Sametingets årsmelding for 2002 ble
vedtatt i plenum 20. mai 2003 (sak 20/03), og inngår
som vedlegg til stortingsmeldingen. I stortingsmeldingen har Kommunal-
og regionaldepartementet også kommentert merknader fra
kommunalkomiteen (Innst. S. nr. 110 (2002-2003) Innstilling fra
kommunalkomiteen om samepolitikk) samt aktuelle saker som er kommet
opp etter at Sametingets årsmelding ble vedtatt.
Meldingen inneholder ingen nye tiltak som vil
medføre administrative eller økonomiske konsekvenser.
De tiltakene som er omtalt, blir dekket innen gjeldende budsjettrammer
for de berørte departementer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og
Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark,
Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen
og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun
Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen
Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at ifølge sameloven
skal Sametingets årsmelding oversendes Regjeringen og Stortinget
hvert år. Komiteen viser til at både
Regjeringen og komiteen i forbindelse med de årlige stortingsmeldingene
om Sametingets virksomhet også har benyttet anledningen
til å kommentere saker som Sametinget tar opp.
Komiteen viser til at de overordnede
prinsipp i samepolitikken er å finne i Innst. S. nr. 110
(2002-2003) Innstilling fra kommunalkomiteen om samepolitikk. Behandlingen
viste at det er bred, men ikke enstemmig, oppslutning rundt hovedlinjene
i samepolitikken.
Komiteen har merket seg at meldingen
ikke inneholder nye tiltak som vil medføre administrative
eller økonomiske konsekvenser. De tiltakene som er omtalt, blir
dekket innen gjeldende budsjettrammer for de berørte departementer.
Komiteen viser til partienes
respektive merknader i innstilling fra kommunalkomiteen om samepolitikken,
Innst. S. nr. 110 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 55 (2000-2001) og
St.meld. nr. 33 (2001-2002). Komiteen viser videre
til partienes respektive merknader under budsjettbehandlingen for
2004, jf. Innst. S. nr. 5 (2003-2004) vedrørende samepolitikk. Komiteen ønsker
i tillegg å gi kommentarer til enkelte tema som er tatt
opp i meldingen.
Komiteen viser til Sametingets
brev til komiteen av 22. mars 2004 der Sametinget er kritisk til
måten Regjeringen har fremmet meldingen på overfor
Stortinget. Komiteen viser til svarbrev fra kommunal-
og regionaldepartementet av 2. april 2004 der det blir redegjort
for hvordan Sametinges årsmelding årlig presenteres
for Stortinget. Komiteen vil understreke at uansett
om årsmeldingen har vært inkludert som et ordinært
kapittel i stortingsmeldingen, eller om den har fulgt som vedlegg,
har de ulike regjeringer hver gang gjennom meldingen benyttet anledningen
til å kommentere og belyse spørsmål om
samepolitikken og samiske forhold som Sametingets årsmelding
gir grunn til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det samiske folk i dag er fullt ut integrert i det norske
samfunn. Enhver etnisk same med norsk statsborgerskap har de samme grunnleggende
demokratiske og sosiale rettigheter i det norske samfunn som enhver
annen norsk statsborger.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets grunnleggende
menneskesyn, respekt for menneskeverdet, likeverdet og enkeltindividets
egenart uavhengig av etnisk opprinnelse, nasjonal tilhørighet, rase,
religion eller politisk syn. Enhver forskjellsbehandling på slikt
grunnlag er etter disse medlemmers syn uakseptabelt.
Disse medlemmer mener det ikke
finnes noen form for klart konstaterbare grunner for å hevde
at samer blir diskriminert eller lider under manglende sosiale eller
demokratiske rettigheter i dagens norske samfunn. Av disse grunner
er det absolutt ingenting som taler for at samisk etnisitet er grunnlag
for en særegen samisk politikk som skal tilrettelegge for
utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Disse medlemmer mener tvert imot
at det å gi folkegrupper ut fra en bestemt etnisk tilhørighet
særskilte demokratiske og politiske rettigheter, virker
stigmatiserende og konfliktskapende over tid.
Disse medlemmer ønsker
derfor å nedlegge Sametinget. Sametinget er et lite representativt
organ for det samiske folk. De fleste samer er ikke engang oppført
i samemanntallet for å få stemmerett ved sametingsvalgene
hvert 4. år. Den lave oppslutningen for samemanntallet
kan indikere at flertallet av etniske samer ikke ser behovet for
en egen samisk politikk som viktig og tar avstand fra Sametinget
som det fremste talerøret for samisk relaterte saker.
Disse medlemmer viser også til
at Sametingets valgordning har en demokratisk slagside. I hver av
de 13 valgkretsene velges det 3 representanter til Sametinget helt
uavhengig av hvor stort eller lite samemanntallet er i de respektive
valgkretser.
Resultatet er at enkelte av de 39 innvalgte
sametingsrepresentantene bare har noen få titalls stemmer
bak seg, mens andre innvelges med flere hundre stemmer bak seg.
Denne skjevheten gir en lite representativ sammensetning på Sametinget.
Disse medlemmer vil også vise
til at nyere forskning har avdekket faktagrunnlag som
dramatisk svekker grunnlaget for å definere samer som urbefolkning
i Norge. Nyere forskning tyder derimot på at samer trolig
var blant de siste etniske folkeslag som innvandret til Finnmark
og som tok Finnmarks ressurser i bruk tilbake i tid, og ikke de
første.
Disse medlemmer mener av disse
grunner at samefolkets urfolkstatus etter ILO konvensjon 169 kan være
gitt på sviktende grunnlag. På denne bakgrunn
er det grunn til å hevde at urfolkstatusen kan revurderes.
Disse medlemmer er bekymret for
den negative utviklingen som synes å ha funnet sted i Finnmark siden
Sametinget ble opprettet i 1989 og at Sametinget til stadighet bruker
ILO konvensjon 169 som brekkstang for skjerpede samiske krav om økt
rett til selvbestemmelse. Disse kravene er ofte kontroversielle og
utløser konflikter og motsetninger.
Disse medlemmer er også informert
om at marginale samiske grupperinger har som målsetting å danne
en egen autonom samisk nasjon en gang i fremtiden.
Disse medlemmer tar sterkt avstand
fra slike ekstreme samiske grupperinger, selv om de synes å være
lite representative og helt uten legitimitet hos det store flertall
av norske samer.
Disse medlemmer viser også til
at det i dag er et eget samisk flagg, eget sameting, egen samisk
nasjonalsang og nasjonaldag m.m.
Disse medlemmer har også merket
seg at sentrale sametingspolitikere fra NSR har tatt til orde for eget
samisk forsvar og utenrikspolitikk, tilsynelatende uten å bli
irettesatt av sametingspresidenten fra samme NSR-liste.
Disse medlemmer viser til at
konfliktnivået om bruk av ressurser til land og vann i
Finnmark har økt betydelig den senere tid som en følge
av Sametingets opprettelse og stadige krav fra Sametinget om utvidede samiske
rettigheter til land og vann.
