1.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med en sterk satsing på samferdsel ut fra hensynet til miljø, verdiskaping, behovet for å redusere distriktenes avstandsulemper og bedre framkommelighet og sikkerhet. Gode kommunikasjoner er viktig for å gjøre hverdagen enklere og tryggere for folk.

Disse medlemmer mener Regjeringens fire hovedmål for transportpolitikken, slik de beskrives i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015, er gode målsettinger for arbeidet med å skape en sikker og miljøvennlig samferdselssektor med bedre framkommelighet for innbyggere og næringsliv i hele landet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen de siste årene har styrket satsingen på samferdsel og forslaget til Nasjonal transportplan 2006-2015 innebærer en ytterligere økning i rammene til samferdselsformål. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til økonomiske rammer.

Disse medlemmer vil understreke at gode og hensiktsmessige transportløsninger er nødvendig for å sikre bosetting over hele landet samt nyskaping og vekst i næringslivet. Bedret framkommelighet i og mellom regioner må derfor være et svært viktig mål for transportpolitikken. Norsk eksportbedrifter har høye kostnader knyttet til transport sett i forhold til næringsliv i land vi konkurrerer med.

Disse medlemmer støtter visjonen om at ingen skal bli alvorlig skadet eller drept i trafikken. Tragiske trafikkulykker rammer enkeltmennesker og pårørende hardt, og innebærer også store samfunnsøkonomiske kostnader. Det er særlig et behov for å styrke sikkerheten i vegtrafikken, mens den høye sikkerheten i andre transportformer må opprettholdes.

Disse medlemmer mener Norge bør være et foregangsland innen miljøvennlig samferdsel, og at det er nødvendig å føre en offensiv miljøpolitikk for samferdselssektoren. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens arbeid for å redusere skadelige utslipp fra transport gjennom skjerpede miljøkrav, satsing på nullutslippsteknologi og overgang til mer kollektivtrafikk, som skissert i Nasjonal transportplan. Det er nødvendig å redusere utslippene av klimagasser fra samferdselssektoren og redusere de lokale miljøproblemene som trafikken medfører. Disse medlemmer er tilfreds med Regjeringens strategi for en mer miljøvennlig bytransport, med redusert bilavhengighet og økt kollektivtrafikk.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å få mer igjen for de ressursene som stilles til disposisjon for samferdselsformål. Økt bruk av konkurranse og gjennomgående bruk av anbud når det gjelder offentlige kjøp av varer eller tjenester innen samferdselssektoren er viktige virkemidler for å sikre en effektiv ressursutnyttelse, enten det gjelder infrastruktur eller transporttjenester.

Disse medlemmer mener at ressurser som frigjøres gjennom konkurranseeksponering og omlegging av samferdselens forvaltningssystemer, i hovedsak må tilbakeføres samme sektor.

Disse medlemmer vil peke på at en slik politikk har som mål å gjøre hverdagen lettere for passasjerer og transportbrukere. Det vil også bidra til å sikre norske arbeidsplasser og næringsliv.

Disse medlemmer vil understreke at transportsystemet skal være for alle og støtter Regjeringens arbeid for å styrke funksjonshemmedes tilgang til alle transportformer. Personer med nedsatt funksjonsevne må i størst mulig grad kunne betjenes av det vanlige transportnettet. Disse medlemmer mener gode grunner tilsier at tilgjengelighet bør være et av hovedmålene for samferdselssektoren og viser til merknader under kap. 1.2.

Disse medlemmer mener et godt utbygd vegnett er selve livsnerven i transportsystemet. I distriktene er vegtransport ofte eneste alternativ og bedre vegløsninger er helt sentralt for å sikre framkommelighet, sikkerhet og miljø i mer befolkningstette strøk. Disse medlemmer er glade for at rammene til vegformål er økt i Nasjonal transportplan 2006-2015 og mener midlene er fordelt på en fornuftig måte mellom stamveger og øvrige riksveger. Det er også riktig å styrke vegvedlikeholdet slik at vegkapitalen opprettholdes.

Disse medlemmer ønsker økt transport med jernbane, både av personer og gods. Jernbanen er det mest sikre og miljøvennlige transportmiddelet. Særlig rundt de store byene burde jernbanen ha store vekstpotensialer og bli et mer aktuelt alternativ til privatbilen for flere. Disse medlemmer registrerer med tilfredshet at bevilgningene til jernbaneformål økes i NTP 2006-2015 og støtter Regjeringens forslag til kanalisering av jernbanesatsingen mot lokaltrafikken rundt de store byene, intercitytrianglet og godstransport mellom de store landsdelene og til utlandet.

Disse medlemmer vil legge til rette for at sjøtransporten kan øke sine markedsandeler. I Norge går en relativt stor andel av godstransporten på kjøl, men andelen er synkende. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i NTP prioriterer beredskapsarbeidet mot akutt forurensing og tiltak som bedrer sikkerhet og framkommelighet langs kysten, og mener dette er en riktig prioritering. Disse medlemmer er enig i at dagens havnestruktur skal videreføres og at denne skal deles inn i to nivåer.

