Forbedringer i skatte- og avgiftssystemet er
en sentral del av Regjeringens økonomiske politikk. Retningslinjer
for dette arbeidet er nedfelt i Sem-erklæringen. De overordnede
målene er et bedre og mer rettferdig skattesystem og redusert
skatte- og avgiftsnivå som bidrar til økt verdiskaping
og ivaretar fordelingspolitiske mål. Så langt
beløper samlede skatte- og avgiftslettelser under denne
regjeringen seg til 19,4 mrd. kroner. Et godt skattesystem vil styrke næringslivet
og verdiskapingen. Det vil utløse større vilje
til innsats og gi den enkelte større valgfrihet. Dermed
legges et godt grunnlag for økonomisk vekst og økt
velferd.
Etter Regjeringens syn er det nødvendig å kombinere forbedringer
i skattesystemet med skattelettelser. Det tas sikte på lettelser
i tråd med Sem-erklæringen på om lag
12 mrd. kroner innenfor inntekts- og formuesbeskatningen som følge
av reformen. Skattelettelser utover Sem-erklæringens forpliktelser
vil blant annet være avhengig av utviklingen i skattegrunnlagene, herunder
effektene av skattereformen på verdiskapingen, utviklingen
i Petroleumsfondet, og eventuelle skatte- og avgiftsskifter. Reformen
bør etter Regjeringens syn fases inn over tre budsjettår.
Regjeringen vil videreføre skattesatsen
på 28 pst. for selskapsoverskudd og annen kapitalinntekt
og en progressiv beskatning av arbeidsinntekter. Det vil derfor fortsatt
være behov for en "bro" mellom beskatningen av personer
og selskaper. Regjeringen foreslår å erstatte dagens
delingsmodell med skatt på høy eier avkastning. For
personlige aksjonærer vil høy avkastning som deles ut
som utbytte eller realiseres som aksjegevinst, skattlegges
som alminnelig inntekt (aksjonærmodellen). Aksjonærmodellen
skiller seg vesentlig fra det klassiske system med full dobbeltbeskatning
av utbytte, ved at en avkastning svarende til risikofri rente skjermes
for skatt. Personlig næringsdrivende (deltakere i deltakerlignede
selskaper og enkeltpersonsforetak) foreslås skattlagt ved
opptjening og med skjerming (skjermingsmodellen), etter lignende
prinsipper som i aksjonærmodellen. Den uskjermede delen
av inntekten beskattes som personinntekt (med bruttoskatter). Skatten
på høy (uskjermet) eieravkastning må ses
i sammenheng med nedtrappingen av formuesskatten, slik at kapitalbeskatningen
samlet sett reduseres.
For øvrig skal fordelsbeskatningen
av egen bolig fjernes, i tråd med Sem-erklæringen.
Aksjonærmodellen og skjermingsmodellen
vil gi en mer treffsikker skattlegging av reelle arbeidsinntekter enn
dagens delingsmodell. Dette er nødvendig for å få et
mer rettferdig skattesystem med større legitimitet. Modellene
bygger på at skattyter vil bli skattlagt nokså likt
på marginen enten arbeidsvederlaget tas ut som lønn
eller eierinntekt. Regjeringen foreslår at utbytter og
gevinster mellom selskaper i hovedregelen skal fritas fra beskatning.
Ved siden av å avvikle delingsmodellen kan en dermed også avvikle
RISK-reglene og godtgjørelsessystemet. Med disse endringene
vil aksjonærbeskatningen tilfredsstille de krav som EØS-avtalen
stiller.
For å kunne avvikle delingsmodellen
må de høyeste marginalskattesatsene reduseres
til om lag den samlede skattesatsen for høye aksjeinntekter
(Summen av selskapsskatt og aksjonærskatt blir 48,16 pst.).
Den høyeste marginalskattesatsen på arbeidsinntekter
bør med andre ord minst reduseres til 1992-nivå.
I en balansert reform må også skatten på lavere
inntekter reduseres. Lavere skatt på arbeidsinntekter vil
gi motiv til å arbeide mer og utsette pensjonering. Det
er et viktig bidrag til å styrke norsk økonomi
over tid.
Regjeringen legger vekt på å forenkle
og rydde opp i skattesystemet. Ofte er det grupper med høye
inntekter som har størst fordel av fradrag og særregler
i skattesystemet. Mindre vekt på slike regler vil derfor
være god fordelingspolitikk. Fradrag og særregler
med svak begrunnelse bør trappes ned og avvikles. Det samme gjelder
regler som er svært kompliserte, og som kan føre
til misbruk og kontrollproblemer. Noen sosiale formål som
i dag tilgodeses gjennom skattesystemet, kan ivaretas bedre gjennom
ordninger på budsjettets utgiftsside. Regjeringen vil komme
tilbake med konkrete forslag i budsjettene.
Utviklingen i norsk økonomi er god.
Samtidig står Norge overfor store utfordringer i den økonomiske politikken
som følge av økende fremtidige pensjonsutgifter
og andre aldersrelaterte utgifter knyttet til helse og omsorg. Finansieringen
av pensjonene og bevilgningene til helse og omsorg for eldre vil
kreve en stadig større andel av landets verdiskaping i årene
fremover. Det er derfor behov for en langsiktig og helhetlig økonomisk
politikk som bygger opp under vekstmulighetene i økonomien.
Det er ikke minst viktig å utnytte arbeidskraftressursene
og styrke svake gruppers tilknytning til arbeidslivet. Skattereform,
pensjonsreform samt omfanget og innretningen av ressursbruken i
offentlig sektor må trekke i samme retning. Det vil gjøre
det lettere å møte utfordringene knyttet til finansiering
av velferdsordningene.
Ved å følge retningslinjene
for bruken av petroleumsinntekter opprettholdes en betydelig statlig
sparing i årene som kommer. Det er et viktig bidrag for å skape den
grunnleggende tilliten til norsk økonomi som kreves for
at Norge skal være et attraktivt land å investere
i. Den offentlige sparingen gjennom Petroleumsfondet vil likevel
bare kunne finansiere en del av den ventede utgiftsveksten, jf.
beregninger i Nasjonalbudsjettet 2004. Det er derfor avgjørende å gjennomføre
en vellykket pensjonsreform. Regjeringen vil følge opp Pensjonskommisjonens
forslag (jf. NOU 2004: 1 Modernisert folketrygd - Bærekraftig
pensjon for framtida) i en egen stortingsmelding.
En hovedutfordring i skattereformen og pensjonsreformen
er å stimulere til økt og lengre yrkesdeltakelse. Dette
er nødvendig for å kunne bevare og videreutvikle det
norske velferdssamfunnet. Det må bli mer lønnsomt
både for alderspensjonister og andre grupper å arbeide.
Reduserte marginal skatter på arbeidsinntekter må til
for å stimulere til økt og lengre yrkesdeltakelse.
Dette er et sentralt mål med skattereformen.
Aksjonærmodellen, skjermingsmodellen
og reduserte marginalskatter på arbeidsinntekter vil sikre større
skattemessig likebehandling av reelle arbeidsinntekter enn i dag.
Skattemessig likebehandling kombinert med bredere skattegrunnlag
vil medvirke til et enklere og mer rettferdig skattesystem, og dermed økt tillit
til skattesystemet. Høyinntektsgruppene har gjennomgående
bedre muligheter og større motiver til å utnytte
fradragsordninger og særregler i skattesystemet. Skattemessig
likebehandling og brede skattegrunnlag vil også bedre ressursbruken,
blant annet ved at det blir mindre lønnsomt med skatteplanlegging.
Delingsmodellen fungerer ikke lenger etter forutsetningene.
Siden 1992 har satsforskjellen mellom skatt på arbeid og
kapital økt fra 28,1 til 36,7 prosentpoeng inklusive arbeidsgiveravgift. Økt
marginalskatt på arbeidsinntekter, kombinert med lempninger
i delingsmodellen, har gjort det både mer lønnsomt
og enklere å tilpasse seg slik at faktisk arbeidsavkastning skattlegges
som kapitalinntekt. Dette gjenspeiles i at andelen delingspliktige
aksjeselskaper har gått ned fra 46 pst. i 1994 til 32 pst.
i 2000, og at over 70 pst. av delingspliktige aksjeselskaper har
negativ beregnet personinntekt. Konsekvensene er at omfordelingen gjennom
skattesystemet svekkes, prinsippet om å beskatte like inntekter
likt brytes, og skattesystemet mister legitimitet. Regjeringen mener
at det er behov for endringer i skattesystemet som gjør
det mulig å avvikle delingsmodellen.
I en integrert internasjonal økonomi
må det rettes særlig oppmerksomhet mot at skattesystemet
skal gjøre det attraktivt å arbeide, investere
og drive næringsvirksomhet i og fra Norge. Det er et mål
at det norske skattesystemet skal være enkelt, forutsigbart
og gi gode, generelle rammebetingelser som kan styrke verdiskapingen.
