står i proposisjonen om landsdekkende forsøksordninger
for funksjonshemmedes transport til orientering.
Statens Pensjonskasse har fra 1. januar 2003 økt
premien med 3,5 prosentpoeng fra 8 pst. til 11,5 pst., inklusiv
medlemsinnskudd på 2 pst. Bakgrunnen for premieøkningen,
er at det er flere forhold som tilsier at det tidligere premienivået
har vært for lavt til å dekke pensjonsopptjeningen.
Pensjonskassen viser bl.a. til de siste års utvikling i
lønnsvekst og pensjonsreguleringene og at tidligpensjonering
(AFP, uførepensjon) har økt dramatisk de senere år,
slik at den gjennomsnittelige premiebetalende perioden er blitt
kortere og tiden med pensjon har økt. Merutgiftene for
trygdeetaten er beregnet til 84 mill. kroner for 2003. Denne økningen motsvares
av redusert bevilgningsbehov til Statens Pensjonskasse, jf. omtale
under kap. 1542.
Bevilgningen for 2003 foreslås forhøyet
med 84 mill. kroner.
Komiteen viser til
pkt. 8.5.1.6 når det gjelder forslag om bevilgning.
Sosialdepartementet har videreført
en avtale med CatoSenteret om kjøp av helsetjenester for
sykmeldte i 2003. Det er satt av 10,5 mill. kroner til CatoSenteret av
bevilgningen til kjøp av helsetjenester for sykemeldte under
kap. 2600 post 1 Driftsutgifter. Helsedepartementet har inngått
avtale med CatoSenteret om kjøp av tjenester for 8,3 mill.
kroner av bevilgningen under kap. 2711 post 78, Opptreningsinstitusjoner.
Dette er en videreføring av et prøveprosjekt
som ble startet i 2002. Prosjektet var basert på en avtale
mellom Sosial- og helsedepartementet og CatoSenteret om kjøp
av 30 plasser eller maksimalt 10 400 kurdøgn. Kostnadene
for 2002 ble fordelt med 9,5 mill. kroner under kap. 2600 post 1
Driftsutgifter til kjøp av helsetjenester for sykmeldte
og 8 mill. kroner under kap. 2711 post 78 Opptreningsinstitusjoner.
Bevilgningen for 2003 foreslås ikke
endret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at opptreningsinstitusjonene, helsesportssentrene
og Catosenteret alle har en svært vanskelig økonomisk situasjon.
Institusjonene har ikke fått rom for å takle verken
lønnsøkninger, økte pensjonsutgifter
eller andre spesielle omstendigheter som på kort eller
lang sikt påvirker økonomien og dermed driftssituasjonen.
I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) var det flertall for at
opptreningsinstitusjonenene skal gis mulighet for faglig utvikling
og spesialisering. Et annet flertall understreket viktigheten av
at departementet følger nøye med i hvordan den
nye finansieringsordningen faller ut for de opptreningsinstitusjonene.
Flertallet ba om en tilbakemelding om erfaringene i budsjettet for 2004.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen for
opptreningsinstitusjonene, helsesportsentrene og Catosenteret og
fremme forslag som sikrer faglig utvikling og spesialisering innenfor
påregnlige økonomiske rammer i overgangsperioden
i budsjettet for 2004."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, og Venstre tar det som står
i proposisjonen om Catosenteret til etterretning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, viser for øvrig til
merknader og forslag om bevilgning til opptreningsinstitusjoner under
kap. 21.1.
Samlet foreslås bevilgningen under
kap. 2600 post 1, Trygdeetaten, Driftsutgifter forhøyet
med 76,2 mill. kroner fra 4 707,2 mill. kroner til 4 783,4 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 2600 post 1 med i alt 76,2 mill. kroner.
Det er foretatt en ny gjennomgang av prognosene
for 2003 for de regelstyrte overslagsbevilgningene til folketrygden mv.
under Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet (her:
ekskl. dagpenger) og Barne- og familiedepartementet (fødsels-
og adopsjonspenger).
I alt er utgiftene på disse budsjettområdene
anslått til om lag 202,5 mrd. kroner for 2003. Dette er
en reduksjon i forhold til saldert budsjett på om lag 1
367 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak at utgiftene til sykepenger for
arbeidstakere, kap. 2650, Sykepenger post 70, ligger an til å bli
vel 1 000 mill. kroner mindre enn anslått i saldert budsjett.
Andre områder hvor det ligger an til mindreutgifter er
medisinsk rehabilitering, stønad til enslig mor og far,
fødselspenger, adopsjonspenger og legemidler. Områder
som ligger an til høyere utgiftsnivå enn lagt
til grunn i saldert budsjett er attføringspenger, uførhet,
alderdom og refusjon av egenbetaling. I omgrupperingsproposisjonen
til høsten vil det bli foretatt en gjennomgang av de konkrete
endringene under hver enkelt post. På dette tidspunkt anses det
imidlertid som lite hensiktsmessig å legge fram et detaljert
endringsforslag som tar for seg alle postene.
