1.1 Riksrevisjonens formål og oppgaver

Riksrevisjonen skal gjennom revisjon og veiledning kontrollere at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonens oppgaver følger av Grunnloven § 75k, lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 og Stortingets instrukser og vedtak.

Riksrevisjonen har bl.a. som oppgave å:

• – revidere statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten, herunder forvaltningsbedrifter, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, statlige fond og andre organer eller virksomheter der dette er fastsatt i særlig lov (regnskapsrevisjon).

• – gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon).

• – kontrollere forvaltningen av statens interesser i selskaper, banker m.m. (selskapskontroll).

• – veilede forvaltningen i spørsmål vedrørende regnskap og økonomi.

Riksrevisjonen kan også etter avtale påta seg revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag internasjonalt.

Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser.

Riksrevisjonen skal være objektiv og nøytral ved utførelsen av sine oppgaver. Revisjonen skal planlegges, gjennomføres og rapporteres slik lov, instruks og god revisjonsskikk i Riksrevisjonen krever.

1.2 Utviklingstrekk i forvaltningen som har betydning for Riksrevisjonen

Betydelige endringer i forvaltningen med bl.a. endrede organisasjonsformer for statlige oppgaver medfører også endringer i Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen. Utviklingen går i retning av et klarere skille mellom politikk, forvaltning og tjenesteyting. Når statlige virksomheter fristilles innebærer det at omfanget av regnskapsrevisjonen reduseres, samtidig som behovet for andre kontrollformer som selskapskontroll og forvaltningsrevisjon øker.

Det redegjøres spesielt for endinger i forbindelse med: de fem statlige regionale foretak med ansvaret for spesialisthelsetjenesten, omdannelsen av Luftfartsverket og produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen til statsaksjeselskaper, Avinor AS og Mesta AS, nyetablering av Domstoladministrasjonen i Trondheim, kvalitetsreformen for høyere utdanning som innebærer at utdanningsinstitusjonene generelt gis større frihet, administrativ oppgaveløsning i regjeringskvartalet, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) hvor også organiseringen av Statens forvaltningstjeneste, Statskonsult, Statens Pensjonskasse og Statsbygg vil bli vurdert samt omfattende omlegging av Forsvarets organisering og struktur. I tillegg viser Riksrevisjonen til at Regjeringen i St.meld. nr. 17 (2002-2003) har foretatt en gjennomgang av organiseringen av statlige tilsynsmyndigheter.

Videre redegjøres det nærmere for konkurranseutsetting av kommunal revisjon - kontroll med skatteregnskapene, jf. St.prp. nr. 64 (2001-2002) (kommuneproposisjonen for 2003). Kontrollen av skatteregnskapene er etter dagens ordning delt mellom kommunerevisjonene og Riksrevisjonen. Det er under vurdering om Riksrevisjonen skal overta revisjonen av skatteregnskapet.

Økt brukerorientering har lenge vært et sentralt mål i forvaltningspolitikken. Det vises her bl.a. til samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialetaten, jf. St.meld. nr. 14 (2002-2003). En slik omorganisering vil innebære en av de største organisasjonsendringer i offentlig sektor i nyere tid.

Endringer i barnevernloven og familievernloven, jf. Ot.prp. nr. 9 (2002-2003), jf. Innst. O. nr. 64 (2002-2003), innebærer en samlet overføring av det fylkeskommunale sektoransvaret på barnvern- og familievernområdet til staten. Dette vil medføre at Riksrevisjonen overtar revisjonsansvaret for disse institusjo-nene.

Det ble i 2002 besluttet å desentralisere ansvaret for statlige innkjøp, og en rekke sentrale statlige rammeavtaler ble avviklet pr. 31. desember 2002. Statskjøp og Innkjøpsordningen under Forvaltningsnettsamarbeidet (FNS) ble samtidig lagt ned. Den enkelte statlige virksomhet er derfor nå mer direkte ansvarlig for egen innkjøpsvirksomhet, noe som vil ha betydning for revisjonen av anskaffelsesområdet.

Informasjonsteknologi blir i stadig større utstrekning tatt i bruk i planlegging og gjennomføring av offentlige tiltak og programmer. IT-systemene har også blitt mer komplekse, og offentlige virksomheter er i dag tilknyttet nasjonale og globale nettverk. Økt bruk av IKT i forvaltningen skaper også utfordringer for revisjonen.

Det regjeringsoppnevnte utvalget for vurdering av flerårige statsbudsjetter og alternative prinsipp for budsjettering og regnskapsføring har anbefalt at periodiseringsprinsippet innføres for statsbudsjettet og statsregnskapet, herunder for statlige virksomheter. Det skal videre foretas en samlet revisjon av økonomiregelverket. Det tas sikte på å samordne ressursene innenfor statlig økonomistyring i en virksomhet underlagt Finansdepartementet.