Skattesystemet må være tilpasset
EØS-avtalens krav om blant annet etableringsfrihet og fri
bevegelighet av kapital.
Utviklingen innen EF-retten medfører
en tiltakende usikkerhet knyttet til om det gjeldende norske systemet for
utbyttebeskatning kan bli ansett å være i uoverensstemmelse
med EØS-avtalen. Tilsvarende usikkerhet kan gjøre
seg gjeldende for beskatningen av aksjegevinster. Regjeringen har
derfor lagt vekt på at endringer i regelverket for beskatning
av aksjeinntekter må ligge innenfor de krav som EØS-reglene
stiller.
For å sikre gode vilkår for å drive
næringsvirksomhet i Norge kan ikke den samlede beskatningen
av kapital være for høy sammenlignet med andre
land. Beskatning av selskap og eier, og av kapitalinntekt og kapitalbeholdning,
må ses i sammenheng. Norge har relativt lav formell skattesats
på selskapsoverskudd, og godtgjørelses- og RISK-reglene
innebærer at eier bare skattlegges én gang for
overskudd i virksomheten. Norge har imidlertid, i motsetning til
de fleste andre land, en formuesskatt som bidrar til å øke
den samlede kapitalbeskatningen vesentlig.
Formuesskatten har flere alvorlige svakheter.
Den svekker incentivene til å spare. Den skjeve og til
dels vilkårlige verdsettingen av ulike formueskomponenter bidrar
til å vri investeringene bort fra næringsvirksomhet.
Dermed reduseres den samlede avkastningen av sparingen. Formuesskatten
gjør det også vanskeligere å beholde
virksomhet under norsk eierskap fordi den bare rammer norske eiere.
Den kan i tillegg forårsake skattemotivert flytting fra
Norge. Det gjelder særlig eiere av bedrifter som børsnoteres
og verdsettes høyt på grunn av forventet høye
inntekter i fremtiden, men som har svak inntjening i en oppbyggingsperiode. Regjeringen
vil på denne bakgrunn trappe ned formuesskatten med sikte
på avvikling.
Særlig personbeskatningen kjennetegnes
ved fradragsordninger og særregler som skal ivareta ulike
hensyn. Det snevrer inn skattegrunnlaget, gjør det vanskeligere å holde
lave skattesatser og øker kompleksiteten i skattesystemet.
Brede grunnlag er dessuten viktig for at en progressiv satsstruktur
skal ha den tilsiktede fordelingseffekten. Bare personer med skattepliktig inntekt
kan dra nytte av fradragsordninger i skattesystemet, og tendensen
er at høyinntektsgrupper har de største fradragene.
Det er på denne bakgrunn behov for å forenkle
og rydde opp i skattesystemet.
Forenkling av skattesystemet bør dels
skje ved å avvikle eller stramme inn ordninger som ikke
lenger har tilstrekkelig god begrunnelse, og dels ved å flytte ordninger
som fortsatt skal prioriteres, over på budsjettets utgiftsside.
Tilskudd kan i større grad rettes inn mot bestemte mottakere
om ønskelig, og er derfor gjerne mer treffsikre enn skattelempninger.
Det vil også kunne bidra til å redusere de samlede
administrative kostnadene knyttet til ordningene. Ligningsmyndighetene
bruker i dag betydelige ressurser på å behandle
enkeltsaker innenfor områder som ikke ligger innenfor deres
primære kompetanseområde. Enklere regler og færre
unntak vil bidra til økt formell og faktisk likebehandling,
og vil gjøre det lettere for skattytere flest å forstå og
innrette seg etter skattereglene.
Regjeringen legger vekt på at hovedprinsippene
om likebehandling, brede skattegrunnlag og lave skattesatser gjorde
reformen i 1992 svært vellykket, og vil bygge videre på disse
prinsippene.
Regjeringen legger vekt på å utforme
det norske skattesystemet slik at det skal være attraktivt å investere
og arbeide i Norge. Den samlede kapitalbeskatningen inklusive formuesskatten
må ikke være for høy sammenlignet med
andre land. Det legges til grunn at selskapsskattesatsen på 28
pst. videreføres. Formuesskatten foreslås halvert
i løpet av 2006 og 2007, og trappes deretter videre ned
med sikte på avvikling. Skattereglene må sikre
størst mulig samsvar mellom det som er lønnsomt
for samfunnet og det som er lønnsomt for den enkelte virksomhet.
Tilstrekkelig lave generelle skattesatser bør bidra til
at Norge er et attraktivt land både å investere
i og som utgangspunkt for investeringer i andre land. Uthuling av
skattegrunnlag og særregler for de mest mobile skattegrunnlagene
bør unngås. Et enkelt, forutsigbart og godt skattesystem,
som er forenlig med våre forpliktelser i henhold til EØS-avtalen,
vil kunne bidra til å styrke investeringene og sysselsettingen.
Etter departementets vurdering medfører
utviklingen innen EF-retten en tiltakende usikkerhet knyttet til
om det gjeldende norske systemet for utbyttebeskatning kan bli ansett å være
i uoverensstemmelse med EØS-avtalen.
Departementet vil videre peke på at
RISK-systemet er begrenset til å gjelde for aksjer i selskaper
som er hjemmehørende i Norge, mens det ikke foretas RISK-regulering
av aksjer som norske aksjonærer eier i utenlandske selskaper.
RISK-systemet er med andre ord avgrenset mot utenlandske aksjer
på tilsvarende måte som godtgjørelsesmetoden.
Departementet antar derfor at usikkerheten rundt utbyttebeskatningens
forhold til EØS-avtalen tilsvarende gjelder for dagens
system for aksjegevinstbeskatning.
Departementet antar at dersom en skal gjennomføre omfattende
systemendringer i det gjeldende regelverket for beskatning av aksjeinntekter,
bør det søkes å finne løsninger
som ikke har en usikker side til EØS-reglene.
Skatte- og avgiftssystemets viktigste oppgave
er å finansiere offentlig ressursbruk. Offentlig finansiering av
omfattende velferdsoppgaver gjør det nødvendig å opprettholde
betydelige skatte- og avgiftsinntekter. Etter Regjeringens syn er
det imidlertid nødvendig å kombinere forbedringer
av skattesystemet med skattelettelser. Skattelettelsene må innrettes
slik at de styrker grunnlaget for verdiskaping og vekst, og utløser større
vilje til å arbeide, utdanne seg og drive virksomhet. I
tillegg skal skattesystemet spille en sentral rolle for omfordeling
av inntekt, og det skal oppleves som rettferdig, forståelig
og forutsigbart for skattyterne.
I skattereformen i 1992 ble det lagt stor vekt
på effektivitet i utformingen av skattesystemet, og særlig innenfor
bedrifts- og kapitalinntektsbeskatningen. Brede grunnlag, lave satser
og symmetrisk behandling av inntekter og utgifter skulle redusere
de samfunnsøkonomiske kostnadene ved skattlegging
og sikre et rettferdig skattesystem hvor skattyterne så langt
som mulig likebehandles. Regjeringen ser det som viktig at disse
prinsippene videreføres.
Regjeringen er enig med Skaugeutvalget i at
antall mål for skattesystemet bør begrenses for å få et
enklere og mer effektivt skattesystem. Regjeringen vil særlig understreke
betydningen av skattegrunnlag som gjenspeiler de økonomiske
realitetene. Brudd på dette prinsippet gjør det
vanskeligere å oppnå andre mål for skattesystemet.
Brede grunnlag gjør det derimot mulig med relativt lave
satser, sikrer at satsstrukturen har den tilsiktede fordelingseffekten,
og er en forutsetning for et nøytralt og effektivt skattesystem.
Det er derfor problematisk om en i stort omfang bruker unntak og særordninger
i skattesystemet for å støtte særlige
grupper, bransjer eller aktiviteter.
Departementet mener det er viktig å klargjøre
målene med skatte- og avgiftssystemet for å unngå et
overbelastet og ineffektivt skattesystem. Departementet støtter
Skaugeutvalgets syn om at skatte- og avgiftssystemet bør
rettes inn mot å løse primæroppgavene;
skaffe staten inntekter til lavest mulig samfunnsøkonomiske kostnader,
bidra til omfordeling av inntekt og formue og korrigere for ulike
former for markedssvikt. Departementet er enig i at en bør
være tilbakeholden med å bruke skatte- og avgiftssystemet
til å påvirke skattyternes atferd i ønsket
retning. På noen områder kan det likevel være
hensiktsmessig, for eksempel når det gjelder miljø og
helse. Det er et behov for å gå igjennom de forskjellige
særordningene med sikte på å forenkle
og effektivisere skattesystemet.
Departementet er enig med Skaugeutvalget i at tilskuddordninger
normalt kan målrettes bedre enn skatteordninger. Faren
for utilsiktede virkninger og tilpasninger tilsier også at
en bør være varsom med å innføre
særbehandling gjennom skattesystemet. Utstrakt bruk av
slike særordninger vil dessuten svekke omfordelingen gjennom
skattesystemet.