Det foreslås at bevilgningen reduseres
med til sammen 1 367 mill. kroner.
Reduksjonen foreslås fordelt på følgende
kapitler:
Kap. | Post | Betegnelse | Mill. kroner |
2650 | 70 | Sykepenger for arbeidstakere
m.v. | -1 040 000 |
2652 | 70 | Rehabiliteringspenger | -220 000 |
2683 | 70-73 | Stønad
til enslig mor eller far | -107 000 |
Sum | | | -1 367 000 |
Det vises også til omtale under de
enkelte kapitler.
Komiteen viser når
det gjelder forslagene om bevilgninger til merknader under de aktuelle
punkter nedenfor.
Bevilgningen for 2003 under posten er på 25
780 mill. kroner. Anslagene som lå til grunn for bevilgningen
i 2003 ble foretatt i august 2002 på bakgrunn av regnskapstall
til og med juli samme år. Til grunn for anslaget lå på det
tidspunktet forutsetninger om en sysselsettingsvekst i 2003 på 0,5
pst., vekst i sykepengegrunnlaget (lønnsnivå for
sykmeldte) på 5 pst. og vekst i sykefraværstilbøyeligheten
(prosentvis utvikling i antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. arbeidstaker)
på 3 pst. Det har i ettertid vist seg at både sysselsettingsutviklingen
og veksten i sykefraværstilbøyeligheten ble svakere
mot slutten av fjoråret enn anslagene tidlig på høsten
skulle tilsi. Dette medfører at også prognosen
for utgiftene og bevilgningen for 2003 ble satt for høyt.
Siste anslag basert bl.a. på regnskapstall
til og med februar 2003, gir grunnlag for å sette ned bevilgningen til
24 740 mill. kroner for 2003; det vil si en nedgang på 1
040 mill. kroner. Til grunn for det nye anslaget ligger nå forutsetninger
om en nedgang i sysselsettingen på 0,6 pst., vekst i sykepengegrunnlaget
på 5,5 pst. og vekst i sykefraværstilbøyeligheten
på 2 pst. I tillegg til disse endrede forutsetninger, er
det nå anslått at utgiftene til svangerskapsrelatert
sykefravær i arbeidsgiverperioden - som arbeidsgiverne
etter regelendringen i 2002 kan få refundert fra folketrygden -
vil komme på om lag 50 mill. kroner mot tidligere anslag
på 170 mill. kroner for 2003.
Bevilgningen under kap. 2650 post 70 Sykepenger for
arbeidstakere mv. foreslås redusert med 1 040 mill. kroner
til 24 740 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 2650 post 70 med 1 040 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret for utviklingen i sykefraværet og viser til at
Intensjonsavtalen tar utgangspunkt i en reduksjon av sykefraværet
på 20 pst. sammenlignet med nivået for 2. kvartal
2001, i løpet av avtaleperioden, som løper frem
til utgangen av 2005. Også i år har sykefraværet
fortsatt å øke, og ifølge St.prp. nr.
65 (2002-2003) vil veksten i 2003 flate noe ut og bli på ca. 2
pst. i inneværende år. Disse medlemmer peker på at
avtaleperioden er halvgått og at sykefraværet
fortsatt er økende. Høsten 2003 skal avtalen evalueres
og disse medlemmer vil allerede nå peke
på nødvendigheten av å innføre
systemendringer dersom ikke situasjonen er endret ved evalueringstidspunktet.
Stoltenberg-regjeringen og partene i arbeidslivet
inngikk i 2001 en intensjonsavtale om å samarbeide for å styrke
arbeidslinjen i arbeidslivet. Det er i proposisjonen redegjort for
formålet med avtalen og avtalens varighet.
Intensjonsavtalen ble inngått for en
prøveperiode på 4 år med virkning fra
3. oktober 2001 og til 31. desember 2005. Det ble avtalt at partene
møtes hvert halvår etter at sykefraværsstatistikken
for henholdsvis 2. og 4. kvartal foreligger. Partene har forpliktet
seg til å drøfte justeringer av de enkelte elementene
i avtalen på bakgrunn av resultatoppnåelsen. Avtalen
skal evalueres grundig etter 2. kvartal 2003. Partene har oppnevnt
en representant hver til en arbeidsgruppe som skal utarbeide evalueringsrapporten.
Evalueringsrapporten skal ta hensyn til eventuelle demografiske
endringer i den yrkesaktive befolkningen.
