Hvert år sprenger Forsvaret granater
med til sammen 15 tonn av giftstoffet hvitt fosfor (WP). Fosforgranater benyttes
av artilleriet som ett av flere øvingsmomenter:
– Skjerme
egne styrker mot innsyn for å hindre beskytning
– Blende og isolere en motstander
– Markere mål, for eksempel
som referansepunkt i forbindelse med nærstøtte
fra fly
– Som en del av en operasjon der
røyk brukes som en «ikke dødelig» markering
overfor en opponent.
Ifølge NTB/Nationen skjøt
Forsvaret 22. mai 2003 store mengder av granater med miljøgiften
hvitt fosfor (WP) over Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell
i Oppland. Forslagsstillerne mener at en må gå over
til bruk av alternativer til erstatning for granater med hvitt fosfor, og
at en av hensyn til natur og dyreliv forbyr bruk av granater med
hvitt fosfor ved norske skytefelt.
Norges Naturvernforbund har tidligere anmeldt
Forsvaret for brudd på forurensningsloven § 7
for bruk av dette giftstoffet. Ett gram av stoffet er nok til å ta
livet av ti mennesker. Uforbrent hvitt fosfor kan true dyrelivet
ved at fugler, først og fremst andefugler, og beitedyr
som moskus, rein, sau og elg, kan dø av å få i
seg krystallisert hvitt fosfor.
Konsekvenser for natur og miljø etter
bruk av hvitt fosfor vil avhenge av hvor mye uforbrent WP som ligger igjen
etter bruk av granatene. Mengden WP lagret opp i norske skytefelt
er, etter det forslagsstillerne kjenner til, aldri blitt undersøkt.
Det er imidlertid hevet over tvil at bruk av WP-granater utgjør
en omfattende miljørisiko.
Hvitt fosfor utgjør en fare både
når bakken er våt, fordi det blir liggende igjen
som gift, og når bakken er tørr, fordi det da
er brannfarlig. Det er etter forslagsstillernes oppfatning ikke
holdbart slik forsvarsmyndighetene i dag gjør, å stole
på at bruken av granater med fosforammunisjon begrenses
til nedslag og detonasjon mot fast, snøfri mark, uten myr
og vannspeil. På grunn av brannfaren er det tvert imot rimelig å anta
at våte områder har vært valgt ut som
mål for fosforgranater. Skyting med hvitt fosfor vil også i stor
grad foregå mens det er snø.
Ifølge US Army Environmental Center
har USA stoppet skyting med granater som inneholder hvitt fosfor
i ett skytefelt i Alaska, etter at det ble oppdaget mange tusen
døde vadefugler. Her viste det seg at uforbrent WP hadde
mye lengre oppholdstid i miljøet enn tidligere antatt.
Amerikanske myndigheter har til nå funnet
alvorlig WP-forurensning i 71 forskjellige skytefelt fordelt over 29
stater.
Det er rimelig å anta at miljøskader
av hvitt fosfor også har forekommet her i landet. Norsk
institutt for vannforskning (NIVA) regner det som sannsynlig at
en moskus er død av hvitt fosfor på Hjerkinn.
Sykdom og død hos fugler og dyr kan ha pågått
i lang tid uten å bli oppdaget.
I forbindelse med etablering av det nye Regionfelt Østlandet,
må Forsvaret søke om konsesjon for bruk av hvitt
fosfor. Denne søknaden er nå til behandling i
Statens forurensningstilsyn.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
"1. Stortinget
ber Regjeringen forby bruk av granater med hvitt fosfor på skytefelt
i Norge
2. Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
en kartlegging av forurensning med hvitt fosfor ved norske skytefelt."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre,
Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil
Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff
Nilssen, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til
at skal Forsvaret være i stand til å løse
sine ulike operative oppgaver, må Forsvarets personell
ha muligheter til regelmessig å gjennomføre realistiske øvelser. Komiteen viser
til at det også er viktig å presisere at realistiske øvingsmuligheter
er nødvendig for å sikre norsk militært
personell på oppdrag.
