Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen foreta ny vurdering av øvre Reindalen mht. vern og gruvedrift, og legge dette frem for Stortinget."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Knut Werner Hansen og Rolf
Terje Klungland, fra Høyre, Øyvind Halleraker,
Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti,
Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og
fra Senterpartiet, Inger S. Enger, viser
til at forvaltning av verneplaner ikke er Stortingets ansvar, og
at dette forvaltningsansvaret er tillagt regjeringen/departementet.
Komiteen viser for øvrig
til partienes merknader og forslag i forbindelse med behandlingen
av Ot.prp. nr. 38 (2000-2001) Lov om miljøvern på Svalbard.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, viser
til at den norske kullvirksomheten på Svalbard snart har
eksistert i 100 år, som en del av det norske arktiske samfunn
og som den siste gjenværende del av det spesielle norske
gruvemiljøet, og som i tillegg til kullgruver besto av
både sulfidmalmgruver og jernmalmgruver. Denne gruvekulturen eksisterer
ennå på Svalbard og kan forsvinne om ikke Store
Norske gis anledning til å utvinne sine kartlagte ressurser
i øvre Reindalen.
Disse medlemmer viser til at
i de 100 år siden industriell gruvedrift startet, har den
verken truet det biologiske mangfold eller forandret landskapenes
karakter ut over selve gruveanleggene i Longyearbyen og i Svea.
Både Adventdalen ved Longyearbyen og Kjellstrømdalen
ved Svea har samme karakter nå som før - selv
i bosettingenes nærområder.
Når det gjelder Reindalen, viser disse
medlemmer til at det er mulig å frede hele nedre
Reindalen og hele Semmeldalsystemet, som utgjør et fantastisk
sammenhengende område. Disse medlemmer viser
til at selv om dette området på langt nær
kan kalles uberørt villmark, er det viktig at dette danner
kjernen i Nordenskjøld nasjonalpark. Øvre Reindalen,
hvor Store Norske har sine utmål og planlagte gruvevirksomhet,
har en natur som en finner mange steder både i den planlagte
Nordenskjøld nasjonalpark og i andre foreslåtte
nasjonalparker, og også i andre områder på Svalbard.
Ved å ta 264 km2 ut av den foreslåtte
nasjonalparken av det totale forslaget på 4 449 m2 landareal, vil en oppnå hele
målet en har satt seg.
Disse medlemmer viser til at
etter Store Norskes planer vil anleggsarbeidene ved Reindalsforekomsten
starte i 2008. Med en fredning er det en fare for at Store Norske
vil måtte starte planleggingen av avviklingen av kullvirksomhet
fra samme tidspunkt. Disse medlemmer mener det er
unødvendig at et av Norges mest kompetente og komplette
miljøer for arktisk virksomhet skal ødelegges
når det ikke finnes noen saklige miljømessige
grunner til det.
Disse medlemmer er klar over
den store betydningen gruvedrift har og vil ha for Svalbard og Longyearbyen.
Disse medlemmer viser til at
den 15. september 2002 ble antall direkte sysselsatte i Store Norskes
kullvirksomhet målt. Dette gjelder kun de som er bosatt
i Longyearbyen - og viser antall ansatte:
Store Norske Spitsbergen
Grubekompani A/S | 240 |
Leonh. Nilsen & Sønner.
Store Norske
transport m.m. | 107 |
ISS renhold og catering | 22 |
Lufttransport | 5 |
Forskjellig
kontraktfestede håndverksselskaper | 4 |
Sum | 378 |
Disse medlemmer viser til at
i tillegg har Leonhard Nilsen & Sønner for tiden
52 ansatte i tunneldrift i Svea og ca. 24 ansatte i båtlasting
i sommerhalvåret. Disse pendler til fastlandet når
de ikke er i Svea.
I Svalbard Samfunnsdrifts næringsanalyse
for 2000 tar en utgangspunkt i at for hvert av de 158 årsverk
i reiseliv genereres 0,6 årsverk i avledet virksomhet.
For hvert av de 204 årsverk i offentlig forvaltning og
service var det 0,5 årsverk i avledet virksomhet. For de
68 ansatte i forskning og undervisning var multiplikator også 0,5.
