Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunnar Halvorsen, lederen Marit Nybakk og Rita Tveiten, fra Høyre, Bjørn
Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Wisløff Nilssen, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad,
har merket seg at det i 2003 ble behandlet 76 klagesaker, og at
en medholdsandel på i overkant av 1/3 er omtrent
som gjennomsnittet for de senere år. Komiteen vil
i likhet med nemnda uttrykke tilfredshet over at omstillingen og
nedbemanningen i Forsvaret ikke har medført et særlig økende
antall klagesaker.
Komiteen har med hensyn på saksbehandlingstid ved
Forsvarets personellforvaltning merket seg at offiserer og deres
organisasjoner gjennom lang tid har vært svært
misfornøyd med saksbehandlingstiden i saker for Forsvarets
personell, og at departementet og FO/FST gir offisersforeningen
medhold i klagen, og vedgår brudd på forvaltningsloven. Komiteen vil bemerke
at all behandling av personalsaker skal foregå innenfor
gjeldende lov- og regelverk, og deler nemndas oppfatning av at Forsvarets
forpliktelser overfor sitt personell ikke kan tilsidesettes på bakgrunn
av omstillingsbehov i Forsvaret. Det er særlig grunn til å understreke
at Forsvaret må prioritere rask besvarelse på henvendelser
fra Ombudsmannen.
Ved omorganisering av Vernepliktsverket har komiteenmerket seg de endrede oppgavene til Vernepliktsverket
etter nedleggelsen av de regionale vernepliktsforvaltningene. Saks-
og klagebehandling må være organisert slik at
personellet ikke kommer i begrunnet tvil med hensyn til om klagebehandlingen
har vært forsvarlig. Komiteen deler nemndas
oppfatning av at opphevelsen av den tidligere klageadgangen til
overordnet myndighet - som er erstattet med en klagebehandling innen
det samme organ (VPV) som har truffet vedtaket, er betenkelig, og
vil be Regjeringen opprette et overordnet klageorgan.
Komiteen foreslår at
Regjeringen oppretter et overordnet, klageorgan for vernepliktssaker
utenfor Vernepliktsverket.
Komiteenanser
velferdstjenesten som svært viktig for personellets trivsel
og effektivitet i tjenesten. Denne tjenesten har også et
ansvar for å koordinere og utvikle sivilt/militært
kultursamarbeid.
Komiteen har merket seg nemndas
forutsetning om at en eventuell omorganisering av bibliotektjenesten
og artisttilbudet ved de ulike velferdsarrangementer må vurderes
kostnadseffektivt slik at selve omorganiseringen ikke medfører
en utilsiktet svekkelse av bibliotektjenesten og artisttjenesten. Komiteendeler nemndas oppfatning av at omorganiseringen
av Forsvaret ikke må medvirke til at soldatenes velferdstilbud
svekkes.
Komiteendeler
nemndas oppfatning av at Voksenopplæringen i Forsvaret
(VO) blant annet skal være en kompensasjon for tap av utdannelse
og praksis som følge av lovbestemt førstegangstjeneste,
og at Voksenopplæringen i Forsvaret bør opprettholdes
på et nivå som fortsatt sikrer at VO-tilbudet
oppleves som en virkelig kompensasjon for det året førstegangstjenesten avtjenes. Komiteen vil
påpeke at VO skal heve den sivile kompetansen hos vernepliktige
mannskaper, vervede og kontraktsbefal, og at tilbudet bør
være meningsfullt for alle disse gruppene. Komiteen har
merket seg at nemnda etter befaring i Kosovo i oktober 2003 fikk
opplyst at det ikke fantes noe organisert VO-tilbud for personell
i internasjonale operasjoner. Komiteen deler nemndas
oppfatning av at Forsvaret må ta et ansvar for at personell
i internasjonale operasjoner også gis sivil kompetanse
som kan komme til nytte etter at deres militære engasjement
er over.
Når det gjelder reduksjoner i tildelingen
av midler, har komiteen merket seg og støtter
nemndas anbefaling av at man vurderer å vente med ytterligere reduksjoner
i tildelingen til man har fått tid til å omstille
VO, ved blant annet å få tid til å gjennomføre nødvendig
nedbemanning.
Når det gjelder senskader ved internasjonale
operasjoner, deler komiteen nemndas
oppfatning av at det har klare fordeler, ikke minst for dem som
har fått psykiske senskader, at Forsvaret samler sine ressurser på dette
feltet i en nasjonal poliklinikk som også kan gi råd
innen juridiske spørsmål og i trygdespørsmål. Komiteen vil
be om at dette arbeidet nå prioriteres.
