Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

"For å redusere landets samlede elektrisitetsforbruk, ber Stortinget Regjeringen om å stille krav til energieffektivitet for sluttbrukerteknologier som elektriske apparater, maskiner og utstyr. Oppfølging av kravene til energieffektivitet må sikres gjennom god kontroll og verifisering av obligatorisk forbrukerinformasjon."

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klung­land og Synnøve Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm og fra Senterpartiet, Hans Seierstad, viser til at krav til energieffektivitet og merking for å informere om produktenes energieffektivitet er et av mange virkemidler for å redusere elektrisitetsforbruket.

Komiteen viser til vedlagte brev av 5. mai 2003 fra Olje- og energidepartementet vedr. Dokument nr. 8:53 (2002-2003), hvor det fremgår at det allerede i dag foreligger et omfattende regelverk på dette området som er gjennomført på grunnlag av EU-direktiv. Vi har krav hjemlet i produktkontrolloven til energieffektivitet som omfatter kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike. Videre har komiteen merket seg at det eksisterer regler hjemlet i merkeloven som stiller krav til energimerking, og som skal gi forbrukerne informasjon om det merkede produktets energieffektivitet (A-G-merkeordningen). Dette omfatter kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike, vaskemaskiner, tørketrom­ler og kombinasjoner av slike, lamper og oppvaskmaskiner.

Komiteen viser til at dette regelverket er i stadig utvikling og oppdatering i EØS-området. Blant annet vil direktivet om energimerking av klimaanlegg og direktivet om energimerking av stekeovner (komfyrer), som er vedtatt for medlemslandene i EU, om ikke lenge bli gjennomført også i Norge.

Komiteen viser til at departementet vil følge opp og delta aktivt i det videre arbeidet i EU om å stille krav til energieffektivitet og energimerking. Det er viktig at vi forplikter oss gjennom internasjonale avtaler til å stille krav til energieffektivitet og energimerking innenfor et større marked som EØS-området.

Komiteen viser til forskrift om energieffektivitetskrav til elektriske husholdningskjøleskap og -frysere og kombinasjoner av slike av 20. august 1999 nr. 956, hvor det framgår at kjøleskap mv. må tilfredsstille visse krav til elektrisitetsforbruk for lovlig å kunne selges i markedet. I sitt svar til komiteen av 5. juni 2003 vurderer Olje- og energidepartementet dette som et effektivt tiltak for å spare elektrisitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at departementet på denne bakgrunn i første omgang bør vurdere å utvide ordningen til å gjelde samtlige elektriske produkter som i dag er underlagt krav om energimerking. I neste omgang kan en vurdere om kravene bør skjerpes, og utvides til å omfatte flere produktgrupper.

Komiteen vil understreke behovet for et kontrollregime som både ser til at forhandlerne merker alle varene og kontrollerer at produktene er riktig merket.

Komiteen viser her til at SIFO har gjennomført tester som viser en systematisk overklassifisering, noe som kan svekke tilliten til merkeordningen.

Komiteen vil vise til at det i forbindelse med komiteens arbeid med denne saken det framkommet at NVE ikke har tillatt offentliggjøring av informasjon om testing av elektriske produkter i forhold til deres energieffektivitet. I et svar til komiteen av 6. juni 2003 sier departementet følgende:

"Offentlighetsloven gir i utgangspunkt hjemmel for å unnta dokumenter utarbeidet for et organs interne saksforberedelser av særlige sakkyndige. Dette er imidlertid en "kan-regel". Departementet mener at prinsippet om mer offentlighet som hovedregel bør legges til grunn i de tilfellene spørsmålet omfatter. Departementet vektlegger at hensynet bak merkeordningen jo nettopp er å gi forbrukerne informasjon om energieffektivitet, slik at de har mulighet til å foreta et miljøvennlig valg ved kjøp av elektriske produkter".

Komiteen ber departementet vurdere å endre dagens praksis med at informasjon om produkters energieffektivitet blir unntatt offentlighet.

