Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan det kan legges til rette for at fastlegene gis rett til å avgjøre om pasientene skal tilbys legemiddelassistert rehabilitering."
Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstillerne at legemiddelassistert behandling har vist seg å gi gode resultater for mange av de tyngste narkotikamisbrukerne.
Forslagsstillerne mener at kapasiteten i legemiddelassistert rehabilitering er for lav og viser til at Statens helsetilsyn i brev av 20. februar 2004 til helseministeren opplyser at fagmiljøene anslår at behandlingsbehovet omfatter 7 000 av 10 000 tunge sprøytenarkomane, mens vel 2 400 pasienter er i behandling i dag. Det opplyses at ved årsskiftet sto 550 sprøytenarkomane som tilfredsstiller eksisterende krav, på venteliste for behandling, og at noen må vente inntil to år før inntak.
Forslagsstillerne framholder at kapasitetsproblemene medfører store lidelser for pasienter som må vente uakseptabelt lenge på nødvendig helsehjelp, og mener at det haster med å øke kapasiteten innen legemiddelassistert rehabilitering.
Forslagsstillerne peker på at det er bygd opp omfattende kompetanse innen legemiddelassistert rehabilitering gjennom regionsentrenes virksomhet, men mener at dagens organisering er til hinder for at alle som kan nyttiggjøre seg legemiddelassistert rehabilitering, får hjelp.
Forslagsstillerne mener at fastlegene må gis rett til å avgjøre om pasientene skal tilbys legemiddelassistert rehabilitering, og at regionsentrene må bistå legene med rådgivning, sikre kompetanseheving og utrede enkeltpasienter ved henvisning fra fastlegen.
Forslagsstillerne understreker nødvendigheten av faglig forsvarlige opplegg og forpliktende samarbeid mellom sosialtjenesten, helsetjenesten og andre involverte instanser i et helhetlig rehabiliteringsopplegg. De regler som nå gjelder for hvilke pasienter som kan tilbys slik behandling, må etter forslagsstillernes syn legges til grunn når fastlege kan gi tilbud om legemiddelassistert rehabilitering, og forslagsstillerne mener at någjeldende unntaksregel ved kronisk og livstruende sykdom eller dersom en samlet vurdering tilsier det, må videreføres.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent
Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, viser til at gjennom rusreform
I og rusreform II ble ansvaret for den spesialiserte delen av behandlingen
av rusmiddelmisbrukere overført til spesialisthelsetjenesten
i regi av de regionale helseforetakene. Det betyr at disse pasientene
har det samme krav på behandling som andre pasientgrupper
og har de samme rettigheter som andre etter pasientrettighetsloven.
Komiteen viser videre til at
pasienter som fyller kravene til legemiddelassistert rehabilitering,
kan få slik behandling etter godkjenning av de spesialiserte sentra
i helseregionene.
Komiteen vil understreke at pasienter
som lider av rusmiddelavhengighet, har krav på den kvalitativt beste
behandling som er tilgjengelig – både i forhold
til avhengigheten og i forhold til andre lidelser som ofte kommer
i tillegg til selve rusmiddelavhengigheten.
Komiteen registrerer at Statens
helsetilsyn i brev til helseministeren datert 20. februar 2004 uttrykker
sin bekymring over at kapasiteten i legemiddelassistert rehabilitering
er for lav. I brevet opplyses det at fagmiljøene anslår
at behandlingsbehovet omfatter 7 000 tunge sprøytenarkomane,
mens bare vel 2 400 pasienter i dag er under behandling. Ved årsskiftet
sto 550 pasienter som tilfredsstiller kravene til behandling, på venteliste.
Ventetida opplyses å være lang, noen steder opp
til to år.
Komiteen finner denne situasjonen
urovekkende og lite holdbar og mener derfor det må settes
i verk målretta tiltak for å sørge for
at kapasiteten i forhold til legemiddelassistert rehabilitering
kan økes betydelig slik at ventelistene og ventetida kan
reduseres tilsvarende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, deler forslagsstillernes vurdering av
at det er bygd opp en omfattende kompetanse innen legemiddelassistert rehabilitering
gjennom regionsentrenes virksomhet. Flertallet mener
derfor at for å gi rusmiddelavhengige som kan nyttiggjøre
seg legemiddelassistert rehabilitering, den kvalitativt beste behandling,
bør ansvaret for denne type behandling også i
framtida ligge i de regionale sentrene knytta til spesialisthelsetjenesten.
