Kontrollvirksomheten i 2002 har ikke vært preget av større enkeltsaker. Samarbeid og koordinering av EOS-tjenestenes virksomhet synes å bli en stadig mer aktuell problemstilling. Inspeksjonsvirksomheten i 2002 har også kommet opp med enkelte spørsmålsstillinger som har tilknytning til samarbeidet mellom tjenestene, særlig vedrørende fortolkning av regelverk. Også den teknologiske utviklingen innenfor data og telekommunikasjon og internasjonaliseringen av trusselbildet har betydning for samarbeidet mellom tjenestene, og grensesnittet mellom dem. Det er derfor av betydning for utvalgets kontroll med tjenestene at det foreligger klare linjer for informasjonsutveksling, samarbeid og oppgavefordeling tjenestene imellom. Ved kgl.res. 20. desember 2002 ble det fastsatt ny instruks for Koordinerings- og rådgivningsutvalget for tjenestene. Videre arbeider Forsvarsdepartementet med en ny samarbeidsinstruks for tjenestene, som ventes å foreligge i løpet av første halvår 2003 hvor siktemål med de nye instruksene er å styrke Koordinerings- og rådgivningsutvalget, og etablere et mer tidsmessig og effektivt grunnlag for koordinering og grensedragning.
Forholdet til tjenestene har også i 2002 generelt sett vært preget av et godt samarbeid. Kontrollen har skjedd uhindret og utvalget har fått den informasjon som det er bedt om. Utvalget legger vekt på at tjenestene også av eget tiltak informerer om forhold som kan være av betydning for kontrollvirksomheten.
I kontrollen med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har problemstillinger knyttet til registrering av personer og utlevering av personopplysninger stått sentralt. Når det gjelder kontrollen av Forsvarets sikkerhetstjeneste (FO/S) har utvalget sett på tjenestens sentrale register for klarering og personkontroll. Fra kontrollen med Forsvarets etterretningstjeneste kan særlig nevnes at det er foretatt inspeksjon av Globus II-radaren i Vardø etter at den ble satt i operativ drift.
Utvalget har foretatt 24 inspeksjoner, 6 i den sentrale enhet i PST (DSE), 4 i Forsvarets sikkerhetstjeneste sentralt (FO/S) og 2 i Forsvarets etterretningstjeneste sentralt. Det er videre avholdt 10 inspeksjoner i regionale og lokale ledd i tjenestene samt 2 inspeksjoner av personellsikkerhetstjenesten i sivile etater. På flere av inspeksjonene har utvalgets sakkyndige deltatt. Det er foretatt 5 inspeksjonsreiser hvor det er foretatt inspeksjon av regionale og lokale ledd innenfor alle tre tjenester. Det er avviklet 16 interne arbeidsmøter.
Utvalget har mottatt 28 klager i 2002, 25 rettet mot PST, 2 mot Forsvarets sikkerhetstjeneste og 1 mot Forsvarets etterretningstjeneste. I tillegg mottar utvalget fortsatt en del rene innsynsbegjæringer, noe utvalget ikke kan behandle. Det er gitt orientering om Innsynsutvalget i saker hvor det kunne synes som et aktuelt alternativ.
Det er i løpet av året opprettet 12 saker på grunnlag av forhold som er tatt opp av eget tiltak.
Det er avholdt orienteringsmøte med Datatilsynet og forsvarsministeren samt gjennomført studiebesøk hos svenske og danske kontrollmyndigheter. I tillegg har utvalget mottatt en parlamentarikerdelegasjon fra Cuba. Som oppfølging av at lederen og sekretæren deltok på seminar om parlamentarisk kontroll med EOS-tjenester, i regi av Geneva Center for Democratic Control of Armed Forces (DCAF) fikk utvalget en forespørsel om å være medarrangør sammen med DCAF for et seminar i 2003. Siktemålet vil bl.a. være å utarbeide en modellov for kontroll med etterretningstjenestene, basert på innspill fra 8 land, hvorav Norge blir ett. Presidentskapet har gitt sitt samtykke, og seminaret holdes i Oslo i september 2003.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo,
fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti,
Siri Hall Arnøy og Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti,
Modulf Aukan, noterer med tilfredshet at forholdet mellom
utvalget og tjenestene i 2002 har vært preget av godt samarbeid
og at kontrollen har kunnet skje uhindret.
Også i 2002 har utvalget utvist stor
aktivitet. Det er gjennomført totalt 24 inspeksjoner, hvorav
5 inspeksjonsreiser til ulike deler av landet. Etter komiteens syn
er denne virksomheten av stor betydning.
Komiteen har merket seg at utvalget
i 2002 har mottatt 28 klager, mot 25 for 2001. Komiteen anser det
som positivt at utvalget bare i et par av sakene har funnet grunnlag
for kritikk. Også antall egeninitierte saker ligger på samme
nivå i 2002 som i 2001 med henholdsvis 12 og 10.
Det er gjennomført 6 inspeksjoner i Den sentrale enhet (DSE) samt inspeksjon av PST-enhetene i Øst-Finnmark politidistrikt, Hedmark politidistrikt, Agder politidistrikt, Vest-Finnmark politidistrikt og i Østfold politidistrikt. Med deler av utvalget er det avholdt 3 møter i DSE for å få orientering om saker og gjennomgå dokumenter.