Videre må det settes i gang tiltak som gjør merkeordningen bedre kjent enn i dag. Komiteen vil her understreke betydningen av at dette er et arbeid som skjer gjennom samarbeid med både importører og butikker/kjeder.

Komiteen vil i tillegg understreke ordningen med at alt elektronisk avfall kan leveres inn til forhandler eller til eget mottak, men at dette er en ordning som også kan bli bedre kjent enn i dag. Komiteen ber derfor departementet vurdere om det kan være hensiktsmessig om en påminnelse om dette kan inngå i merkekravene til alle produkter.

Komiteen mener de ovennevnte tiltak må følges opp så raskt som mulig, og vil be om at departementet på egnet måte rapporterer om status i oppfølgingen av denne innstillingen i løpet av våren 2004 og senest i Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Regjeringen må iverksette tiltak for å fase ut de minst energieffektive produktene (D-G-segmentet).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det i forhold til å få EU med på et mer omfattende regelverk er viktig at Norge går foran, og stiller krav til energimerking av flere produkter enn det som i dag er tilfellet.

Disse medlemmer vil vise til at FIVH i en rapport (Rapport 5/1999) har påpekt at forskjellen mellom dagens norske husholdningselektronikk og markedets mest effektive, utgjør om lag 2,4 TWh, eller omtrent fem Sauda-utbygginger. I hele OECD-området bruker hjemmekjøleskap tre ganger mer strøm enn all togtransport, og IEA anslår sparepotensialet for OECD i ulike apparater til å være mange hundre TWh.

Disse medlemmer tar opp forslaget fremsatt i Dokument nr. 8:53 (2002-2003).

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Stortinget ber Regjeringen om å stille krav til energieffektivitet for sluttbrukerteknologier som elektriske apparater, maskiner og utstyr for å redusere landets samlede elektrisitetsforbruk. Oppfølging av kravene til energieffektivitet må sikres gjennom god kontroll og verifisering av obligatorisk forbrukerinformasjon.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:53 (2002-2003) - forslag fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland, Åsa Elvik, Ingvild Vaggen Malvik og Inge Ryan om at det for å redusere landets samlede elektrisitetsforbruk stilles krav til energieffektivitet for sluttbrukerteknologier som elektriske apparater, maskiner og utstyr - vedlegges protokollen.

Vedlegg: Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 5. mai 2003

Dokument nr. 8:53 (2002-2003). Svar fra Olje- og energiministeren

Det vises til brev av 31.03.03 med oversendelse av forslag fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland, Åsa Elvik, Ingvild Vaggen Malvik og Inge Ryan; dokument 8:53 (2002-2003). Forslaget lyder:

"For å redusere landets samlede elektrisitetsforbruk, ber Stortinget Regjeringen om å stille krav til energieffektivitet for sluttbrukerteknologier som elektriske apparater, maskiner og utstyr. Oppfølging av kravene til energieffektivitet må sikres gjennom god kontroll og verifisering av obligatorisk forbrukerinformasjon."

Svar:

Krav til energieffektivitet og merking for å informere om produktenes energieffektivitet er viktige virkemidler for å redusere elektrisitetsforbruket. Energimerking bidrar til å gjøre forbrukerne mer bevisste på sitt elektrisitetsforbruk. Krav til energieffektivitet stiller absolutte krav til hvor høyt elektrisitetsforbruk et produkt kan ha. Tilfredsstiller produktet ikke dette kravet, kan det ikke gjøres tilgjengelig på markedet.

Det foreligger allerede i dag et omfattende regelverk på dette området som er gjennomført på grunnlag av EU-direktiv, For det første har vi regler som stiller krav til energieffektivitet. Sluttproduktene som omfattes er kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike (forskrift om energieffektivitetskrav til elektriske hushaldskjøleskap og -frysarar og kombinasjonar av slike av 20.08.1999 nr 556), i tillegg til lysstoffrør (forskrift om energieffektivitetskrav til strømbegrensere for lysstoffrør av 12.03.2002 nr 259). Disse forskriftene er hjemlet i produktkontrolloven.