Derfor bør en del forutsetninger være
til stede for at en skatteordning skal være egnet: Ordningen
bør ha et relativt stort omfang, og kriteriene for å omfattes
bør være objektive og lette å kontrollere.
I tillegg bør det være administrative fordeler
ved å gi støtten via skattesystemet og ikke som
direkte tilskudd.
Departementet mener det kan være hensiktsmessig å overføre
enkelte fradrags- og særordninger i skattesystemet
til budsjettets utgiftsside. Unntaksvis kan det imidlertid, blant
annet av administrative hensyn, være ønskelig å beholde
særordninger i skattesystemet. Departementet vil vurdere
dette nærmere.
Departementet er også enig med Skaugeutvalget
i at det kan være et behov for å rydde opp i dagens avgiftssystem,
for å forenkle systemet og om mulig avvikle uhensiktsmessige
avgifter. Dette vil følges opp løpende i de årlige
budsjetter.
Departementet mener at skattesystemet skal spille
en sentral rolle i fordelingspolitikken, først og fremst gjennom
en progressiv beskatning av personinntekter. Skattesystemet er et
viktig instrument for omfordeling mellom personer med høye
og lave inntekter. Samtidig er det viktig å se fordelingsprofilen
i skattesystemet i et bredere perspektiv. Den samlede politikken
innenfor ulike offentlige tjenester som for eksempel utdanningssystemet,
arbeidsmarkedet, helse- og sosialsektoren har trolig større
fordelingsmessig betydning enn skatt. Videre er det viktig å fokusere
på de reelle virkningene av et progressivt skattesystem.
Fordelingshensynet bør heller ikke
tas inn med like stor styrke på alle enkeltområder
i skatte- og avgiftssystemet. Dette følger av prinsippet
om målrette de tiltak og ikke knytte mange mål
til én og samme ordning. Departementet er enig med Skaugeutvalget
i at avgifter og bedriftsbeskatningen er lite egnet til å drive
aktiv fordelingspolitikk.
Høye satser kombinert med smale grunnlag
kan være usosial politikk selv om den formelle progresjonen tilsier
det motsatte. En illustrasjon på dette finner man i figur
3.15 i Skaugeutvalgets rapport, som viser at den effektive progressiviteten
i skattesystemet var høyere i 2000 enn i 1986, til tross
for at de formelle skattesatsene i 1986 var klart høyere
både på arbeids- og kapitalinntekter. Dette skyldes
de mange særordningene før reformen som gjorde
det mulig for høyinntektsgruppene å redusere skatten
betydelig. Skatteevneprinsippet tilsier at skattegrunnlagene bør
være mest mulig i tråd med faktisk inntekt. Departementet
mener det er potensial for ytterligere utvidelser av grunnlagene. Dette
kan ha positive fordelingsvirkninger i tillegg til å gjøre
skattesystemet enklere.
I vurderingen av hvordan skattesystemet påvirker inntektsfordelingen
kan en ikke utelukkende se på omfordelingseffektene på aggregert
nivå eller mellom inntektsgrupper. En må også legge
vekt på hvordan skattesystemet slår ut for enkeltpersoner
som er i reelt sett samme økonomiske situasjon. Både
beskatningen av formue og arbeidsinntekt kan i dag slå svært
ulikt ut for enkeltpersoner, avhengig av for eksempel hva formuen
består av eller hvorvidt man har tilpasset seg ut av delingsmodellen
eller ikke. Departementets forslag til reduksjon av de høyeste
skattesatsene på lønn og nedtrapping av formuesskatten
må ses i lys av dette.
Videre må en se på hvilke
incentiver til tilpasninger skattesystemet skaper. Et skattesystem
som svekker motivene til å arbeide er ikke god fordelingspolitikk, da
det kan lede til at personer ikke kommer ut av en lavinntektssituasjon.
Statistikk viser at svak tilknytning til arbeidsmarkedet er et av
de viktigste kjennetegnene ved dem som har vedvarende lav inntekt.
Departementets forslag om å redusere marginalskattesatsene
på lavere inntektsnivåer kan derfor ha særlig
positive fordelingsvirkninger.
Departementet er enig med Skaugeutvalget i at økt internasjonalisering
gjør det enda viktigere å sikre gode og forutsigbare
rammebetingelser for næringsvirksomhet, herunder en internasjonalt
sett lav sats for selskapsoverskudd. Skattesatsen på overskudd
bør derfor videreføres med 28 pst. Dette er fortsatt
en relativt lavformell selskapsskattesats, selv om mange land har redusert
selskapsskattesatsen de siste årene. Den effektive skattesatsen
på selskapsoverskudd ligger likevel relativt sett noe høyere,
ettersom Norge har et bredere skattegrunnlag i selskapsbeskatningen
enn mange andre land. Selskapsbeskatningen synes alt i alt fortsatt godt
tilpasset den internasjonale situasjonen, men utviklingen bør
holdes under oppsikt.
Etter departementets syn styrker internasjonaliseringen
argumentet for å basere selskapsbeskatningen på et prinsipp
om lave formelle satser og brede grunnlag, med færrest
mulig særordninger for enkeltnæringer eller investeringer.
Den formelle skattesatsen på bedriftsoverskudd betyr relativt
mer enn skattegrunnlaget jo høyere avkastningen er på investeringen.
Skaugeutvalget slutter av dette at land som ønsker å tiltrekke seg
investeringer som gir høy avkastning, heller bør legge
vekt på å ha en lav generell skattesats enn å innføre
særordninger som snevrer inn skattegrunnlagene. Departementet
støtter dette synet.
Departementet støtter utvalgets synspunkt
om at skattemessig likebehandling av næringer bør
være et bærende prinsipp i skattesystemet. Hensynet
til rederinæringens internasjonale rammevilkår
kan likevel tilsi at en i liten grad skattlegger denne næringen.
EU har også etablert egne retningslinjer på dette
området som legger til rette for svært lav rederibeskatning,
som gjelder frem til 2011. Forskjell mellom skattenivå innenfor
og utenfor rederiskatteordningen gjør at det er viktig å sikre
klare regler for hva som omfattes og ikke.
Som utvalget peker på, kan internasjonaliseringen begrense
mulighetene til å drive omfordelingspolitikk gjennom sterkt
progressive satser i inntektsbeskatningen. At arbeidskraften i økende
grad er mobil, taler derfor også for å redusere
de høyeste skattesatsene på arbeidsinntekter.
Den effektive omfordelingen bestemmes imidlertid ikke bare av den
formelle satsstrukturen, men også av hvilke inntekter som fanges
opp til beskatning. Dette styrkes av at ulike former for naturalytelser
og muligheten til å benytte seg av fradragsordninger er
skjevfordelt i befolkningen. Brede skattegrunnlag som gjenspeiler
faktiske økonomiske forhold, er dermed viktig både
av hensyn til effektiv ressursbruk og til fordeling - og blir en
enda viktigere betingelse for en effektiv fordelingspolitikk når
skattegrunnlagene blir mer mobile.
Som Skaugeutvalget peker på, kan nivået
på andre lands avgifter i noen grad begrense Norges handlefrihet i
utformingen av avgiftssystemet. Departementet vurderer derfor løpende
behovet for kutt i avgiftene på grensehandelsutsatte varer.
I tillegg kan internasjonale avtaler som EØS-avtalen og
Kyoto-avtalen ha betydning for toll- og avgiftssystemet i Norge.
Oppfølgingen av Kyoto-avtalen legger opp til at dagens
CO2-avgifter blir erstattet av et system
med omsettelige klimagasskvoter. Eksempler på at forpliktelser
etter EØS-avtalen setter krav til utforming av norske avgifter,
er omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift og omleggingen
av avgiften på elektrisk kraft.
Departementet legger stor vekt på at
de skattemessige rammebetingelsene er mest mulig stabile og forutsigbare.
Særlig for næringsvirksomhet og investeringer kan
hyppige og svakt begrunnede endringer i skattereglene
være skadelig. Departementet er enig med utvalget i at
et nødvendig utgangspunkt for stabile skattemessige rammebetingelser
er å basere skattleggingen på gode, gjennomgående
prinsipper.
Departementet er usikker på nytten
av å legge fram særlige skattepolitiske planer
hvert år i Revidert nasjonalbudsjett slik utvalget foreslår.
Allerede i dag redegjøres det løpende for arbeidet
med konkrete skatte- og avgiftsspørsmål i budsjettdokumentene
til Stortinget. Der det er naturlig, gis slike opplysninger allerede
fra et tidlig forberedelsesstadium. Denne informasjonen gir økt
forutsigbarhet for skattyterne.