Dersom evalueringen viser at det åpenbart
ikke er mulig å nå de operative målene
for avtaleperioden med avtalte virkemidler, opphører avtalen,
med mindre partene blir enige om noe annet.
Pr. 19. april 2003 hadde vel 3 500 virksomheter
inngått avtale med Trygdeetatens arbeidslivssenter og blitt inkluderende
arbeidslivs- (IA) virksomheter, noe som totalt omfatter om lag 705
000 ansatte. Dette utgjør om lag 37 pst. av den totale
arbeidsstyrken. Det er flest IA-virksomheter i privat sektor, men
målt i antall ansatte er det kommunal sektor som har flest
ansatte i IA-virksomheter. Det er fortsatt vekst i antall virksomheter som
inngår IA-avtale.
Regjeringen har fulgt opp sine forpliktelser
som ligger i avtalen med en rekke tiltak som skal bidra til å fremme
et mer inkluderende arbeidsliv. Samlet har de ulike tiltakene som
er iverksatt en årlig budsjettvirkning på mer
enn 1,2 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Sosialdepartementet.
Av tiltakene kan for det første nevnes
at det er opprettet Trygdeetatens arbeidslivssenter og kontaktpersonordning
for IA-virksomhetene i alle landets fylker. Brukerundersøkelsen
som ECON har gjort, samt NHO sin undersøkelse, viser at
virksomhetene stort sett er fornøyd med innsatsen fra arbeidslivssentrene.
Trygdeetaten satser videre på kompetanseprogram for ansatte ved
arbeidslivssentrene.
Det er innført en ordning med tilretteleggingstilskudd.
Tilretteleggingstilskuddet skal kompensere for virksomhetenes merutgifter
i forbindelse med konkrete bedriftsinterne attføringstiltak.
Bruken av tilretteleggingstilskuddet er økende. Særlig
blir tilretteleggingstilskuddet brukt i IA-virksomhetene.
Videre er ordningen med kjøp av helsetjenester
blitt betydelig utvidet som følge av Intensjonsavtalen,
både i forhold til nye pasientgrupper og til å dekke
kjøp av utredninger og større operasjoner. Om
lag 13 000 sykmeldte fikk tilbud gjennom ordningen i 2002 mot 7
100 i 2001.
Reaktivisering av uførepensjonister er
et viktig innsatsområde i IA-arbeidet, spesielt med tanke
på delmål 2 i Intensjonsavtalen. Ved utgangen
av 2002 hadde trygdeetaten hatt samtaler med om lag 12 500 uførepensjonister
med sikte på å avklare muligheten for reaktivisering.
Over 4 000 uførepensjonister har uttrykt ønske
om å forsøke å komme tilbake i arbeid,
og om lag 1 900 er tilbake i arbeid eller har økt arbeidsinnsatsen
som resultat av reaktiviseringsarbeidet.
I forbindelse med Intensjonsavtalen ble arbeidsgiveravgiften for
arbeidstakere over 62 år redusert med 4 prosentpoeng med
sikte på å styrke eldre arbeidstakeres stilling
på arbeidsmarkedet. Budsjettvirkningen av dette tiltaket
alene var over 700 mill. kroner på årsbasis. Av
andre tiltak fra statens side kan nevnes at folketrygden nå dekker
utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden i forbindelse med
svangerskapsrelatert fravær, samt at bedriftshelsetjenesten
kan få honorar for arbeid med oppfølging og tilrettelegging
i IA-virksomheter.
På bakgrunn av de omfattende tiltakene
og betydelige økonomiske ressursene som er satt i verk
fra statens side i forbindelse med Intensjonsavtalen, er det viktig
for Regjeringen at avtalen gir resultater i form av redusert sykefravær,
lavere avgangsalder og økt sysselsetting av yrkeshemmede slik
målene er formulert i avtalen.
I Intensjonsavtalen er det satt som mål
at sykefraværet skal reduseres med 20 pst. sammenlignet
med nivået for 2. kvartal 2001.
Etter at Intensjonsavtalen ble inngått
har sykefraværet fortsatt å øke. I 2002 økte
fraværet i trygdeperioden med vel 4,5 pst. sammenliknet
med året før. I henhold til den sentrale sykefraværsstatistikken
fra Statistisk sentralbyrå og Rikstrygdeverket var det
totale sykefraværet i 4. kvartal 2002 om lag 4,5 pst. høyere
enn samme periode året før. Det er særlig
det egenmeldte fraværet som har økt betydelig
i den senere tiden, noe som kan skyldes at flere arbeidstakere har
mulighet til utvidet egenmelding som følge av avtalen,
men også det legemeldte fraværet viser fortsatt økning.
Veksten har flatet noe ut, og anslås nå å bli
på 2 pst. i 2003.