Komiteenpåpeker
at Forsvaret er godt kjent med de ulike problemstillingene forbundet
med bruk av hvitt fosfor. Av denne grunn holder Forsvaret seg kontinuerlig
oppdatert om forskning på området og vil selvfølgelig
ta konsekvensen av eventuelle nye funn. I denne sammenheng har Forsvarets
forskningsinstitutt (FFI) nylig foretatt en undersøkelse
for blant annet å kartlegge behovet for eventuelle ytterligere
begrensninger i forbindelse med bruk av hvitt fosfor. FFI forsøker
blant annet å finne ut hvordan man reduserer helse- og
miljørisikoen forbundet med bruk av røykgranater
med hvitt fosfor.
Komiteen viser videre til at
Forsvaret allerede har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede
ulike aspekter ved bruk av røykgranater med hvitt fosfor
på norske skytefelt, og i tillegg har Statens forurensningstilsyn
(SFT) gitt Forsvaret pålegg, med svarfrist 30. september
2003, om å redegjøre for bruken av hvitt fosfor
i ammunisjon.
Komiteen viser også til
statsrådens brev datert 3. oktober 2003. Det er positivt
at det nå er laget en oversikt over bruk av hvitt fosfor
i 15 skytefelt. Vurderingen tar utgangspunkt i topografi, terreng
og den mengde hvitt fosfor som er brukt. Uforbrent fosfor i restmateriale,
i vann og innkapslet i jord kan forurense store områder
over lang tid. Konsekvensene av forurensning er svært
alvorlig for dyre- og planteliv.
Komiteenhar
merket seg at det er brukt mellom 2 200-8 700 kg hvitt fosfor de
senere år, og at den vedlagte oversikten gir en pekepinn
på omfanget knyttet til bruken av hvitt fosfor i norske
skytefelt.
Komiteenhar
videre merket seg at bruken av granater med hvitt fosfor har konsentrert
seg til sju skytefelt. Forsvarsstaben opplyser at det enten er påvist hvitt
fosfor, eller at det må antas at hvitt fosfor kan påvises
i ulik grad for alle disse skytefeltene.
Komiteen mener at hvitt fosfor
må omfattes av fremtidig kartlegging av forurensningstilstanden
foretatt av NIVA (norsk institutt for vannforskning) eller andre.
På kort sikt bør det gjennomføres et
prøveprosjekt på ett felt.
Komiteenser
det som positivt at Regjeringen så klart erkjenner at bruken
av røykgranater med hvitt fosfor utgjør et miljøproblem,
og at det er gjennomført tiltak som kan redusere miljøbelastningen
ved bruken av denne ammunisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, har merket seg at forsvarsministeren i brev
av 2. juli 2003 påpeker at dersom Forsvaret mister muligheten
til å øve med røkgranater, ville de i
visse situasjoner kunne bli påført tap som ellers
kunne vært unngått. Statsråden fastholder også i
sitt brev at Forsvaret er godt kjent med potensielle farer forbundet
med hvitt fosfor, og at det alltid tas forholdsregler når
slik ammunisjon brukes. Statsråden sier i sitt brev at
nedslagsområdet skal være tørt og uten
snø ved skyting, og at hvitt fosfor representerer liten
risiko for miljøet dersom det benyttes riktig. Den miljømessige
utfordringen ved bruk av fosforammunisjon er å rette nedslag
og detonasjon mot fast og tørr mark, som er fri for snø og
uten myr og vannspeil.
Flertallet har merket seg at
det arbeides med å redusere helse- og miljørisikoen
ved bruk av hvitt fosfor. Det er utredet ulike alternativer til
hvitt fosfor som røykmiddel, men per i dag finnes det ikke
noe tilfredsstillende alternativ. Statsråden har understreket at
Forsvaret holder seg kontinuerlig oppdatert om forskning på området.