Utover dette, og særlig ved endringer
av systemmessig karakter, vil det være et behov for å løfte
diskusjonen fra kortsiktige budsjettvirkninger og til et mer prinsipielt
og langsiktig plan. Departementet er enig i at det er behov for
en mer gjennomgripende og prinsipiell vurdering av skattesystemet
fra tid til annen. En slik vurdering kan munne ut i en plan for
skatteendringer, ikke bare for det nærmeste budsjettåret,
men også fremover i tid. Det er trolig ikke behov for en
slik omfattende gjennomgang hvert år. Departementet ser
det derfor som mest hensiktsmessig at man tar initiativ til slike
gjennomganger ved behov, bl.a. gjennom stortingsmeldinger. Det legges
også vekt på at nødvendige, årlige
skatteendringer skal være forankret i kjente prinsipper.
Det vises dessuten til at oppmerksomheten om
de langsiktige utviklingstrekkene i budsjettet vil bli styrket gjennom
de treårige fremskrivingene av statsbudsjettet som skal
presenteres i de årlige budsjettdokumentene, første
gang i forslaget til statsbudsjett for 2005, jf. omtale i Gul Bok
2004. Også perspektivmeldingene om langsiktige utviklingstrekk
i det norske samfunn vil gi anledning til å belyse utviklingen i
offentlige inntekter og utgifter over tid. Med dette mener departementet
at det er lagt et godt grunnlag for langsiktighet i politikken.
I forbindelse med utarbeidelsen av ny skattelov
26. mars 1999 nr. 14 ble det foretatt en omfattende vurdering av
fordelingen mellom lover og forskrifter, selv om ikke hele forskriftsverket
ble fullstendig revidert. Det er derfor ikke behov for en fullstendig
gjennomgang nå, slik utvalget foreslår. Fordelingen
mellom lov og forskrift vurderes imidlertid løpende ved
utarbeidelsen av nye eller endrede skatteregler, der en bl.a. legger vekt
på de hensyn utvalget peker på.
Allerede i dag delegeres den detaljerte utformingen av
en del skatteregler fra Stortinget til Finansdepartementet, og i
noen grad videre til Skattedirektoratet. Det er usikkert om en økt
grad av formell delegering vil gi noen gevinst av betydning. Departementet
vurderer imidlertid løpende hvilke bestemmelser som kan delegeres
til underliggende etater.
Inspirasjonskilden for utvalgets forslag om
et skatteøkonomisk råd har bl.a. vært
Det Økonomiske Råd i Danmark, men også en
rekke andre land har slike rådgivende organer, bl.a. Sverige
og Tyskland. Både i Tyskland og Danmark skal imidlertid
ekspertrådene kommentere den økonomiske politikken
generelt, og ikke bare skattepolitikken. Inntrykket er at erfaringene med
slike råd i hovedsak er gode.
Regjeringen er likevel usikker på hva
et slikt skatteøkonomisk råd kan bidra med utover
de rådene og innspillene til skattepolitikken som allerede
kommer fram gjennom høringsinstituttet og ulike ekspertutvalg. På denne
bakgrunn vil ikke Regjeringen foreslå å følge opp
utvalgets forslag om å etablere et skatteøkonomisk råd.
Komiteen er enig med
Regjeringen i at det er viktig at de skattemessige rammebetingelsene
er mest mulig stabile og forutsigbare. Det bør bygges videre
på prinsippene om brede skattegrunnlag og lave skattesatser
fra reformen i 1992.
Komiteen er enig i at en hovedutfordring
i skattereformen og pensjonsreformen er å stimulere til økt og
lengre yrkesdeltagelse, og at dette er nødvendig for å trygge
grunnlaget for, og utvikle den norske velferdsmodellen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet,
mener at økt internasjonalisering representerer en utfordring, også ved
utformingen av skatte- og avgiftssystemet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, er derfor enig i at skattesatsen på selskapsoverskudd
bør videreføres med 28 pst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at skatte- og avgiftssystemet har tre hovedoppgaver; det skal skaffe inntekter
til det offentlige for å finansiere velferdsgoder, omfordele
og utjevne forskjeller i inntekt og formue, og bidra til en effektiv
bruk av samfunnets ressurser.
For at skattesystemet skal ha legitimitet, og
for å unngå for mange forsøk på omgåelser,
er det viktig at det oppfattes som rettferdig av de aller fleste.
Rettferdighet innebærer både at like inntekter
beskattes likt, uavhengig av hvordan inntekten er opptjent, og at
de med høye inntekter/formuer bidrar forholdsvis
mer til fellesskapet enn de med lave inntekter/formuer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
skattesystemet skal avspeile det reelle finansieringsbehov det offentlige
har til dekning av nødvendige fellesoppgaver. Systemet
skal videre fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ikke enig
med Skaugeutvalget i at det er grunn til å dempe ambisjonene
om utjevning mellom personer med høye og lave inntekter.
Tvert imot bør utjevning fortsatt være en av hovedoppgavene
til skattesystemet.
Disse medlemmer mener at det
er feil prioritering å gi ytterligere 12 mrd. kroner i
skattelettelse nå, samtidig som det er behov for omfattende
endringer i Folketrygden for å sikre et bærekraftig
pensjonssystem. Som det også pekes på i
meldingen står Norge overfor store utfordringer i den økonomiske
politikken, ikke bare som følge av økende fremtidige
pensjonsutgifter, men også på grunn av utgifter
knyttet til helse og omsorg. I tillegg er det en rekke andre områder
der det er nødvendig med satsing framover; som utdanning, forskning
og nyskaping. Disse medlemmer vil minne om at Regjeringen
bruker stadig mer oljepenger enn det som følger av handlingsregelen.
Den reduksjonen i skatteinntekter som det legges opp til i meldingen vil
få negative konsekvenser for fremtidens velferdstilbud. Disse
medlemmer går derfor inn for at reformen av skattesystemet
skjer innenfor en provenynøytral ramme.
Disse medlemmer er uenig i at
de forslag Regjeringen fremmer i meldingen vil bidra til å stimulere
til økt og lengre yrkesdeltagelse, som er nødvendig
for å trygge grunnlaget for, og utvikle den norske velferdsmodellen.
Det foreslås bl.a. lavere marginalskattesats på høye
inntekter. Dette er grupper som i stor grad arbeider mye i utgangspunktet,
og der det trolig er lite å hente i form av økt
arbeidstilbud.
Disse medlemmer mener at den
sosiale profilen i forslaget er uakseptabel. Både lavere
toppskatt og fjerning av formuesskatten vil først og fremst
komme høyinntektsgruppene til gode. Innføring
av utbytteskatt virker i motsatt retning, men samlet blir likevel
virkningen at jo høyere inntekt, desto større
skattelette. Disse medlemmer tror ikke disse endringene
vil bidra til at skattesystemet oppfattes som riktigere og mer rettferdig
av det store flertall i befolkningen.
Disse medlemmer mener det er
lite heldig å gjennomføre reformen over tre budsjettår,
der det også skal være et stortingsvalg i løpet
av innfasingsperioden. Dette skaper usikkerhet om gjennomføringen
av reformen.
Disse medlemmer er enig i at
delingsmodellen har store svakheter. Siden modellen ble innført
i 1992 har den blitt endret en rekke ganger, som oftest i lempelig
retning. Med dagens regler er det blitt for enkelt å tilpasse
seg både bort fra og innenfor modellen. Disse medlemmer er
også enig i at det er ønskelig med mer skattemessig
likebehandling av reelle arbeidsinntekter enn i dag. Disse
medlemmer vil imidlertid understreke at det er viktig at
delingsmodellen ikke avvikles før den kan erstattes av
nye modeller som er gode nok. Det vises til nærmere omtale
av de foreslåtte modellene i kapittel 6, 7 og 9.
Disse medlemmer mener imidlertid
ikke at økt grad av arbeidskraftmobilitet er et så stort
problem at det er nødvendig å redusere de høyeste
skattesatsene på arbeidsinntekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forbedring
av skatte- og avgiftssystemet er en sentral del av den økonomiske
politikken. De overordnede målsetninger er et bedre og
mer rettferdig skattesystem og et redusert skatte- og avgiftsnivå som
bidrar til økt verdiskapning og som ivaretar fordelingspolitiske
hensyn. Det er viktig at de skattemessige rammebetingelser er mest
mulig stabile og forutsigbare, særlig med hensyn til næringslivsbeskatningen.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å kombinere forbedringer i skattesystemet
med skattelettelser. Hittil beløper samlede skatte- og
avgiftslettelser under Samarbeidsregjeringen seg til 19,4 mrd. kroner. Gjennomføring
av skattereformen innebærer 12 mrd. kroner i nye skattelettelser
på inntekts- og formuesbeskatning. Disse medlemmer mener
reformen bør fases inn over tre år.