Om vi regner at det også er 0,5 ansatte i avledet virksomhet
også når det gjelder direkte kullvirksomhet, gir
dette 366 + 188 = 554 årsverk i kullvirksomheten.
Siden de fleste i denne virksomheten er familiefolk, gir denne befolkningsgruppen
det mest stabile grunnlag for skolen og annen samfunnsbyggende virksomhet.
Disse medlemmer regner med at
antall ansatte i kullvirksomheten gradvis vil reduseres med kanskje inntil
20 pst. i løpet av en 8-årsperiode. Dette vil naturligvis
bidra til forandring i selve Longyearbysamfunnet på samme
måte som den økende forskningsvirksomhet og det økende
reiseliv. Begge disse næringene har bidratt til å gjøre
Longyearbyen mer mangfoldig og rikere for alle innbyggerne.
Disse medlemmer viser til at
gjennomsnittlig ansettelsestid i kullvirksomheten for tiden er 11 år. Dette
er betydelig lengre enn gjennomsnittlig ansettelsestid i reiseliv
og i forskning og undervisning.
Disse medlemmer mener at å foreta
beslutninger som kan gi omgående usikkerhet omkring kullvirksomhetens
fremtid, vil kunne få raske følger for kvaliteten
i det samfunnet som er bygget opp i Longyearbyen.
Disse medlemmer mener at de viktigste
aktiviteter innen all gruvedrift er leting etter, undersøkelser av
og utvinning av forekomster. Skal gruvedriften ha et langsiktig
mål, må disse tre aktiviteter foregå samtidig. Da
vil en til enhver tid ha reserver som gjør at eiere og ansatte
føler trygghet for fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
det i en periode i 90-årene, hvor Store Norske drev med
meget store underskudd, var det stor usikkerhet om den norske kulldriftens
fremtid på Svalbard. Både leting etter kullforekomster
og undersøkelser av kullforekomster ble da prioritert ned.
Med driften av Svea Nord har den nødvendige
lete- og undersøkelsesaktiviteten igjen fått et
normalt omfang, og ny viten genereres stadig. Disse medlemmer mener
det er viktig at denne viten legges til grunn når en nå skal
fastlegge de nye fredningsområdenes størrelse. Disse
medlemmer mener at for Store Norske og for norsk kullvirksomhet
på Svalbard er det av avgjørende betydning at øvre
Reindalen ikke fredes.
Disse medlemmer viser til brev
fra Longyearbyen lokalstyre 23. september 2003 til miljøvernminister
Børge Brende, der lokalstyret uttaler følgende:
"Longyearbyen lokalstyre tror at den foreslåtte
verneplanen vil ha store konsekvenser for lokalsamfunnene på Svalbard
og mener at verneplanens konsekvenser for disse ikke er tilfredsstillende dokumentert.
Longyearbyen lokalstyre ber om at det fremmes en mer gjennomarbeidet
konsekvensutredning, der verneplanens konsekvenser for lokalsamfunnet,
herunder næringsliv og bosetting, belyses grundigere.
Det
foreligger ikke alternative forslag til områder eller alternative
forslag til avgrensninger for de foreslåtte verneområdene,
og dermed heller ikke en vurdering av eller konsekvensutredning
for forskjellige alternativer. I lys av dette og i lys av den nye
miljøloven, ber Longyearbyen lokalstyre om at det utarbeides
flere alternativer, også alternative avgrensninger og at
"0-alternativer" blir utredet.
Vi ønsker
videre å peke på at verneforlaget reiser såpass
store og viktige problemstillinger og er, slik vi ser det, mer omfattende
enn det som Stortinget tidligere har etterspurt. På denne
bakgrunn mener vi forslaget bør opp i Stortinget og ikke
avgjøres av Regjeringen."
Disse medlemmer er enig i lokalstyrets
vurderinger og mener at dette burde vært fulgt opp.
Disse medlemmer tar opp forslaget
fremsatt i dokumentet.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen foreta ny vurdering av øvre Reindalen mht. vern og gruvedrift, og legge dette frem for Stortinget.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:7 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Korsberg, Lodve Solholm, Øystein Hedstrøm og Øyvind Vaksdal om ny vurdering av vernevedtak på Svalbard mht. vern og gruvedrift - bifalles ikke.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 28. januar 2004
Bror Yngve Rahm
leder og ordfører |