Forsvarets forskningsinstitutt kartlegger behovet for eventuelle
ytterligere begrensninger ved bruk av hvitt fosfor, eks. nærbrannrør
(mindre uforbrent fosfor), fysisk preparering (nedslagsfelt på grunnfjell
eller bruk av betong).
For Regionfelt Østlandet er forebyggende
planarbeid og valg av nedslagsfelt en del av den pågående
prosessen. Dette viser at Forsvaret tar utfordringene tilknyttet bruken
av hvitt fosfor på alvor. I gamle skytefelt har ikke samme
grundige vurdering og planarbeid vært gjennomført.
Flertallet ser at det per i dag
ikke finnes noe tilfredsstillende alternativ, og at det er behov
for å skjerme egne styrker mot innsyn for å hindre
beskytning, samt øve på slike situasjoner. For
våre soldaters sikkerhet er det derfor nødvendig
at hvitt fosfor inntil videre brukes til røyklegging.
Flertallet mener at det må være
en målsetting å finne alternativ bruk av hvitt
fosfor i røykammunisjon, som er tilfredsstillende både
for Forsvaret og miljøet. Når et slikt substitutt
er tilgjengelig, vil bruken av hvitt fosfor på norske skytefelt
avsluttes.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at det ikke foreligger tilstrekkelige
undersøkelser til å underbygge påstander
om at bruken av hvitt fosfor ikke har skadet dyre- og planteliv
i skytefeltene, eller at slike skader kan oppstå på lang
sikt. Disse medlemmer mener at en bør legge
et føre-var-perspektiv til grunn for omgang med farlige
miljøgifter som det her er snakk om, og opprettholder derfor
forslagene om at det bør gjennomføres en omfattende
kartlegging, og at en bør legge til rette for et forbud
mot fosforgranater.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
-
1. Stortinget ber Regjeringen forby bruk av granater med hvitt fosfor på skytefelt i Norge.
-
2. Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en kartlegging av forurensning med hvitt fosfor ved norske skytefelt.
Komiteenviser til dokumentet og det som står foran
og rår Stortinget til å fatte følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:127 (2002-2003) - forslag fra
stortingsrepresentantene Kjetil Bjørklund, Ingvild Vaggen Malvik,
Lena Jensen og Karin Andersen om forbud mot bruk av røykgranater
med hvitt fosfor på norske skytefelt - vedlegges protokollen.
Forsvarskomiteen har bedt om Forsvarsdepartementets
synspunkter på forslag om forbud mot bruk av røykgranater
med hvitt fosfor på norske skytefelt. I tillegg etterspør
komiteen opplysninger vedrørende kostnader ved håndtering
av hvitt fosfor, alternative røykleggingsprodukter og pris
på disse, samt gjeldende praksis for bruk av hvitt fosfor
i allierte NATO-land.
Det vil ta noe tid å skaffe til veie
den nødvendige informasjon på disse feltene, men
Forsvaret har allerede nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede
ulike aspekter ved bruk av hvitt fosfor, inkludert de forhold som
komiteen ønsker belyst. I tillegg har Statens forurensingstilsyn
(SFT) nylig gitt Forsvaret pålegg, med svarfrist 30. september
2003, om å redegjøre for bruken av hvitt fosfor
i ammunisjon. Så snart arbeidsgruppens konklusjoner og
redegjørelsen til SFT er avgitt, vil Forsvarsdepartementet
kunne gi et mer utfyllende svar på komiteens spørsmål.
For å være i stand til å løse
sine ulike operative oppgaver må Forsvarets personell ha
mulighet til regelmessig å gjennomføre realistiske øvelser.
I likhet med mange andre aktiviteter i samfunnet, medfører
Forsvarets virksomhet en viss belastning på miljøet,
men ettersom Forsvaret er godt kjent med potensielle farer forbundet
med hvitt fosfor, tas det alltid forholdsregler når slik
ammunisjon brukes. Forut for alle øvelser rekognoserer
skytefeltsadministrasjonen området hvor det er aktuelt å tillate
bruk av ammunisjon med hvitt fosfor. Nedslagområdet skal
være tørt og uten snø ved skyting. Det
faktum at fosforgranater kun skytes mot noen få, nøye
utvalgte målområder, gjør det mulig å etablere
en systematisk overvåking av eventuelle miljøvirkinger,
og begrenser risikoen for tilløp til skogbrann. Forsvaret
har med andre ord en forsiktig og ansvarlig praksis når
det gjelder bruk av hvitt fosfor.