Avtalen skal evalueres høsten 2003
på grunnlag av data om sykefraværsutviklingen
t.o.m. 2. kvartal 2003 på grunnlag av den sentrale sykefraværsstatistikken
fra Rikstrygdeverket og Statistisk sentralbyrå. I St.prp.
nr. 1 (2002-2003) for Sosialdepartementet uttalte Regjeringen at
hvis den bekymringsfulle utviklingen i sykefraværet varer
ved, vil en måtte vurdere innstramninger i regelverket.
Rikstrygdeverket har nå for første
gang sett systematisk på utviklingen i de virksomheter
som har vært IA-virksomheter lenge nok til at det kan forventes
resultater. Virksomhetene som hadde tegnet avtale allerede i løpet
av 1. halvår 2002 viser en svak nedgang i sykefraværet (i
underkant av 0,1 prosentpoeng). Tallene for andre bedrifter viser
en økning på 0,2 prosentpoeng fra 4. kvartal 2001
til 4. kvartal 2002. Det kan imidlertid være problematisk å knytte
denne utviklingstendensen ensidig til Intensjonsavtalen. Dette må avklares
nærmere gjennom evalueringen som skal gjennomføres. Målet
for sykefraværsreduksjon i henhold til Intensjonsavtalen
gjelder dessuten for arbeidslivet som helhet, ikke IA-virksomhetene
isolert.
En har ikke tilsvarende statistikk for å måle
løpende utvikling i henhold til delmål 2 og delmål
3. Det arbeides med å utvikle gode data for å måle
resultatene av arbeidet fram mot evalueringen av avtalen høsten 2003.
Evaluering av utviklingen i forhold til delmål 2, måles
ut fra andelen personer med redusert funksjonsevne. Det er lagt
til grunn en evaluering både i forhold til at færre
skal bli uføretrygdet, og i forhold til at flere uføretrygdede
og yrkeshemmede skal komme inn i og/eller tilbake i jobb.
Evalueringen i 2003 vil bl.a. bygge på en tilleggsundersøkelse
til arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) som Statistisk sentralbyrå gjennomfører. Denne
tilleggsundersøkelse ser spesielt på funksjonshemmedes
situasjon på arbeidsmarkedet i 2. kvartal 2003 og vil bli
supplert med registerdata fra Rikstrygdeverket og Aetat.
Når det gjelder delmål 3,
vil evalueringene basere seg på Rikstrygdeverkets statistikk
for forventet pensjoneringsalder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, tar det som står i proposisjonen om oppfølging av
intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til intensjonsavtalen
ble inngått for en prøveperiode på 4 år
med virkning fra 3. oktober 2001 og at avtalen er forutsatt evaluert
etter 2. kvartal 2003.
Disse medlemmer viser til at
avtalen inneholder tre sidestilte mål, hvorav redusert
sykefravær er ett.
Disse medlemmerviser
til at 37 pst. av den totale arbeidsstyrken er knyttet til bedrifter
med IA-avtale. Disse medlemmerhar
merket seg at sykefraværet har gått noe ned i
disse bedriftene, mens den har gått noe opp i andre virksomheter. Disse
medlemmervil imidlertid peke
på at antall virksomheter som inngår avtale om
et inkluderende arbeidsliv er i vekst.
Disse medlemmerhar
merket seg at Sosialdepartementet i St.prp. nr. 1 (2002-2003) uttalte
at Regjeringen ville vurdere innstramming i regelverket for sykepengeordningen
dersom utviklingen i sykefraværet fortsatte. Videre har disse
medlemmer merket seg at Regjeringen i Revidert budsjett
gjentar dette samtidig som den understreker at sykefraværsreduksjonen
i henhold til intensjonsavtalen skal gjelde for arbeidslivet som
helhet.
Disse medlemmervil
understreke at en evaluering på bakgrunn av resultatoppnåelse
ikke kan gi et reelt bilde før avtalens forutsetninger
og virkemidler har fått rimelig tid til å virke. Disse
medlemmer viser til at det tok lang tid før de
planlagte stillingene i trygdeetaten ble besatt og at 95 pst. av
tilretteleggingstilskuddene fortsatt sto uberørt etter
9 måneder.
Disse medlemmerviser
til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieti Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003)
uttalte:
"Ut fra slike forutsetninger mener disse medlemmer at
en evaluering på slike premisser vil gi feilaktig bildet av
de potensielle muligheter intensjonsavtalens virkemidler har. Disse
medlemmer mener derfor at en ikke bør forhaste seg med å trekke
konklusjoner med hensyn til måloppnåelse."
Disse medlemmer mener dette fortsatt
er relevant.