Når forslagsstillerne hevder at dagens
organisering av den legemiddelassisterte rehabiliteringen er til hinder
for at alle som kan nyttiggjøre seg denne behandlingsformen,
får den, er det noe uklart for flertallet hva
som ligger i det.
Flertallet vil understreke at
LAR-sentrene fortsatt skal være basis i legemiddelassistert
rehabilitering der medikamentell behandling gjennomføres
som en del av et helhetlig rehabiliteringsopplegg der mange instanser må inngå i
et forpliktende samarbeid rundt den enkelte som deltar. Flertallet viser
i denne sammenheng til at Helsedepartementet har gitt Sosial- og
helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre en uavhengig
og helhetlig evaluering av LAR i Norge. Evalueringen ble igangsatt
høsten 2003 etter valg av forskningsmiljø i henhold
til gjeldende regler for lov om offentlige anskaffelser. Denne evalueringen
forventes avsluttet i november 2004. Flertallet vil
be om at resultatene av denne evalueringen blir gjort kjent for
Stortinget på egnet måte, og vil avvente eventuelle
endringer i regelverket for LAR til disse evalueringsresultatene foreligger.
Flertallet registrerer også at
det i forslaget ikke legges opp til endringer i nåværende
regler for hvilke pasienter som kan tilbys slik behandling. Dette
gjelder også unntaksbestemmelsene i disse reglene. Flertallet er
enig i dette.
Flertallet vil igjen uttrykke
sin bekymring over den lange ventetida for å få legemiddelassistert
rehabilitering ved LAR-sentrene. Når svært syke
rusmiddelavhengige må vente i kanskje så mye som
to år for å få behandling, vil det kunne
medføre store lidelser og en forverring av situasjonen,
og det vil i verste fall kunne medføre at pasienter dør.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener derfor det er tvingende nødvendig
at LAR-sentrene tilføres ressurser så raskt som
mulig for å kunne øke behandlingskapasiteten. Disse
medlemmer mener dette må skje allerede i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2004.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringa i sitt forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2004
har foreslått å øke bevilgningene til
rusbehandling i de regionale helseforetaka med 100 mill. kroner,
hvorav 20 mill. kroner skal brukes til å øke kapasiteten
i LAR-sentrene. Disse medlemmer mener dette er positivt, men
mener med bakgrunn i de lange ventelistene både til utredning
og behandling ved LAR-sentrene og til annen behandling for rusmiddelmisbruk
at dette ikke vil være tilstrekkelig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe i forbindelse
med behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 2004 har sendt spørsmål
til departementet for å få en oversikt over innmeldte behov
fra de regionale helseforetaka når det gjelder midler til
behandling av rusmiddelmisbrukere i 2004. Disse medlemmer vil
ta utgangspunkt i en slik oversikt når det gjelder å foreslå økte
midler til de regionale helseforetaka i Revidert nasjonalbudsjett
for 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil komme tilbake til bevilgningsnivået
for LAR ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2004.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener også det er nødvendig å utarbeide
en opptrappingsplan for behandling av rusmiddelavhengige der både
kommunenes og spesialisthelsetjenestens ansvarsområder tydeliggjøres,
og der nødvendige økonomiske ressurser stilles
til disposisjon for å gi et bedre behandlings- og rehabiliteringstilbud
til denne pasientgruppen og som også innebærer
en betydelig kapasitetsøkning i LAR-sentrene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser i denne forbindelse til at Regjeringa i sin handlingsplan mot
rusmiddelproblemer 2003-2005 vil "øke andelen misbrukere
som ved hjelp av LAR og medikamentfri behandling kommer seg ut av
misbruket eller får en betydelig bedret livskvalitet". Flertallet viser
også til at Regjeringa har som mål å avvikle
ventelistene for LAR. Flertallet legger til grunn
at dette betyr at ressursene, både i Revidert nasjonalbudsjett
2004 og i kommende statsbudsjetter, må økes for å nå disse
målsettingene.
Flertallet vil understreke at
det er viktig å sikre god nok kapasitet og nødvendige
ressurser også innafor andre behandlingstilbud enn LAR.