Det har ikke oppstått spesielle problemer i kontrollen med PST i 2002. I to klagesaker, som begge gjaldt registrering av personopplysninger, har utvalget imidlertid stilt spørsmål ved tjenestens vurderinger. Disse er nærmere omtalt nedenfor. Også i inspeksjonsvirksomheten har fokus særlig vært rettet mot tjenestens registrering og utlevering av personopplysninger.
Når det gjelder slettingsrutiner er
det nå funnet en datateknisk løsning, og det er
utarbeidet kassasjonsregler i samarbeid med riksantikvaren.
De nødvendige betingelsene for å oppnå en
fortløpende evaluering av eldre registre er derfor til
stede. Kontrollen med disse evalueringene bli en viktig oppgave
for utvalget fremover.
I forbindelse med inspeksjon av PST-avdelingene
i to politidistrikter fremkom det at man benyttet kategorien "arbeidsregistersaker".
Dette tok utvalget saken opp skriftlig med DSE hvor de bl. a. ønsket:
"en nærmere redegjørelse fra PST
for hvordan innretningen av arbeidsregistrene ved disse distriktene
samsvarer med registreringsrundskrivets bestemmelser. Det er også ønskelig
om PST kan si noe generelt om hvordan et arbeidsregister bør
være innrettet."
DSE svarte at det skal være en kvalitativ
forskjell mellom registreringer som danner grunnlag for en forebyggende
sak og arbeidsregistreringer i et arbeidsregister. DSE opplyste
også at man ville anmode Justisdepartementet om en evaluering
og revisjon av registreringsrundskrivet, og at det ville være
naturlig å gjennomgå de problemstillingene som
var reist i den sammenheng. Utvalget avventer den varslede evalueringen
av registreringsrundskrivet.
I Justisdepartementets registreringsrundskriv
er det bestemt at forebyggende personsaker skal evalueres årlig.
Utvalget påpekte at det for den eksterne kontrollen er
vesentlig at det fremgår av sakene om en slik evaluering
er foretatt i henhold til registreringsrundskrivet.
De gamle emnearkivene i DSE utgjør
en stor og uensartet arkivmasse som inneholder betydelige mengder personopplysninger,
jf. tidligere årsmeldinger fra utvalget. Det er nå utarbeidet
kassasjonsregler for tjenesten og man kan starte gjennomgang
av disse arkivene. Tjenesten arbeider nå med å finne
frem til praktiske løsninger som kan forenes med Innsynsutvalgets
arbeid. Utvalget vil fortsatt følge opp saken.
Norge var vertskap for Verdensbankens ABCDE-konferanse
for 2002. Utvalget foretok en særskilt undersøkelse
av personregistreringer PST hadde foretatt med referanse til konferansen.
Undersøkelser ble gjort i DSE og fulgt opp ved senere inspeksjoner
i politidistrikter. Undersøkelsene viste at DSE i forkant av
konferansen hadde anmodet PST-enhetene ved samtlige politidistrikter
om å innmelde informasjon om alle personer som det var
kjent skulle reise for å delta i demonstrasjoner mot Verdensbanken.
Dette for å utarbeide en trusselanalyse for konferansen,
hvilket var en pålagt oppgave for PST. Terskelen for å innhente
informasjon i en evalueringsfase er lavere enn for å registrere
informasjon, og DSE ga uttrykk for at det i anmodningen var bedt
om unødvendig detaljert informasjon om ikke-voldelige demonstranter.
Innmeldingene fra distriktene hadde hatt et
svært beskjedent omfang, og det var så langt utvalget
kunne se ikke foretatt registrering av personer i strid med gjeldende
regler. Undersøkelser avdekket heller ikke tilfeller av
instruksstridig utlevering av personopplysninger til samarbeidspartnere
med referanse til konferansen. Utvalget så derfor ikke
grunn til å foreta seg noe ytterligere i saken.
Komiteen flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har ingen
merknader til EOS-utvalgets vurderinger av saken.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg med tilfredshet at
PST har hatt under oppsikt personer som har hatt som formål å komme
til Norge, eller fra andre steder i Norge, for å demonstrere.
Når man ser hvilke konsekvenser lignende demonstrasjoner
har fått i andre land, med vold, hærverk og alminnelig
uro, er det PSTs oppgave å sørge for at landet
blir forskånet fra denne typen virksomhet. Dersom politiet
blir oppmerksom på at personer som har deltatt i slik aktivitet
i utlandet eller i Norge planlegger å gjennomføre
slik aktivitet i Norge, er det politiets plikt til å stanse
disse fra å delta i slik aktivitet i Norge. Disse
medlemmer er derfor meget tilfreds med at PST har utført
sine oppgaver i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til det som er omtalt i årsrapporten om DSE og Verdensbankens
ABCDE-konferanse i Oslo 2002. Disse medlemmer er
av den oppfatning at anmodningen fra DSE til PST-enhetene i politidistriktene
om å innhente informasjon om alle personer som det var
kjent skulle reise til Oslo for å delta i demonstrasjoner
mot Verdensbanken, grenser tett opp til det disse medlemmer anser
som ulovlig overvåking. Dette fordi denne formen for overvåking
sterkt minner om politisk overvåking som igjen er ulovlig. Disse
medlemmer viser da særlig til at DSE selv i etterkant
av konferansen innrømte at anmodningene til de lokale PST-kontorene
ba om unødvendig mye informasjon om ikke-voldelige demonstranter. Disse medlemmer forutsetter
at en lignende operasjon ikke vil skje igjen. Disse medlemmer er
dessuten av den oppfatning at slik overvåking ikke blir
særlig mer legitim ved at den kun er et grunnlag for trusselanalyse,
og ikke utført i overvåknings- eller registreringsøyemed.