Disse medlemmerer
bekymret for at Regjeringen i denne situasjonen har varslet at den
vil vurdere innstramminger regelverket for sykelønnsordningen dersom
målet om redusert sykefravær ikke nås.
Disse medlemmer har ingen tro
på at økonomiske sanksjoner løser problemet
med økt sykefravær. Disse medlemmer vil
verne vår sykelønnsordning, i det disse
medlemmer anser vår sykelønnsordning som
en vesentlig kvalitet ved vårt velferdssamfunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under punkt 8.6.2.
Endring av kriterier for rett til pleiepenger
ved barns sykehusopphold ved mindre alvorlig sykdom
Stortinget vedtok høsten 2002 å endre
reglene for rett til pleiepenger ved barns sykdom, med virkning
fra 1. juli 2003. Etter denne regelendringen har foreldre rett til
pleiepenger etter at barn har vært til behandling i helseinstitusjon,
uten hensyn til oppholdets varighet og også etter poliklinisk
behandling, dersom pleiebehovet strekker seg over mer enn sju kalenderdager,
jf. Dokument nr. 8:123 (2001-2002) og Innst. O. nr. 17 (2002-2003).
Etter dagens regelverk er det et vilkår for rett til pleiepenger
at barnet har vært innlagt i mer enn sju kalenderdager.
For alvorlig syke barn gjelder egne regler. Moderne behandlingsprinsipper
innebærer stadig kortere liggetid på sykehus og
utstrakt bruk av poliklinisk behandling. Med stadig kortere tid
innlagt ved sykehus faller flere og flere utenfor den nåværende ordningen
med pleiepenger. Dette var utgangspunktet for Stortingets endringsvedtak.
På et noe usikkert grunnlag antas årlige merkostnader,
som en følge av Stortingets vedtak, å ligge på minst
170 mill. kroner.
Regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodning
om utarbeidelse av kriterier for ordningen i form av et lovforslag
hvor det settes som krav at institusjonsoppholdet må ha
vart i minst tre dager før pleiepengeretten utløses,
jf. Ot.prp. nr. 56 (2002-2003). Dette vil gi merkostnader som er
beregnet til om lag 70-75 mill. kroner på årsbasis,
altså en mindreutgift på rundt 100 mill. kroner årlig
i forhold til Stortingets regelendringsvedtak. Med ikrafttredelse
1. juli 2003 gir Regjeringens forslag merutgifter på om
lag 37 mill. kroner i år.
Bevilgningen foreslås forhøyet
med 37 mill. kroner fra 280 mill. kroner til 317 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 2650 post 72 med 37 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Ot.prp.
nr. 56 (2002-2003) når det gjelder ordningen med pleiepenger
ved barns sykdom og de endringer i folketrygdloven som medfører
en økning av utgiftene på dette kapittel.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Stortinget har vedtatt regelendring ved behandling i Ot.prp.
nr. 56 (2002-2003) Innst. O. nr. 90 (2002-2003) og legger til grunn
at Regjeringen følger opp stortingsflertallets vedtak i
budsjett for 2004.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Stortingets vedtak under behandlingen av Ot.prp. nr. 56 (2002-2003)
knyttet til ytelse av pleiepenger som lød:
"I lov 13. desember 2002 nr. 86 om endring i lov
28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endring:
§ 9-10 første ledd skal
lyde:
Til et medlem som har omsorg for barn under
12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon,
ytes det pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie
fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan
få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn
til barnet. Pleiepenger tilstås når pleiebehovet strekker
seg over mer enn sju kalenderdager. Det er et vilkår at
det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11. Pleiepenger etter
denne bestemmelsen kan ikke gis begge foreldre samtidig."
Regjeringens forslag innebar et minstekrav på tre dagers
innleggelse for å kunne tilstå pleiepenger, mens flertallets
forslag medfører at det kan tilstås pleiepenger
ved enhver innleggelse av barn under 12 år når
sykdommen som forårsaker innleggelsen innebærer
et fravær for en av pårørende på mer
enn 7 dager.
Disse medlemmer vil, som en konsekvens
av endringen, foreslå en økning av midlene til
omsorgs- og pleiepenger. Disse medlemmer vil anmerke
at selv om en del som i dag mottar omsorgspenger, som en konsekvens
av omleggingen i framtida i stedet vil motta pleiepenger, vil dette
bare representere en merutgift i de tilfeller der det samlede fraværet øker. Disse medlemmer vil
påpeke at lovendringen i liten grad kan forventes å påvirke
samlet fravær for pårørende, siden 7-dagersregelen
fortsatt vil gjelde for at ytelsen skal kunne tilstås.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2650 | | Sykepenger: | |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger
ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning,
forhøyes med | 207 000 000 |
| | fra kr 280 000 000 til
kr 487 000 000" | |
I 2003 antas utgiftene til rehabiliteringspenger å bli på omlag
7 340 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 220 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett. Til saldert budsjett ble
det forutsatt en volumvekst på 11 pst. i 2003. Denne vekstraten
er opprettholdt i det siste anslaget. Det er samtidig tatt hensyn
til at nye beregningsregler gir en noe høyere gjennomsnittlig
ytelse enn ytelsen under overgangsreglene, og det er regnet med
en merutgift på 218 mill. kroner som en konsekvens av dette.