For rusmiddelmisbrukere vil det være viktig å ha
et bredt spekter av gode behandlingstilbud der tilbud som tar sikte
på å oppnå varig uavhengighet av rusmidler,
må spille en svært viktig rolle.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet
for 2005 legge fram en plan for å øke kapasiteten
i behandlings- og rehabiliteringstilbudet til rusmiddelmisbrukere."
Komiteen er også opptatt
av at det i den aktuelle situasjonen vi har, må sørges
for at de rusmiddelmisbrukere som står i ventekø for å få et
helhetlig legemiddelassistert rehabiliteringstilbud, ikke må bli
stående uten noen form for behandlingstilbud i denne ventetida.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at fastlegene i tillegg til kommunens sosialtjeneste
her har en viktig oppgave og et stort ansvar. Flertallet mener
at fastlegene både har en forpliktelse og en mulighet til å sørge
for nødvendig helsehjelp og behandlingstilbud innafor dagens
regelverk.
Komiteen viser i denne
sammenheng til veilederen "Vanedannende legemidler. Forskrivning
og forsvarlighet" utgitt av Statens helsetilsyn 14. september 2001
hvor det i kap. 4.4.4 bl.a. heter:
"Pasienter som er godkjent for legemiddelassistert rehabilitering,
men der gjennomføringen av ulike grunner drar ut, kan etter
nærmere avtale med det regionale senteret og under dette
senterets ansvar, unntaksvis få utskrevet egnet substitusjonsbehandling
i en periode på inntil 3 måneder."
I veilederens kap. 4.5 heter det:
"Det må imidlertid understrekes at misbrukere,
i likhet med andre, har rett til nødvendig helsehjelp.
At forskrivning av denne type legemidler til narkotikamisbrukere
kun aksepteres innenfor rammen av spesifikke behandlingsopplegg,
må ikke forhindre at misbrukere får adekvat medisinsk
behandling når dette er medisinsk indisert"
I kap. 2.3.5 heter det:
"Misbrukere har den samme rett på adekvat
medikamentell behandling som andre pasienter. Forskrivning av vanedannende
legemidler til misbrukere kan gjøres der det foreligger
medisinsk indikasjon, og der det er godtgjort at preparatene har
dokumentert effekt og egner seg i behandlingsopplegget. Slik behandling
bør da være en del av en behandlingsplan som innebærer minst
mulig risiko for vedlikehold av legemiddelavhengighet.
Behandling
på medisinsk indikasjon innebærer at misbrukeren
skal ha adekvat medisinsk behandling for sin somatiske eller psykiske
lidelse, og at preparater i gruppe A og B kan være adekvat
valg i den forbindelse."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener dette må forstås
slik at fastlegen innafor gitte kriterier også kan forskrive
A- og B-preparater som vurderes som adekvate i behandlingen av den
enkelte pasient.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke at det er viktig at fastlegen
i slike situasjoner raskt tar kontakt med og er i dialog med det
aktuelle LAR-senteret med sikte på igangsetting av legemiddelassistert rehabilitering
i regi av spesialisthelsetjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, kan ha grunn til å anta at den
muligheten som ligger i dagens regelverk på dette området,
ikke er godt nok kjent blant fastleger og annet helsepersonell. Flertallet vil
derfor be om at Helsedepartementet sørger for å tydeliggjøre
og gjøre kjent overfor fastlegene de muligheter og kriterier
som beskrives i ovenfor nevnte veileder fra Statens helsetilsyn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet oppfatter at dagens situasjon der
rusmiddelmisbrukere forkommer av overdose eller rusmiddelrelaterte
sykdommer, er uverdig.Disse medlemmervil peke på at det ikke er uvanlig
at rusmiddelmisbrukere dør mens de venter på å komme
inn i legemiddelassistert behandling. Fastleger som behandler rusmiddelmisbrukere,
er fratatt muligheten til å gi livreddende og effektiv behandling
som gir pasienten et verdig liv og de pårørende
ro og trygghet for at deres familiemedlem har det bra.
Disse medlemmer oppfatter at
organiseringen av en "særomsorg" for behandling av de alvorligst
syke rusmiddelmisbrukerne er til hinder for at pasientene får den
behandlingen de har rett til.
