Meldingen er en oppfølging av Budsjett-innst. S. nr. 12 for 2001 og 2002, samt for 2003, da en samlet komité ba om at det ble lagt fram en melding om kulturskolene. Departementet belyser i meldingen kulturformidling og kulturopplevelser i grunnskolen og i tilknytning til denne. Departementet viser ellers til at både Kvalitetsutvalgets innstilling og Norges forskningsråds evaluering av Reform 97 vil bli gjenstand for egen oppfølging. Kultur i skolen vil i den sammenheng få sin naturlige plass. Når det gjelder videregående opplæring og høyere utdanning, viser departementet til St.meld. nr. 18 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 214 (2001-2002).
Departementet viser til at opplæringsloven siden 1997 pålegger alle kommuner, eventuelt i samarbeid seg imellom, å ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Lovteksten er åpen når det gjelder omfang og innhold, noe som naturlig har ført til store forskjeller, blant annet ut fra ulik lokal tradisjon og kultur. Departementet mener det er viktig å sikre den lokale handlefriheten og understreker kommunenes kreativitet og nytenkning i utviklingen av musikk- og kulturskolene, blant annet gjennom utvikling av skolene i retning av kulturpedagogiske ressurssentra og samarbeid med skoleverket. Departementet peker i meldingen på kommunens muligheter til å utvikle musikk- og kulturskolene til å bli ressurssentre for grunnskolen, blant annet i utviklingen av Den kulturelle skolesekken, ved å legge deler av den generelle musikk- og kulturskoleundervisningen inn i en utvidet skoledag, sambruk av lærerressurser med skolen mv. Statens oppgave i dette vil være å legge til rette for erfaringsspredning av gode eksempler.
Departementet viser til at det øremerkede tilskuddet til musikk- og kulturskolene er innlemmet i rammetilskuddet for 2004, jf. kommuneproposisjonen. Dette gir kommunene handlingsrom og fleksibilitet i forhold til å organisere tilbudet. Det tidligere øremerkede tilskuddet utgjorde rundt 15 pst. av kostnadene, kommunenes andel ca. 65 pst. Med en slik fordeling ser departementet det som naturlig at kommunene nå selv definerer lokale mål, eierskap og foreldrebetaling. Departementet viser til at overføringen til rammefinansiering opphever det taket på foreldrebetaling som ble innført i 1993, og som siden har stått uendret. Departementet anfører at ordningen dermed blir mer fleksibel, blant annet vil kommuner med lange ventelister kunne ta inn flere elever ved å heve brukerbetalingen. Kommunene vil stå fritt til å innføre graderte betalingssatser med lavere sats for lavinntektsfamilier. Departementet ser også nasjonale omfangsmål som mindre hensiktsmessig når disse musikk- og kulturskolene nå dreies mer i retning av bredere kulturpedagogiske ressurssentre.
Administrativt foreslår departementet å gi administrasjonen ved fylkesmannsembetet i Sør-Trøndelag i oppgave å veilede kommunene i spørsmål om utvikling av musikk- og kulturskolene til ressurssentre for grunnskolene. Denne instansen skal også sørge for erfaringsspredning til kommunene og være samarbeidspart for Læringssenteret når det gjelder å løfte fram gode eksempler og gi noen skoler status som mønsterskoler.
Departementet foreslår videre å gi Norsk Kulturskoleråd - i en avgrenset periode - i oppdrag å være nasjonalt og regionalt veiledningsnettverk for musikk- og kulturskolene, med Læringssenteret som samhandlingspart. Departementet vil utarbeide kriterier for Kulturskolerådets bruk av utviklingsmidler slik at de fremmer kommunenes pågående arbeid med å utvikle skolene i retning av kulturpedagogiske ressurssentre. Departementet vil også gjennom Kulturskolerådet bidra til å sikre at musikk- og kulturskolene avspeiler samtidens kulturelle mangfold, både når det gjelder det flerkulturelle aspektet og moderne kulturelle uttrykksformer. Forslag om at det skal kunne kreves politiattest ved tilsetting i musikk- og kulturskole vil departementet vurdere i sammenheng med pågående lovarbeid.
Departementet viser til at det gjennom arbeidet med Den kulturelle skolesekken over hele landet åpnes for et utvidet samarbeid mellom skolen og kultursektoren på alle felt. Departementet legger i den forbindelse vekt på å øke samarbeidet mellom skole- og folkebibliotek. En rekke andre tiltak pågår på området litteraturformidling, stimulering av leselyst og bibliotek, og departementet gjennomgår disse i meldingen. Det arbeides også aktivt i samarbeid med Kultur- og kirkedepartementet med å videreutvikle den Den kulturelle skolesekken, jf. også St.meld. nr. 38 (2002-2003). Departementet legger i meldingen vekt på kulturell kompetanse som kvalifiserende for framtid og arbeidsliv, og viser til at Regjeringen arbeider med en helhetlig plan for innovasjonspolitikk, herunder entreprenørskap.
Forslagene i meldingen oppgis å ville få visse økonomiske og administrative konsekvenser, som vil bli dekket innenfor gjeldende økonomiske rammer.