Hvitt fosfor representerer liten risiko for
miljøet dersom det benyttes riktig. Når granaten
detoneres, og kommer i kontakt med luft, omdannes fosforet raskt
til ikke-giftige forbindelser. Den miljømessige utfordringen
knyttet til bruken av fosforammunisjon er derfor å rette
nedslag og detonasjon mot fast, snøbar mark, uten myr og
vannspeil. Dermed unngår man at partikler av stoffet blir
liggende uomdannet i vann. Slike partikler vil ha en akutt giftvirkning
på organismer som måtte få dem i seg.
Det er utredet ulike alternativer til hvitt
fosfor som røykmiddel, men noe tilfredsstillende erstatning
finnes ikke per i dag. Alternativ røykammunisjon på markedet er
enten basert på rødt fosfor (RP) eller HC (hexacloretan).
HC-røyk utelukkes på grunn av høy giftighet
og RP har ulemper fordi det blant annet genererer mindre røyk
og er vanskelig å antenne. Forsvarets forskingsinstitutt
FFI har også utviklet et alternativ basert på titantetraklorid
(TCC) og kalk. Ut fra et operativt synspunkt er alternativene til
hvitt fosfor mindre egnet, blant annet fordi det tar for lang tid
før en effektiv røykskjerm utvikles. For soldater
under beskytning er tiden et kritisk element Dessuten er TCC meget
flyktig og vil av den grunn lett kunne oppløses i vind
og er derfor mindre egnet til effektiv og pålitelig røyklegging, FFI
mener derfor at så fremt de brukes korrekt, er røykgranater
med hvitt fosfor som røyksats det beste tilgjengelige alternativet.
Forsvaret er likevel godt kjent med de ulike
problemstillingene forbundet med bruk av hvitt fosfor. Av denne
grunn holder Forsvaret seg kontinuerlig oppdatert om forskning på området
og vil selvfølgelig ta konsekvensen av eventuelle nye funn.
I denne sammenheng har (FFI) nylig foretatt en undersøkelse
for blant annet å kartlegge behovet for eventuelle ytterligere
begrensninger i forbindelse med bruk av hvitt fosfor.
FFI forsøker blant annet å finne
ut hvordan man kan redusere helse- og miljørisikoen forbundet
med bruk av røykgranater med hvitt fosfor. Konklusjonen
fra denne undersøkelsen vil foreligge i løpet
av høsten. FFI gjennomførte også i 2002
omfattende prøvetaking i, og kartlegging av bruk av hvitt
fosfor i Hjerkinn skytefelt. Sluttrapporten (FFI/rapport-2003/01224)
konkluderer med at det ikke er vesentlige skadevirkninger av denne
bruken.
Til orientering brukes det på landsbasis
ca. 15 tonn hvitt fosfor hvert år av Hæren. Jeg
kan som eksempel nevne at under den nylig avholdte "Øvelse
Vår" på Hjerkinn, ble det planlagt brukt røykgranater
med til sammen 3 014 kg hvitt fosfor, men det aktuelle ammunisjonsforbruk
under øvelsen ble av miljøhensyn redusert til
544 kg.
Jeg har ikke informasjon om at andre allierte
land har generelle forbud mot bruk av fosforholdige røykgranater.
Med unntak av skytefeltet Eagle River Flate i Alaska, hvor det er
påvist skade på en type andefugl, har amerikanske
myndigheter ikke innført restriksjoner på bruk
av hvitt fosfor. Andre steder er restriksjoner innført
på grunn av skogbrannfare.