De som blir overvåket vil ikke oppfatte et slikt skille
i nevneverdig grad. Disse medlemmer er av den oppfatning
at den aktuelle hendelsen er et godt eksempel på at EOS-utvalget
ved å gå inn i denne typen saker, kan medvirke
til at PST holder seg bedre innenfor lovverket.
Situasjonen er fremdeles slik at de fleste lands
sikkerhets- og etterretningstjenester er pålagt å gi
kontraterrorarbeid høy prioritet, jf. årsmeldingen
for 2001. Trusselbildets internasjonale karakter fører
til økt informasjonsutveksling over landegrensene, og avveiningen
mellom hensynet til individets rettssikkerhet og hensynet til en
effektiv terrorbekjempelse kan kreve vanskelige vurderinger i enkelttilfeller.
Det er vedtatt skjerpede straffebestemmelser og særskilte rettergangsregler
for terrorsaker i flere av de landene PST samarbeider med. Det er
også en tendens til at EOS-tjenestene gis videre fullmakter
med hensyn til metodebruk bl.a. Skjerpet nasjonal lovgivning har
dels kommet som konsekvens av de forpliktelser FNs sikkerhetsråds
resolusjon 1373 (2001) pålegger medlemslandene for å bekjempe
terrorisme. I Norge er resolusjonen fulgt opp ved provisorisk anordning
5. oktober 2001, som senere er avløst av lov 28. juni 2002.
Situasjonen har gitt grunn til å opprettholde
en aktiv kontroll med PSTs utlevering av personopplysninger til utenlandske
samarbeidende tjenester. Utvalget har særlig vært
opptatt av krav til notoritet rundt slike utleveringer, men har
også sett på de materielle vilkårene
for å utlevere opplysninger i enkeltsaker. Tjenesten anser selv å ha
god kontroll med den informasjonen som utleveres som er av et relativt
beskjedent omfang. Tjenesten har nylig etablert et registreringssystem
som gjør det mulig å holde løpende oversikt
over personopplysninger som utleveres til andre lands tjenester.
Dette vil legge til rette for en bedre kontroll for utvalget.
Overordnet påtalemyndighet er i henhold
til kontrolloven § 1 annet ledd unntatt fra utvalgets kontroll.
I forbindelse med behandlingen av den såkalte Viksveen-saken,
jf. årsmeldingen for 2001, tok utvalget opp de problemer
som oppstår når kommunikasjonen mellom PST og
overordnet påtalemyndighet foregår muntlig. Det
vanskeliggjør avgrensningen av kontrollområdet
mot overordnet påtalemyndighet.
Riksadvokaten ba i rundskriv 30. august 2002
statsadvokatene om å sørge for at deres "beslutninger
på etterforskningsstadiet formaliseres med tilstrekkelig notoritet
slik at det ikke oppstår uklarhet om EOS-utvalgets kontrollområde."
Utvalget kan, etter dette, forholde seg til det som foreligger dokumentert
når det oppstår spørsmål om
avgrensningen av kontrollområdet mot overordnet påtalemyndighet.
På grunn av presseoppslag hvor det
er reist spørsmål og spekulasjoner om det tidligere
har foregått overvåking av samer på etnisk
grunnlag, og om det også skjer i dag, har utvalget i inspeksjonsvirksomheten
i 2002 hatt særlig fokus på saker og registreringer
som gjelder samer. Det ligger utenfor utvalgets oppgave å foreta undersøkelser
av historisk karakter.
Utvalget har stilt spørsmål
ved to registreringer av personer med samisk bakgrunn som det var
vanskelig å se den faglige begrunnelsen for, og tjenesten
ble bedt om å foreta en ny vurdering. Utvalget fant ikke grunnlag
for å slå fast at de aktuelle registreringene
var gjort på grunnlag av etnisk tilhørighet eller
at de gjaldt registrering på grunnlag av lovlig politisk
virksomhet. Det gjelder også generelt på bakgrunn
av de sakene og registreringene utvalget har sett på, at
det ikke har fremkommet noe som gir indikasjon på at samisk
tilhørighet eller samepolitisk aktivitet i seg selv danner grunnlag
for registrering eller andre former for overvåkingsmessige
tiltak i dag.
Utvalget har så langt fått
tilbakemelding vedrørende en av de to registreringene.
Tjenesten kom der til at det ikke var grunnlag for å opprettholde
registreringen og at den derfor var slettet.
Det er etablert et erfaringsarkiv over anonymiserte rettsavgjørelser
vedrørende bruk av tvangsmidler i PSTs saker. Utvalget
har så langt ikke fått henvendelser om bruk av
arkivet. Det arbeides med å gjøre arkivordningen
bedre kjent blant forsvarere og dommere.
VDI-prosjektet er et felles prøveprosjekt
mellom EOS-tjenestene, for detektering og varsling av uautoriserte
inntrengningsforsøk i samfunnsviktige datasystemer. Enkelte
sentrale private bedrifter og offentlige etater er (på frivillig
basis og etter avtale) tilknyttet systemet. Utvalget har gjennomført
halvårlig kontroll av VDI-sentralen i DSE, med deltakelse
av utvalgets sakkyndige. Kontrollen har ikke avdekket noe irregulært.