Disse medlemmer viser til at
Sametinget har avvist forslaget om ny finnmarkslov. Sametinget begrunner
sin avvisning med at urfolks rettigheter ikke er godt nok ivaretatt
i lovfremlegget fra Regjeringen.
Disse medlemmer har lenge hevdet
det prinsipielle syn at alle som er bosatt i Finnmark skal ha nøyaktig
lik rett til utnyttelse og bruk av land og vannressursene i Finnmark.
Prinsippet om lik rett til land og vann bør gjelde både
i nærings- og rekreasjonsmessig sammenheng.
Disse medlemmer gjentar at enhver
same som er norsk statsborger, har nøyaktig de samme politiske, demokratiske
og sosiale rettigheter som enhver annen norsk statsborger. Det finnes
derfor ikke noen tilstrekkelig godt begrunnede argumenter for å føre
en egen samisk politikk i dag.
Disse medlemmer finner det således
underlig at ikke også andre partier på Stortinget
innser at dagens rådende norske samepolitikk er feilslått,
og at det vil bære galt av sted for fremtiden om vi ikke
endrer kurs på dette området før det
er for sent.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
Sametinget si rolle bør styrkast, både som premissleverandør
overfor nasjonale styresmakter og som ansvarleg organ for utvikling
av det samiske samfunnet.
Denne medlemen registrerer at
det er eit betydeleg misforhold mellom dei budsjettinnspel Sametinget
legg fram for Regjeringa, og dei midlane regjering og storting stiller
til disposisjon. Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sine alternative budsjett over fleire år har føreslått å auke
tilskotet til Sametinget.
Denne medlemen vil vise til at
Sametinget sitt høve til å drive utviklingsarbeid
innanfor dei samiske områda må styrkast. Med auka
løyvingar vil det vere betre rom for vidareføring
av vedteken politikk.
Det er Regjeringens siktemål at samiske
interesser skal komme inn så tidlig som mulig og i forkant
av de prosesser som berører samiske interesser. Regjeringen vil
arbeide videre med å utvikle prosedyrer som skal sikre
Sametinget reell medbestemmelse i utviklingen av samepolitikken.
En del av dialogen mellom Sametinget, Kommunal- og
regionaldepartementet og de aktuelle fagdepartementer er faste årlige
møter på politisk nivå i forkant av Regjeringens
første budsjettkonferanse.
Sametinget er gitt unntak fra bevilgningsreglementets § 4
om bruttobudsjettering, og får i dag hele sin bevilgning
over 50-poster fra flere departementer. Sametinget har frihet til
selv å prioritere og disponere bevilgede midler til tiltak
som de mener sikrer samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Prosjektet "Tilskuddsforvaltning i Sametinget"
er startet opp for å vurdere former for oppfølging
og kontroll av de tilskuddene som blir fordelt av Sametinget i plenum,
jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Sametinget har inngått samarbeidsavtaler
med henholdsvis Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune. Samarbeidsavtalene
mellom fylkeskommunene og Sametinget representerer nye former for
samarbeid mellom offentlige etater. De representerer nyskapninger
som vil bidra til å klargjøre Sametingets funksjoner
som aktør i forhold til det fylkeskommunale nivået.
Avtalene vil også bidra til å utvikle fylkeskommunens
rolle som regional utviklingsaktør.
Regjeringen er positiv til denne typen samarbeid, som
sikrer at det samiske perspektivet blir ivaretatt på det
regionale nivået.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at
Sametinget har gitt uttrykk for at det ikke er tilstrekkelig med
tilfeldige møter med sentrale myndigheter i saker hvor
samiske interesser blir berørt. Flertallet stiller
seg positive til at Regjeringen arbeider videre med å utvikle
prosedyrer som skal sikre Sametinget medbestemmelse i utviklingen
av samepolitikken. Flertallet er også positive
til at Regjeringen nå har invitert Sametinget til å utvikle
en fremtidig mal for hvordan og i hvilke saker konsultasjoner mellom
Regjeringen og Sametinget skal gjennomføres.
Flertallet vil fremheve viktigheten
av at Sametinget også etablerer samarbeid med regionale myndigheter
for å bidra til at det samiske perspektivet også blir
ivaretatt i det regionale utviklingsarbeidet. Det er derfor med
tilfredshet flertallet konstaterer at Sametinget
har inngått samarbeidsavtaler med henholdsvis Troms og
Finnmark fylkeskommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kapittel 1.2.
Sametinget tildeles midler til tilskudd til
samiske barnehager og til informasjons-, veilednings- og utviklingsarbeid
i samiske barnehager og barnehager med samiske barn. Det særskilte
tilskuddet til samiske barnehager ble overført til Sametinget
1. januar 2001. Sametinget har utarbeidet nye retningslinjer som
ble gjort gjeldende fra 1. januar 2002. Sametinget har ansvaret
for satsingen i de samiske barnehagene i forbindelse med Barne-
og familiedepartementets treårige kvalitetssatsing i barnehagesektoren.
Barne- og familiedepartementet skal høsten
2003 starte arbeidet med å gjennomgå barnehageloven
og rammeplan for barnehagen med tanke på revidering. Sametinget
vil bli en viktig samarbeidspart i dette arbeidet.
Det forutsettes at Sametinget vurderer og eventuelt tar
initiativ til særskilte undersøkelser om samiske foreldres
barnehagebehov.
Barne- og familiedepartementet vil være
i kontakt med Sametinget om utvikling av tiltak på området barnevern
i samisk kontekst.
Det pekes også på inkorporeringen
av barnekonvensjonen i norsk lov, som trådte i kraft 1.
oktober 2003, og som har særskilte bestemmelser om barn
av minoriteter og urfolk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har
merket seg at Sametinget har satt særlig fokus på barnehagesektoren
i 2002, gjennom å ha foretatt en rekke besøk til
kommuner og barnehager som har samiske barnehager, arrangert nasjonale
konferanser for barnehageansatte og tildelt midler til ulike prosjekter
i barnehagene. Flertallet har merket seg at denne
satsingen blant annet følger av at Sametinget har ansvaret
for satsingen i de samiske barnehagene i forbindelse med Barne-
og familiedepartementets treårige kvalitetssatsing i barnehagesektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kapittel 1.2.
Kultur- og kirkedepartementet overførte
fra 2002 forvaltningsansvaret for en rekke kulturinstitusjoner og tiltak
til Sametinget, deriblant Samisk spesialbibliotek, mobil bibliotektjeneste,
samisk kunstnerstipend, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner,
stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov, samiske
museer, samisk arkiv, samiske musikkfestivaler og Beaivvaß Sámi
Teahter. Sametinget forvalter nå en rammebevilgning, og
det er opp til Sametinget å prioritere kulturtiltak innenfor
denne totale budsjettrammen.