Disse medlemmer mener luftfarten må sikres rammevilkår som gjør det mulig å opprettholde et godt rutetilbud over hele landet. Samferdselsdepartementets kjøp av lufthavntjenester har økt betydelig de siste årene. Nye krav til sikkerhet vil føre til ytterligere kostnader. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår mindre endringer i lufthavnstrukturen og flyrutetilbudet for å sikre det økonomiske grunnlaget for å opprettholde et samlet sett godt flyrutetilbud i distriktene og mener dette er riktige prioriteringer.

1.2.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Økonomiske rammer

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil auka rammene med 22 mrd. kroner i perioden 2006-2015. Dei auka rammene skal i hovudsak gå til investeringar.

Dei auka rammene vert å fordela slik:

Desse medlemene vil peike på at løyingar av den auka ramma til investering i jernbane bør skje først i perioden ut frå kva som er mest lønsamt i høve til å få mest att for desse investeringane. Dei auka rammene gjer det mogleg å forsera prosjekt som alt er inne i ramma, samt å ta inn nye prosjekt i tråd med Jernbaneverket sitt satsingsalternativ 2B.

Desse medlemene meiner at rekkefylgje kan fråvikast dersom det er naudsynt ut frå dei einskilde prosjekt sin planstatus e.l.

Det er desse medlemene sin føresetnad at den auka ramma til jernbaneføremål skal kunna finansierast med lån og at ekstrasatsinga kan løyvast over statsbudsjettet over ein lengre periode etter nærare vurdering.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"1. Ramme

Stortinget ber Regjeringa auke ramma til samferdselsformål med 22 mrd. kroner i perioden 2006-2015 i høve til St.meld. nr. 24 (2003-2004). Stortinget ber Regjeringa nytte dei auka løyvingane med slik fordeling:

2. Vegar

Stortinget ber Regjeringa om å nytta den auka ramma til stamvegar med 4 mrd. kroner i NTP perioden 2006-2015 til fylgjande forsering av og ekstra løyving til stamvegsprosjekt i perioden 2006-2015:

Stortinget ber Regjeringa om å nytta den auka ramma til øvrige riksvegar med 5 mrd. kroner etter same fordelingsnøkkel som i sitt forslag i St.meld. nr. 24. (2003-2004). jf tabell:

Forslag til fordeling av ramma til øvrige riksvegar

Fordelinga av dei auka rammene må kunna vurderast nærare i samband med handlingsplanane og budsjettet for det einskilde år, slik at det vert god framdrift i dei einskilde prosjekt og at prosjekt vert gjennomførte ganske løpande.

3. Jernbane

Stortinget ber Regjeringa auke ramma til jernbaneføremål med 10 mrd. kroner i perioden 2006-2015. Stortinget ber Regjeringa sørge for at dei auka rammene gjer det mogleg å forsera prosjekt som alt er inne i ramma, samt å ta inn nye prosjekt i tråd med Jernbaneverket sitt satsingsalternativ 2B.

Rekkefylgje kan fråvikast dersom det er naudsynt ut frå dei einskilde prosjekt sin planstatus e.l.

Det er ein føresetnad at den auka ramma til jernbaneføremål skal kunna finansierast med lån og at ekstrasatsinga kan løyvast over statsbudsjettet over ein lengre periode etter nærare vurdering.

4. Kystverket

Stortinget ber Regjeringa auke ramma til Kystverket med 0,5 mrd. kroner i perioden 2006-2015. Stortinget ber Regjeringa sørge for at den auka ramma prioriterast til fiskerihamner og farleier."

Generelt

Disse medlemmer har som hovedmål i transportpolitikken å få et trygt, effektivt og samordnet transportsystem som sikrer næringslivets og befolkningens behov i hele landet, og som i minst mulig grad bidrar til forurensing av miljøet. Disse medlemmer vil framheve betydningen av sikkerhet innenfor trafikksektoren, og legger til grunn visjonen om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller alvorlige skadde i trafikken.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan 2006-2015 er for lite ambisiøs og framtidsrettet. Forslaget tar ikke innover seg samferdselssektorens utfordringer. Regjeringens forslag til NTP tar ikke igjen det store etterslepet hittil i planperioden.

Disse medlemmer vil føre en mer aktiv transportpolitikk enn Regjeringens forslag legger opp til. Økte økonomiske rammer er nødvendig for å løse de store utfordringene landet står overfor på denne sektoren. Disse medlemmer mener at det er viktigere å sikre næringsliv og enkeltmennesker et godt transporttilbud enn å gi skattelette til de som har mest fra før.

Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet er et parti som satser både på veg og jernbane og derfor øker rammene til veg og jernbanebygging med 22 mrd. kroner i planperioden. Disse medlemmer mener at økt framkommelighet vil bedre næringslivets vilkår og være et viktig bidrag for å hindre at norske bedrifter flagger ut.

Disse medlemmer legger i tillegg stor vekt på at folk settes i arbeid som følge av økt satsing på samferdselssektoren. Investering i samferdselsprosjekter har høy sysselsettingseffekt, både direkte og indirekte.

Disse medlemmer viser til at 1 mill. kroner investert i veg gir i gjennomsnitt 2 årsverk, 1 direkte og 1 indirekte. I tillegg til å skape direkte sysselsetting innen bygg og anleggssektoren skaper investeringer i samferdselsprosjekter økt framkommelighet. Dette er en forutsetning for å opprettholde og videreutvikle arbeidsplasser i hele landet.