Disse medlemmer mener at delingsmodellen har
store svakheter, og støtter derfor forslaget om å erstatte
denne med skatt på høy eieravkastning kombinert
med reduksjon av de høyeste marginalskattesatsene. For å kunne
avvikle delingsmodellen, må de høyeste marginalskattesatsene
være om lag på samme nivå som skattesatsen
for høye aksjeinntekter. Aksjonærmodellen skiller
seg vesentlig fra et klassisk system med full dobbeltbeskatning
av utbytte, ved at avkastning tilsvarende risikofri rente skjermes
for skatt. Skjermingsmodellen for personlig næringsdrivende
er basert på tilsvarende prinsipper som aksjonærmodellen.
Disse medlemmer viser til meldingens
drøfting om nærmere vurdering av fastsettelsen
av skjermingsrenten og vil gå inn for at den risikofrie
rente i aksjonærmodell og i skjermingsmodell settes lik
renten på 5-års statsobligasjoner. For skjermingsmodellen
mener disse medlemmer at det fastsatte risikofrie
rentenivå må gis ytterligere et risikotillegg.
Disse medlemmer mener at avvikling
av delingsmodellen forutsetter gjennomføring av aksjonærmodellen
og skjermingsmodellen sammen med reduksjon av de høyeste
marginalskattesatsene.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende å sikre at det skal være attraktivt å investere
og arbeide i Norge, og støtter at selskapsskattesatsen
videreføres på 28 pst. Fritaksmodellen, med fritak
for skatt på utbytter og gevinster mellom selskaper, gjør
at kjedebeskatning unngås og at kapitalmobiliteten øker.
Disse medlemmer viser til at
formuesskatten har flere alvorlige svakheter. Innføring
av aksjonærmodell og skjermingsmodell må sees
i sammenheng med nedtrapping og på sikt avvikling av formuesskatten
slik at kapitalbeskatningen samlet sett reduseres.
Disse medlemmer mener at beregnet
inntekt av egen bolig er et lite egnet skattegrunnlag. Fordelsskatten
oppfattes som vilkårlig og uforståelig for mange. Disse
medlemmer støtter forslaget om å fjerne fordelbeskatningen
av egen bolig.
Disse medlemmer mener at forenkling
av skattesystemet er et viktig mål både for skatteyter
og skattemyndighetene. Forslaget til skattereform er en helhet som
muliggjør flere viktige forenklinger. Kombinasjonen av
aksjonærmodell og skjermingsmodell sammen med reduksjon
av de høyeste marginalskattesatsene, gjør at delingsmodellen
kan avvikles helt. Fritak for skatt på utbytter og gevinster
mellom selskaper medfører videre at RISK-reglene og godtgjørelsessystemet kan
avvikles helt. Disse medlemmer viser til at samtlige
hovedelementer i reformen må gjennomføres for å oppnå den
betydelige forenkling som ligger i å avvikle delingsmodellen,
RISK-reglene og godtgjørelsessystemet.
Disse medlemmerser
det som viktig at det norske skattesystemet bringes klart innenfor
EØS-avtalens rammer. Disse medlemmer sier
seg derfor tilfreds med at en ved innføring av aksjonærmodell,
fritaksmetode og skjermingsmodell kan avvikle delingsmodell, RISK-
og godtgjørelsessystemet, noe som vil bringe det norske
skattesystemet i tråd med EØS-avtalens regler
på dette området.
Disse medlemmer mener det er
sentralt at skattesystemet stimulerer til deltagelse i arbeidslivet.
Derfor er det sentralt at marginalskattesatsen reduseres på arbeidsinntekter.
I en balansert reform må også skatten på lavere
inntekter reduseres. Opprydning og forenkling av skattesystemet
er viktig også på personinntekt. Disse
medlemmer viser til at det ofte er grupper med høy
inntekter som har størst fordel av fradrag og særregler. Disse
medlemmer mener at omfanget av særskilte inntektsfradrag
bør være begrenset.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at indikerte skattelettelser på 12 mrd. kroner over 3 år
er betydelig mindre enn det som lå til grunn for Sem-erklæringen
som skulle gjelde inneværende 4-årsperiode. Nevnte
beløp er ment å implementeres over tre år
i perioden 2005 til 2007. Disse medlemmer vil også presisere
at innføring av aksjonærmodellen henger uløselig
sammen med avvikling av formuesskatten. Disse medlemmer vil
videre understreke at det høsten 2005 er stortingsvalg
og at Regjeringens intensjoner om skattelettelser i skattemeldingen
dermed ikke på noen måte er garantert videreført. Disse
medlemmer vil med dette påpeke den betydelige uforutsigbarhet
dette vil innebære for brukerne av skattesystemet, personlige
og næringsdrivende. En lang innfasningstid vil dessuten kreve
betydelig eksperthjelp, samt gi rom for skatteplanlegging.
Disse medlemmer mener at deler
av meldingens beskrivelse av utfordringene i den økonomiske
politikken er god. Disse medlemmer vil særlig
fremheve behovet for en langsiktig og helhetlig politikk som bidrar
til økt vekst og verdiskapning.
Disse medlemmer må imidlertid
påpeke at forslaget til skattereform ikke er et tilstrekkelig
svar på de skattepolitiske utfordringer som trenger en
løsning nettopp for å skape ny vekst i Norge.
Disse medlemmer viser særlig
til at Aksjonærmodellen, Skjermingsmodellen og Fritaksmetoden
må endres for å kunne fungere etter sin hensikt. Disse medlemmer vil
presisere at aksjonærmodellen innebærer innføring
av utbytteskatt. Disse medlemmer kan dermed ikke
uten videre slutte seg til aksjonærmodellen og de betydelige
skatteskjerpelser, samt dobbeltbeskatning, denne isolert sett innebærer. Disse
medlemmer er i utgangspunktet meget skeptiske til den foreslåtte
skjermingsrenten og det forhold at det ikke er gjort et risikopåslag
i denne. Investering i virksomhet er risiko. Disse medlemmer tar
videre sterkt avstand fra skjermingsmodellen for ansvarlige selskap
og enkeltpersonsforetak. Modellen innebærer at alle inntekter
fra slike foretak beskattes som personinntekt uavhengig om overskuddet
tas ut til forbruk eller reinvesteres i virksomheten. Dette gjelder
i realiteten flertallet av små og mellomstore bedrifter. Disse
medlemmer foreslår dermed at modellen og konsekvenser
av denne utredes nærmere, for så å komme
ut på høring. Disse medlemmer vil
også fremheve viktigheten av at alternative modeller utredes.
Disse medlemmers synspunkter
på skisserte modeller for næringsbeskatning er
nærmere beskrevet i merknader under kapitlene 6.2, 7.2
og 8.2 i denne innstilling.
Disse medlemmer er også i
særlig grad opptatt av at formuesskatten må fjernes
i sin helhet samtidig med en eventuell innføring av en
endret aksjonærmodell. Disse medlemmer legger
også til grunn at boligskatten må fjernes i sin
helhet. Behovet for å fjerne formuesskatten og boligskatten
er nærmere beskrevet i disse medlemmers merknader
under kapittel 10.2 i denne innstilling.
Disse medlemmer vil, når
det gjelder personbeskatningen, særlig peke på at
meldingens skisse til minstefradrag og personfradrag gir nesten
ingen skattelettelse for lavere og midlere inntekter. Disse medlemmer er
opptatt av at det må innføres en kombinasjon av
bunnfradrag og minstefradrag som sikrer betydelige skattelettelser
også for lavere og midlere inntekter. Disse medlemmer drøfter
behovet for skattelettelser for lavere og midlere inntekter i sine merknader
til kapittel 5.2.
Disse medlemmer viser endelig
til meldingens uklare beskrivelse av hvilke forenklinger som er
tenkt gjennomført når det gjelder sentrale fradrag
i inntekt og skatt. Disse medlemmer mener det i denne innstilling
må gjennomføres en konkret behandling av hvilke
fradrag som skal opprettholdes. Disse medlemmerviser her til sine merknader under kapittel 4.2.
i denne innstilling.
Disse medlemmer viser endelig
til det som er anført ovenfor, og til sine merknader i
de enkelte kapitler i denne innstilling, hvor disse medlemmer har
påpekt vesentlige svakheter i Regjeringens forslag til
skattereform slik denne er presentert i St.meld. nr. 29. Disse
medlemmer har i sine merknader til denne innstilling beskrevet
hvilket minimum av endringer som må til for at det skal
være mulig for Fremskrittspartiet å vurdere en
subsidiær tilslutning til et skatteforlik. Samlet har disse
medlemmer funnet å måtte avvise St.meld.
nr. 29 som et egnet grunnlag for å komme frem til en ny
og ønsket skattereform. Dette betyr selvsagt ikke at disse
medlemmer avviser de bebudede samlede skattelettelser som er
anvist i meldingen. De bebudede lettelser, især på personbeskatningsområdet,
har imidlertid ikke noen nødvendig tilknytning til gjennomføring
av hele reformskissen. Regjeringen står dermed selvsagt
fritt til å foreslå, og vil få disse
medlemmers tilslutning til å gjennomføre
betydelige skattelettelser helt uavhengig av utfallet av behandlingen
av denne innstilling.