Økt samhandling over landegrenser og utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologiløsninger tilknyttet globale nettverk medfører større fare for økonomisk kriminalitet. Mer konkurranse og stadige omstillingsprosesser kan også bidra til økt risiko for misligheter og korrupsjon. Riksrevisjonen er innstilt på å få en mer aktiv rolle i kampen mot misligheter herunder en mulighet til å melde sine funn eller mistanker til politiet eller andre kontrollinstanser. De har i brev av 30. september 2002 til Stortingets presidentskap foreslått enkelte tillegg til tidligere forslag til ny lov og instruks for Riksrevisjonen.

1.3 Revisjonsaktiviteter

Riksrevisjonen baserer sitt revisjonsarbeid på lov og instrukser, egne standarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet som er utviklet på bakgrunn av INTOSAIs (International Supreme Audit Institutions) standarder.

Riksrevisjonen redegjør nærmere for metodikken og omfanget når det gjelder regnskapsrevisjon, selskapskontroll og forvaltningsrevisjon.

I 2002 ble det avgitt 276 avsluttende revisjonsbrev uten merknader, 90 med enkelte merknader, 36 med betydelige merknader og 2 med så vesentlige merknader at regnskapet ikke kunne godkjennes. Resultatet av kontrollen ble rapportert til Stortinget i Dokument nr. 1 (2002-2003) hvor det ble tatt opp i alt 22 saker, 16 antegnelser og 6 saker til orientering. Riksrevisjonen har hatt en god dialog med departementene og reviderte virksomheter om de sakene som har vært behandlet.

Selskapskontrollen i 2002 omfattet 30 heleide aksjeselskaper, 33 deleide aksjeselskaper, 6 statsforetak, 5 regionale helseforetak, 8 virksomheter organisert ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader. Resultatet av kontrollen for regnskapsåret 2001 ble rapportert til Stortinget i Dokument nr. 3:2 (2002- 2003).

I 2002 ble det oversendt syv forvaltningsrevisjoner som Dokument nr. 3 saker til Stortinget. 2 administrative rapporter er oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen til orientering. Av påbegynte forvaltningsrevisjoner i 2002 er 31 videreført i 2003, jf. vedlegg til Riksevisjonens dokument. Oppfølgingen av ni forvaltningsrevisjoner som ble behandlet av Stortinget i 1999 ble omtalt i Dokument nr. 3:1 (2002-2003). 3 forvaltningsrevisjoner ble avsluttet etter foranalyse eller under hovedanalyse i 2002.

Fremdeles var det betydelige feil og mangler knyttet til anskaffelsesvirksomheten i staten. Manglene syntes dels å skyldes for lite kompetanse på området og dels at det ikke var etablert tilfredsstillende rutiner for oppfølging av gjeldende regelverk. Mangelfull styring og oppfølging av store utviklingsprosjekter på IKT-området var fortsatt et problem. Resultatet var ofte forsinkelser og merkostnader for staten, og det tok lengre tid enn forutsatt å realisere effektiviseringsgevinstene.

Det har i 2003 vært arbeidet bl.a. med følgende utvik­lingsprosjekter; eget utviklet prosessorientert IT-revisjonsverktøy for regnskapsrevisjon (PROSIT), metodeutvikling, kvalitetssikring, IT-revisjon m.m., undervisning samt veiledningsoppgaver/observatøroppgaver. Arbeidet med å utvikle validitetsrevisjoner ble påbegynt. Formålet med validitetsrevisjoner er å kontrollere om forvaltningens systemer for resultat og virksomhetsrapportering til bl.a. Stortinget innholder pålitelige og gyldige data.

I juli 2002 ble det etablert egne støtteenheter for henholdsvis regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon/selskapskontroll. Disse er tillagt ansvaret for det løpende metodeutviklingsarbeidet i Riksrevisjonen.

1.4 Internasjonale aktiviteter

Revisjonsoppdrag i internasjonale organisasjoner gir økt revisjonskompetanse og nyttig kunnskap om hvordan slike organisasjoner forvalter de midler medlemslandene har bevilget.

Riksrevisjonen hadde i 2002 revisjonsoppdrag i følgende organisasjoner: International Organization for Migration (IOM), European Center for Medium Range Weather Forecasts (ECMWF) (avsluttet mai 2002) og EFTA/ESA/EFTA Court.

Riksrevisjonen har bistått den latviske riksrevisjonen i form av rådgivning i forbindelse med et forvaltningsrevisjonsprosjekt. Denne videreføres i 2003.