Veg

Disse medlemmer vil satse på økte investeringer i veger i sitt forslag til økonomiske rammer utover Regjeringens forslag. Etterslepet på veginvesteringer ligger etter tre år inne i NTP på 1,3 mrd. kroner i forhold til handlingsplanen. Regjeringens framlagte forslag vil på ingen måte ta igjen dette etterslepet. I tillegg er noen prosjekter som lå inne i forrige NTP blitt tatt ut i Regjeringens framlagte forslag. Dette skyldes det økonomiske etterslepet og dels at mange prosjekter har blitt dyrere enn antatt.

Disse medlemmer viser til at de under behandlingen av NTP har møtt et massivt krav om økte bevilgninger til veger ute i landet. Mange er bekymret for det store etterslepet og fordi store deler av stamvegnettet ikke fyller fastsatte krav til standard. Disse medlemmer vil først og fremst prioritere investeringer i vegprosjekt i sitt forslag. En slik økning vil gå til utbygging av av nye prosjekter og ferdigstilling av igangsatte. Slik vil disse medlemmer nå sine mål om økt framkommelighet, økt trafikksikkerhet og bedre tilrettelegging for spredt bosetting og næringsvirksomhet.

Disse medlemmer mener at mer penger til veg samt rassikring er nødvendig for å ivareta folks krav til trygg framkommelighet. Økt satsing på rassikring er nødvendig for å trygge folks trafikkårer mange steder i landet. Rasfare gir utrygghet for trafikanter som ferdes på utsatte strekninger; og skaper uforutsigbarhet for næringslivet. Disse medlemmer vil derfor bruke 1 mrd. kroner utover Regjeringens forslag til rassikring i planperioden.

Jernbane

Disse medlemmer mener jernbanen, med unntak av Flytoget, i hovedsak ble bygget fra 1854 til 1910 og under siste verdenskrig og trenger en opprusting dersom Norge skal ha ambisjoner om å flytte persontransport og godstransport over fra veg til bane.

Disse medlemmer mener at jernbanen i dag står ved et sporskifte. Brukes det ikke mer penger til investeringer i infrastruktur nå, vil jernbanen tape ytterligere i forhold til vegtrafikken. Jernbanenettet trenger en storstilt modernisering skal vi kunne opprettholde jernbanen som miljøvennlig og konkurransedyktig transportmiddel i fremtiden.

Disse medlemmer peker på at med dagens gamle og dårlige infrastruktur blir utnyttelseseffekten av ny togteknologi minimal. Etterslepet på jernbaneløyvingane tre år inne i Nasjonal transportplans periode er på 1,6 mrd. kroner i forhold til handlingsplanen. Et dårlig banenett gir både store vedlikeholdsutgifter og et dårlig togtilbud. Et moderne nett med høy kapasitet vil derimot redusere vedlikeholdsutgiftene betraktelig, samtidig som at mulighetene for flere avganger og raskere tog vil gi et mer tilfredsstillende og attraktivt tilbud.

Disse medlemmer legger stor vekt på at jernbanen har fortrinn når det gjelder arealeffektivitet, miljø, trafikksikkerhet og effektiv transport.

Disse medlemmer mener Regjeringens framlagte forslag til investeringsramme for jernbanen ikke ivaretar behovet for opprusting og nysatsing på jernbanen i Norge. Disse medlemmer viser til at etatens ramme på 13,5 mrd. kroner var et forvitringsalternativ, og at Regjeringens alternativ på 16,4 mrd. kroner er langt unna en satsing på jernbanen.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig med et kraftig løft på investeringssiden for jernbanen nå, og legger derfor inn 10 mrd. kroner utover Regjeringens forslag for fortsatt i framtiden å kunne opprettholde jernbanen som miljøvennlig transportmiddel for personer og gods.

Disse medlemmer vil peke på at Jernbaneverket i utredningen "Utfordringer og valg for jernbanesektoren" har analysert ulike scenarier med økte rammer til investering i jernbane, henholdsvis 28 og 46,5 mrd, kroner i planperioden, i tillegg til etatens ramme på 13,5 mrd. kroner.

I utredningen legger Jernbaneverket til grunn den standard og det omfang av jernbanenettet som etaten mener gir best utnyttelse av jernbanens fortrinn i det samlede transportsystemet i Norge. I dag har jernbanenettet ikke kapasitet til å ta mer trafikk omkring de store byene. Dette setter begrensninger for jernbanens konkurranseevne.

Jernbaneverket foreslår en begrenset modernisering av jernbanenettet slik at kapasitet og kvalitet tilfredsstiller dagens og framtiden krav. Ca. 10 pst. av nettet på i overkant av 4 000 km bør moderniseres enten med ny trasé eller utbedring av eksisterende. Investeringsomfanget for en slik modernisering er på rundt 28 mrd. kroner. Dette vil etter Jernbaneverkets vurderinger gi en moderne og effektiv jernbanetransport der jernbanen er et viktig alternativ eller supplement til vegtrafikk.