At prognosen for 2003 likevel er 220 mill. kroner lavere enn saldert
budsjett, skyldes at veksten i antall rehabiliteringsdager i 2002
ble lavere enn forutsatt ved beregningstidspunktet for saldert budsjett for
2003. Utviklingen under posten framover er noe usikker, og vil blant
annet avhenge av utviklingen under sykepenger, attføringspenger
og uførepensjon.
Bevilgningen foreslås redusert med
220 mill. kroner fra 7 560 mill. kroner til 7 340 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 2652 post 70.
Stortinget har ved behandlingen av statsbudsjettet
for 2003 bedt Regjeringen vurdere å oppheve taket på tolketimer
i arbeidslivet for døve og døvblinde i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2003, jf. Innst. S. nr. 11 (2002-2003),
romertallsvedtak VI.
Sosialdepartementet foreslår at taket
på tolketimer oppheves når det gjelder ordningen
med individuell rettighet til tolk i arbeidslivet. Samlede merutgifter
i 2003 er anslått til 2,6 mill. kroner, hvorav 1,2 mill.
kroner dekkes over trygdeetatens driftsbudsjett, jf. omtale under
kap. 2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter. 1,4 mill. kroner vil
dekke utgifter til frilanstolker over stønadsbudsjettet.
Bevilgningen under post 76 foreslås
forhøyet med 1,4 mill. kroner fra 59,0 mill. kroner til
60,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 2661 post 76.
Saldert budsjett på kapitlet er på 4
618 mill. kroner for 2003, mens siste prognose viser et utgiftsnivå på 4 511
mill. kroner. Dette er en reduksjon på 107 mill. kroner.
Hovedårsaken til at utgiftene antas å bli lavere enn
bevilgningen, er en nedgang i antall mottakere både av
overgangsstønad og stønad til barnetilsyn.
Bevilgningene under kap. 2683 foreslås
redusert med til sammen 107 mill. kroner, fordelt på ulike
poster på følgende måte:
– Bevilgningen
under post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, foreslås
redusert med 45 mill. kroner.
– Bevilgningen under post 72 Stønad
til barnetilsyn, overslagsbevilgning, foreslås redusert
med 42 mill. kroner.
– Bevilgningen under post 73 Utdanningsstønad, foreslås
redusert med 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 2683 post 70, post 72 og post
73.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at alle prosjekter for gjennomgang av hvordan endringene i stønadsordningen
har virket vil være ferdige i løpet av 2003, og
at enslige forsørgere er en av de gruppene Statistisk sentralbyrå skal
levere årlig omfattende sosialrapportering for. Disse
medlemmer forutsetter at Regjeringen rapporterer om endringer
i levekår for gruppen og at konsekvenser av gjennomgangen
av stønadsordningenes virkning blir fulgt opp av eventuelle
endringer i regelverket.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på at det
er en nedgang i antallet mottakere av både overgangsstønad
og stønad til barnetilsyn, med et redusert behov for overgangsstønad
på 45 mill. kroner, og redusert behov for stønad
til barnetilsyn på 42 mill. kroner. Det er ikke rapportert
tilsvarende nedgang i behovet for utdanningsstønad, men
bevilgningen under post 73 Utdanningsstønad er allikevel
redusert med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer ser at det rapporteres
at det etter den radikale omlegging av stønadsreglene med virkning
fra 1. januar 1998, har vært en nedgang i antallet stønadsmottakere,
særlig med barn over tre år. Disse medlemmer understreker
at det er behov for å følge gruppen enslige forsørgere med
og uten overgangsstønad, for å sikre at regelverket
har tilsiktet virkning, slik at enslige forsørgere i stønadsperioden
sikres en utdanning og får arbeid etter stønadsperioden.
Gjennom Utjamningsmeldingen (St.meld. nr. 50 (1998-1999)) og i flere
andre saker om fattigdom i Norge, vet vi at enslige forsørgere
er overrepresentert i gruppen med lav inntekt. Disse medlemmer mener
det er viktig å få kartlagt om denne gruppen har
spesielle problemer i forhold til regelverket om stønad
til enslige forsørgere.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen å utrede
effekten av omleggingen av regelverket for stønad til enslig
mor eller far, for å sikre at stønadsmottakere
får et varig og selvstendig inntektsgrunnlag, uten behov
for sosialhjelp etter endt stønadsperiode."