Etter lovendringen som trådte i kraft
2. januar 2003, er det Sametinget som tar hånd om samiske
språkspørsmål.
Sametinget behandlet i 2002 søknad
fra Tysfjord kommune om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for
samisk språk, og har gitt sin tilslutning til at kommunen
kan komme inn under forvaltningsområdet. Regjeringen vil
følge opp vedtaket i 2003/2004.
Sametinget har bedt Kultur- og kirkedepartementet om å gjennomføre
en evaluering av samelovens språkregler. Departementet
har innledet samtaler med Sametinget om dette.
Regjeringen har som mål å synliggjøre
samisk kultur, historie og språk, jf. St.meld. nr. 33 (2001-2002).
I tråd med dette vil Finnmark fylke fra 1. februar 2004
ha tospråklig (norsk og samisk) fylkesnavn, jf. Ot.prp.
nr. 111 (2001-2002). Samtidig vil Porsanger kommune få trespråklig
kommunenavn (norsk, samisk og kvensk/finsk). Det foreligger
søknad fra Troms fylkesting om tilsvarende tospråklig
fylkesnavn på Troms.
Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og
Nærings- og handelsdepartementet har et nært samarbeid
for å sikre at samisk språk kan brukes i datasammenheng.
eSàpmi-planen støttes dessuten av Nærings-
og handelsdepartementet som et ledd i oppfølgingen av Regjeringens
strategi for elektronisk innhold. Som en del av oppfølgingen
har Regjeringen bestemt at statlige etater skal vurdere sine behov
for støtte til samisk språk.
For å stimulere til dette har Kommunal-
og regionaldepartementet etablert en kompetansebase og et eget nettsted
for samisk språk og IT - SamIT. Kompetansebasen har vært
i virksomhet fra høsten 2003 og er drevet av Norsk Standard.
Norge, Sverige og Finland støtter i
fellesskap et opplegg for datastandardisering av samisk språk.
Kommunal- og regionaldepartementet, som samordnende
departement for samiske spørsmål, vil fortsatt
ha samisk språk og IT som et viktig satsningsfelt.
I forbindelse med revidert budsjett 2002 ble
det bevilget 5 mill. kroner til realisering av byggetrinn II ved Árran
lulesamiske senter i Tysfjord, blant annet som oppfølging
av merknader fra kommunalkomiteen. Utbyggingen ble sluttført
høsten 2003.
I Kultur- og kirkedepartementets investeringsplan for
2004-2007 (jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004)), er Ája samisk
senter i Kåfjord oppført med et samlet tilskudd på 29
mill. kroner, der det første tilskuddet er planlagt gitt
i 2006 (10 mill. kroner). Til Samisk Kunstmuseum er det ført
opp et planleggingstilskudd på 1 mill. kroner i 2006 og
10 mill. kroner i 2007.
Med utgangspunkt i Stortingets behandling vil
Kultur- og kirkedepartementet sende et utkast til endringer i forskriften
om tilskudd til samiske aviser på høring. I tillegg
vil departementet ta kontakt med Sametinget for å diskutere
en eventuell overføring av forvaltningsansvaret for ordningen.
Dette arbeidet er i en startfase.
Sametinget og kommunalkomiteens flertall har
anbefalt tiltak for å sikre et lulesamisk avistilbud. Kommunal-
og regionaldepartementet bevilget i 2003 midler til Nord-Salten
avis. For øvrig har avisen Min Aigi også etablert
et tilbud på lulesamisk. Avisen mottok i 2002 3,6 mill.
kroner fra tilskuddsordningen for samiske aviser.
Det er grunn til å understreke det
generelle prinsippet om at et språk må kunne brukes
for å holdes i hevd. Dette innebærer blant annet
at storsamfunnet også åpner for at for eksempel
samisk språk kan slippe til på andre arenaer enn
de som bare vedkommer samene selv, for eksempel i riksdekkende etermedier
og som parallelltekst i ulike offentlige dokumenter.
I Sametingets årsmelding uttrykkes
en forventning om støtte fra spillemidlene til samisk idrett.
Kultur- og kirkedepartementet har mottatt en søknad fra
Samenes Idrettsforbund - Norge (SVL-N) om driftstilskudd fra spillemidlene
til sentralorganisasjonen. Kultur- og kirkedepartementet har derfor
i brev av 10. juli 2003 til SVL-N oppfordret organisasjonen til å gå i
dialog med Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) med
tanke på et samarbeid og en koordinering av virksomheten.
Et slikt samarbeid vil være en forutsetning dersom SVL-N
skal motta spillemidler til sentralorganisasjonen.
Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid
med Sametinget i perioden 2003-2005 sette i gang en holdnings- og
informasjonskampanje om samiske forhold.
Regjeringen har opprettet en interdepartemental arbeidsgruppe
bestående av Kommunal- og regionaldepartementet, Justisdepartementet
og Utenriksdepartementet til å utrede spørsmålet
om å gjøre samefolkets dag, 6. februar, til offisiell
flaggdag.
Sametinget fordelte i 2003 til sammen 34,5 mill.
kroner til språktiltak, hvorav 29,6 mill. kroner til kommuners
og fylkeskommuners utgifter til tospråklighetsarbeid og
andre tiltak innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.
Kommunal- og regionaldepartementet har i statsbudsjettet for 2004
foreslått at det i tillegg til dette bevilges 7 mill. kroner
over kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd til 2004. Midlene
skal fordeles av Sametinget til kommunenes og fylkeskommunenes tospråklighetsarbeid,
og vil bli lagt inn i Sametingets ramme fra 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Kultur-
og kirkedepartementet fra 2002 overførte forvaltningsansvaret
for en rekke kulturinstitusjoner og -tiltak til Sametinget. Flertallet ser
det som positivt at det nå er opp til Sametinget å prioritere
samiske kulturtiltak innenfor en rammebevilgning.
Flertallet viser til at Sametinget
har fått ansvaret for samiske språkspørsmål. Flertallet har
merket seg at Sametinget i 2002, etter søknad fra Tysfjord kommune,
ga sin tilslutning til at kommunen kan komme inn under forvaltningsområdet. Flertallet har
merket seg at Sametinget og Kultur- og kirkedepartementet har innledet
samtaler om en evaluering av samelovens språkbestemmelser.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
mål om å synliggjøre samisk kultur, historie
og språk og viser i den forbindelse til at Finnmark fylke
har fått tospråklig fylkesnavn fra 1. januar 2004,
jf. Innst. O. nr. 5 (2002-2003). Flertallet har merket
seg at det foreligger søknad fra Troms fylkesting om tilsvarende
tospråklig fylkesnavn på Troms.
Flertallet viser til at det i
forbindelse med revidert budsjett 2002 ble bevilget 5 mill. kroner
til realisering av byggetrinn II ved Arran lulesamiske senter i
Tysfjord, blant annet som oppfølging av merknader fra kommunalkomiteen,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2000-2001) og Budsjett-innst. S. nr.