Disse medlemmer er enige i disse vurderinger og valg og vil derfor legge inn økningen i jernbaneinvesteringer slik at Jernbaneverkets såkalte scenario 2B kan fullføres. Disse medlemmer vil foreslå at de økte rammene på 10 mrd. kroner gis i de første 4-6 årene. Dette gir bedre effektivitet, sparte kostnader og mer jernbane for pengene.

Dette er en satsing rettet inn mot storbyer og InterCity, og innebærer en sterkere satsing og finansiering slik at tiltak blir tidligere ferdig. Disse medlemmer forutsetter at dette vil redusere kostnadene slik at scenario 2B kan oppfylles med 26,4 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at en lånefinansiering som kan utlignes over flere år må vurderes for å få dette til.

Disse medlemmer viser til at satsingen vil gi rom for følgende prosjekter:

Rundt storbyene

Regjeringens ramme:

• – Dobbeltspor Stavanger - Sandnes

• – Lysaker stasjon

• – Utvidelse til fire spor Lysaker - Sandvika

• – Ski stasjon

• – Utvidelse til fire spor Kolbotn - Ski

• – Gevingsåsen tunnel (Trondheim - Hell)

• – To spor Bergen - Fløen

• – Kolbotn - Oslo S (delfinansiering)

• – Arna - Bergen dobbeltspor

Med Arbeiderpartiets økning:

• – Ulriken tunnel

InterCityområdet og regional trafikk

Regjeringens ramme:

• – Dobbeltspor Barkåker - Tønsberg

• – Kryssingskapasitet Eidsvoll - Hamar

• – Barkåker - Tønsberg

• – Gevingåsen tunnel fullføres

• – Økt omfang Intercityområdet

Med Arbeiderpartiets økning:

• – Strømforsyning Gjøvikbanen

• – Dobbeltspor Sandbukta - Moss

• – Dobbeltspor Haug - Onsøy

• – Dobbeltspor Holm - Holmestrand

• – Dobbeltspor Holmestrand - Nykirke

• – Ny trasé og tunnel Farriseidet - Porsgrunn

• – Ringeriksbanen

Godstrafikk

Regjeringens ramme:

• – Fjernstyring Mosjøen - Bodø, inkl. kryssingsspor

• – Ny godsterminal på Ganddal

• – Ombygging og utvidelse av godsterminalen på Alnabru

• – Strømforsyning (forbedret kapasitet)

• – Kryssingsspor Hamar - Trondheim

• – Utvidet profil til UIC-GC på Østfoldbanen og Ofotbanen

Stasjoner-/knutepunkt mv.

Regjeringens rammer:

• – Radiokommunikasjon GSM-R (sluttfinansiering)

• – Ulike stasjons-/knutepunkt, generell kapasitetsøkning, sikkerhets- og miljøtiltak mv. (ref. Jernbaneverkets reviderte handlingsprogram for 2002-2005)

Med Arbeiderpartiets økning:

• – Økt omfang av ulike stasjons-/knutepunkt, generell kapasitetsøkning, sikkerhets- og miljøtiltak mv. (ref. Jernbaneverkets reviderte handlingsprogram for 2002-2005).

Miljøvennlig transport

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av å satse på en mer miljøvennlig transportpolitikk. Samferdselssektoren står for 25 pst. av de nasjonale klimautslipp. Disse medlemmer mener det skal være et mål å tilrettelegge for mer miljøvennlig trafikk. Disse medlemmer legger derfor stor vekt på å overføre mer godstransport fra veg over til bane og kjøl. Disse medlemmer legger også vekt på større satsing på kollektivtransport.

Disse medlemmer mener tilrettelegging for økt bruk av kollektivtransport først og fremst er tjenelig i og rundt storbyene. Disse medlemmer har som mål at kollektivtransporten skal utvikles til et reelt alternativ til bilen i byer og bynære områder, slik at veksten i biltrafikken i disse områdene kan flate ut. Disse medlemmer mener at kollektivtilbudene skal være lett tilgjengelige for alle. Det må være et mål at det skal være rimeligere og raskere å reise kollektivt enn å kjøre bil. Disse medlemmer vil styrke kollektivtransporten i de største byene med 1 mrd. kroner i perioden. Dette skal gå til insentivordningen. I tillegg vil disse medlemmer øke bevilgningene til alternativ bruk av riksvegsmidler til kollektivtiltak med 500 mill. kroner. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiets satsing på jernbane er en del av målet om mer miljøvennlig trafikk.

Disse medlemmer viser til at det sentrale Østlandsområdet er landets mest folkerike og tettest befolkede område. Økende biltrafikk vil bidra til både båndlegging og forringing av natur- og jordbruksareal som elles kunne bli brukt til byutvikling eller friområder. Allerede i dag er 200 000 personer i Oslo ramma av helseskadelig luftforurensing. De viktigste flaskehalsene ligger rundt de store byene, og særlig i Osloområdet. Disse medlemmer viser derfor til egen merknad der det bes om at det i forbindelse med arbeidet med hovedstadsmeldingen (jf. Innst. S. nr. 117 (2003-2004)) også legges inn et eget program for å løse de transportproblemene på veg og bane som er nødvendige i Osloområdet for å sikre en god og effektiv framkomst for både befolkning og næringsliv.