Disse medlemmer vil vise til
at personer med alvorlig stoffmisbruk er langt sykere og har overdødelighet
i forhold til totalbefolkningen. Dette skyldes både somatisk
og psykiatrisk sykelighet. De narkotiske stoffenes toksiske egenskaper
er én årsak, men dette har også sammenheng
med misbruksrelatert atferd og med misbrukernes sosiale livsbetingelser.
Rusmiddelmisbrukere har i tillegg oftere psykiatriske sykdommer
enn andre. Disse medlemmer vil peke på at den
allmennmedisinske bistanden er en oppgave under helsetjenesten som
kommunen skal sørge for i henhold til kommunehelsetjenesteloven.
Kommunens plikt til å sørge for et slikt tilbud
korresponderer med den rett pasienten har til nødvendig
helsehjelp etter lov om pasientrettigheter.
Disse medlemmervil
peke på at alle landets innbyggere har rett til en fastlege.
Fastlegeordningen bygger på at en stabil lege-pasient-kontakt
skal gi grunnlag for et tillitsforhold. Disse medlemmer vil
vise til at rusmiddelmisbrukere mer enn de aller fleste andre har
behov for en stabil og tålmodig helsemessig oppfølging. Disse
medlemmer er klar over at dette er en utfordring for helsevesenet
fordi misbrukere kan ha en atferd som gjør at det kan være
vanskelig å gi dem adekvat hjelp, og helsevesenet har ofte ikke
evnet å møte denne gruppa ut fra dens behov.
Disse medlemmer legger til grunn
at helsetjenester for rusmiddelmisbrukere skal bygge på de samme
prinsipper som helsetjenester for den øvrige befolkning. Disse
medlemmer vil peke på at fagmiljøenes
anslag om at 7 000 er behandlingstrengende, og at bare 2 400 pasienter
er i behandling, innebærer at 4 500 personer eller 64 prosent
av pasientene som oppfyller vilkårene til legemiddelassistert
rehabilitering (LAR), ikke får den helsehjelp de har rett
til. Disse medlemmerlegger
til grunn at medisinsk bistand i forbindelse med legemiddelassistert
rehabilitering anses som "nødvendig helsehjelp" i henhold
til pasientrettighetsloven og kommunehelsetjenesteloven.
Disse medlemmer vil vise til
at de legemidler som anvendes i legemiddelassistert rehabilitering,
er vanlig godkjente legemidler som kan forskrives av fastleger for
andre pasientgrupper. Etter disse medlemmers oppfatning
er det inkonsekvent at det ansees som forsvarlig at leger kan skrive
ut slike legemidler for alle andre pasientgrupper enn dem som trenger
legemiddelassistert rehabilitering. Disse medlemmerlegger til grunn at i de tilfeller hvor avgjørelsen
om disse legemidlene skal anvendes i legemiddelassistert rehabilitering,
krever mer spesialisert undersøkelse og oppfølging
enn det fastlegen etter en forsvarlighetsvurdering finner å kunne
gi, vil pasienten bli henvist videre til spesialisthelsetjenesten på vanlig
måte.
Disse medlemmervil
vise til atdagens organisering av LARforutsetter at sosialtjenesten, primærhelsetjenesten,
spesialisthelsetjenesten og andre involverte instanser inngår
et forpliktende samarbeid rundt den enkelte som deltar om det helhetlige
rehabiliteringsopplegget, herunder deltar i ansvarsgrupper. Disse
medlemmer har merket seg at dagens organisering av LAR ikke
er noen garanti for at det etableres slike helhetlige tverrfaglige
rehabiliteringsopplegg rundt pasientene. Disse medlemmer har merket
seg at Statens helsetilsyn i brev av 24. februar 2004 til Helsedepartementet
peker på at det mange steder er vanskelig å skrive
ut pasientene til videre behandling i bydeler/kommuner,
fordi disse mangler kompetanse/kapasitet til å overta
behandlingsansvaret.
Komiteen vil vise
til at retten til individuell plan nå er nedfelt som en
rettighet både i pasientrettighetsloven og sosialtjenesteloven.
De aller fleste tunge rusmiddelmisbrukere vil ha behov for langvarige
og koordinerte helsetjenester og dermed rett til individuell plan.