Det har vært arbeidet med å etablere en ny avtale om bistand til utvikling av riksrevisjonen i Zambia. Avtaleinngåelse vil først skje våren 2003.

Riksrevisjonen er medlem av: INTOSAI (The International Organisation of Supreme Audit Institutions) og dens regionale organisasjon for Europa, EUROSAI (The European Organisation of Supreme Audit Institutions), den er medlem i INTOSAI Governing Board, medlem av INTOSAI Finance Committee, og møter som observatør til EUROSAI Governing Board samt deltatt i INTOSAI Strategic Planning Task Force som skal komme med innspill til INTOSAIs framtidige oppgaver, organisering og funksjon.

Riksrevisjonen er videre medlem av INTOSAI Working Group on Environmental Auditing (miljørevisjon), INTOSAI Working Group on the Audit of Privatisation (privatisering), INTOSAI Auditing Standards Committee (revisjonsstandarder), INTOSAI Standing Committee on EDP Audit (IT-revisjon). Riksrevisjonen er leder for INTOSAI Working group on auditing International Institutions (revisjon av internasjonale organisasjoner). Riksrevisjonen har i tillegg deltatt på møter i de øvrige komiteer.

Riksrevisjonen har mottatt besøk fra den østerrikske riksrevisor og av delegasjoner fra riksrevisjonene i Japan, Finland og Kina. Riksrevisor har besøkt riksrevisjonen i Portugal.

Det nordiske samarbeid er videreført og en nordisk arbeidsgruppe for selskapskontroll er etablert. Bl.a er det arrangert nordisk seminar i forvaltningsrevisjon i Oslo. Representanter fra Riksrevisjonen deltok også på det årlige nordisk-baltiske møte i Riga.

Det etablerte samarbeidet mellom riksrevisjonene i England, Tyskland, Nederland, Belgia, Sverige, Finland, Danmark og Norge (Utsteinsamarbeidet) er videreført. Det har vært arbeidet med å samle inn de ulike lands rapporterings-/revisjonskrav i bistandsprosjekter. Arbeidet videreføres i 2003.

Riksrevisjonen deltok på det årlige møte mellom NATO Board of Auditors og NATO-landenes riksrevisjoner om revisjonen av NATO-regnskapet. Riksrevisjonen har for perioden 2002-2005 ett medlem i NATO Board of Audtitors.

Når det gjelder samarbeid mellom revisjonsorganene i de land som har F-16 jagerfly er dette videreført og det er besluttet at Norge skal lede det videre arbeidet for en toårsperiode. Norge skal også lede en arbeidsgruppe som skal foreta en undersøkelse vedrørende drifts- og vedlikeholdskostnader for F-16-flyene basert på regnskapsundersøkelser.

Representanter fra Riksrevisjonen har deltatt på en work-shop om korrupsjon for de baltiske land i regi av OECD i Vilnius, Litauen.

1.5 Organisering, ressursfordeling og personalet

Kollegiet, Riksrevisjonens øverste ledelse bestående av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode av fire år.

I perioden 1. juli 1998 til 30. juni 2002 hadde kollegiet følgende sammensetning:

Leder: Bjarne Mørk-Eidem

Varamedlem: Åse Klundelien

Nestleder: Eivind Eckbo

Varamedlem: Arve Lønnum

Medlem: Tore Haugen

Varamedlem: Eilef A. Mæland

Medlem: Helga Haugen

Varamedlem: Johan Buttedal

Medlem: Brit Hoel

Varamedlem: Nils Totland

Det nåværende kollegium er valgt for perioden 1. juli 2002 til 30. juni 2006 og har følgende sammensetning:

Leder: Bjarne Mørk-Eidem

Varamedlem: Brit Hoel

Nestleder: Annelise Høegh

Varamedlem: Siri Frost Sterri

Medlem: Jan L. Stub

Varamedlem: Arve Lønnum

Medlem: Wenche Lyngholm

Varamedlem: Nils Totland

Medlem: Helga Haugen

Varamedlem: Johan Buttedal

Det er avholdt 10 kollegiemøter i 2002. I juni besøkte kollegiet Riksrevisjonens samlokalisering på Hamar og Norsk Tipping, samt Forsvarets anlegg på Rena.