Disse medlemmer viser
til at skattelettelser av noen betydning, slik det er skissert i
meldingen, stort sett vil komme høyinntektsgrupper til
gode. Disse medlemmer mener at det er ønskelig
og til dels nødvendig å redusere marginalskatten
på lønnsinntekt, men mener også at dette
må kombineres med betydelig større skattelettelser
også for lavere og midlere inntekter. Meldingens bebudede
"opprydding" i fradragsjungelen mangler fullstendig konkretisering.
Slik konkretisering er helt nødvendig for å foreta
de nødvendige vurderinger bl.a. av effektivitets- og fordelingspolitiske
hensyn.
Disse medlemmer finner
ikke de utredede modeller gode nok til at de er verd å gi
sin tilslutning til å gjennomføre. Dette begrunnes
ut fra de mange svakheter og hull som er avdekket i skissen til
system, omtalt i disse medlemmers merknader under
det enkelte kapittel. Disse medlemmer har heller
ikke fått tilstrekkelig oppklarende svar fra departementet
på spørsmål stilt til meldingen. Meldingen
virker heller ikke tilstrekkelig utredet på mange områder.
Dette finner disse medlemmersvært
uheldig. Disse medlemmer anser også graden
av kompleksitet i foreslått system å være
for høy. Skattereglene er noe som angår alle borgere,
og bør tilpasses deretter.
Disse medlemmer finner aksjonærmodellen uegnet
fordi den innebærer krevende beregninger av skjermingsfradrag
som er vanskelig å etterberegne for skatteyter. Disse
medlemmer ønsker heller ikke skatt på aksjeutbytte.
Dette er dobbeltbeskatning og skjermingsfradraget med utgangspunkt
i risikofri rente vurderes for lavt til at dette over hodet er en
aktuell modell å støtte.
Skjermingsmodellen for deltakerlignede selskap
og enkeltpersonsforetak er for slett utredet, og vil medføre betydelige
skatteskjerpelser og uforutsigbarhet for mange små og mellomstore
bedrifter. Disse medlemmer ønsker å verne
om denne type bedrifter, og finner dermed skisserte modell uansvarlig å støtte.
Fritaksmodellen som innebærer en nullskattesats innen
selskapssektoren har en god egenskap i at den unngår kjedebeskatning.
Denne modellen gir imidlertid uakseptable tilpasningsmuligheter
som departementet ikke har kunnet gi tilfredsstillende løsninger
på. Den gir også utslag i form av urimelige forskjellsbehandlinger
av ellers like skattesubjekter. Den er også uforutsigbar
for næringslivet slik den nå foreligger skissert
med tilhørende ikrafttredelse. Disse medlemmer ønsker
ikke å gå inn for en modell der man ikke i tilstrekkelig
grad har utredet konsekvensene, eller gjort rede for nødvendige
overgangsordninger.
Etter disse disse medlemmers syn
har delingsmodellen med sine svakheter utspilt sin rolle. De fleste
har tilpasset seg ut av delingsmodellen. Modellens intensjoner er
således undergravet. Regelverket er dessuten meget komplisert,
og vanskelig å praktisere og forholde seg til for de fleste
berørte. Delingsmodellen har vært lite treffsikker
og diskriminerer dessuten personlig innsats i små selskap. Disse
medlemmer har aldri ønsket delingsmodellen, men ønsker
heller ikke å bidra til å erstatte modellen med
et skisseverk som etter disse medlemmers vurdering
er minst like komplekst og gir om mulig enda flere tilpasningsmuligheter
enn nåværende delingsmodell. Modellforslaget har
etter disse medlemmers syn ikke nådd målet
om å bygge bro mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt. Disse
medlemmer ønsker et skattesystem som er enkelt
for brukerne, og som gir lavest mulig effektivitetstap i økonomien.
Disse medlemmer viser til at
det finnes aktuelle arvtakere til delingsmodellen som oppfyller
kravene om effektivitet og enkelhet og som burde utredes nærmere.
Disse medlemmer vil
særlig understreke at meldingen i skuffende liten grad
vurderer andre tilnærminger til en skattereform enn det
som følger av justeringer av Skaugeutvalgets innstilling. Disse medlemmer mener
at Stortinget bør gis et bedre og bredere grunnlag for å ta
stilling til en skattereform som må ta sikte på å være
levedyktig i mange år og med bredest mulig parlamentarisk
forankring. Disse medlemmer vil fremheve to modeller
som kan fortone seg både enkle og robuste, henholdsvis
"Konsum-modellen" og "Flat skatt". Disse medlemmer finner
det naturlig at disse modellene gis en fornyet vurdering og fremlegges
for Stortinget i en egnet form som gjør det mulig å treffe
beslutning om en egentlig skattereform.
Disse medlemmer viser
til at SI-modellen bygger på gjeldende skattesystem, men
avvikler delingsmodellen og ilegger all kapitalinntekt toppskatt på personers
hånd. Deretter foretas lettelser i toppskatten i den utstrekning
inntekten er investert. Det betyr at toppskatten rammer skattytere
som har et konsum som er finansiert av kapitalinntekter. Denne løsningen
er, uten altfor grundige analyser, avvist av Skaugeutvalget og avvist
i St.meld. nr. 29 (2003-2004).
Disse medlemmer viser til at
SI-modellens prinsipielle idé er viderutviklet i to forskjellige
former, henholdsvis "Konsummodellen" og "Selskapsmodellen". "Konsummodellen"
er en slags delingsmodell med sikkerhetsnett.
Disse medlemmer viser til at
konsummodellens grunnlag, på samme måte som SI-modellen,
er at inntekter som finansierer privat konsum skal bruttobeskattes.
Konsummodellen kan eventuelt videreutvikles slik at delingsmodellen
bortfaller. Et beskatningssystem, med konsummodellen som utgangspunkt,
kan utformes uten store administrative ekstrabelastninger. Det aller
meste av den nødvendige informasjon for å få modellen
til å fungere er tilgjengelig for ligningsmyndighetene
i dag, i motsetning til i Regjeringens forslag til skattereform,
som krever store ekstrabelastninger og nytt informasjonstilfang
og ekstra byråkrati. Disse medlemmer viser endelig
til at konsummodellen - som prinsipp - kan ha bred støtte
i næringslivet, i motsetning til Regjeringens forslag til
skattereform som til dels har møtt stor motbør.
Disse medlemmer mener
også at ulike modeller med tilnærminger til et
flatere skattesystem må utredes grundig. Både
dagens skattesystem, Regjerings forslag til "reform", samt SI-modellen
og Konsummodellen har til felles at de ikke innebærer flat
beskatning. Alle systemer som ikke innebærer flat beskatning
har igjen til felles at de innebærer avgrensnings-, dokumentasjons-
og omgåelsesproblematikk, som igjen bl.a. innebærer
en byråkratisering som gir opphav til unødvendige
arbeidsplasser både i offentlig og privat sektor knyttet
til behandling av enkeltmenneskers og bedrifters skatte- og ligningsforhold.
Disse medlemmer vil fremholde
at flat beskatning av alle inntekter, uansett kilden for inntekten,
i hovedsak ikke innbyr til annen tilpasning enn den eventuelle kriminelle
handling å unndra inntekt helt og holdent fra beskatning.
Disse medlemmer viser til at
flat beskatning av enhver inntekt også vil innebære
bortfall av arbeidsgiveravgift og trygdeavgift. Videre må et
system med flat skatt innebære bunnfradrag i all inntekt,
som sikrer at lavere og midlere inntekter får en forsvarlig
og hensiktsmessig lettelse i beskatning.
Disse medlemmer finner det urovekkende
at ikke det enkleste skattesystemet er viet større plass
og grundigere vurdering i Regjeringens skattemelding.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform sendes
tilbake til Regjeringen."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at en rettferdig fordeling av samfunnets ressurser har en selvstendig
verdi. Selv om Norge i internasjonale sammenligninger kommer bra
ut, er det betydelige forskjeller i så vel inntekts- som
formuesfordeling. Ifølge SSB har de 1 pst. rikeste like
stor andel av inntekten som de 30 pst. fattige. Formue er enda skjevere
fordelt - de 10 pst. rikeste har 65 pst. av all finanskapital, ifølge
SSB.
Skatt er et hovedvirkemiddel for å oppnå en
mer rettferdig fordeling. Gjennom et progressivt skattesystem kan
vi sørge for at de som har best økonomi i størst
grad bidrar til å finansiere velferdsstaten. Politiske
virkemidler bør være så presise som mulig.
Det betyr at virkemiddelet må ha en så direkte
effekt mot målet man prøver å nå som
mulig. Ønsker man en likere fordeling av landets ressurser,
er det derfor fornuftig å benytte skattesystemet, nettopp
fordi man her påvirker fordelingen av inntekt og formue.