Jeg kan forsikre at Forsvaret tar alle former
for miljøgifter meget alvorlig. Det er imidlertid viktig å presisere
at realistiske øvingsmuligheter er nødvendig for å sikre
norsk militært personell på oppdrag. Hvis våre
avdelinger mister denne øvingsmuligheten med røykgranater,
vil de i visse situasjoner kunne bli påført tap
som ellers kunne vært unngått.
Forsvarskomiteen har bedt om Forsvarsdepartementets
synspunkter på forslag om forbud mot bruk av røykgranater
med hvitt fosfor på norske skytefelt. FDs synspunkter ble
meddelt Forsvarskomiteen i brev av 2. juli 2003.
Komiteen har videre foreslått at det
gjennomføres en kartlegging av forurensning med hvitt fosfor
ved norske skytefelt. I svar til forsvarskomiteen 2. juli 2003 ble
det vist til pålegg fra Statens forurensningstilsyn (SFT)
til daværende Forsvarets overkommando om å redegjøre
for bruken av ammunisjon med hvitt fosfor. Redegjørelsen
er oversendt SFT fra Forsvarsstaben i brev av 29. september 2003.
Forsvarsdepartementet er derfor nå i stand til å gi
et mer utfyllende svar på komiteens forslag.
Kartleggingen har, etter samråd med
SFT, konsentrert seg om forbruk i perioden fra 1992. Det er kartlagt skytefelt
hvor ammunisjon med hvitt fosfor har blitt brukt. Disse er:
– Terningmoen
skytefelt, Hedmark fylke
– Hjerkinn skytefelt, Oppland
fylke *
– Steinsjøen skytefelt,
Oppland fylke
– Hengsvann skytefelt, Buskerud
fylke *
– Evje skytefelt, Aust-Agder fylke
– Mjølfjell skytefelt,
Hordaland fylke
– Giskås skytefelt, Nord-Trøndelag
fylke
– Leksdalen skytefelt, Nord-Trøndelag
fylke
– Drevja skytefelt, Nordland fylke
– Setermoen skytefelt, Troms fylke *
– Mauken skytefelt, Troms fylke *
– Blåtind skytefelt,
Troms fylke *
– Halkavarre skytefelt, Finnmark
fylke *
– Porsangmoen skytefelt, Finnmark
fylke *
Kartleggingen viser også at bruken
av slik ammunisjon i de senere år er konsentrert til sju
skytefelt, merket med * i listen. Mengden av hvitt fosfor
som faktisk har blitt brukt har variert fra ca 2 200 kg til ca 8
700 kg pr år. Variasjonene skyldes bl a øvingsmønster
og repetisjonsøvelser. Skytefelt hvor det er brukt mest
ammunisjon med hvitt fosfor i angjeldende periode er:
– Setermoen
skytefelt
– Hjerkinn skytefelt
– Hengsvann skytefelt
– Mauken skytefelt
– Porsangmoen skytefelt
En vurdering av de enkelte skytefelt har blitt
foretatt med hensyn til forurensningstilstand. Dette er en umiddelbar
vurdering ut fra topografi og terreng sett i lys av mengde hvitt
fosfor som har blitt brukt i det enkelte felt. Norsk institutt for
vannforskning (NIVA) har gjennom mange år kartlagt forurensningstilstanden
i skytefelt på oppdrag fra Forsvaret, men den kartleggingen har
hatt fokus på tungmetallproblematikken og ikke hvitt fosfor.
Dette vil bli vurdert lagt inn i senere kartlegginger.
Endelige resultater av Forsvarets forsøk
på Hjerkinn skytefelt sommeren 2003, for blant annet å finne
ut hvordan man kan redusere helse- og miljørisikoen forbundet
med bruk av ammunisjon med hvitt fosfor, forventes å foreligge
i november 2003.
Vurdering av de enkelte skytefelt som ble gjort
i forbindelse med rapporten til SFT er vedlagt.
Forsvarsdepartementet tar miljøsituasjonen
med bruk av slik ammunisjon alvorlig, og det er stilt operative
krav til Forsvarets bruk av ammunisjon som inneholder hvitt fosfor.