Utvalget har i 2002 blitt holdt orientert på et
generelt plan om PSTs etterforskningssak på Mullah Krekar. Etter
at Krekars advokat anmeldte PST til Sefo har utvalget besluttet å avvente
utfallet av Sefos etterforskning.
Utvalget har i 2002 mottatt 25 klager fra enkeltpersoner
rettet mot PST. Samtlige saker er undersøkt sentralt i
DSE, og i lokale ledd der utvalget har funnet grunn til det. I to
saker har utvalget gitt uttrykk for en viss kritikk.
Den ene klagen gjaldt påstander om
urettmessig registrering og overvåking. Den ble sendt utvalget
etter at en innsynsbegjæring til Innsynsorganene hadde
gitt klageren tilgang til en del opplysninger fra PSTs arkiver nær
frem mot mai 1996, som er grensen i tid for Innsynsorganenes kompetanse.
Utvalgets undersøkelser viste at det også i 1997
var blitt registrert opplysninger om klageren. Saken ble behandlet
og avsluttet skriftlig i forhold til DSE. Klageren ble underrettet
om at saken var avsluttet med en viss kritikk av forhold i saken
som tjenesten var bedt om å rette opp. Da klageren anmodet
om en utfyllende begrunnelse, ga DSE på utvalgets spørsmål
samtykke til å foreta en viss avgradering som gjorde det
mulig å gi en begrunnelse. Utdrag av utvalgets brev til
DSE ble avgradert og sendt klageren. DSE meddelte senere at registreringen
var slettet etter en fornyet vurdering.
Den andre saken gjaldt klager fra journalistforeningen
Barents Press International, og fra Norsk Journalistlag. De klaget
over at PST i Alta hadde bedt om å få deltakerlisten
for en konferanse (betegnet årsmøte) som Barents
Press International holdt i Alta i februar 2002. Tjenesten skal
i første omgang ha blitt lovet dette av arrangøren,
men listen ble ikke sendt, og saken ble etter kort tid omtalt i
pressen.
I klagen til utvalget anførte Norsk
Journalistlag at PST ved sin handlemåte hadde overtrådt
bestemmelsen i overvåkingsinstruksen § 4 annet
ledd, hvoretter medlemskap i politisk eller annen lovlig organisasjon eller
virksomhet ikke gir grunnlag for å innhente og registrere
opplysninger.
Klagene ble forelagt for DSE, som bl. a. svarte:
"….
Henvendelsen var altså motivert
ut fra hensynet til en mest mulig effektiv realisering av kontrollen
med utlendingers adgang til riket i lys av de iverksatte terrorberedskapsplaner
i kjølvannet av 11. september.
I så måte
er henvendelsen forankret i overvåkingsinstruksen § 4
første ledd som pålegger PST å føre
"… nødvendig kontroll med tilreisende … utlendinger"."
I sitt avsluttende brev skrev utvalget bl.a.:
"……
PST har opplyst
at tjenesten ba om deltakerlisten som ledd i dens instruksfestede
oppgave med å føre kontroll med tilreisende utlendinger.
Dette kunne i høyden begrunne en anmodning om opplysninger
om de utenlandske deltakerne på årsmøtet.
Ved å be om oversikt over samtlige deltakere, gikk PST
etter utvalgets syn lenger enn § 4 annet ledd tillater.
Selv om motivet for å be om listen var utlendingskontroll, kunne
det vanskelig anses tjenestlig relevant å innhente opplysninger
om norske deltakere."
Tjenesten har tatt utvalgets uttalelse til etterretning, men
har opplyst at man har bedt om at Justisdepartementet i forbindelse
med utarbeidelse av ny instruks for PST inntar bestemmelser som
klargjør rammene mv. for PSTs kontroll med tilreisende
utlendinger.
Komiteen viser til
at tjenesten opererer etter det opplyste med to typer registreringer,
såkalte forebyggende saker og arbeidsregistreringer i et arbeidsregister.
Første type skal evalueres årlig, mens det i 1999
ble innført krav om at arbeidsregistreringer skal evalueres
etter 5 år, og som hovedregel slettes dersom det ikke er
kommet til noe nytt etter registreringen. Tjenesten synes imidlertid
fortsatt ikke å ha etablert tilfredsstillende oppfølgingsrutiner. Komiteen har merket
seg utvalgets vurdering av forholdet og ber om å bli holdt
orientert om fremdriften gjennom de årlige meldinger.
Komiteen deler utvalgets oppfatning
av behovet for en aktiv kontroll med PSTs utlevering av personopplysninger
til utenlandske samarbeidende tjenester. Dette krever at personopplysninger
som gis samarbeidende tjenester, nedtegnes og dokumenteres på en
måte som gjør det mulig å etterprøve
grunnlaget for utleveringen.
Komiteen viser til at samarbeid
med utenlandsk etterretningstjeneste skaper særlige utfordringer. Komiteen vil
spesielt understreke viktigheten av at grunnleggende saksbehandlingsprinsipper
følges, at hensynet til den enkeltes personvern ivaretas
mv. Komiteen forutsetter at det er etablert kontrollrutiner
for denne virksomheten. Disse rutinene må sikre at norske
myndigheter til enhver tid har full oversikt over den virksomhet
som drives og at informasjonen kan etterprøves av de etablerte
kontrollorganer.