5 (2001-2002). Flertallet har merket seg at forholdene
ved Saemien Sijte i Snåsa, som det viktigste møtested
for sørsamisk kultur og administrasjon, er vanskelige. Flertallet viser i
den forbindelse til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) der komitéflertallet
ber departementet vurdere situasjonen til Saemien Sijte.
Flertallet er tilfreds med at
Kommunal- og regionaldepartementet gjennom tilskudd til Nord-Salten
avis og avisen Min Aigi, har fulgt opp kommunalkomiteens merknad,
jf. Innst. S. nr. 110 (2002-2003), om å sikre lulesamiske
avistilbud.
Flertallet har merket seg at
Sametingets medieundersøkelse fra 2000 viser at om lag
halvparten av velgerne ved valg til Sametinget ikke forstår
samisk, og at om lag halvparten av den samisktalende halvparten
ikke kan lese samisk. Opp mot 3/4 av Sametingets velgere
er således avhengig av at skriftlig informasjon er tilgjengelig
på norsk for at de skal kunne forstå innholdet. Flertallet vil
ut fra dette understreke betydningen av at det gis mulighet for utvikling
også for aviser innrettet mot den samiske befolkningen
som skriver på norsk. Flertallet viser til
merknaden fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet i Innst. S. nr. 110 for (2002-2003) hvor det ble
uttalt:
"Flertallet vil likevel peke på at mange
samer ikke kan lese samisk. Det er derfor behov for aviser innrettet mot
den samiske befolkningen selv om de skriver på norsk. Flertallet
mener derfor at en styrking av støtten til samiskspråklige
aviser ikke må finansieres ved reduksjon i støtten
til samiske aviser som skriver på norsk."
Flertallet vil likeså understreke
det samme flertallets merknad i samme innstilling hvor en understreket viktigheten
av "at tilskuddsforvaltningen gir den nødvendige avstand
og uavhengighet i forholdet mellom samiske politiske myndigheter
og samisk presse".
Flertallet vil uttrykke sin tilfredshet
med at Regjeringen har gjort samefolkets dag, 6. februar, til offisiell
flaggdag i Norge fra og med 2004. Flertallet ser
på dette som et viktig symbol og uttrykk for et nasjonalt ønske
om en sterk og levekraftig samisk kultur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kapittel 1.2.
Sametinget har bedt om at alle samiske barn
må sikres rett til individuell opplæring på samisk,
både i grunnskolen og i videregående opplæring.
Kommunalkomiteens flertall har bedt Regjeringen vurdere å senke
kravet til antall elever som skal kreves for å opprette
en klasse og komme tilbake til Stortinget med dette i løpet
av 2003.
Saken er nå til vurdering i departementet.
Sametinget har bedt om at samiske barns rett
til samisk språk må sikres innenfor skolefritidsordningen. Departementet
er ikke kjent med at etterspørsel etter samiskspråklige
tiltak i skolefritidsordningen ikke er imøtekommet av kommunene.
Kommunene får statlig støtte pr. elev i skolefritidsordningen.
Det er ingen særskilt støtte for samiske språktiltak
i skolefritidsordningen, som det er i barnehagene.
Sametinget ber i sin årsmelding om
at staten må refundere kommunenes og fylkeskommunenes utgifter til
samiskundervisning fullt ut.
Tildelingskriterier for ordningen med tilskudd
til språklige særtiltak er nå endret
to ganger siden siste rapport om ILO 169. Det er for tidlig å si
hvordan kommunenes reaksjon på tildelingskriteriene blir.
Det gis tilskudd til ekstra språkopplæring
i samisk etter de samme satser som for fremmedspråklige
elever og lærlinger i videregående opplæring.
Tilskuddet til opplæring i samisk gis til alle elever som
tar samisk som fag uansett nivå.
Som del av arbeidet med innføringen
av Det samiske læreplanverket, er det utarbeidet planer
for etterutdanning og veiledninger knyttet til L97 Samisk. Fag som det
er utarbeidet egne læreplaner for i L97 Samisk er prioritert.
I andre fag vil arbeidet med kompetanseutvikling ta utgangspunkt
i planer for etterutdanning og veiledninger knyttet til L97.
Samisk høgskole vil i løpet
av 2003 fullføre sine evalueringsrapporter om Det samiske
læreplanverket. Departementet tar sikte på å gi
Sametinget en sentral rolle i etterarbeidet med rapportene.
Samisk utdanningsråd/Sametinget
har deltatt aktivt i arbeidet med utforming av læreplanene
ved å foreslå medlemmer til læreplangruppene,
uttale seg om aktuelle læreplaner og omsette læreplanene
til samisk. Alle planene er fastsatt av departementet. Læreplanene gir
rom for lokal tilpasning.
Den framtidige tilknytningsformen for de samiske videregående
skolene i Karasjok og Kautokeino har blitt utredet. En arbeidsgruppes
utredning konkluderte i 2002 med at disse skolene bør legges
under Sametingets administrasjon.
Departementet vil ta stilling til den framtidige tilknytning
av de statlige samiske skolene på nyåret i 2004.
Regjeringens målsetting er blant annet å styrke samisk
høyere utdanning og forskning generelt og øke rekrutteringen
av samiskspråklige studenter. Det er viktig å øke
kunnskapsgrunnlaget om samiske samfunnsforhold og samisk språk
og kultur.
På bakgrunn av Stortingets behandling
av St.meld. nr. 34 (2001-2002) har Samisk høgskole utarbeidet
et forslag til langsiktig plan for oppgradering av institusjonen
til vitenskapelig høgskole.
Når det gjelder planer om et felles
vitenskapsbygg for Nordisk Samisk Institutt, Samisk høgskole,
Studentsamskipnaden i Indre Finnmark, Samisk Arkiv og Navnekonsulenttjenesten
for samiske og finske navn, vil departementet komme tilbake til
dette i de årlige statsbudsjettene.
Som ledd i målsettingen om å styrke
samisk forskning, jf. St.meld. nr. 34 (2001-2002) og Stortingets behandling
av denne, ble Forskningsrådets program for samisk forskning
styrket med 3 mill. kroner over statsbudsjettet for 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at
SFO er fullt utbygd i hele det samiske området. Når
det gjelder de statlige samiske videregående skolenes administrative tilknytning,
viser flertallet til Innst. S. nr. 110 (2002-2003),
der et flertall i komiteen ba departementet utrede tilknytning til
disse skolene. Flertallet har merket seg at det i
løpet av 2004 blir tatt endelig stilling til skolenes framtidige
tilknytningsform.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kapittel 1.2.