Komiteen vil presisere at det
ikke bør settes en absolutt tidsavgrensning for Forsvarets
ansvar når det gjelder erstatning for psykiske senskader
som følge av tjenestegjøring i internasjonale
fredsoperasjoner. Komiteen har merket seg at tilbudet
etter at den første akuttfasen er over og fram til det
sivile helsevesenet overtar ansvaret, synes mangelfull, og ber Regjeringen
om en vurdering av ansvarsforholdene mellom Forsvaret og det sivile
helsevesen og hvilke tiltak som kan etableres for å dekke
alle faser som Forsvaret har ansvar for.
Komiteen har i forbindelse med
helseforhold og legetjenesten i Forsvaret, merket seg at det ikke
foreløpig foreligger statistikker over helsetilstand og
helseforhold i 2003, men at 2003 ser ut til å ha vært
et normalår. Komiteen deler nemndas oppfatning
av at soldatene skal få et tilfredsstillende legetilbud
under tjenesten. Komiteen støtter nemndas
oppfatning av at forebyggelse av forfrysningsskader må vektlegges sterkt,
og vil be om at spesielle tiltak vurderes ved de avdelinger der
forfrysningsskader forekommer oftest, og forutsetter at de pålegg
som ble gitt av Forsvarsdepartementet i etterkant av øvelse
Flotex 02, om å vurdere spesielle tiltak ved de avdelinger
der forfrysningsskader forekommer oftest, er fulgt opp.
Komiteenhar
merket seg at HMS-arbeidet, som i Forsvaret vedtas og utføres
etter en rådsstruktur, i flere råd har hatt redusert
aktivitet i 2003 grunnet ressurssparing og innsparing. Komiteen vil
be om en vurdering av utviklingen av HMS-arbeidet.
Komiteen har merket seg at nemnda
tar opp sikkerhet bl.a. ved øvelser og operasjoner. Komiteen er
enig med nemnda i at det må stilles krav til at troppebefal
må ha den nødvendige erfaring og modenhet for å lede
unge vernepliktige. Komiteen mener også at
evne til refleksjon og intellektuell kapasitet er nødvendig,
og at befalsutdanningen må ta høyde for at slike egenskaper
er viktige.
Komiteen viser videre til at
når under 50 pst. av årskullene blir kalt inn
til førstegangstjeneste, må tjenesten være
kvalitetsmessig god og sikkerhetsbestemmelsene strenge. Komiteen mener
at når Forsvarets sanitet i fjor registrerte 707 skader
på vernepliktige, og det i tillegg var tre tragiske dødsulykker,
må sikkerhetsrutinene gjennomgås og skjerpes.
Komiteen vil for øvrig
vise til interpellasjonsdebatt om økt sikkerhet under førstegangstjeneste
20. november 2003.
Komiteen har merket seg at det
totale antallet refselser registrert hos generaladvokaten har vist
en klart synkende tendens de siste 14 årene, samtidig som mannskapsstyrken
også er betydelig redusert i perioden. Komiteen har
videre merket seg nemndas oppfatning av at det gjennomgående
sett foreligger tilfredsstillende disiplinærforhold ved
militær-avdelingene.
Komiteen har merket seg at Ombudsmannsnemnda
er tilfreds med at spørsmålet om opptrapping
av dimisjonsgodtgjørelsen er til vurdering, særlig
ut fra at stadig færre pålegges vernepliktstjeneste,
og viser ellers til at spørsmålene om statushevende
tiltak er under behandling i St.prp. nr. 42 (2003-2004).
Komiteen har merket seg at nemnda
ved flere tidligere år har vist til blant annet befaringsrapporter hvor
mannskapenes tillitsvalgte har reist kritikk over en urimelig vakt-
og tjenestetidsbelastning, grunnet mannskapsmangel, men at det i
2003 har vært forholdsvis få henvendelser til
Ombudsmannen om dette. Komiteen deler nemndas oppfatning
av at dette er uttrykk for at tjenestetidsbelastningen for 2003 ikke
i den grad har vært urimelig som hevdet i tidligere årsberetninger,
og tar dette som uttrykk for en positiv utvikling.
Komiteen anser det viktig at
Ombudsmannen og nemnda øker sin kompetanse vedrørende
forholdene for Forsvarets personell i utlandet, og finner det derfor naturlig
at nemnda fortsetter den nyetablerte praksis med befaringer der
norske styrker/norsk personell deltar i utenlandsoppdrag.