For presisjon i fordelingspolitikken er det
viktig at skattesystemet forholder seg til alle verdier. Særlig
i forhold til formuesskatten er dette en utfordring.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen i denne saken går på et prestisjenederlag
på et av sine høyest prioriterte områder.
For den sittende regjering har denne stortingsmeldingen vært
en av de aller viktigste sakene, med en omlegging av skattesystemet med
store skattelettelser til de som fra før har mest. Innstillingen
viser at Regjeringen ikke har fått flertall for sine forslag,
annet enn på det forslaget regjeringspartiene var sterkest
motstander av i opposisjon - skatt på aksjeutbytte. Disse
medlemmer mener den situasjonen som er oppstått
er meget uheldig for nasjonen fordi det bidrar med fortsatt stor
usikkerhet for næringslivet, og den langsiktighet og forutsigbarhet næringslivet
har behov for. Disse medlemmer understreker at det
er svært lite igjen av den ambisiøse utredning
Arne Skauge var leder for.
Disse medlemmer registrerer videre
at regjeringspartiene sier at de uavhengig av innstillingen i Skattemeldingen
vil fremme forslag til skattelettelser i statsbudsjettene, uavhengig
av hva det er flertall for i denne innstillingen. Disse medlemmer viser
til at dette er nok en bekreftelse på at dette ikke kan
kalles en skattereform. En reell skattereform ville vært
mer balansert mellom hensynet til ulike politiske mål,
slik at den ville kunne overleve skiftende politiske flertall. Regjeringen
valgte i stedet å legge fram et forslag som i realiteten
var en pakke med store skattelettelser, hvor det også var
innbakt en omlegging av kapitalbeskatningen. Disse medlemmer påpeker
at konsekvensen av dette blir at denne meldingen ikke kan legge
bindinger på skattepolitikken til et eventuelt annet politisk flertall
i neste stortingsperiode.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er et stort behov for en skattereform med bred oppslutning og
som får en helhetlig og samlet gjennomføring.
Dette medlem vil vise til næringslivets
særlige behov for langsiktighet og forutsigbarhet. Dette
tilsier at skattesystemet bør endres sjelden, og ut fra
så grundige utredninger og politiske drøftinger
som mulig. Det er sterkt ønskelig med et så bredt
forlik at viktige endringer ikke blir omgjort ved mindre endringer
i Stortingets sammensetning.
Dette medlem anser at de mange
skissepregede forslag som foreligger og den trinnvise behandling over
flere år som det legges opp til, ikke gir det beste grunnlag
for den langsiktighet og forutsigbarhet som trengs. Muligheten for
et bredt forlik reduseres også fordi skissene synes å forutsette
skattelettelser i et omfang og med en innretning som det ikke har
vært bred enighet om.
Dette medlemmener
at dagens skattesystem i for liten grad fremmer langsiktig, privat
og aktivt eierskap. Det trengs i særlig grad endringer
til fordel for små og mellomstore bedrifter som ofte drives
som familiebedrifter.
Dette medlem mener at et hovedformål
med skattereformen må være å få et
bedre samsvar mellom beskatningen av kapitalinntekter som tas ut
av selskaper til privat bruk og arbeidsinntekter. Skattefriheten for
aksjeutbytte og muligheten for å omgjøre arbeidsinntekter
til utbytte fra selskap har skapt gedigne skattehull, og er i dag
det mest urettferdige i skattesystemet. Den lave beskatningen av
kapitalinntekter har i særlig grad bidratt til økte økonomiske
forskjeller de senere år.
Dette medlem mener det er avgjørende
viktig at en ny skattereform legger til rette for at svart økonomi og
ulovlig og illojal skattetilpasning blir lettere å avsløre.
Innsatsen for å avsløre ulovligheter må økes.
Dette medlemser
det som avgjørende viktig at det er folkevalgte organer
i Norge som fastsetter våre skatter og avgifter ut fra
hva som er best for norske forhold. Dette sikrer at det er best
mulig samsvar mellom skatte- og avgiftsnivået og de oppgaver
som innbyggerne forventer skal bli løst av samfunnet.
Den økte internasjonaliseringen
må tillegges vekt, men det er ikke nødvendig at
enhver skatteart i Norge er best i verden. "Den særnorske
formueskatten" omtales som utelukkende negativ. Dette medlem vil
peke på at et stort antall skattearter og lave skattesatser
er bidrag til et robust skattesystem. Fjerning av all formueskatt
vil gjøre det mer lønnsomt med økning av
bankinnskudd og enda større investeringer i boliger, hytter
og båter. Senterpartiet vil fjerne denne skatten bare på næringsformue
for å stimulere til investeringer i det som gir arbeidsplasser
og verdiskaping.
Dette medlem kan ikke
se at det er behov for direkte kompensasjon til de som i mange år
har kunnet ta ut aksjeutbytte skattefritt. I stor grad er disse
på et lønnsnivå som også har
blitt tilgodesett med reduserte toppskatter de senere år.
Dette medlem vil peke på det
uheldige i at det i løpet av tre år er delt ut
skattelettelser som nå utgjør nesten 20 mrd. kroner
uten en grundig utredning og drøfting. Heller ikke har
næringslivet og innbyggerne fått anledning til å innvirke
på disse gigantiske overføringene. Dette
medlem vil peke på at om denne pengesum i stedet
hadde vært satt inn på et pensjonsfond som et årlig
tilskudd fram til 2050, ville fondet utgjort over 1 270 mrd. kroner
med en rentesats så lav som 1,5 pst., og medført
at den bebudede innstramming i folketrygden kunne vært
betydelig redusert!
Dette medlemvil vise til at målet for Senterpartiets økonomiske
politikk er å bidra til full sysselsetting, høy
verdiskaping, økonomisk og sosial utjamning og en miljøvennlig
utvikling. De totale skatte- og avgiftsinntektene skal dekke fellesskapet
Norges drift og investeringer, inklusive de langsiktige pensjonsforpliktelsene
på en bærekraftig måte.
Det må i all politikk legges vekt på å stimulere
til det økonomisk myndige menneske som dermed bedre kan ta
ansvaret for sin egen økonomiske situasjon. Lettelser i
avgifter, egenbetalinger og skattereduksjoner i bunn er viktige
tiltak for at enda flere kan greie seg på egen inntekt.
Samfunnet må øke satsingen
på forebyggende tiltak for å hindre at problemer
oppstår, i stedet for å satse mest på reparasjoner.
I dag skjer det motsatte i for stor grad; det kuttes i forebyggende
tiltak og samfunnet får regningen i form av en voldsom økning
i justis-, helse- og sosialbudsjettene. Gjennom en mer helhetlig økonomisk
politikk vil en se at penger investert i forebygging ett år,
vil gi mer penger spart de neste år. Dette medlem vil
særlig fremheve betydningen for både å øke
verdiskapingen og redusere statens utgifter av å la alle
som ønsker å arbeide få lov å delta. Å ha
en jobb er svært bra for helsa. God helse er svært
bra for den enkelte og for samfunnets økonomi.
Dette medlem vil vise til at
arbeidsstyrken er samfunnets suverent største rikdomskilde.
I Langtidsmeldingen fra regjeringen Stoltenberg vises at arbeidsstyrken
utgjør en 14 ganger større andel av nasjonalformuen
enn oljeformuen. Det er derfor helt sentralt at endringer av skatte-
og avgiftssystemet bidrar til at flere tilbys jobb, og at flere
med ledig arbeidskraft vil ønske å arbeide mer. Dette
medlem vil derfor prioritere endringer rettet mot næringslivet
som bidrar til økte og mer langsiktige investeringer. Fjerning
av formueskatten på all næringskapital kombinert
med en uttaksmodell som gir skattefrihet for alt utbytte som beholdes
i bedriften, er slike tiltak.
Dette medlem mener det er godt
dokumentert at skattereduksjoner til personer med lavere og midlere inntekter
bidrar til at flere arbeider mer, jf. Discussion Papers 367 - Statistics
Norway, february 2004. På samme vis er det påvist
- naturlig nok - at skattelette på høyere lønnsnivå ikke
utløser en ekstrainnsats som kan måles i årsverk
da dette er personer som arbeider i full stilling. Dette
medlem vil samtidig peke på at det er påvist
sammenheng mellom mye overtidsarbeid og høgt sykefravær.
Alle disse forhold tilsier at nye skatteendringer - etter en periode
med betydelige lettelser til de høgest lønnede
- må rettes inn mot de som ligger godt under toppskatt-nivå.
Dette medlem har merket seg at
en stor del av de såkalte gründerbedriftene er
små og organisert som deltagerlignet eller enkeltmannsforetak.
Det er viktig at denne type selskap og deres eiere kommer godt ut
av endringene.
Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil bruke skattesystemet aktivt til å redusere
forskjellene mellom folk med god og dårlig råd.