Planen skal omfatte hele hjelpetilbudet og dekke aktuelle tjenester
etter kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, psykisk
helsevernloven og sosialtjenesteloven. Etter komiteens oppfatning gir
forskrift og veileder om utarbeidelse av individuell plan et godt
redskap for å utvikle og styre rehabiliteringstilbudene
for tunge rusmiddelmisbrukere. Komiteen vil peke
på at det gjennom driftsavtaler med kommunene er lagt til
rette for at fastlegene skal delta i slikt tverrfaglig arbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
hvordan det kan legges til rette for at fastlegene gis rett til å avgjøre
om pasientene skal tilbys legemiddelassistert rehabilitering."
Med bakgrunn i at komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at beslutninger
om legemiddelassistert rehabilitering skal tas av LAR-sentrene,
fremmer flertallet følgende forslag:
"Dokument nr. 8:56 (2003-2004) -
forslag fra stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Bjarne Håkon Hanssen
om tilrettelegging av fastlegers mulighet til å tilby legemiddelassistert
rehabilitering - avvises."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at antall klienter som
får legemiddelassistert rehabilitering på landsbasis,
har økt fra 173 ved utgangen av 1998 til 2 431 per 1. januar
2004.
Disse medlemmer synes det er
positivt at Regjeringen har som mål å avvikle
ventelistene for LAR. Disse medlemmer legger til
grunn at Regjeringen vil følge opp denne målsetningen
i kommende budsjett.
Disse medlemmer viser til at
det i statsbudsjettet for 2004 samlet til LAR ble bevilget 179,1
mill. kroner under kap. 726 post 61, dvs. en styrking på 20
mill. kroner fra 2003. Som en følge av styrkingen startes
etableringen av et eget tiltak i Nord-Norge. Antallet i ventesituasjon
(vente- og søkerliste) har blitt gradvis redusert de senere år. Disse
medlemmer viser også til at rusmiddelmisbrukeres
pasientrettigheter er blitt styrket med hensyn til fritt valg av
behandlingssted, rett til vurdering innen 30 virkedager, rett til
nødvendig helsehjelp innen en individuelt fastsatt frist,
klageadgang m.m. jf. Rundskriv I-8/2004.
Disse medlemmer har merket seg
at dette er en oppfølging av Regjeringens handlingsplan
mot rusmiddelproblemer 2003-2005 der Regjeringen vil "øke andelen
misbrukere som ved hjelp av LAR og medikamentfri behandling kommer
seg ut av misbruket eller får betydelig bedret livskvalitet".
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke at
likeså viktig som en opptrapping innen LAR er å "sikre
gode legemiddelfrie behandlingstilbud av høy kvalitet og
med gode behandlingsresultater". Disse medlemmer mener
at rusfrihet fortsatt må være målet for
all rusbehandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at erfaring så langt
viser til dels store regionale variasjoner når det gjelder
organisering av tilbudet, praktisering av regelverk, herunder inntaks-
og eksklusjonskriterier og rehabiliterende tiltak lokalt. På denne
bakgrunn har Sosial- og helsedirektoratet fått i oppdrag å gjennomføre
en uavhengig og helhetlig evaluering av LAR, som forventes avsluttet
i løpet av 2004. Disse medlemmer er fornøyd
med at de regionale helseforetakene gjennom styringsdokumentene
er bedt om å styrke behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere,
at Helsedepartementet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2004 har gitt en omtale av implementeringen av rusreformen, og at
Helsedepartementet vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse
for situasjonen etter oppstarten av rusreformen i St.prp. nr. 1
(2004-2005). Samlet sett mener disse medlemmer derfor at
den videre prosessen med rusreformen er inne i et godt spor, og
vil avvente resultatet av dette.
Disse medlemmer understreker
at leger på medisinsk indikasjon kan forskrive vanedannende medikamenter
til misbrukere. Disse medlemmer er kjent med at forskrivning
utenom godkjent LAR-opplegg (fyller kriterier, godkjent av LAR-senter)
er å betrakte som uforsvarlig. Disse medlemmer viser igjen
til Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005
der ett av tiltakene vil være en "videreutvikling av legemiddelassistert
behandling i kombinasjon med sosiale tjenester som bolig, kvalifisering/arbeid/aktivitet".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, understreker at en hovedforutsetning for
at legemiddelassistert rehabilitering skal gi ønsket effekt,
er at både den psykososiale og medisinske oppfølgingen
er tett og tilstrekkelig.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det i det nylig fremlagte
Revidert nasjonalbudsjett er det foreslått at regionale
helseforetak skal få en øket bevilgning på 100
mill. kroner. Av dette skal 20 mill. kroner gå til en styrking
av kapasiteten slik at 200 flere personer kan inkluderes. De resterende
80 mill. kroner fordeles på helseforetakene som følge
av økt aktivitet i tilknytningen til statens overtakelse
av rusomsorgen.