Helsedepartementets og Sametingets oppfølging
av NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske
befolkning i Norge ble evaluert i 2002. Arbeidet ble utført
i nært samarbeid med oppdragsgiver og en referansegruppe
oppnevnt av Sametinget. Rapporten konkluderer med at NOU 1995: 6
og de gjennomførte prosjektene har bidratt til større
bevissthet om at samiske brukere har særskilte behov. Imidlertid er
det fortsatt en utfordring å inkorporere et samisk perspektiv
i ordinær utvikling av helse- og sosialtjenester i samiske
områder. Sametinget viser blant annet til at NOU-en har
vært et faglig løft for samiske helse- og sosialarbeideres
arbeid med å systematisere erfaringsbasert kunnskap og
sette dette i en faglig kontekst, og at den samiske pasients rolle
og behov er satt på dagsorden i ulike faglige og politiske
fora på en annen måte enn tidligere. Sametingets
prosjektmidler har banet nye veier og fungert ved å være
en inspirator for stadig flere kommuner og institusjoner. Samisk
kultur og samfunnsforhold er i dag en del av undervisningen på høgskoler,
universiteter og i videre- og etterutdanninger innen helse- og sosialfag.
Sametinget peker på at Norges engasjement i samiske helse-
og sosialspørsmål også vil være
viktig i forhold til Norges øvrige urfolksarbeid.
Sametinget og departementet er enige om at Sametinget
skal få et mer selvstendig ansvar for forvaltning av tilskuddsmidlene.
Kriterier for bruk av midlene skal fortsatt skje i henhold til NOU
1995:6.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er viktig å tilrettelegge tilfredsstillende
helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning. Flertallet ser
positivt på at dette gjøres i et samarbeid mellom
Helsedepartementet og Sametinget, blant annet med utgangspunkt i
NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning
i Norge og Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester
til den samiske befolkning i Norge 2002-2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kapittel 1.2.
En nødvendig forutsetning for utvikling
av samisk kultur og språk er at det finnes næringer
i samiske bosettingsområder som er bærekraftige
og tilpasningsdyktige. Regjeringen vil sikre samisk næringsliv gjennom
den generelle næringspolitikken slik at en kan planlegge
etter gode og nøytrale rammevilkår. Samtidig har
Sametinget gjennom Samisk utviklingsfond særegne virkemidler
innen næringspolitikken, som Sametinget selv prioriterer.
Samisk næringsliv er blant annet preget av liten tilgang
på kapital. De siste rentenedsettelsene på til
sammen 4 prosentpoeng vil derfor være av stor betydning
for næringslivet i samiske områder. Generelle
virkemidler som skatte- og avgiftslette virker også stimulerende
på samisk næringsliv.
Sametinget retter i sin årsmelding
fokus på samarbeid mellom offentlige aktører i
virkemiddelbruken, samordning av tiltak gjennom regionale utviklingsprogram
og styrking av partnerskapet med de enkelte fylkene. Det er i tråd
med Regjeringens mål om et mer helhetlig og brukervennlig
virkemiddelapparat.
Duodji (samisk håndverk og husflid)
er både en samisk næringsvei og en samisk kulturbærer-
og produsent. Kommunal- og regionaldepartementet vil derfor i dialog
med Sametinget og utøverne vurdere tiltak for å styrke
næringen.
Sametinget og Fiskeridepartementet har institusjonalisert
faste møter på politisk nivå en til to
ganger i året.
Sametinget har gjennom flere år fremmet
forslag om opprettelse av en samisk fiskerisone. Sametinget ønsker
også at det i fremtiden vurderes egne kvoter for de samiske
områdene. Fiskeridepartementet vil fremheve at fiskeressursene
er en nasjonal fellesressurs, som skal baseres på en nasjonal
forvaltning uten regional forankring, og at dette også er
utgangspunktet for vurdering av Sametingets synspunkter i denne saken.
Basert på innstillingen fra en arbeidsgruppe
hvor Sametinget har deltatt, har Fiskeridepartementet utarbeidet
et høringsnotat med reguleringstiltak for å verne kysttorsken,
og som ble sendt ut med høringsfrist 24. oktober 2003.
Fiskeridepartementet har merket seg at Sametinget ønsker
at nærhets- og avhengighetsprinsippet legges til grunn
ved forvaltning av fiskeriressursene. Det er pr. i dag ikke hjemmel
i deltakerloven for å tildele deltakeradgang
kun på bakgrunn av geografisk tilhørighet.
På bakgrunn av en gjennomgang av tilskuddsordningene
over reindriftsavtalen er disse for inneværende avtaleår
(2003/2004) lagt om fra ordninger som i stor grad har vært
faste beløp pr. driftsenhet til ordninger som premierer
produksjon og verdiskaping.
Landbruksdepartementet har merket seg at Sametinget
krever å bli involvert i det videre arbeidet med reindriftslovproposisjonen.
Det er pr. i dag ikke avklart hvordan en slik medvirkning eventuelt
skal finne sted.
I forbindelse med reintallstilpasningen i Vest-Finnmark
reinbeiteområde skal det etableres et Reindriftens ressurssenter.
Senteret forutsettes å være et viktig bidrag for å legge
til rette for arbeidsplasser som fører til økt
verdiskapning i og i tilknytning til reindriften.
Verdien av tiltakene i tiltakssonen for Nord-Troms og
Finnmark er nærmere 2,4 mrd. kroner. Det er bestemt som
følge av en avtale mellom EFTA-landene, at ordningen med
fritak av arbeidsgiveravgift i dette området kan opprettholdes.
Kommunalkomiteen ba i Innst. S. nr. 110 (2002-2003)
Regjeringen ved den varslede gjennomgangen av tiltakssonen for Finnmark
og Nord-Troms å redegjøre for tiltak for å styrke
levekårssituasjonen i Indre Finnmark. I tiltakssonemeldingen
heter det blant annet at det er et spørsmål om
hvor godt levekårsindikatorer knyttet til økonomiske
forhold som dekker sysselsetting, dekker de kulturelle aspektene
ved samiske samfunn.
Regjeringen har samtidig gjennomført
en rekke tiltak som vil styrke næringslivet og sysselsettingen
i Indre Finnmark:
– Økt
skattefradrag for reineiere.
– Opprettelse av Indre Finnmark
tingrett i Tana.
– Lokalisering av Mattilsynets
regionkontor for Troms og Finnmark til Kautokeino.
– Lokalisering av Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter til Kautokeino.
Opprettelse av reindriftens ressurssenter.
Det vises også til St.meld. nr. 33
(2001-2002) kapittel 18.5.2 og opprettelsen av Indre Finnmark utviklingsselskap
(IFU). Hovedoppgaven for IFU er å utvikle et mangfoldig
og lønnsomt næringsliv i Indre Finnmark.
IFU opprettet 4. september 2003 et Indre Finnmark Investeringsselskap
(IFI). Med etablering av investeringsselskapet vil en være
med på å løse en del av de utfordringer
som næringslivet står overfor i Indre Finnmark.
Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark hadde som
mål å redusere reintallet og kanalisere en oversysselsetting
over i andre yrker.