Disse medlemmer vil videre vise til at ordninger som lav momssats for persontransport, belønningsordningen, studentrabatter og statlige kjøp har vært viktige bidrag til å styrke kollektivtransporten. Men fortsatt er mangelen på friske penger akutt mange steder i landet. Det gjelder først og fremst de større byene. Derfor er det viktig med en mer offensiv satsing i planperioden.

Disse medlemmer viser til egen merknad der det fremmes forslag om en betydelig økning i rammene for denne ordningen. Det vil være behov for en større satsing som kan rettes direkte inn mot driften av kollektivtransporten i de større byene. Disse medlemmer ber også om en vurdering av en egen budsjettpost for tilskudd til drift av kollektivtransporten i de større byene.

Disse medlemmer vil også peke på at hydrogen kan bli en av framtidens viktigste energibærere, og at det ligger godt til rette for å ta i bruk denne energiformen i Norge. Spesielt aktuelt mener disse medlemmer det er å ta i bruk hydrogen i transportsektoren i tillegg til energisektoren.

Lufttransport

Disse medlemmer legger stor vekt på verdien av en godt tilgjengelig og brukervennlig regional lufthavnstruktur. Disse medlemmer peker på at mange steder i landet fungerer flytransport som et kollektivtilbud. Lufthavnstrukturen er derfor en viktig faktor i distriktspolitikken: For bosettingsmønsteret og framkommeligheten mange steder i landet.

Disse medlemmer har merket seg at en i årene som kommer vil møte økonomiske utfordringer knyttet til strengere krav om sikkerhet ved de nasjonale lufthavnene. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med egen sak i forbindelse med lufthavnstrukturen. Innenfor luftfarten vil disse medlemmer prioritere et godt utbygd nett av stamflyplasser og regionale flyplasser. Disse medlemmer mener det er viktig at staten må bidra til å sikre ulønnsomme flytilbud i distriktene. Lufthavnstrukturen må ses i sammenheng med det øvrige transporttilbudet i distriktene.

Sjøtransport

Disse medlemmer mener havnene er en viktig del av det samlede transportnettet, og peker på at størstedelen av utenrikstransporten av varer foregår med skip. Havne- og sjøtransportpolitikken er derfor en helt sentral del av vår samlede samferdselspolitikk.

Disse medlemmer peker på at det er mye ugjort langs kysten, herunder utbygging og utbedring av fiskerihavner, farleder og økt utbygging og vedlikehold av fyr og merker. Statens investeringer i havnesektoren er i all hovedsak rettet inn mot utbygging av fiskerihavner og farleder. Disse medlemmer mener fiskerihavneutbygging er et sentralt element i arbeidet for å legge til rette for lønnsom næringsaktivitet i alle ledd i fiskerinæringen som igjen er viktig for å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

Disse medlemmer vil peke på at de statlige investeringene til havneformål er små i forhold til investeringene i veg og jernbane, og vil øke investeringene til havneformål med 0,5 mrd. kroner.

1.2.3 Generelle merknader frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger med dette frem forslag til følgende ramme for Nasjonal transportplan 2006-2015:

Tabell, rammeforslag statlige midler. Årlig gjennomsnitt. Mill. 2004-kroner

Disse medlemmer fremmer følgende forslag til rammer for Nasjonal transportplan 2006-2015:

"Tabell, rammeforslag statlige midler. Mill. 2004-kroner

Disse medlemmer viser til at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet.

Disse medlemmer vil peke på at Nasjonal transportplan 2006-2015 (NTP) skal være et instrument for å nå dette målet. Hvis NTP skal være det verktøyet NTP var ment å være, må de forskjellige partiene på Stortinget følge opp sine lovnader og vedtak gjennom de årlige bevilgningene i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Dette har ikke vært gjort i inneværende periode hvor en ser stor forskjell mellom hva de enkelte parti lovet i forbindelse med behandlingen av NTP 2002-2006, og hva som er foreslått i forbindelse med de årlige behandlingene av Statsbudsjettet.

Disse medlemmer vil vise til at i et land som Norge med lange avstander og spredt bosetning, vil et godt utbygd veinett med høy standard være avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å prioritere investeringer og vedlikehold av veinettet høyest. Fremskrittspartiet ser på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, som positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, det kan her nevnes hurtighet, fleksibilitet, og ikke minst, økonomi.

Disse medlemmer mener en omorganisering av Samferdselsdepartementet til et Transportdepartement som har ansvaret for land-, vann- og lufttransport, inkludert havner, flyplasser og transportterminaler vil gjøre prioriteringene mellom de forskjellige sektorene enklere og mer oversiktlig. En slik omorganisering vil også gjøre det lettere å se helheten mellom bil-, bane-, båt- og lufttransport og derved legge til rette for at disse transportformene utfyller hverandre.

Disse medlemmer vil vise til at det er opprettet flere tilsyn, blant annet Jernbanetilsynet og Luftfartstilsynet. Disse tilsynene bør etter disse medlemmers mening slås sammen i ett tilsyn for lettere å utnytte den totale informasjonsflyten. Dette transporttilsynet bør ikke ligge under Samferdselsdepartementet, men overflyttes til et annet departement.