Disse medlemmer har merket seg
at Helsedepartementet i styringsdokumentene til de regionale helseforetakene
varsler at det vil utarbeide et policydokument som vil trekke opp
noen nasjonale perspektiver og strategier på rusfeltet. Disse
medlemmer ber om at Stortinget blir orientert om dette arbeidet
i plan- og meldingsdelen i statsbudsjettet for 2005.
Med hensyn til anslaget av rusmiddelmisbrukere
på 7 000 som det blir vist til trenger behandling, viser disse
medlemmer til at det er mange faktorer som spiller inn når
man skal gjøre beregninger av behandlingsbehov. Blant annet
peker disse medlemmer på at behandlingsbehov
ofte vil være relatert til tilgjengeligheten av tilbudet.
Det er også viktig å merke seg at mange tunge
rusmiddelmisbrukere ikke fyller kriteriene eller ikke har et ønske
om å være i et livslangt behandlingsopplegg med
opiatsubstitusjon. Til gjengjeld kan andre behandlingsformer være aktuelle,
bl.a. medikamentfri døgnbehandling. I brevet fra Statens
helsetilsyn som forslagsstillerne viser til, kommer det også frem
at for å styrke tilbudet til rusmiddelmisbrukerne og sikre
dem et bedre og mer helhetlig behandlingstilbud, vil man også være
avhengig av prioriteringer og opprustning av langsiktig medikamentfri
behandling. I den sammenheng viser disse medlemmer til
senere merknader om Regjeringens tiltak for rusmiddelmisbrukere
i Handlingsplanen mot rusmiddelproblemer 2003-2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke akseptere at nesten 5 000 sprøytenarkomane som har
behov for behandling med metadon eller Subutex, ikke får
det, og at over 500 pasienter som er utredet og godkjent for slik
behandling, har opp til to års ventetid før behandlingen
iverksettes. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til hvilke konsekvenser dette kan få for den enkelte.
Fra 1. januar 2004 ble behandlingsansvaret for
de narkomane overført fra sosiallovgivningen til helselovgivningen.
Fra samme tidspunkt er de statlige foretakene ansvarlig for å gi
medikamentell rehabilitering. De narkomane er etter denne nye lovgivningen å betrakte som
pasienter som har nedfelte rettigheter i pasientrettighetsloven.
I og med lovendringen mener disse medlemmer at særomsorgen
for rus er bortfalt, og det må etter disse medlemmers mening
få som konsekvens at LAR-sentrene legges ned, og at de narkomane
i likhet med alle oss andre skal få den helsehjelp som
primærhelsetjenesten gir, både når det gjelder
konsultasjoner, behandling og utredning. Det må være
fastlegens soleklare ansvar å ha ansvaret for behandlingen
av sin pasient selv om denne er narkoman, og sørge for å ha
kontakt med det sosiale hjelpeapparatet når dette er nødvendig,
og det vil være i de aller fleste tilfellene.
Medisinsk behandling kombinert med sosial opptrening
og sosial mestring i kommunene er det som gir de beste resultatene.
LAR-opplegget var nødvendig i den første fase
av behandling med metadon og Subutex i regionene, men nå har
det overlevd seg selv og er snarere en propp i systemet enn en åpning
av systemet for å hjelpe flest mulig. Det er også en
kostbar ordning som i liten grad kommer pasientene til nytte.
Disse medlemmer beklager sterkt
at Den norske lægeforening faktum i prinsippet går
mot at fastlegene skal ta ansvaret for den medisinske behandlingen
av våre narkomane. Også den norske legestand må finne seg
i å følge norsk lovgivning, og den slår
nå uttrykkelig fast at de narkomane har sine rettigheter
i henhold til pasientrettighetsloven.