Norut NIBR Finnmark har på oppdrag
fra Kommunal- og regionaldepartementet evaluert omstillingsprogrammet
for Indre Finnmark. I stortingsmeldingen er noen av konklusjonene
fra evalueringsrapporten gjengitt.
Omstillingsprogrammet har neppe gitt de resultater man
kunne håpe på, og det er viktig at erfaringer
og resultatene fra evalueringen brukes til å sikre en positiv utvikling
i regionen.
De som har kommet best ut av omstillingsperioden
er unge personer med klare utdanningsmål. Størst omstillingsutfordringer
har det vært for eldre personer med bakgrunn som reindriftsutøvere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at
det er en forutsetning at det finnes bærekraftige og tilpasningsdyktige næringer
i samiske bosettingsområder dersom samisk kultur og språk
skal kunne videreutvikles. Gjennom en kombinasjon av generell næringspolitikk
og særegne virkemidler, for eksempel gjennom Samisk utviklingsfond,
kan samisk næringsliv videreutvikles.
Flertallet har merket seg at
det i forbindelse med reintallstilpasningen i Vest-Finnmark reinbeiteområde skal
etableres et Reindriftens ressurssenter. Senteret forutsettes å være
et viktig bidrag for å legge til rette for arbeidsplasser
som fører til økt verdiskapning i og i tilknytning
til reindriften. Flertallet er positive til å styrke
samisk utdanning gjennom økt lokal frihet som gir mulighet
til å tilpasse læreplaner m.m. for å imøtekomme
lokale behov, ikke minst for å ivareta samiske kultur-
og håndverkstradisjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kapittel 1.2.
Sametinget og Områdestyret for reindriften
kan reise innsigelse etter plan- og bygningsloven til planer som skaper
negative konsekvenser for samisk kulturmiljø eller reindriften.
Få saker er brakt inn til Miljøverndepartementet
som følge av innsigelse fra Sametinget. I 2002 behandlet
departementet 3 planer for Porsanger kommune med innsigelse fra
Reindriftsforvaltningen. Innsigelsene blir tatt helt eller delvis
til følge.
Planlovutvalget leverte 13. mai 2003 sin andre
delutredning med forslag til revisjon av reglene i plan-
og bygningsloven. I denne utredningen er det blant annet foreslått å ta
inn "sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur" i lovens formålsparagraf.
Det er også foreslått at Sametinget ved behandlingen
av planer etter loven skal ha de samme rettighetene og pliktene
som statlige organ.
Sametinget tar i sin årsmelding opp
arbeidet med opprettelse og utvidelse av nasjonalparker og landskapsvern
i områder med samisk bosetting. Sametinget har innsigelser
til den samiske deltagelsen i verneplanprosessen.
På bakgrunn av vedtak i Stortinget
om verneplanarbeidet for Tysfjord/Hellemo i forbindelse
med behandlingen av Innst. S. nr. 110 (2002-2003), har Miljøverndepartementet
i samråd med Sametinget utarbeidet et revidert opplegg
for organiseringen av dette arbeidet.
Sametinget mener at den samiske deltagelse i
verneplanprosessene etter naturvernloven ikke er god nok. Man ønsker
større myndighet og innflytelse i planprosessen og at dette
gjenspeiles i lovverket. Miljøverndepartementet vil ta
kontakt med Sametinget med tanke på å se nærmere
på om man kan bedre behandlingsrutinene innenfor rammen
av naturvernloven slik at samiske interesser kan ivaretas på best
mulig måte.
Sametinget reiser kritikk mot vedtaket om utvidelse av
Stabbursdalen nasjonalpark og det nyopprettede Stabbursdalen landskapsvernområde
da vedtaket ikke tar tilstrekkelig hensyn til samiske interesser. Miljøverndepartementet
vil påpeke at samiske interesser på ulike trinn
i behandlingsprosessen har fått god anledning til å komme
med sine merknader og forslag til de ulike verneplanutkast. Resultatet
ble at samiske interesser og særlig reindriftens ønskemål
er sikret på en meget god måte.
Sametinget viser til at det vil ha store negative
konsekvenser for samiske næringer at Forsvaret planlegger en
utvidet og endret bruk av flere skytefelt i samiske områder.
Det er ikke riktig, som det påpekes
i årsmeldingen, at det tidligere har vært planlagt
en storstilt utvidelse av Hálkavárri skytefelt.
Det har kun vært tale om en mindre tilpasning av feltgrensen
i terrenget. På noe lengre sikt vil det imidlertid kunne
bli aktuelt å etablere en ny sikkerhetssone utenfor eksisterende
skytefelt. En tilpasset bruk av Hálkavárri skytefelt
er viktig, ikke bare for å sikre nødvendig øving
av Forsvaret, men også for å sikre Forsvarets
nærvær i Finnmark.
I forbindelse med planlagt endret bruk av skytefelt
i samiske områder, legger Forsvarsdepartementet stor vekt
på nær kontakt med samiske interesser. Målet
er at Forsvarets aktivitet i skytefeltene skal kunne gjennomføres
med færrest mulig ulemper for lokale interesser, herunder
samenes og reindriftsnæringens interesser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er oppmerksom på at
arealbruk og verneinteresser i enkelte tilfeller kan oppleves å stå i motsetningsforhold
til hverandre i samiske bosettingsområder. I slike tilfeller
er det ekstra viktig å sørge for at alle hensyn
ivaretas i areal- og planarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser i den forbindelse
til Stortingets vedtak om verneplanarbeidet i Tysfjord/Hellemo,
jf. behandlingen av Innst. S. nr. 110 (2002-2003). Disse medlemmer har
merket seg at det er etablert en prosess mellom Miljøverndepartementet
og Sametinget for å ivareta de samiske interessene når
det gjelder bruk og vern av dette lulesamiske kjerneområdet. Disse
medlemmer har forventninger til at denne prosessen følges
opp i samsvar med intensjonen i Stortingets vedtak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet i samme innstilling fremmet
forslag hvor en ba Regjeringen trekke Hellemofjorden i sin helhet
ut av verneplanarbeidet for Tysfjord-Hellemo-området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kapittel 1.2.
Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Om lov om rettsforhold og
forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven)
ble fremmet den 4. april 2003.
Når det gjelder Samerettsutvalgets
videre arbeid sør for Finnmark, så arbeider Samerettsutvalget
videre i samsvar med mandatet.
I forbindelse med forslaget til ny finnmarkslov
har Regjeringen foreslått å endre den någjeldende bergverksloven
og innføre særskilte regler for Finnmark for å sikre
samiske interesser i forbindelse med mineralaktivitet.
I forbindelse med arbeidet med ny minerallov
har det vært avholdt møte både på administrativt
og politisk nivå mellom Sametinget og Nærings-
og handelsdepartementet. Regjeringen har vært klar på og
lagt til grunn at lovverket skal oppfylle Norges folkerettslige
forpliktelser overfor samene som urfolk.