Komiteen har merket seg utvalgets
vurdering av PSTs praktisering av sin instruksfestede oppgave med å føre
kontroll med tilreisende utlendinger. Komiteen forutsetter
at Justisdepartementet inntar klargjørende bestemmelser
om dette i forbindelse med utarbeidelsen av ny instruks for PST.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, har merket seg at EOS-utvalget har
behandlet en klage fra Norsk Journalistlag. Klagen gjaldt PSTs anmodning om å få utlevert
deltakerlisten for en konferanse holdt i Alta. Utvalget viser til
at overvåkingsinstruksen av 1977, omtalt i Lundkommisjonen,
klargjør at politisk tilknytning i seg selv ikke er overvåkingsmessig
relevant. Flertallet slutter seg til utvalget som
sier i sitt avsluttende brev:
"Ved å be om oversikt over samtlige deltakere,
gikk PST etter utvalgets syn lenger enn § 4 annet ledd tillater.
Selv om motivet for å be om listen var utlendingskontroll,
kunne det vanskelig anses som tjenestelig relevant å innhente
opplysninger om norske deltakere."
Komiteenunderstreker
betydningen av at EOS-tjenestene utfører sin virksomhet
innenfor norsk lov. Særlig viktig er det fordi tjenestene
er blitt gitt utvidede oppgaver etter 11. september 2001.
Komiteen tar til etterretning
at EOS-utvalgets undersøkelser omkring spørsmålet
om eventuell overvåking av samer på etnisk grunnlag,
i nåtid ikke har gitt grunnlag for å hevde at
det foretas registreringer på grunnlag av etnisk tilhørighet
eller politisk ståsted.
FO/S ble etter ikrafttredelsen av sikkerhetsloven 1. juli 2001 gitt funksjon som Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). Funksjonen som stab i Forsvarets overkommando opphørte med virkning fra 1. januar 2003. NSM etableres som eget direktorat under Forsvarsdepartementet.
Utvalget har gjennomført 4 inspeksjoner i FO/S. Det er foretatt inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten ved Vernepliktsverket avd. Hamar, ved Rygge hovedflystasjon, og i to sivile etater - Utenriksdepartementet og Statsministerens kontor. Inspeksjonsvirksomheten har vært lagt opp etter samme mønster som tidligere. Verken gjennomgangen av klageavgjørelser eller ikke påklagede negative avgjørelser, har avdekket forhold som har gitt grunnlag for kritikk eller for å foreta nærmere undersøkelser. Utvalget har imidlertid tatt opp enkelte spørsmål vedrørende klareringsmyndighetenes saksbehandling som er mer lukket enn hva som gjelder i ordinære forvaltningssaker.
Utvalget har brukt tid på å få en nærmere innføring i og etablere en bedre kontroll med FO/S sitt nasjonale datasystem for behandling av klareringssaker (TUSS), som også inneholder personkontrollopplysninger om den enkelte. Utvalget har redegjort nærmere for registrering, tilgang og sletting. Det er en viktig kontrolloppgave for utvalget å følge med på om reglene for når opplysninger i klareringssaker skal kasseres og slette.
Når det gjelder makulering av eldre arkivmateriale i klareringssaker, vil utvalget fortsatt følge opp arbeidet sentralt i FO/S og ved inspeksjoner ute hos de enkelte klareringsmyndigheter. FO/S fikk godkjent kassasjonsregler pr. 1. januar 2002, og en intern nemnd i FO/S ble opprettet for å forestå vurderingen av det utvalg av saker som skal bevares og et dataverktøy for å kunne besørge en grovinndeling av sakskategoriene i henhold til de kriteriene kassasjonsreglene oppstiller er under utarbeidelse. Arbeidet med å gjennomgå og sortere vil være fullført i løpet av første halvår 2003.
Når det gjelder saksbehandlingen ved muntlig innhenting av supplerende opplysninger i klareringssaker har utvalget fått opplyst, ved inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten ved Vernepliktsverket avd. Hamar, at man i nærmere halvparten av sakene innhentet supplerende opplysninger pr. telefon. Utvalget tok opp med FO/S hvorvidt det var fastsatt regler eller retningslinjer for nedtegning på saken av opplysninger som innhentes muntlig, samt om det skilles mellom innhenting av faktiske opplysninger og innhenting av vurderinger av personens skikkethet. Det foreligger ikke skriftlige retningslinjer, men FO/S ga uttrykk for at alle muntlige opplysninger bør nedtegnes på saken, og at nye opplysninger bør bekreftes skriftlig fra kilden. Problemstillingene ville inngå i grunnlaget for en intern arbeidsgruppe som skal utarbeide en saksbehandlingsveileder for klareringsmyndighetene. Det vil også bli informert om dette på det årlige seminaret FO/S holder for klareringsmyndighetene. Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak gjelder ikke klareringsavgjørelser på et område uten uttrykkelige lovhjemlede regler for saksbehandlingen ut over det sikkerhetsloven med forskrifter selv fastsetter. Utvalget er tilfreds med at FO/S ser betydningen av å ha retningslinjer som sikrer en forsvarlig saksbehandling.