Det blir nå gjennomført tiltak for bruk av ammunisjon
med hvitt fosfor for å gjøre miljøbelastningen
minimal. Registrering av all bruk av ammunisjon skal gjennomføres,
både i mengde, tid og sted.
Antatt bruk: 100-300 kg pr år fram
til 1994.
Ingen konkret kjennskap til bruken av hvitt
fosfor. BK benyttes på bane 14 lengst sør i feltet.
Det skytes mot skråningen til Hellefjellet. Kartgrunnlaget beskriver
terrenget som relativt tørt og avrenningen går ikke
gjennom våtmarksområder før den når
hovedvassdraget.
Forurensningstilstand: Ukjent, men antatt begrenset forurensningsfare
med bakgrunn i topografi, mengde ammunisjon og tid siden skyting.
Antatt bruk: 50-75 kg pr. år i 1993-1994.
Leiren er nedlagt. Vanskelig å få tak
i lokalt personell. Oppfølging ikke prioritert.
Forurensningstilstand: Ukjent, men antatt begrenset forurensningsfare
med bakgrunn i mengde og tid siden skyting. Området inneholder
en del våtmark.
Nedslagfelt for ammunisjon med hvitt fosfor
var i området mellom Kringlemyra og Hansebekken. Området
består for det meste av berg, med noe innslag av myr. Det
er skutt minimale mengder siden 1992. Før 1992 ble det
skutt en del med ammunisjon inneholdende hvitt fosfor, det kan derfor
ikke utelukkes at det kan være noen blindgjengere fra denne
perioden.
Forurensningstilstand: I og med at det så å si
ikke er skutt med ammunisjon inneholdende hvitt fosfor de siste
10 år og at det meste er satt av i berg, anses forurensingsfaren
mhp hvitt fosfor som neglisjerbar.
Nedslagsfelt for BK ligger syd for Giskåsheia.
Nedslagsfelt består for det meste av berg med et mindre område
med bløt myr. Brukeren har i stor grad forsøkt å unngå treffe
dette området både pga at granatene settes dårlig
av i våtmark og blindgjenger-problematikk, og også med
tanke på mulig rest av hvitt fosfor. Øvelser har
stort sett blitt gjennomført på barmark om høsten,
med unntak av et par rep-øvelser vintertid.
Forurensningstilstand: I og med at nedslag skjer
på tørr barmark (fjell) og at mengden hvitt fosfor
som er brukt er liten, anses forurensingsfaren å være
meget beskjeden.
Antatt bruk: 200-300 kg pr år fram
til 1992.
BK skutt på en bane bak 212. Nedslagsfelt
sør for Suolojavri. Ikke lenger i bruk. Begrensninger pga.
nedslagsfelt drikkevann.
Hvitt fosfor ble sist brukt i 1992. Nedslagsfeltet
ligger i et småkupert landskap på sørsiden
av Suolojavri. Grunnforholdene variere mellom tørre rabber
med tynt til usammenhengende løsemassedekke, til myr og vann.
Deler av området kan ligge innenfor nedslagsfeltet til
kommunalt vannverk.
Forurensningstilstand: I og med at deler av
målområdet ligger på relativt våt
mark må det antas at det her kan finnes restmateriale.
Det foreligger ingen konkrete målinger.
Følgende områder er registrert
hvor det kan være skutt med hvitt fosfor: På bane
9 og 22 er det skutt med panservern raketter. Bane merket med X
ble nedlagt i 1980 hvor det ble skutt med 57mm M72, det er imidlertid
usikkert om det er skutt med hvitt fosfor på denne banen.
Bane merket med M72 kan det være skutt med hvitt fosfor
i mindre omfang.
Forurensningstilstand: Det er beskjedne mengder hvitt
fosfor som er skutt på Steinsjøen, forurensingsfaren
anses derfor å være beskjeden.