Disse medlemmer vil peke på at selv om det er kostbart å fly, gjør de lange avstandene i Norge fly til en nødvendighet. Det må derfor legges til rette for konkurranse slik at flyprisene kan reduseres.

Norge har en lang kyst med mange og lange fjorder, derfor vil bruk av båt for å frakte både mennesker og varer være en effektiv løsning.

Disse medlemmer vil vise til at Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse burde, for å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd veinett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfelle. Norge ligger langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningene til veiformål har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er det en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den ene siden, og mindre penger til veiformål på den andre siden.

Disse medlemmer ønsker derfor å forsere utbyggingen av veinettet i Norge, samt forbedre vedlikeholdet, dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i distriktsnorge.

Disse medlemmer mener det raskest mulig må bygges ut firefelts motorvei med midtdeler på alle veier som har en årsdøgntrafikk på over 10 000 biler. Derfor foreslår disse medlemmer at E18 fra Kristiansand til svenskegrensen og E6 mellom Svinesund til Trondheim fortløpende bygges ut til firefelts vei med midtdeler. Dette vil fjerne mange av dødsulykkene og de mange ulykkene hvor personer blir hardt skadd. Disse medlemmer vil videre bygge ut E6 mellom Trondheim og Kirkenes til tofelts motorvei, med unntak av de strekningene hvor årsdøgntrafikken tilsier firefelts vei. Disse medlemmer vil vise til at for Vestlandet er både trafikken som går nord-sør fra Trondheim via Bergen til Kristiansand på E39 viktig, men også trafikken øst-vest fra Bergen til Oslo er viktig. Disse medlemmer vil derfor satse på en rask utbygging av E39 uten bruk av bompenger, samtidig som Haukeliveien kortes kraftig ned. Dette vil gi næringslivet og privatpersoner på Vestlandet et kraftig løft, og styrke deres konkurransekraft.

Disse medlemmer er bekymret over at en stadig større del av investeringsmidlene innen veisektoren bompengefinansieres. Disse medlemmer viser til at staten tar inn langt over 40 mrd. kroner i forskjellige bilrelaterte avgifter inkludert merverdiavgift på avgiftene. Disse medlemmer ser med bekymring på den stadig økende bruk av bompenger. Dette er en ekstra skatt/avgift på bilisten, noe Fremskrittspartiet på det sterkeste er imot.

Disse medlemmer vil i NTP 2006-2015 bruke 75 mrd. kroner mer på veibygging, rassikring og veivedlikehold enn det som ligger inne i Regjeringens forslag til NTP for samme periode. Uten en slik satsing er etter disse medlemmers syn 0-visjonene uopp­nåelig, og en vil se at ulykkesstatistikkene fortsatt vil holde seg høye i fremtiden. En slik satsing er også nødvendig for at næringslivet skal kunne omdanne sine lokale konkurransefortrinn til overskudd i bedriften gjennom at de kan frakte sine produkter til markedene for en akseptabel pris.

Rammefordeling for perioden 2006-2015 - Statens vegvesen:

Regjeringens forslag på 12,25 mrd. kroner mot Fremskrittspartiets forslag på 19,75 mrd. kroner pr. år.

Disse medlemmer viser til at jernbane kan være en effektiv løsning i områder med stor befolkningstetthet og begrenset tilgang på areal. Disse medlemmer konstaterer at det er få slike områder i Norge. Derfor ønsker disse medlemmer i langt større utstrekning å satse på bygging og vedlikehold av veinettet, fremfor investeringer i jernbanenettet og kjøp av tjenester fra NSB og andre aktører på linjen. Disse medlemmer viser til at passasjertallene fra de forskjellige jernbanestrekningene har gått kraftig ned i 2003. Dette viser etter disse medlemmers syn at jernbane ikke dekker de krav passasjerene stiller til befordringsmiddel. Disse medlemmer viser til at ekspressbusselskaper som tidligere har blitt nektet å gi et tilbud til passasjerene, med bakgrunn i at ruten gikk parallelt med jernbanelinjen, nå går med godt belegg. Dette viser at buss fullt ut konkurrer med jernbane.

Disse medlemmer viser videre til at jernbanedrift går med store underskudd for operatøren og for Jernbaneverket, et underskudd som må dekkes av skattebetalerne. Bussdriften derimot mottar ikke tilskudd fra skattebetalerne, men er tvert imot en bidragsyter til veinettet gjennom skyhøye avgifter. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at det i dag er langt lettere å få tillatelse til å opprette bussruter i konkurranse med toget, noe som ble tillatt etter press fra Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser til at selv om det er lettere å få slik tillatelse i dag, bør ikke bussselskaper som ønsker å kjøre uten tilskudd behovsvurderes. Disse medlemmer mener at hvis passasjerene velger buss fremfor tog bør stasjonene nedlegges. Buss gir etter Fremskrittspartiets syn en langt mer fleksibel ruteløsninger for passasjerene til en langt lavere pris.