Etter sikkerhetslovens ikrafttredelse har FO/S gradvis innført som fast rutine i alle klareringssaker at det innhentes opplysninger om vedkommendes økonomiske forhold. Innhenting skjer maskinelt ved forespørsel til et privat kredittopplysningsbyrå FO/S har inngått samarbeidsavtale med. Med bakgrunn i at kredittopplysningsbyråenes registre ikke alltid er oppdatert, og at de derfor vil kunne gi et uriktig bilde av vedkommendes økonomiske situasjon, har utvalget reist spørsmål om det bør skje en form for kontroll av kredittopplysningene i de tilfellene hvor klareringsmyndigheten mener opplysningene taler mot å gi sikkerhetsklarering. FO/S har ansett at de vilkårene byråene er underlagt, ivaretar kravene til kvalitetssikring og kontradiksjon, slik at en videre kontroll hos klareringsmyndigheten ikke burde være nødvendig. Det avholdes alltid sikkerhetssamtale i saker hvor det er aktuelt å nekte sikkerhetsklarering på grunnlag av økonomiske forhold. FO/Ss generelle erfaring er at det er god kvalitet på de opplysningene som mottas, men at det har forekommet et par tilfeller hvor oppgjorte forpliktelser ikke har vært slettet. Utvalget mener det er viktig at FO/S alltid avholder sikkerhetssamtale dersom det aktuelle grunnlaget for å nekte klarering er økonomiske forhold. Dersom en slik retningslinje blir gjort gjeldende for alle klareringsmyndighetene, vil risikoen for feil bli eliminert. Problemstillingen vil fortsatt bli fulgt opp av utvalget.
Utvalget har i tidligere årsmeldinger redegjort for situasjonen når det gjelder den enkeltes mulighet for å få innsyn i dokumenter i egen klareringssak. Forsvarsdepartementet har gitt uttrykk for at innsyn skal praktiseres i større grad enn hva som har vært tilfelle tidligere. Det er pr. i dag ikke fastsatt formelle regler for praktisering av innsyn, men i en ny veileder til klareringsmyndighetene fra FO/S heter det at innsyn skal gis der dette er mulig. Det er imidlertid presisert samme sted at innsyn i opplysninger "som kan skade hensynet til blant annet; overvåking, pågående politietterforskning, beskyttelse av skjermingsverdig informasjon, metode, kilder og personvern, normalt er utelukket". Flere av unntakene er skjønnspreget, og vil kunne tolkes vidt. Utvalget vil ta opp med FO/S hvordan de unntakene som er angitt skal forstås.
En kontrolloppgave for utvalget er å påse at FO/S sin forebyggende kommunikasjonskontroll (såkalt monitoring) holdes innenfor de rammene som er gitt i sikkerhetsloven § 15 og forskrift om informasjonssikkerhet kapittel 11. Kontrollen har heller ikke i 2002 avdekket noe irregulært.
Utvalget har foretatt inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten i Utenriksdepartementet og ved Statsministerens kontor. Når det gjelder Utenriksdepartementets rutiner for makulering av ufordelaktige opplysninger i uaktuelle saker, jf. tidligere personellsikkerhetsdirektivet § 15, har departementet opplyst at man nå har mottatt nye kassasjonsregler fra FO/S som vil bli implementert. Utvalget hadde ingen merknader etter inspeksjonen ved Statsministerens kontor.
Utvalget har i de foregående to årsmeldinger
redegjort for behandlingen av en klagesak om tilbakekall av sikkerhetsklareringen
til en sivilt ansatt i Forsvarets Overkommando. Tilbakekallet resulterte
i oppsigelse fordi klarering var et vilkår for å inneha
stillingen.
Utvalget mottok i 2002 en ny klage fra vedkommendes
advokat, hvor det ble hevdet at Forsvarsdepartementet ved ny realitetsbehandling
av saken hadde gjengitt samtaler med sentrale vitner på en
feilaktig måte. I uttalelse til klagen fastholdt departementet
at vitnene etter departementets syn var korrekt gjengitt, og at
det bare kunne ta til etterretning at det i ettertid var divergerende
oppfatninger av hva som var blitt sagt. I sitt avsluttende brev
til departementet 24. mai 2002 uttalte utvalget bl.a.:
"….
Men utvalget vil påpeke
det uheldige i at departementet kun benyttet en muntlig saksbehandlingsmåte overfor
vitner som tidligere i saken hadde gitt skriftlige forklaringer,
og hvis forklaringer departementet selv synes å ha tillagt
vekt. Når departementets oppfatning var at vitnene hadde
gått fra sine skriftlige forklaringer, og departementet
anså det for å være av betydning for saken,
hadde det vært naturlig å foreholde vitnene dette,
og gjennom en skriftlig behandling forsikre seg om at det var en
riktig forståelse. Det ville ha gitt notoritet, og man
ville ha unngått en situasjon hvor det stilles spørsmål
ved departementets objektivitet. Disse manglene ved saksbehandlingen
finner utvalget kritikkverdige."
Departementet sa seg i brev 29. mai 2002 enig
med utvalget i at en skriftlig saksbehandlingsmåte burde
ha vært benyttet, fordi det ville ha gitt bedre tillit
til saksbehandlingen hos alle parter. Departementet forsikret om
at man ville ta med seg erfaringene fra denne saken i fremtidig
saksbehandling.
Oppsigelsen av vedkommende er senere kjent ugyldig
ved dom av Oslo tingrett. Dommen ble påanket, men er nå rettskraftig
etter at Forsvarsdepartementet trakk anken i desember 2002. Utvalget
har fått opplyst at det pågår drøftelser
vedrørende oppfylling av dommen.