På Hjerkinn er det skutt hvitt fosfor
på følgende områder (markert på kartet):
Stormyri, Grisungbekken og demoleringsplass Grisungdalen.
Forsvarsbygg er i ferd med å kartlegge
hvilke tiltak som må gjennomføres i forbindelse
med tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål.
I sammenheng med dette har FFI gjennomført en undersøkelse
hvor formålet var å kartlegge om det ligger igjen
rester av hvitt fosfor etter bruk av røykammunisjon i Hjerkinn skytefelt.
Formålet var blant annet å estimere hvor mye hvitt
fosfor som finnes i området, og å foreta en vurdering
over hvilke miljøpåvirkninger dette eventuelt
kan ha. Jf FFI-rapport 2003/01224 "Kartlegging av hvitt fosfor
forurensing i Hjerkinn skytefelt".
Forurensningstilstand: Det ble påvist
hvitt fosfor i to av prøvene fra Hjerkinn skytefelt. Dette
var vannprøver fra Grisungbekken som renner i kanten av område
2. Konsentrasjonen av hvitt fosfor i prøvene tatt fra bekken
ble målt til henholdsvis 12 ng/l og 23 ng/l.
Dette betyr at det på bunnen av bekken sannsynligvis ligger
partikler av hvitt fosfor, som sakte løses ut i vannet.
Det kan også bety at noe hvitt fosfor ligger ureagert i
jord og sedimenter i området, selv om det ikke ble påvist
noe i jordprøvene som ble tatt. I jord med liten tilgang
på luft kan hvitt fosfor ligge lenge ureagert. Hvitt fosfor
løst i vann binder seg dårlig til jord og vil dreneres
ut i bekkesystemet. Vannprøven med høyest konsentrasjon
av hvitt fosfor ble tatt ca 1 km nedstrøms i forhold til
der vannprøven med lavere konsentrasjon ble tatt. Det er
et tegn på at det ligger hvitt fosfor både mellom
de to prøvepunktene og ovenfor det øverste prøvepunktet.
Påvisningen av hvitt fosfor i bekken viser at noe hvitt
fosfor har forblitt ureagert i over ett år etter skytingen.
En partikkel hvitt fosfor med masse på 1,8 gram har en
halveringstid på 2,4 år i turbulent vann. Dette
tilsier at konsentrasjonen av hvitt fosfor i bekken sannsynligvis
var noe høyere rett etter skytingen for drøyt
ett år siden.
Det er skutt ammunisjon med hvitt fosfor i området Steintjønna
og sørover mot Langmyråsen. Området er stigende
mot sør og flater ut mot Langmyråsen. Det er skutt
stort sett i skogvokst område og ikke i myr. Norske styrker
har ikke skutt i området siden 1998. I vinteren 2000/2001
skjøt imidlertid amerikanske styrker ammunisjon inneholdende
hvitt fosfor. Det var da i løpet av våren 2001
noen selvantennelser av rester av hvitt fosfor. Heimevernet som
nå har tatt over Leksdalen vil ikke bruke ammunisjon som
inneholder hvitt fosfor.
Det skytes ammunisjon med hvitt fosfor for det meste
i følgende områder: Liveltskaret, Kobberbyggdalen
og Sørskogen. Felles for Liveltskaret og Kobberbyggdalen
er at det er fjellside med relativt høy stigning, med elveløp
i bunn. Det er her skutt inn i fjellsiden, og det er ikke påvist
at hvitt fosfor har havnet i elveløpet. Området
rundt Sørskogen er noe planere med noen myrområder.
Det er derfor mulighet for at ammunisjon med hvitt fosfor kan ha
blitt liggende i myr. Tidligere ble granater inneholdende hvitt
fosfor også skutt i snø. Dette er en rutine som
en er gått bort fra. Ved skyting oppstår det blindgjengere,
dvs ammunisjon som av en eller annen grunn ikke går av.
Disse vil da kunne inneholde hele innsatsen med hvitt fosfor. Det
er videre registrert at det kan være slagg av hvitt fosfor
på granatskall, som i kontakt med luft tar fyr.