Det daværende Sosial- og helsedepartementet
sendte 3. oktober 2001 ut på høring et forslag
om å godkjenne etablering av et sterkt begrenset antall
forsøk med sprøyterom for narkomane. I høringsbrevet
ble det lagt vekt på at sprøyterom skulle være
ett av flere tiltak for å redusere skader hos tunge narkotikamisbrukere,
og bidra til økt verdighet for misbrukerne. Etter regjeringsskiftet
fattet Stortinget 25. oktober 2001 følgende anmodningsvedtak:
"Stortinget ber Regjeringen følge opp regjeringen Stoltenbergs
positive holdning til sprøyterom."
Flertallet av høringsinstansene var
negative til etablering av sprøyterom slik dette var beskrevet
i høringsnotatet. Blant annet pekte Riksadvokatembetet på flere
strafferettslige og påtalemessige problemer som må avklares
før forsøk blir satt i verk. På bakgrunn av
høringsuttalelsene la Regjeringen i St.prp. nr. 63 (2001-2002)
til grunn at man ut fra en samlet vurdering ikke ville gå inn
for et forsøk med etablering av sprøyterom.
Under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
21. juni 2002 fattet Stortinget følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge til
rette for forsøk med sprøyterom ut fra de premisser
som framkommer i merknadene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti angående forsøk med
sprøyterom i Innst. S. nr. 255 (2001-2002). "
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for saken.
Regjeringen anbefaler, etter en samlet vurdering,
at det ikke gjennomføres lovendringer for å legge
til rette for forsøk med sprøyterom. Dersom Stortinget ønsker en
slik lovendring om forsøkshjemmel, vil Regjeringen forholde
seg til dette.
Regjeringen vil med dette invitere Stortinget til å fatte
følgende vedtak:
"Stortinget tar til etterretning
at Regjeringen ikke foreslår lovendringer som legger til
rette for forsøk med sprøyterom."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreslå lovendringer
som legger til rette for forsøk med sprøyterom
for narkomane."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXI under kapittel 23
Komiteens tilråding.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget tar til etterretning
at Regjeringen ikke foreslår lovendringer som legger til
rette for forsøk med sprøyterom, jf. St.prp. nr.
65 (2002-2003)."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti registrerer at Regjeringen
erklærer at de ikke ønsker å følge
opp Stortingets vedtak om tilrettelegging for forsøk med sprøyterom
for narkomane. Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. S. nr. 255 (2001-2002), og kan ikke se at det er fremskaffet
ny informasjon som skulle tilsi at ordningen ikke skal gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 255 (2001-2002) og Stortingets
vedtak vedrørende sprøyterom. Disse medlemmer er
fremdeles av den oppfatning at forsøk med sprøyterom
bør iverksettes med den begrunnelse som der fremkommer. Disse
medlemmer viser til at sprøyterom er etablert i
flere europeiske land og disse medlemmer kan derfor
ikke akseptere departementets og riksadvokatens begrunnelse for
ikke å etablere sprøyterom. I Oslo ble det åpnet
sprøyterom i forbindelse med PRO-senteret i desember 2001
som dessverre ble stengt av Byrådet i Oslo etter 2 måneders
drift. Disse medlemmer viser til at erfaringene fra
driften av dette sprøyterommet, ifølge en sluttrapport
fra PRO-senteret, var udelt positiv og ble veldig godt mottatt av
de narkomane selv. Det ble lagt vekt på at tilbudet bidro
til å akseptere deres menneskeverd. Disse medlemmer vil
ikke støtte Regjeringens forslag i St.prp. nr. 65 (2002-2003).
Komiteen sitt medlem frå Venstre viser
til Dokument nr. 8:73 (2000-2001) kor Venstre gjekk inn for forsøk
med sprøyterom for narkomane. Dette medlemvil difor støtte forslaget frå fleirtalet.
I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
for 2001 gjorde Stortinget den 15. juni 2001 følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for en
praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent
pensjonspoeng i folketrygden."
I Innst. S. nr. 170 (2001-2002) har kontroll-
og konstitusjonskomiteens flertall følgende merknad:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,
viser til at den nedsatte Pensjonskommisjonen skal vurdere de enkelte
elementene i dagens pensjonssystem, herunder tjenestepensjonsordningene
og negativ effekt i samordningssystemet."
Samordningsloven § 23 nr. 2 annet ledd,
som ble vedtatt av Stortinget i 1989, gir presise regler for hvordan
samordningsfradraget for folketrygdens tilleggspensjon skal beregnes.