Det vises til at kontroll- og konstitusjonskomiteen
i møte 18. februar 2003 besluttet å igangsette
forberedelser i egen sak til Stortinget, jf. Stortingets forretningsorden § 12
pkt. 8 siste ledd. Saken gjelder en personalsak i Forsvaret, tidligere
omtalt i EOS-utvalgets årsmelding for 2000 (Dokument nr.
16 (2000-2001)), jf. Innst. S. nr. 235 (2000-2001) og EOS-utvalgets årsmelding
for 2001 (Dokument nr. 16 (2001-2002)), jf. Innst. S. nr. 273 (2001-2002).
Komiteen viser til
at utvalgets rapport avdekker mangler på retningslinjer
og klart regelverk på en rekke områder. Det gjelder
saksbehandling ved innhenting av supplerende opplysninger i klareringssaker
pr. telefon, krav om sikkerhetssamtale ved vurdering av nekting
av klarering på grunn av økonomiske forhold, innsyn
i forbindelse med klareringsspørsmål mv. Komiteen stiller
seg undrende til at reglene på disse viktige områdene
ikke fullt ut synes å være på plass og
forutsetter at forholdet snarest bringes i orden.
Komiteen vil understreke betydningen
av det arbeid utvalget utfører ved å sette seg
inn i og gå igjennom saksbehandlingsprosedyrer i virksomheten.
Det er viktig at innbyggerne kan stole på at saksbehandlingen er
korrekt.
Utvalget tar opp sider ved den tidligere omtalte
sak om tilbakekall av sikkerhetsklarering og viser til at saken
ligger til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Komiteen behandler
denne saken som egen sak og finner derfor ikke grunn til å gå nærmere inn
på den i denne sammenheng.
Utvalget har gjennomført 2 inspeksjoner i Forsvarets etterretningstjeneste sentralt samt inspeksjoner ved Forsvarets stasjoner i Vardø, Vadsø og på Jessheim.
Det har innkommet 1 klage som er avsluttet uten kritikk. Utvalget har ikke tidligere mottatt klager rettet mot Forsvarets etterretningstjeneste, og spørsmålet om hva slags begrunnelse utvalget kan gi til klagere i saker som retter seg mot Forsvarets etterretningstjeneste, er tatt opp på generelt grunnlag.
Inspeksjonene har vært lagt opp etter samme mønster som tidligere. I dialog med tjenesten utarbeides det nå et kontrollregime i sammenheng med de pågående og planlagte prosjekter innenfor elektronisk etterretning. Dette skal gjøre det mulig for utvalget å føre en reell kontroll med at de bestemmelser i etterretningstjenesteloven som er satt til vern om norske borgere overholdes, jf. spesielt etterretningstjenesteloven § 4.
Utvalget er orientert om et utredningsprosjekt tjenesten har i samarbeid med PST vedrørende etterretningsstøtte til rettshåndhevende myndigheter. Resultatet skal inngå i grunnlaget for utarbeidelse av ny samarbeidsinstruks for tjenestene.
Ut fra utvalgets oppgave, vil forholdet til norske borgere og utlendinger som er bosatt her, være sentral i all kontroll med etterretningstjenestens virksomhet. Også prinsippet om nasjonal kontroll, som er nedfelt i § 4 i Forsvarsdepartementets Instruks om Etterretningstjenesten, utgjør en kontrolloppgave, jf. utvalgets undersøkelser omkring Globus II-radaren, se under.
Utvalget har inspisert Globus II-radaren i Vardø med utvalgets
sakkyndige. Radaren benyttes til - etterretning, forskning og romovervåking.
De to førstnevnte er rent nasjonalt drevet, mens romovervåkingsoppdraget er
i samarbeider med US Space Command. Utvalget ble under inspeksjonen
orientert om dette samarbeidet samt de kommunikasjonskanalene som
er etablert til US Space Command. Radaren kan ikke fjernstyres,
og amerikanske oppdrag innenfor romovervåkingsprogrammet
går til norsk operatør i Vardø som må foreta en
manuell operasjon for å legge inn oppdraget. Tjenesten
redegjorde også for hvorfor radarens tekniske karakteristika
ikke gjør den egnet i et tenkt rakettforsvarssystem, jf.
pressespekulasjoner om at radaren skal inngå som en del
av det planlagte amerikanske rakettforsvarssystemet (NMD). Tjenesten
presiserte også at det fra amerikansk hold aldri har vært
reist spørsmål om å inkludere Globus-radarene
i et eventuelt fremtidig rakettforsvarssystem.
Utvalget har gjennomgått avtalene med
amerikanske myndigheter som ligger til grunn for byggingen av radaren
og samarbeidet om romoppdraget. Så langt utvalget kan vurdere
ut fra den foreliggende informasjon, er det ikke holdepunkter for
at kravet om nasjonal kontroll med radaren ikke er ivaretatt. Det
er heller ikke for øvrig holdepunkter for at radaren benyttes
i strid med de rammer som er satt i etterretningstjenesteloven.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at utvalget har vurdert
den foreliggende informasjonen, og har konkludert med at det ikke
er holdepunkter for at kravet om nasjonal kontroll ikke er ivaretatt.
Utvalget har videre konkludert med at det heller ikke er holdepunkter
for at radaren benyttes i strid med de rammer som er satt i etterretningstjenesteloven. Disse
medlemmer ser ingen grunn til å betvile utvalgets
konklusjoner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at EOS-utvalget har foretatt inspeksjon av Globus II-radaren
etter at den kom i operativ drift. Utvalget ble orientert om hvorfor
radarens tekniske karakteristika ikke gjør den egnet i
et rakettforsvarssystem. Disse medlemmer forutsetter
at Globusradarene heller ikke i framtida inkluderes i et rakettforsvarssystem.