Forurensningstilstand: Det er ikke skader på floraen ut
over det sprenginger naturlig nok medfører. Det er heller
ikke funnet døde dyr eller fugler som følge av forgiftning
av hvitt fosfor.
Antatt bruk: 200-750 kg pr år 1999-2002.
Ikke skutt artillerigranater siste årene.
BK skutt i rutene 27/60-61 og 28/60 (Vargbergan
- Melkelva - Melkevatnan 2,5 km2).
Terrenget veksler fra tørrabber, til
myr og noe skog. Det renner en del smeltevann gjennom området.
Forurensningstilstand: I og med at den lavereliggende
delen av målområdet ligger på relativt
våt mark må det antas at det her kan finnes restmateriale. Det
foreligger ingen konkrete målinger.
Antatt bruk: 200-800 kg pr år.
Ikke skutt artillerigranater siste årene.
BK skytes i en begrenset del av skytefeltet, nærmere bestemt
i den sørvestre delen av feltet. Nedslagsfeltet ligger
i et skålformet dalføre. De lavereliggende områdene,
under 400 moh, er myrlendte, mens terrenget over dette nivået
stiger brattere og må antas å være tørrere.
Forurensningstilstand: I og med at den lavereliggende
delen av målområdet ligger på relativt
våt mark må det antas at det her kan finnes restmateriale. Det
foreligger ingen konkrete målinger.
Hvitt fosfor er registrert sist brukt i 1996,
men det antas at det er skutt ammunisjon med hvitt fosfor senere.
Nedslagsfeltet er på 12,5 km2 (Såtedalen
- Bjørndalsvatnet), men det skytes i all vesentlig grad mot
de 3 kilometerrutene som ligger nærmest Såtefossen.
Dette er et avgrenset dalføre der all drenering gå til samme
elv. Terrenget er ikke spesielt fuktig men det renner ei elv gjennom
feltet.
Forurensningstilstand: Terrenget er generelt
så tørt at det kan forventes kun ubetydelige mengder
restmateriale av hvitt fosfor.
Det er skutt med fortrinnsvis BK i nærheten
av Diplemyrane, ned mot Hengsvann og Hengselva. Størrelsen
på området er på ca. 4 km2.
Forurensningstilstand: I området er
det mye våtmark og myr, slik at det er store muligheter
for avsetning av hvitt fosfor. Det er observert nedslagsområder
for BK i myrområdene ned mot Hengselva.
Det er skutt med BK og artilleri på to
områder i Porsangmoen, som til sammen utgjør ca.
11.3 km2. I område 1, på ca.
6.8 km2, er det flere småvann
og området sett under ett har et avrenningsområde
ned mot et større vann (Russujavi). I område 2,
på 4.5 km2 er det noen få småvann,
og et mindre myrområde rett utenfor feltet.
Forurensningstilstand: I og med at den lavereliggende
delen av målområdet er vann og til en viss grad
noe myr (område 2) må det antas at det her kan finnes
restmateriale. Det foreligger ingen konkrete målinger.
Det er skutt med BK og artilleri i 3 områder.
Område 1 er på ca. 10 km2,
område 2 er på ca. 13 km2 og område
3 er det minste på ca. 2km2.
Til sammen utgjør dette et samlet nedslagsområde
på ca. 25 km2.
Forurensningstilstand: Område 1 og
2 ligger i relativt tørt og bart område, kun drenert
av en bekk i område 2. Område 3 er et lite område,
til gjengjeld ligger dette i et vegetert område, med myr
som nærmeste resipient, som kan være influert
av hvitt fosfor. Dersom det er skutt med hvitt fosfor i fuktige
perioder, vil dreneringssystemet kunne frakte partikler av hvitt
fosfor ned i myrområdet til område 3. Det anbefales
at dette myrområdet undersøkes nærmere
for hvitt fosfor.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 16. oktober 2003
Marit Nybakk
leder |
Leif Lund
ordfører |