Samtidig vil mest skattelette til de med lave inntekter bidra til å redusere
de økte forskjellene mellom kvinner og menn og mellom distrikt
og sentrale strøk som har blitt gjennom de senere års
lettelser i toppskatt og utbytteskatt. Senterpartiet vil gjeninnføre
en skatt på aksjeutbytte.
Skattesystemet må utformes slik at
alle bidrar etter evne for å sikre fellestjenestene. Avgifter
av ulike slag har lett for å ramme usosialt. Det offentliges
inntekter fra personrettede avgifter og egenbetaling innen helse og
omsorg må derfor reduseres. I dag betales mer i egenandeler
innafor helse og sosial enn det som kreves inn i toppskatt. Dette
medlem mener at slike egenandeler må reduseres.
Gjennomføringen av skatt-etter-evne-prinsippet
i personbeskatningen vil kreve en full gjennomgang av regelverket
for å tette det folk oppfatter som skattehull, og som strukturelt
og logisk bryter med dette prinsippet. Å tette slike skattehull
vil gi betydelige merinntekter til fellesskapet, samtidig som det
er en forutsetning for at det store flertall av skatteyterne som
har små og ingen mulighet for såkalte skattetilpasninger,
beholder viljen til å betale skatt. Økt kontroll
med at reglene for skatt og avgift følges er en like viktig
forutsetning som forbedrede regler. Dette medlem vil
foreslå økte ressurser til Skatteetaten, Tolletaten
og de som kontrollerer at trygdeordninger ikke misbrukes.
Dette medlem vil vise
til at Senterpartiet vil sikre gode fellestjenester til alle innbyggere
uansett inntekt, alder, bosted og kjønn. Vi mener at dette
sikres best ved at tjenestene finansieres over offentlige budsjetter
i samme omfang som i dag. Dette vil medføre at offentlig
sektor i framtida vil utgjøre om lag samme andel av BNP
som i dag.
Dette medlem vil peke på at
det ikke er dokumentert at land med en stor offentlig sektor og
store overføringer over budsjettene (som krever høye
skatter), har dårligere vilkår for produksjon
og økonomisk vekst. Tvert imot viser sammenligninger at
de skandinaviske landene ikke har lavere vekst enn land med lave
sosiale utgifter og overføringer som Japan, Canada, New
Zealand, Australia, Sveits og USA. Det er underlig at Regjeringen
baserer sin politikk på gamle teorier om at velferdssamfunnet
er en hemsko for en effektiv samfunnsøkonomi.
Dette medlem finner det lite
dokumentert at unge flytter fra Norge på grunn av skattenivået.
Samtidig er det kjent at lønnsnivået både
for ledere og for en del nøkkelpersonell er betydelig høyere
i andre land uten at dette har ført til stor hjerneflukt.
En forklaring kan være at det totale skattenivå i
Norge ikke er høyt, og at de fleste som vurderer flytting
finner at man i Norge får mye igjen for skattepengene.
Det offentlige må kunne dokumentere
at kvaliteten på tjenestene er gode. Det må drives
et kontinuerlig arbeid for å fjerne ineffektivitet og gjøre
tjenestene så gode som mulig. Produksjonen av fellestjenestene
skal skje på en mest mulig effektiv måte. Dette
fordrer i stor grad "lokal skreddersøm", det vil si en økt
handlingsfrihet for lokale folkevalgte myndigheter til å bestemme
hvilke løsninger de mener er best ut fra lokale forhold.
Dette medlem mener det må åpnes
for lokal beskatningsrett i større grad enn i dag. Eiendomsskatten
må fortsatt være kommunal og frivillig. Den enkelte
kommune må i tillegg gis anledning til å øke den
alminnelige skattesatsen midlertidig for å finansiere konkrete
prosjekt etter en rådgivende folkeavstemming. Det er viktig
at alle frivillige og lokale skatter holdes utenfor utjevningen
i det kommunale inntektssystemet.
All erfaring viser at skatteinsentiver er en
effektiv måte å påvirke samfunnsutviklingen
og den enkeltes adferd på. Senterpartiet vil derfor foreslå flere
og mer treffsikre insentiv enn i dag til fordel for miljø,
helse og distrikt. Samtidig må det holdes fokus på et
enkelt og oversiktlig system uten unødvendig byråkrati.
Det må særlig legges vekt på å stimulere
frivillig innsats og til å stimulere næringsliv
og bosetting der dette er mest utsatt for å sikre grunnlaget
for bosettingsmønsteret.
Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker
at prinsippet om næringsnøytralitet i skattesystemet
må kunne fravikes i enkelte tilfelle for å stimulere
til produksjon og utvikling av enkelte typer næringer. Særskilte
skatteregler for rederier, fiskere, bønder, sjøfolk,
innbyggere i Finmark og Nord-Troms, gassfeltet Snøhvit
er eksepler på at et flertall på Stortinget er
enig i dette.
Verdiskaping, nyetablering og innovasjon må stimuleres
i hele landet. Skatter og avgifter må rettes inn mot å bygge
opp under det næringsliv som i særlig grad sikrer
bosetting i distriktene. Lokal foredling av råvarer og
reduksjon av avstandskostnader må prioriteres.
Dette medlem vil peke på at
særskilte skattefordeler har vist seg å ha langt
større langsiktighet og forutsigbarhet enn bevilgninger
over statsbudsjettet. Det har gitt betydelige problemer for mange
når bevilgninger til verftsstøtte, refusjonsordningen
for sjøfolk, bevilgningene til SND og nå sist
til Innovasjon Norge endres stadig vekk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet er av den oppfatning at de senere års økte
andel av aksjeselskaper bl.a. har sammenheng med at aksjeloven anses
som den best gjennomarbeidede og allment kjente. Men også skatteforhold
har bidratt. Disse medlemmer vil peke på at
det fortsatt er om lag 188 000 enkeltpersonforetak og 32 000 organisert
som ansvarlige selskap eller med delt ansvar, og at mange av gründerbedriftene
finnes her. I sum utgjør disse om lag 100 000 flere enn
aksjeselskapene. Det er viktig at de ulike selskapsformer gis mest
mulig ensartede skatteregimer, og at økt eierrisiko kan
kompenseres gjennom skattesystemet. Disse medlemmer vil
understreke at en skattereform ikke må bli til ulempe for
de mindre bedriftene og selskapsformer der eierrisikoen er stor.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet mener Norge må arbeide for at det
innføres en internasjonal Tobin-skatt på valutatransaksjoner.
Inntektene av en slik skatt kan gå gjennom FN-systemet
til de land som i dag må gi skatteamnesti for å tiltrekke
seg internasjonal investerings-kapital.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet vil vise til at en rekke europeiske land har
uavhengige fagorgan som brukes til å utrede skatteøkonomiske
spørsmål og at Skaugeutvalget anbefaler at det
også etableres et slikt fagorgan i Norge. Ikke minst arbeidet
med denne skattereformen har vist et stort behov for et slikt organ
også her i landet. Det er grunn til å tro at når
det mangler et slikt organ, vil enkelte særlig ressurssterke
grupperinger som tilbyr sin ekspertise, kunne få uforholdsmessig
stor innflytelse. Dette medlem vil vise til at det
nå legges opp til å arbeide med viktige enkeltspørsmål
innafor skattereformen i flere år, og mener at et slikt
organ derfor bør etableres omgående. En konstruktiv
opposisjonspolitikk og en opplyst offentlig debatt er avhengig av uavhengige
faglige råd og utredninger.
Komiteens medlem fra Kystpartiet vil generelt
ha lavere skatter og avgifter på nødvendighetsgoder
som arbeid, mat og bolig. Det vil skape trygghet for den enkelte
i alle deler av befolkningen.
Dette medlem støtter
en del viktige grep som ligger i Regjeringens forslag til skattereform.
Det er gunstig å utjevne forskjellene mellom skatt på arbeids-
og kapitalinntekt, slik at delingsmodellen kan avvikles. Dette
medlem vil imidlertid ha en skattemessig likebehandling
av alle former for formue. Da må også eiendomsskatten
og arveavgiften avvikles. På denne måten kan folk
flest motiveres til å skape verdier og tenke langsiktig
for å styrke egen familie. Flest mulig bør eie
egen bolig. Det er en sikker investering, som også gir
trygghet i heimen og innsikt i hvordan man forvalter eiendom.
Dette medlem vil peke på at
skattereformen bør følges opp av en grundig drøfting
av avgiftssystemet. For å bedre sysselsettingen er det
viktig å øke bedriftenes motivasjon til å ansette
folk. Da må arbeidsgiveravgiften reduseres og sonen for
fritak utvides. Samtidig bør man forsøke å begrense
næringsinvesteringer som er uproduktive og sentraliserende.
Det kan man gjøre ved f.eks. å innføre
en investeringsavgift på nye kontorbygg i Oslo. Dette
medlem mener at et nødvendighetsgode som mat bør
fritas for merverdiavgift. Det er til fordel både for forbrukerne
og den norske bondenæringen.