Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. 70 pst. av Norges nasjonalformue sitter i nordmenns hjerner og hender. I årene framover er det mangel på arbeidskraft som vil bremse utviklingen av velstand og velferd. Å la bortimot 100 000 voksne arbeidsføre mennesker gå arbeidsløse, er derfor uakseptabel sløsing.

Tilknytning til arbeidslivet er en viktig forutsetning for et godt liv for svært mange. Både økonomisk og sosialt er arbeidslivet helt sentralt. Vi vet også at arbeidsledighet, særlig når den blir langvarig, gir økt sannsynlighet for mange typer problemer - fattigdom, psykiske problemer, ensomhet, varig utstøting av arbeidslivet, mv. For den enkelte er det derfor svært viktig å komme raskt ut i arbeid.

Det er ikke mangel på uløste oppgaver i det norske samfunnet. I dette forslaget lanseres en plan som tar for seg viktige oppgaver som står ugjort i dag, og der det finnes arbeidsløse med den riktige kompetansen. Ved å sørge for at disse finner hverandre skapes det en vinn-vinn situasjon for den enkelte og samfunnet:

• – Mange arbeidsløse kommer i jobb i stedet for å motta trygd.

• – Viktige samfunnsoppgaver blir gjort.

• – Rekruttering til uførhet og mange sosiale problemer reduseres.

• – Sløsing med vår viktigste ressurs reduseres.

Punktene over viser at det er betydelige samfunnsmessige gevinster knytta til denne satsingen.

Utfordringen er å få til dette uten å skape nytt press på renta. Gjennom inndekningsforslag som totalt beløper seg til 2 mrd. kroner dekkes det meste inn av de økte utgiftene. Utover dette foreslås det å legge 1 mrd. kroner i friske penger på bordet.

Norsk økonomi har i det siste vært preget av høy kronekurs som følge av stram pengepolitikk. Rentedifferansen til resten av Europa er svært høy, og det har gjort norske kroner attraktive. Bakgrunnen for dette kan vi delvis finne i høyere kostnadsvekst i Norge enn i landene rundt oss, men en stor del av ansvaret må også legges på en pengepolitikk som har lagt for stor vekt på hensynet til stabil inflasjon. Dette har gått på bekostning av målet om lav arbeidsledighet. Konsekvensen har blitt omfattende industridød og akselererende tap av arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor. Denne pengepolitikken har vært helt ødeleggende for norsk økonomi. Signalene i det siste om en mindre stram pengepolitikk har da også ført til en svekkelse av kronekursen.

Men det er også helt nødvendig å få til et inntektspolitisk samarbeid. Alle parter må nå bidra for å bekjempe arbeidsledigheten. Regjeringen må sammen med partene i arbeidslivet finne fram til løsninger som gjør at alle grupper bidrar til å holde kostnadsutviklingen i Norge nede. Like viktig som moderasjon fra arbeidstakerne er det å hindre skattelettelser til høytlønte og fortsatt sterk økning i toppledernes lønninger. Denne planen er et viktig bidrag til en slik dugnad: Gjennom klar omprioritering fra privat forbruk til viktige fellesskapsprosjekter bidras det til å få ledige hender i arbeid. Dette vil være deler av svaret på LOs viktigste krav i årets lønnsforhandlinger: "Arbeid til alle er jobb nr. 1".

Sammen med en omlegging av pengepolitikken vil dette være en grunnleggende forutsetning både for å bevare eksisterende arbeidsplasser og for å skape nye.

Etter- og videreutdanningsreformen kunne vært et viktig bidrag til å sikre at arbeidstakerne er oppdatert i forhold til næringslivets kompetansebehov. På dette området er det først og fremst arbeidsgiverne som ikke har gjort jobben sin.

Utviklingen i arbeidsmarkedet siden budsjettbehandlingen i høst gjør disse tiltakene nødvendig. Det er nå åpenbart at det finnes ledig kapasitet i økonomien, og strakstiltakene som er foreslått er valgt spesielt med tanke på i hvilke sektorer det finnes ledighet. Tiltakene her er derfor målrettet med tanke på å gi økt sysselsetting uten press for økt rente.

Disse forslagene er et ekstraordinært løft nå, for å møte utfordringene en raskt økende ledighet gir. Strakstiltakene bør gjennomføres umiddelbart, utenom den ordinære budsjettbehandlingen. Her foreslås finansiering av tiltakene i år, videre finansiering må foretas i den ordinære budsjettbehandlingen.

Ytterligere tiltak mot arbeidsledigheten bør vurderes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Det er i dokumentet redegjort nærmere for ledighetssituasjonen.