Det kan i første fase av en overgang
til fastlegeansvar for medisinering oppstå praktiske problemer,
men de må man kunne løse i samarbeid. Det er i
hvert fall sett fra disse medlemmers ståsted
helt uakseptabelt å akseptere denne innstillingen fra Den
norske lægeforening. Disse medlemmer vil
antyde som en mulig praktisk tilnærming til overgangen
at det kanskje kunne være fornuftig at en etablerte fullt
fastlegeansvar for den medikamentelle rehabiliteringen i noen kommuner
der fastlegene var villig til et slikt samarbeid. Situasjonen i øyeblikket
for de narkomane med manglende tilbud om behandling kan
ikke fortsette og bør snart være gjenstand for
en prøving i forhold til pasientrettighetsloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil understreke at rusmiddelmisbrukere
har rett til vurdering ved et LAR-senter innen 30 virkedager, jf.
pasientrettighetsloven § 2-2. Flertallet viser
til at ventetida i dag mange steder er betydelig lenger enn disse
30 dagene. Derfor må det være en prioritert oppgave
for de regionale helseforetaka å sørge for at
pasientrettighetsloven overholdes på dette punktet, og flertallet forutsetter at
helseministeren i sine styringsdokumenter klargjør dette
overfor helseforetaka.
Flertallet viser til at helseministerens
i sitt brev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe datert 12. mai
2004 uttaler at forskrivning kan startes opp hos vedkommendes fastlege
i ventetid når vedkommende er godkjent for LAR-behandling.
I veilederen fra Statens helsetilsyn er denne perioden begrensa
til 3 måneder. På bakgrunn av den lange ventetida
vi i dag har for behandling knytta til LAR-sentrene, mener flertallet at denne
perioden etter en konkret, individuell vurdering må kunne
forlenges utover 3 måneder for på den måten å unngå at
nødvendig igangsatt behandling blir avbrutt. Flertallet legger
til grunn at også denne problemstillingen blir vurdert
i den pågående evalueringen av LAR.
Flertallet viser til at de fleste
av dem som står på venteliste til LAR-behandling,
venter på utredning og godkjenning for slik behandling. Økte
ressurser til LAR-sentrene og dermed en økende utredningskapasitet
vil bidra til å redusere denne ventetida.
Flertallet viser igjen til pasientrettighetsloven
der også rusmiddelmisbrukere har rett til å få sin
tilstand vurdert innen 30 dager. Det vil likevel være
nødvendig å sørge for at de pasienter
som venter på utredning, ikke blir stående uten
noe helsetilbud i denne ventetida.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslaget i Dokument nr. 8:56 (2003-2004). Når dette
ikke har flertall, vil disse medlemmer slutte seg
til de vurderinger som gjøres i foranstående flertallsmerknad.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at helseministeren i sitt svar
til Arbeiderpartiets stortingsgruppe svarer nei på spørsmålet
om det er mulig for fastlegen på egenhånd å iverksette
legemiddelassistert rehabilitering. Flertallet viser
samtidig til at Statens helsetilsyn opplyser at det i sin tilsynspraksis
legger til grunn at forskrivning av vanedannende preparater fra fastlegen
kan anses som forsvarlig i noen spesielle tilfeller. Flertallet mener
dette viser at det på bakgrunn av manglende kapasitet i
LAR har oppstått en gråsoneproblematikk. Flertallet vil
i denne sammenheng vise til den pågående evalueringen
av LAR og ber om at denne problematikken blir en del av denne evalueringen.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan det kan legges til rette for at fastlegene gis rett til å avgjøre om pasientene skal tilbys legemiddelassistert rehabilitering.
Komiteens tilråding til I fremmes av
en samlet komié. Komiteens tilråding til II fremmes
av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet.
Komiteen viser til
dokumentet og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet
for 2005 legge fram en plan for å øke kapasiteten
i behandlings- og rehabiliteringstilbudet til rusmiddelmisbrukere.
II
Dokument nr. 8:56 (2003-2004) - forslag fra
stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Bjarne Håkon Hanssen
om tilrettelegging av fastlegers mulighet til å tilby legemiddelassistert
rehabilitering - avvises.
Oslo, i sosialkomiteen, den 27. mai 2004
John I. Alvheim
leder |
Sigbjørn Molvik
ordfører |