For det andre eksisterer det regler som stiller krav til energimerking. Formålet med energimerking er å gi forbrukerne informasjon om det merkede produktets energieffektivitet. I dag foreligger det krav til energimerking av kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike (forskrift om nærmere regler for gjennomføring av rådsdirektiv 92/75/EF med hensyn til energimerking av kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slik av 26.03.1996 nr 301), vaskemaskiner (forskrift om gjennomføringsreglarfor rådsdirektiv 92/75/EF med omsyn til energimerking av hushaldsvaskemaskiner av 06.09.1996 nr 892), tørketromler (forskrift om gjennomføringsreglar av rådsdirektiv 92/75/EF med omsyn til energimerking av hushaldstørketromlar av 06.06, 1996 nr 893), og kombinasjoner av slike (forskrift om gjennomføringsreglar for rådsdirektiv 92/75/EF med omsyn til energimerking av kombinerte hushaldsvaskemaskiner og tørketromlar av 04.05.1998 nr 463), lamper (forskrift om gjennomføringsreglar for rådsdirektiv 92/75/EF med omsyn til energimerking av hushaldslamper av 03.03.1999 nr 287) og oppvaskmaskiner (forskrift om gjennomføringsreglar for rådsdirektiv 92/75/EF med omsyn til energimerking av hushaldsoppvaskmaskiner av 14.04.1999 nr 524). Disse forskriftene er hjemlet i merkeloven.

Dette regelverket er gjenstand for stadig utvikling og oppdatering i EØS-området. Direktiv om energimerking av klimaanlegg og direktiv om energimerking av stekeovner er vedtatt for medlemslandene i EU, og vil om ikke lenge bli gjennomført også i Norge. EU-kommisjonen arbeider for tiden med forslag til endringsdirektiv for å utvide antall energiklasser for eksisterende direktiv om merking av vaskemaskiner og direktiv om merking av kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike. De eksisterende energiklasser er fra A til G, hvor A er den mest energieffektive energiklassen. Fordi mange av de ovenfor nevnte produktene oppfyller krav til energiklasse A, går forslaget ut på å utvide energiklassene med A+ og A++ for de mest energieffektive produktene. Dette vil gi produsentene et ytterligere in­sentiv for å utvikle og produsere enda mer energi­effektive produkter.

Når det gjelder regelverket som stiller krav til energieffektivitet, arbeides det i EU-kommisjonen med et rammedirektiv for krav til "eco design" av sluttbrukerteknologier. Med "eco design" forstås "the systematic integration of environmental aspects into product design with the aim to reduce the overall environmental impact of the product throughout its whole life cycle". Virkeområdet er med andre ord svært vidt, og det presiseres at kravene til energieffektivitet og de eksisterende direktiv som stiller krav til energieffektivitet vil omfattes av direktivets virkeområde. Departementet er ikke kjent med når EU-kommisjonen vil komme med et endelig direktivforslag.

Ved siden av direktivene nevnt ovenfor, har EU inngått en avtale med USA om bruk av merket Energy Star. Energy Star ble patentert og tatt i bruk i USA, og er et merke som tilbys produsenter av kontorutstyr som tilfredsstiller visse energieffektivitetskrav. Bruken av merket er frivillig. Det pågår for tiden arbeid med sikte på at også EFTA-landene i EØS skal kunne ta i bruk Energy Star.

Gjennom EØS-avtalen vil departementet følge opp og delta aktivt i det videre arbeidet i EU. Norge har liten produksjon av elektrisk utstyr. Det er derfor viktig at vi forplikter oss gjennom internasjonale avtaler til å stille strenge krav til energieffektivitet og energimerking innenfor et større marked som EØS-området

Det eksisterende regelverket hjemlet i produktkontrolloven og merkeloven følges opp av tilsynsmyndigheten som er Norges vassdrags- og energidirektorat. Departementet vurderer for tiden tiltak som kan gi en enda bedre og mer effektiv oppfølging av regelverket.