Disse medlemmer viser til at enkelte deler av godstransporten på jernbane betaler "kjøreveisavgift", denne avgiften gjelder ikke for all type transport og dekker ikke investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnadene på linjen. Disse medlemmer mener at det ikke bør være forskjell på betalingen for bruk av infrastrukturen mellom veinettet og banenettet og vil foreslå at betalingen for infrastrukturen likebehandles.

Rammefordeling 2006-2015 - Jernbaneverket:

Regjeringens forslag 4,7 mrd. kroner og Fremskrittspartiets forslag på 2,98 mrd. kroner pr. år.

Disse medlemmer mener at behovet for konkurranse i lufttrafikken har vist sin berettigelse. Gjennom at lavprisselskaper har kommet til og presset på SAS/Braathens har økt, har også prisene blitt kraftig redusert. Det er nå mulig å fly mellom landsdeler til fornuftige priser.

Brukeravgiftene i Norge for å finansiere flyplassene er blant de høyeste i verden. For å redusere disse brukeravgiftene ønsker Fremskrittspartiet å fortsette effektiviseringen av Avinor AS. Omdanningen av Luftfartsverket til aksjeselskapet Avinor AS har etter disse medlemmers syn vært vellykket.

Driften av flyplasser i Norge skal i utgangspunktet være selvfinansiert. Avinor AS som driver de fleste flyplassene pålegger flyselskapene forskjellige typer brukeravgifter for å finansiere driften. Disse medlemmer mener at selv om det har kommet en del nye sikkerhetsavgifter etter angrepene på USA vil omdanningen av Luftfartsverket til aksjeselskap presse prisene ned, noe som vil muliggjøre et lavere avgiftsnivå sammenlignet med andre land.

Disse medlemmer mener kjøp av ulønnsomme ruter også må innbefatte kostnadene for bruk av kortbaneflyplassene. Disse medlemmer mener at flypassasjerer som flyr på stamflyplassene ikke bør betale for et rutenett Stortinget har vedtatt å opprette. Disse medlemmer mener at investeringer og drift av kortbanenettet bør finansieres over bevilgninger fra Stortinget. Disse medlemmer mener at etablering av private flyplasser er positivt og vil utgjøre et positivt korrektiv til Avinor AS.

Disse medlemmer vil vise til at Norge er et langstrakt land med mange og lange fjorder, båt som transportkilde er derfor en viktig del av norsk samferdsel. Fremskrittspartiet ønsker å sikre sjøtransport gode betingelser. Fremskrittspartiet vil fortsette å kjempe for at Norge skal ha et skattesystem som legger til rette for at redere kan ansette norske sjøfolk, blant annet gjennom en nettolønnsordning.

Disse medlemmer setter sikkerhet på sjøen høyt, derfor foreslås det økt satsing på etablering av farleder og vedlikehold av disse. Gjennom konkurranse vil det etter disse medlemmers syn frigjøres ekstra midler til dette.

Ferjedrift er en naturlig del av det offentlige veinettet og er følgelig et offentlig ansvar, men private ferjeselskaper bør stå for selve driften etter anbudsprinsippet. Disse medlemmer viser til at alt for få ferjestrekninger er anbudsutsatt. Ved konkurranse på alle ferjestrekninger vil samfunnet spare store summer som kan brukes til reduserte ferjetakster, og derved komme befolkningen til gode og spare næringsliv for store utgifter.

For disse medlemmer er konkurranse et middel for å få et best mulig produkt ut av minst mulig penger. Konkurranse egner seg meget godt innenfor området samferdsel, derfor ønsker Fremskrittspartiet å bruke konkurranse i størst mulig utstrekning.

Disse medlemmer mener kollektiv transporttilbud skal utføres av private bedrifter etter markedsøkonomiske prinsipper, med reelle priser og med sunn konkurranse mellom transportselskapene. Der det ut fra samfunnsmessige årsaker er viktig å opprettholde markedsulønnsomme ruter, skal disse alltid legges ut på anbud.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å overføre Luftfartstilsynet, Post- og teletilsynet, samt Jernbanetilsynet fra Samferdselsdepartementet til et annet departement."

"Stortinget ber Regjeringen om å opprette en felles ulykkeskommisjon for alle større ulykker innen transportsektoren, og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med alternative løsninger når det gjelder organisering og arbeidsområder."

"Alt statlig kjøp av vedlikeholds- og utbyggingstjenester i samferdselssektoren skal som hovedregel konkurranseutsettes."

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at fartsgrensen på motorveger klasse A kan økes fra 90/100 km/t til 110 km/t."

"Stortinget ber Regjeringen skille all produksjon av transporttjenester og samferdselsrelatert vare- og tjenesteproduksjon fra offentlig myndighetsutøvelse."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en modernisering og fornyelse av dagens regelverk slik at man kan etablere et fullstendig markedsstyrt transportmarked."

"Stortinget ber Regjeringen om å omorganisere det nåværende Samferdselsdepartementet til et Transportdepartement med ansvar for alt innenfor transport til lands, vanns og i luften, samt all virksomhet som er en naturlig del av transportvirksomheten, herunder havnevirksomhet."

"Stortinget ber Regjeringen etablere et Statens transporttilsyn som får til oppgave å drive kontroll av all transport til lands (veg og jernbane), vanns og luft og havnevirksomhet for å påse at alle regler, særlig sikkerhetsbestemmelser, følges."

