I denne proposisjonen legg Barne- og familiedepartementet
fram endringsforslag på statsbudsjettet for 2003 for:
På kap. 800 Barne- og familiedepartementet,
post 1 Driftsutgifter er det eit meirbehov på 1,8 mill.
kroner som kjem av at tiltak av mellombels karakter i realiteten
vert utført av departementet, men vert finansiert over
ulike fagkapittel. Tiltaka vert såleis dekte innanfor den
samla ramma til departementet. Dette gjeld mellom anna midlar til
ekstraordinært arbeid, til dømes meirarbeid i
samband med oppfølging av barnehageforliket.
Departementet gjer framlegg om å auke
kap. 800 Barne- og familiedepartementet post 1 med 1,8 mill. kroner
mot ei innsparing på kroner 0,280 mill. kroner på kap.
846 Familie- og likestillingspolitisk forsking, opplysningsarbeid
o.a. post 22 Refusjon av utgifter til DNA-analysar, 0,600 mill.
kroner frå kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet post
71 Utvikling og opplysningsarbeid o.a., kan nyttast under post50, 0,220
mill. kroner frå kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post
73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overførast
og 0,700 mill. kroner frå kap. 865 Forbrukarpolitiske tiltak
og internasjonalt samarbeid post 21 Særskilde driftsutgifter,
forsking, utviklings- og opplysningsarbeid.
Statstilskotet er eit øyremerkt tilskot
til kommunane til drift av krisetiltak som omfattar krisesenter,
incestsenter o.a. På bakgrunn av innkomne søknader
frå kommunane har det vist seg at løyvinga ikkje
er tilstrekkeleg til å dekkje det faktiske behovet.
Departementet gjer framlegg om at kap. 840 post
60 vert auka med 6 mill. kroner for 2003.
Sjå omtale under kap. 800 post 1.
Staten oppretter frå 1. januar 2004
Statens barnevern og familievern (SBF). SBF overtek då ansvaret
for dei fylkeskommunale familievernkontora og for all fylkeskommunal
barnevernverksemd. Løyvinga på kap. 854 post 21
vart i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2003 auka med 25 mill.
kroner. Nye anslag syner at kostnadane ved gjennomføringa
av reforma er høgare enn løyvinga gitt i Revidert
nasjonalbudsjett 2003.
Departementet gjer framlegg om at kap. 854 post
21 vert auka med 5 mill. kroner for 2003.
I prognosar per 6. oktober 2003 har fylkesmennene meldt
inn eit totalt behov på 116,6 mill. kroner, medan UDI har
stipulert sine utbetalingar til å verte 151,8 mill. kroner
i 2003. Dette inneber at det er behov for ei tilleggsløyving
i 2003 på 57,4 mill. kroner.
Departementet gjer framlegg om at kap. 854 post
64 vert auka med 57,4 mill. kroner.
Sjå omtale under kap. 800 post 1.
Løyvinga under posten for 2003 er på 7 298 314 000 kroner.
Rapportering frå fylkesmennene syner eit meirbehov på 130
mill. kroner. Rapportar frå fylkesmennene om etablering
av nye barnehageplassar hittil i år og venta etablering
resten av året tyder på at måltalet om
nye plassar til 12 000 barn (8 000 barn under tre år og
4 000 barn over tre år) vil bli nådd innan utgangen
av 2003.
Kostnadene ved dei nye plassane i 2003 er høgare enn
lagt til grunn tidligare.
Departementet gjer framlegg om at kap. 856 post
60 vert auka med 130 mill. kroner.
Rapportar frå fylkesmennene tyder på eit
mindrebehov på om lag 150 mill. kroner. I vedteke budsjett
er det lagt til grunn at alle dei nye barnehageplassane (plassar til
12 000 barn) kjem i nybygde barnehagar som også utløyser
investeringstilskot. Rapporteringa frå fylkesmennene syner
at ein del av dei nye plassane har kome i barnehagar som allereie
er etablerte, enten som meirinntak i barnehagar som er i drift eller
ved at barnehagar som har vore stengde i ein periode igjen har opna.
Dessutan er det truleg etablert mange nye plassar i familiebarnehagar.
Dette inneber at ein større del av dei nye barnehageplassane
ikkje har utløyst byggjekostnader og dermed heller ikkje
har rett til investeringstilskot.
Departementet gjer framlegg om at kap. 856 post
61 vert redusert med 150 mill. kroner.
Sjå omtale under kap. 800 post 1.
Sjå omtale under kap. 800 post 1.
Løyvinga under posten er på 8
406 mill. kroner. Utgiftene til fødselspengar er rekna
til 8 300 mill. kroner, eit mindrebehov på 106 mill. kroner.
Løyvinga byggjer på at 55
968 barn under eit år mottek gjennomsnittleg 150 190 kroner
i fødselspengar i 2003. I det nye overslaget er det lagt
til grunn eit noko høgare barnetal, 56 250, og noko lågare
gjennomsnittleg utbetaling, 147 556 kroner.
Departementet gjer framlegg om at kap. 2530
post 70 vert redusert med 106 mill. kroner.
Løyvinga under posten er på 399
mill. kroner. Utgiftene til eingongsstønad er rekna til
423 mill. kroner, eit meirbehov på 24 mill. kroner.
Tal ved utgangen av tredje kvartal tyder på at
2 196 fleire personar med eingongsstønad enn lagt til grunn for
løyvinga har rett til eingangsstønad. Dette skuldast ein
auke i fødselstalet frå 2002 til 2003, jf. post
70, og auka arbeidsløyse.
Gjennomsnittleg utbetaling synest derimot å bli
noko lågare enn forutsett, som fylgje av redusert utbetaling av
eingongsstønad i tilfelle der det og blir utbetalt fødselspengar,
dvs. i tilfelle der fødselspengeutbetalinga er lågere
enn beløpet for eingongsstønad.
Departementet gjer framlegg om at kap. 2530
post 71 vert auka med 24 mill. kroner.
Løyvinga under posten er på 240
mill. kroner. Utgiftene til feriepengar er rekna til 233 mill. kroner,
eit mindrebehov på 7 mill. kroner, som fylgje av reduserte utgifter
under post 70.
Departementet gjer framlegg om at kap. 2530
post 72 vert redusert med 7 mill. kroner.
Visse innanlandske utgifter knytte til mottak
av asylsøkarar og flyktningar kan i henhold til OECD/DACs (Development
Assistance Committee) statistikkdirektiver godkjennast som offisiell
utviklingshjelp. Departementet foreslår difor at 5 mill.
kroner av dei auka utgiftene på kap. 854 post 64 Tilskot
for einslege mindreårige flyktningar og asylsøkarar
blir rapportert inn som utviklingshjelp. I den samband inntektsføres tilsvarande
beløp på kap. 3854 post 04 Refusjon av ODA-godkjende
midlar.
Departementet gjer framlegg om at kap. 3854
post 4 vert auka med 5 mill. kroner.