Tolkningen av paragrafen er helt klar, og stadfestet av Høyesterett (Lassung-dommen,
jf. Rt. 1994 s. 215). Dersom samordningen skal endres, er det således
nødvendig å endre loven.
Samordning av tjenestepensjon til gjenlevende
ektefelle med tilleggspensjon fra folketrygden har vært utredet
flere ganger, blant annet av Samordningsutvalget (NOU 1995: 29 Samordning
av pensjons- og trygdeytelser). Samordningsutvalget drøftet
alternative forslag til endret samordning med ulike budsjett- og fordelingsmessige
konsekvenser, men anbefalte å videreføre gjeldende
regler. Stortingets vedtak angir ikke valg av løsning.
For å få saken best mulig belyst, og for å få synspunkter
på alternative løsningsforslag, har Sosialdepartementet
hatt et høringsnotat med mulige alternativer til endret
samordning på høring til aktuelle organisasjoner
og etater. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for
saken og for høring med aktuelle organisasjoner og etater.
Regjeringen vil peke på at tjenestepensjonsordningene
i offentlig sektor er svært gode. Bruttogarantien innebærer
bl.a. at alders- og uførepensjonister alltid får minst
66 pst. av sluttlønnen når pensjonen er fullt
opptjent. Dette gjelder samlet pensjonsutbetaling etter at tjenestepensjonen
er blitt redusert med samordningsfradrag for pensjon fra folketrygden.
Samordningsreglene har vært liberalisert
flere ganger siden folketrygden ble innført i 1967, og
dette har ført til at et økende antall pensjonister får
utbetalt pensjon utover det bruttogaranterte beløpet.
Samordning etter parallellitetsprinsippet har
visse svakheter. Tidligere utredninger som har vurdert reglene om
samordning av pensjon til etterlatte ektefeller etter at parallellitetsprinsippet
ble innført, har ikke foreslått endringer, men
har konkludert med at man må akseptere fenomenet "negativ
effekt" innenfor dagens bruttosystem.
Dersom en helt skal unngå slike virkninger
av samordningen for pensjon til gjenlevende ektefeller som parallellitetsprinsippet
kan føre til, er det flere veier å gå.
Fridelsløsningen innebærer
en betydelig liberalisering av samordningen. De fleste høringsinstansene avviser
en slik løsning. Den vil blant annet gi personer som mister
sin ektefelle økt pensjon fra sin egen tjenestepensjonsordning.
Gjenlevende ektefeller vil få urimelig god utbetaling sammenlignet
med enslige pensjonister. Løsningen innebærer
at tjenestepensjons-ordningene skal ta hensyn til ikke-medlemmers
opptjening i folketrygden. Den vil dermed bryte med det individualiserte
systemet man har i dag, der pensjonsutbetalingen fra tjenestepensjonsordningen
kun er avhengig av medlemmets egen parallelle opptjening i folketrygden.
Fridelsløsningen vil innebære
brudd med prinsippene for finansiering av tjenestepensjoner i og
med at størrelsen på pensjonene vil være
delvis avhengig av ikke-medlemmers tileggspensjonsopptjening i folketrygden.
De offentlige tjenestepensjonsordningene vil få betydelige
merutgifter (mellom 8,9 og 13,1 mrd. kroner) og tillegges omfordelingsoppgaver
de ikke har i dag. Fridelsløsningen har blitt avvist av
Stortinget i 1989 og 1992, og Regjeringen anser den for å være
lite aktuell.
Samordning med en standardberegnet folketrygd er et
logisk alternativ. Etter dette alternativet vil alle som har opptjent
samme brutto tjenestepensjon, stort sett få likt samordningsfradrag,
og de offentlige tjenestepensjonsordningene vil bli mer lik ytelsesordningene
i privat sektor som følger lov om foretakspensjon. Det
vil likevel være den viktige forskjellen at de offentlige
tjenestepensjonene fortsatt vil ha bruttogarantien. Samordningen
vil bli noe skjerpet, slik at enkelte vil få lavere pensjon enn
i dag. Ingen vil få mer. Løsningen vil innebære
et systemskifte. Det vil være lite hensiktsmessig å foreslå slike
endringer før Pensjonskommisjonens innstilling foreligger
og det er tatt stilling til kommisjonens forslag. Blant annet vil
en slik løsning kunne være egnet som et overgangsregime
dersom det innføres nettoordninger i offentlig sektor,
slik det er i privat sektor. Regjeringen har derfor kommet til at
en foreløpig bør videreføre dagens samordning,
og at spørsmålet om å endre samordningen
vurderes på nytt i lys av Pensjonskommisjonens innstilling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar det som står
i proposisjonen om samordning av offentlig tjenestepensjon til gjenlevende
ektefeller med tilleggspensjon fra folketrygden til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 21.2.