Med utgangspunkt i arbeidet med strategisk plan for perioden 2003-2006, forslag til ny lov og instruks, signaler fra Stortingets behandling av Riksrevisjonens rapporter og utvalget som utredet Stortingets kontrollfunksjon, ble det foretatt en total gjennomgang av Riksrevisjonens oppgaveløsning og organisering. Konklusjonen var bl.a. at det var ønskelig å øke omfanget av forvaltningsrevisjon og organisere selskapskontrollen sammen med forvaltningsrevisjonen. Omorganiseringen pr. 1. juli 2002 innebar at antallet regnskapsrevisjonsavdelinger ble redusert fra fem til fire og antallet forvaltningsrevisjonsavdelinger økte fra en til to. Samtidig ble det etablert revisjonsstøttefunksjoner for regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon/selskapskontroll. Støttefunksjonene skal bl.a. arbeide med metodeutvikling og kvalitetskontroll.

Den totale ressursbruk på ulike aktiviteter i 2002 er omtrent den samme som i 2001. Revisjonsinnsatsen fordelt på de ulike revisjonstyper viser en svak økning av forvaltningsrevisjon i forhold til 2001.

Riksrevisjonen hadde i 2002 en ramme på 460 årsverk. Ved årsskiftet var 467 personer tilsatt, i totalt 457 årsverk. 90 personer er lokalisert utenfor Oslo.

Kjønnsfordelingen i Riksrevisjonen viste i 2002 en kvinneandel totalt på 50,5 pst. Kvinneandelen varierer noe mellom de ulike avdelingene. I tråd med målsetningen i Riksrevisjonens handlingsplan for likestilling var det i 2002 en kvinneandel på minst 40 pst. i alle stillingsgrupper inkludert topp- og mellomledere.

Riksrevisjonen satser bevisst på å rekruttere medarbeidere med god formalkompetanse, og andelen medarbeidere med høyere utdanning har økt i de senere årene.

Det satses på ytterligere kompetanseutvikling og spesialisering på ulike fagområder - spesielt innen IT-revisjon. Medarbeiderne tilbys interne og eksterne kurs samt stipend til videreutdanning.

Under punktet om personalpolitiske tiltak er det bl.a. nærmere redegjort for hospiteringsordninger, praksisordning for å bli registrert revisor, fleksible arbeidsordninger/hjemmekontor samt seniorpolitikk.

43 nye medarbeidere ble ansatt. Den totale turnoveren var på 5,5 pst. mot 10,2 pst. i 2001.

Sykefraværet i Riksrevisjonen i 2002 var på 6,0 pst. mot 6,2 pst. i 2001. En prøveordning med utvidet adgang til egenmelding samt nye fraværsstatistikker ble innført.

1.6 Administrasjon og interne aktiviteter

Riksrevisjonen redegjør her nærmere for: Administrative driftsoppgaver og støttefunksjoner samt mobile kommunikasjonsløsninger.

Sikkerhetsprosjektet som ble igangsatt i 2001 ble sluttført ved at Kollegiet i juni 2002 vedtok ny instruks for informasjonssikkerhet.

I løpet av 2002 kom det 705 skriftlige begjæringer om innsyn i enkeltdokumenter fra Riksrevisjonens offentlige journal, mot 380 i 2001.

Arbeidet med å etablere en informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Riksrevisjonen videreføres i 2003.

Riksrevisjonen har i brev til Stortinget høsten 2002 foreslått enkelte justeringer/presiseringer og tillegg til forslag til ny lov og instruks som ble oversendt Stortingets presidentskap i januar 2001.

Det har i 2002 vært arrangert 8 "Faglig forum" hvor aktuelle temaer tas opp.

Strategisk plan for perioden 2003-2006 ble vedtatt. Planen er bygget opp rundt en overordnet visjon om at Riksrevisjonen bidrar til fornuftig ressursbruk og god forvaltning. Det er satt fokus på enkelte utviklingstrekk som påvirker Riksrevisjonens rolle og oppgaver, og en del særlige utfordringer. Strategien skal bidra til en ytterligere profesjonalisering av Riksrevisjonens revisjon og kontroll. Som et resultat av arbeidet med ny strategisk plan ble det 1. juli 2002 gjennomført organisasjonsendringer.

1.7 Riksrevisjonens budsjett og regnskap for 2002

Regnskapet er revidert av statsautorisert revisor Ole Kjelstrup, som Stortingets presidentskap har oppnevnt som revisor. Revisjonsberetning er sendt Stortinget.

1.8 Komiteens behandling

I årsmeldingens punkt 6 Administrasjon og interne aktiviteter - Offentlighetsloven uttaler Riksrevisjonen blant annet at det i 2002 kom 705 skriftlige begjæringer om innsyn i enkeltdokumenter fra Riksrevisjonens offentlige journal mot 380 i 2001. I denne forbindelse rettet komiteen 14. oktober 2003 en henvendelse til Riksrevisjonen hvor man ba om å få opplyst hvor mange av de 705 registrerte begjæringene om innsyn som ble innvilget og avslått. Riksrevisjonens svar ligger vedlagt.