Etter 1980 har kommunikasjonsteknologien gradvis blitt en del av informasjonsteknologien. I dag er all kommunikasjonsteknologi IT-basert og følger samme utviklingstrender som datamaskiner og datanettverk. Utviklingen representerer store utfordringer for de operative EOS-tjenestenes kommunikasjonsavlytting. Teknologiutviklingen har også sider ved seg som kan berøre avgrensningen av tjenestenes virksomhetsområder. Likeledes medfører den nye kommunikasjonsteknologien at overskuddsinformasjon i større grad enn før blir en sentral problemstilling for tjenestene.
Utviklingen får også betydning for utvalgets kontroll. En av kontrollmåtene utvalget benytter er inspeksjon av utstyret en tjeneste har for innsamling av informasjon fra kommunikasjonssystemer. Tidligere var dette en overkommelig oppgave. Komplisert kommunikasjonsteknologi og tilsvarende komplisert utstyr for å hente ut informasjon, gjør at det i dag i praksis er umulig for utvalget å se hva som skjer. For å optimalisere kontrollen på dette feltet, innenfor de rammer som er lagt i kontrolloven og instruksen, legger utvalget først og fremst vekt på å ha tilstrekkelig teknologisk kompetanse til disposisjon til å få en generell forståelse av hvordan systemene fungerer og hvilke muligheter de gir. Dette oppnås gjennom bruk av sakkyndig bistand, jf. kontrolloven § 10. Dernest er erfaringen at det gir best effekt om det i dialog med tjenestene utarbeides prosedyrer som muliggjør etterprøving av hvilke oppdrag som er lagt inn i systemene og resultatet av dem.
Trusselbildet endrer seg også når det gjelder mer spesifikke trusler som spredning av masseødeleggelsesvåpen, flyktningespionasje og organisert økonomisk kriminalitet. Et fellestrekk er truslenes inter-nasjonale karakter. Denne trusselforståelsen har lagt grunnlaget for økt samarbeid mellom EOS-tjenestene i ulike land.
Internasjonaliseringen av trusselbildet fører til at det lettere vil kunne oppstå berøringspunkter mellom EOS-tjenestene, primært de operative tjenestene, PST og Forsvarets etterretningstjeneste, som begge har arbeid mot internasjonal terrorisme som en av sine lovpålagte oppgaver. Det er en åpenbar fordel, også i kontrollsammenheng, at det foreligger klare regler for samarbeid og avgrensning mellom tjenestene. Dette er problemstillinger som vil inngå i arbeidet med å lage en ny samarbeidsinstruks for tjenestene.
En følge av utviklingen er også at andre myndigheter enn de organiserte EOS-tjenestene i større grad trekkes inn i eller gis ansvar for saker innenfor tjenestenes arbeidsområde. Utvalget er seg bevisst denne utviklingen, fordi den kan reise spørsmål også i forhold til utvalgets kontroll.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at EOS-utvalget er Stortingets organ
som sikrer at sikkerhetstjenestene er underlagt parlamentarisk kontroll.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Norge har inngått samarbeidsavtaler med Europol
og deltar i Schengensamarbeidet. Dette betyr at mange opplysninger
om norske borgere blir lagt inn i store og uoversiktlige dataregistre. Disse
medlemmer vil minne om at Lundkommisjonens rapport dokumenterer
hvor viktig det er at sikkerhetstjenestene blir underlagt parlamentarisk
kontroll. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
”Stortinget ber Regjeringa
utrede hvordan den overvåkingen og registreringen som skjer
som følge av Europol- og Schengensamarbeidet kan underlegges nasjonal
og parlamentarisk kontroll.”
Utvalgets utgifter i 2002 har vært kr 3 383 946 mot budsjettert kr 3 360 000. Overskridelsen skyldes hovedsakelig merutgifter til anskaffelse av gradert edb-utstyr mv. i forbindelse med ansettelse av ekstra sekretær. Stortingets presidentskap ga i brev 17. oktober 2002 samtykke til å overskride med inntil kr 120 000.
Oddrunn Pettersen døde i november 2002 og Stortinget valgte 21. mars 2003 Mary Kvidal som nytt medlem av utvalget. Utvalget har i dag følgende sammensetning (funksjonsperiodens utløp er angitt i kolonnen til høyre):
Leif Mevik, Oslo |
leder |
30. juni 2004 |
Svein Grønnern, Oslo |
nestleder |
30. juni 2006 |
Stein Ørnhøi, Tvedestrand |
|
30. juni 2004 |
Agnes Reiten, Torvikbukt |
|
30. juni 2006 |
Kjersti Graver, Bærum |
|
30. juni 2004 |
Rolf Tamnes, Oslo |
|
30. juni 2006 |
Mary Kvidal, Malvik |
|
30. juni 2006 |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Stortinget ber Regjeringa utrede hvordan den
overvåkingen og registreringen som skjer som følge
av Europol- og Schengensamarbeidet kan underlegges nasjonal og parlamentarisk
kontroll.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 16 (2002-2003) - årsmelding for 2002 fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) - vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 11. juni 2003
Ågot Valle
leder |
Kjell Engebretsen
ordfører |