Regjeringen har satt i gang et arbeid med en
utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i
området Lofoten-Barentshavet (ULB), for å sikre
at petroleumsvirksomheten i de nordlige havområdene skjer
innenfor forsvarlige rammer.
Etter at utredningen ble sendt på høring,
har Olje- og energidepartementet, sammen med Landbruksdepartementet
og Kommunal- og regionaldepartementet, avholdt et møte
med Sametinget og reindriftsorganisasjonene. Her ble man enige om
at det skulle utarbeides oversikter over hvordan samiske interesser
har vært involvert i arbeidet med ULB og hvordan de vil bli
involvert i det videre arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen
som ULB er en del av.
Ved Høyesterettsdom av 5. oktober 2001
ble private grunneiere og rettighetshavere tilkjent eiendomsrett
til Svartskogen, som formelt var eid av staten ved Statsskog. Eiendomsspørsmålet
ble avgjort ut fra en vurdering av alders tids bruk og under hensyn
til at brukerne av området har vært og i det vesentlige
er samer.
Kommunal- og regionaldepartementet har gitt økonomisk
støtte til utredning av en forvaltningsmodell for Svartskogen.
Tiltaket vil være nyttig for lokalbefolkningen, og det
vil kunne gi myndighetene verdifull kunnskap om hvordan forvaltningen
av slike områder med felles eierskap kan organiseres.
Kompetansesenteret for urfolks rettigheter ble formelt åpnet
den 1. september 2003. Kompetansesenteret har som siktemål å øke
kunnskapen om og forståelsen for urfolksrettigheter og
samiske rettigheter. En av senterets største utfordringer
vil bli å bygge opp en institusjon med faglig nettverk
og tyngde i urfolksspørsmål. Senteret
finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet og Utenriksdepartementet.
Den nye domstolen Indre Finnmark tingrett -
Sisi-Finnmárkku diggegoddi åpnet den 1. januar
2004. Tingretten er lokalisert til Tana kommune. Regjeringen mener
at opprettelsen av domstolen vil være viktig for samisk
språk og kultur. Ønsket er at den samiske befolkning
skal oppleve at rettsvesenet blir mer tilgjengelig, og at rettsvesenets
kunnskap om de samiske sedvaner og rettsoppfatninger skal øke.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser det som viktig å få avklart
rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i områder
med samisk bosetting. Flertallet viser til at arbeidet
med finnmarksloven og Samerettsutvalgets videre arbeid med områdene
sør for Finnmark vil bidra til viktige avklaringer for
både den samiske og den øvrige befolkningen i
områdene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kapittel 1.2.
Sametinget har vedtatt å nedsette et
ekspertutvalg som skal se på alle sider av valgordningen.
Sametinget har også vedtatt å gå inn
for en ordning med fire utjamningsmandater, slik at det totalt blir
43 representanter i Sametinget. Utjamningsmandatene skal forbeholdes
det underrepresenterte kjønn, fram til det minst er 40
pst. av hvert kjønn representert på Sametinget.
Stortinget har bedt Regjeringen vurdere en ordning med
utjevningsmandater, alternativt med en fordeling av disse til det
underrepresenterte kjønn. Regjeringen ønsker å vurdere
de ulike elementer ved valgordningen samlet. Det innebærer å vente
med en vurdering av innføringen og fordelingen av utjamningsmandater, samt
andre forhold ved valgreglene, til ekspertutvalgets rapport foreligger,
og til Sametinget har kommet med sine forslag.
Over kap. 541 post 72 Samisk språk,
informasjon o.a. ble det i 2003 satt av 1 mill. kroner til et samarbeidsprosjekt
med Sametinget der ett av hovedmålene er å øke
informasjonen om samer og samisk samfunnsliv og å motvirke
negative holdninger til samer og samiske spørsmål.
Målene med prosjektet er også å få flere
til å registrere seg i samemanntallet. Kvinner og ungdom
er de fremste målgruppene for dette prosjektet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg Sametingets
og Regjeringens synspunkter med hensyn til Sametingets valgordning.
Flertalletvil
vise til vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 33
(2002-2003) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 (2000-2001) Om samepolitikken,
og vil be Regjeringen igangsette en prosess for endring av valgreglene.
Dette er viktig for å motivere flere til å skrive
seg inn i samemanntallet. Spesielt viktig er det å få flere
kvinner til å melde seg inn, da kvinneandelen i samemanntallet
bare er på om lag 36 pst. Flertallet er
bekymret for denne skjevfordelingen. Flertallet forutsetter
at nye regler er klare så snart som mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er prinsipielt riktig at spørsmål om valgordningen
for Sametinget bestemmes av den samiske befolkningen selv gjennom
deres folkevalgte organ.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
legge stor vekt på Sametingets vurdering i denne saken
og ikke ta stilling til endringa før saken foreligger i
sin helhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at
det generelt er lav registrering i samemanntallet. Særlig
er kvinner underrepresentert. Det har derfor vært gjennomført
prosjekt med det formål å få flere til å registrere
seg i samemanntallet. Et av prosjektene var rettet mot kvinner og
ungdom. På tross av dette er ikke målet om økt
kvinneandel i samemanntallet nådd. Flertallet mener
at nye virkemidler er nødvendig for å mobilisere
og rekruttere til samemanntallet. Flertallet vil
understreke behovet for generelle vervekampanjer der ansvar for oppfølging
blir konkretisert.
Flertallet viser til Sametingets
brev av 22. mars 2004 til komiteen vedrørende valgordningen. Flertallet er
tilfreds med at departementet i brev av 2. april 2004 er innstilt
på å gå videre med noen av de aktuelle
valgordningsspørsmålene, gjerne slik at eventuelle
endringer kan gjennomføres med virkning for valget i 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kapittel 1.2.
Sametinget tar i sin årsmelding opp
Lund-kommisjonens rapport, og har ved flere anledninger bedt om
en særskilt redegjørelse for omfanget av overvåking
av samer og samepolitisk virksomhet.
I meldingen refereres det fra Dokument nr. 16
(2002-2003) Årsmelding for 2002 fra Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
Det framgår at kontrollutvalget i 2002 har stilt spørsmål
ved to registreringer av personer med samisk bakgrunn. Utvalget
hadde så langt fått tilbakemelding vedrørende
en av de to registreringene. Tjenesten kom der til at det ikke var
grunnlag for å opprettholde registreringen og
at den derfor var slettet.
Verken gjennom Lund-kommisjonens rapport eller
i boken "Den hemmelige krigen" er det fremkommet opplysninger om
at samer ble overvåket ut fra deres etniske opprinnelse.
Med basis i de senere års undersøkelser
rundt overvåkingspolitiets virksomhet, må det
legges til grunn at det er foretatt grundige undersøkelser
med utgangspunkt i et svært omfattende kildemateriale.
Gjennom den erstatningsordning som ble etablert gjennom den midlertidige
innsynsloven, lov 17. september 1999 nr. 73, kunne samer på linje
med andre norske borgere begjære innsyn i overvåkingspolitiets
arkiver og eventuelt kreve erstatning dersom de har lidd alvorlig
skade som følge av overvåkingsmessige tiltak.
En ny gransking vil således ikke ha betydning
for den enkelte sames innsynsmulighet eller rett til erstatning.
På denne bakgrunn ser departementet
fortsatt ikke behov for at det igangsettes noen særskilt
gransking/undersøkelse av overvåkingspolitiets
virksomhet opp mot samer eller samiske miljøer. Det vises
imidlertid til at man overfor Sametinget tidligere har gitt uttrykk
for at man vil vurdere om Innsynsutvalgets sekretariat kan gi en
redegjørelse for antallet samer som har søkt om innsyn
og av behandlingen av disse sakene på generelt grunnlag.
Dette forutsetter imidlertid at deres samiske identitet er kjent.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg de
problemstillinger Sametinget tar opp i sin årsmelding når
det gjelder overvåking av samer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kapittel 1.2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til merknader og forslag
i Innst. S. nr. 60 (2002-2003) der medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti anmodet kontrollutvalget for etterretnings-, overvåknings-
og sikkerhetstjenesten (EOS-utvalget) om å undersøke
om det er grunnlag for å foreta gransking av
opplysninger om overvåking av samer på etnisk
grunnlag.
I årsmeldingen for 2003 ber Sametinget
Regjeringen om å ta saken om billighetserstatning opp til
fornyet behandling.
Det har dessverre tatt noe tid å utrede
eventuelle løsninger for utdanningsskadelidte samer. Dette
har blant annet sammenheng med at det også er andre grupper som
med stor styrke hevder at de har krav på oppreisning og
erstatning i ulike former. Regjeringen har nå besluttet
at det skal gjennomføres en vurdering av hvordan man kan
håndtere kravene fra de ulike gruppene på en helhetlig
og ryddig måte. Denne vurderingen vil få betydning
for behandlingen av kravene fra de utdanningsskadelidte i forbindelse
med 2. verdenskrig. Regjeringen vil legge vekt på at man
ikke taper av syne den spesielle bakgrunn som ligger til grunn for
de ulike kravene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Sametinget
i sin årsmelding tar opp spørsmålet om
billighetserstatning som har blitt knyttet til forvaltningen Samefolkets
fond. Flertallet konstaterer at det har gått
noe tid til å utrede eventuelle løsninger for
utdanningsskadelidte samer. Dette har blant annet sammenheng med
at det også er andre grupper som hevder de har krav på oppreisning og
erstatning i ulike former. Flertallet har merket seg
at Regjeringen har til vurdering hvordan man kan håndtere
kravene fra de ulike gruppene på en helhetlig og ryddig
måte. Flertallet vil utfordre Regjeringen til å sørge
for en snarlig avklaring når det gjelder disse spørsmålene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kapittel 1.2.
Norge deltar aktivt i forhandlingene om en FN-erklæring
om urfolksrettigheter, hvor også Sametinget har en rolle.
Blant de spørsmål som man fra norsk side har søkt å finne
løsning på, er de problemer som er knyttet til
spørsmålet om urfolks rett til selvbestemmelse.
I samsvar med det norske innspillet legges det opp til en generell
anerkjennelse av urfolks selvbestemmelse som skal balanseres opp
mot de formuleringer som finnes i FNs resolusjon om fredelig samarbeid
mellom stater som ivaretar statenes territorielle integritet, veid opp
mot menneskerettighetene.
Sametinget tar i sin årsmelding opp
behovet for fokusering på EU/EØS-relaterte
spørsmål. Kontaktgruppen for samarbeid om europapolitiske
spørsmål mellom sentrale, regionale og lokale
myndigheter samt Sametinget, er en videreføring av prosjektgruppen
som ble etablert i mai 2002 under Europapolitisk plattform med det
mål å fremme forslag til tiltak for å styrke samarbeidet
om EU/EØS-saker. Prosjektgruppen fremmet sin rapport
til EØS-koordineringsutvalget 10. januar 2003. Rapporten
inkluderer forslag til 22 tiltak som nå skal følges
opp av kontaktgruppen.
Norge deltar aktivt i Interreg-III programmene.
Over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett er det i 2003
bevilget til Sametinget 2,2 mill kroner til de to samiske programmene
Interreg Sapmi i nord og Interreg Åarjel Samien Dajve i
sør.
Sametinget er involvert i Barentssamarbeidet.
De enkelte fylkeskommuner og Sametinget dekker deltagelsen i dette
arbeidet. Det er ingen spesiell offentlig støtte øremerket
til dekning av disse utgiftene. Over Utenriksdepartementets budsjett
bevilges årlig ca. 25 mill. kroner til prosjekter gjennom
Barentssekretariatet - også samiske prosjekter. I tillegg
benyttet UD årlig ca. 160 mill. kroner til øvrige
prosjekter innen eksempelvis miljø, næringsutvikling,
helse og atomsikkerhet.
Fylkeskommunene i Finnmark og Troms og Sametinget
deltar i et samarbeidsprosjekt mellom ni kommuner i Nord-Norge og
tre i Nord-Finland. Målet er å stimulere til samarbeid
over grensen og bygge ned strukturelle hindringer.
Når det gjelder etablering av et internasjonalt
fag- og formidlingssenter for de sirkumpolare reindriftsfolk, er det
igangsatt en prosess hvor Landbruksdepartementet skal se nærmere
på hvilke muligheter som finnes.
NORADs samlede bistand til urfolk utgjør
i dag om lag 100 mill. kroner pr. år. Dette omfatter bistand
som helt eller i hovedsak har urfolk som målgruppe. Inkluderer
en prosjekter der urfolk bare utgjør en mindre del av målgruppen,
vil beløpet bli mye høyere. Støtte til urfolk
forvaltes både av NORAD og ambassadene, men det meste kanaliseres
gjennom frivillige organisasjoner. Norge bidrar også økonomisk
til urfolksstøtte og normativt arbeid gjennom multilaterale
kanaler. Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø mottar
støtte for å arrangere årlig Forum for
urfolksspørsmål i bistanden. Dette skal være
et møtested for bistandsaktører på dette
feltet. Utenriksdepartementet har bevilget støtte til Sametingets internasjonale
engasjement siden midten av 1990-tallet. Samerådet har
samarbeidsprosjekt med urfolk i Sør-Amerika, Afrika og
det arktiske området.
Regjeringen legger opp til at arbeidet med støtte
til urfolk i bistandssammenheng skal styrkes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil uttrykke tilfredshet
med at Norge deltar i ulike internasjonale samarbeidsfora der samepolitiske
spørsmål blir drøftet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
St.meld. nr. 10 (2003-2004) - om Sametingets virksomhet i 2002 - vedlegges protokollen.
Oslo, i kommunalkomiteen, den 6. mai 2004
Magnhild Meltveit Kleppa
leder |
Ivar Østberg
ordfører |