"Stortinget ber Regjeringen om å omorganisere dagens havner til aksjeselskaper."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ettergivelse av bompengeselskapenes gjeld, slik at bomstasjonene kan fjernes. Eventuelle midler som er innkrevd, men ikke brukt, skal til de prosjekter de er innkrevd til."

1.2.4 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener følgende seks mål må ligge til grunn for samferdselssektoren:

1. Trafikksikkerhet

Disse medlemmer mener at all transport i Norge skal være trygg, og støtter arbeidet med nullvisjonen om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken. Disse medlemmer viser til at det er veitrafikken som har flest alvorlige ulykker, selv om antallet drepte i trafikken er hal­vert siden 1970, på tross av at trafikken i samme periode er tredoblet. Disse medlemmer viser til at Norge er blant verdens beste når det gjelder trafikksikkerhetsarbeid, og vil at Norge skal befeste denne stillingen. For at antallet ulykker på veiene skal gå ned må trafikksikkerhet prioriteres høyere.

Disse medlemmer mener det er galt å ha som hovedmål å få mer vei igjen for pengene. Hovedmålet for veisektoren må være hvordan vi kan få mest mulig trafikksikkerhet igjen for pengene som investeres. Tiltak for sikring av gående og syklende, samt utbedring av trafikkfarlige strekninger, bygging av midtdelere, og overgang fra bil til kollektive transportformer er kostnadseffektive tiltak.

2. Miljøvern

Disse medlemmer mener at miljømål må være styrende for prioriteringene innenfor samferdselssektoren, og planer og prioriteringer må utformes slik at nasjonale og internasjonale miljømål kan oppfylles. Utslippene av klimagasser fra transportsektoren øker og er ved siden av petroleumssektoren den største bidragsyteren til utslipp av klimagasser i Norge.

Disse medlemmer mener at samferdselssektoren må ta sin pliktmessige andel av klimaforpliktelsene. Dette innebærer en nedprioritering av bygging av nye firefelts motorveier, og en storsatsing på miljøvennlig jernbane og kollektivtrafikk. Dette innebærer også en økt satsing på miljøvennlig drivstoff som bioetanol, biodiesel og hydrogen. Disse medlemmer viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet i Dokument nr. 8:11 (2002-2003) om tiltak for å legge til rette for økt bruk av 0-utslippsbiler i Norge.

Disse medlemmer viser til at veitrafikk er den dominerende kilden til lokal luftforurensning (NO2 og svevestøv) ut i fra årlige utslippsmengder, både gjennom piggdekkbruk og eksosutslipp. Høsten 2002 ble det vedtatt en forskrift om lokal luftkvalitet. Den inneholder juridisk bindende grenseverdier for svevestøv, NO2, SO2, benzen, CO2 og bly. Grenseverdiene for de ulike stoffene skal ikke overskrides etter 2005 og 2010. Forskriften er basert på EUs direktiver for lokal luftkvalitet. Tiltakene som er beskrevet i Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan vil ikke føre til at målsetningene for redusert luftforurensning nås. Disse medlemmer understreker at skal helsefarlig luftforurensning unngås, krever det at kollektivtransporten blir ryggraden i transportsystemet i byene, og at det satses systematisk på sykkel som framkomstmiddel.

Disse medlemmer viser til at veitrafikk er den desidert viktigste kilden til støyplager i Norge. Reviderte tall fra Statistisk sentralbyrå viser at veitrafikken stod for nesten 80 pst. av plagene i 2002. Industri, jernbane, luftfart og bygg og anlegg bidro alle med 4 pst., mens næringsvirksomhet sto for 3 pst. Disse medlemmer mener innsatsen mot støyplager fra veitrafikk må økes når det gjelder avbøtende tiltak, men enda viktigere er det å planlegge samferdselsinfrastrukturen slik at støyproblemer unngås.

Disse medlemmer vil understreke at urørt natur og det biologiske mangfoldet er verdifulle ressurser vi må verne om. I Norge er vel 3 000 arter oppført på rødlisten over arter som er truede eller sårbare. Skal vi hindre at disse artene utryddes, må artenes leveområder sikres. Våtmarksområder er eksempel på verdifulle leveområder som er sårbare for inngrep. Vei- og jernbaneutbygginger må skje på en slik måte at verdifull natur skånes. Disse medlemmer vil også understreke at vurderinger av redusert arealbruk bør veie tyngre i planlegging av samferdselsinfrastrukturen.

3. Levende distrikter og regioner

Disse medlemmer viser til samferdselssektorens spesielle betydning for å skape levende distrikter, regional utvikling, bedre vilkår for verdiskaping, sysselsetting og bosetting i Norge. Dagens bosettingsmønster er i stor grad er basert på utnyttelse av de lokale ressursene, som fisk, energi, utmark, skog og jordbruk, men også friluftsaktiviteter og turisme. En desentralisert bosetting er en forutsetning for å skape en bærekraftig forvaltning av naturressursene, både fordi arbeidet krever nærhet og fordi en bærekraftig forvaltning krever erfaringsbasert kunnskap om lokale naturforhold. For å kunne opprettholde strukturen i bosettingen og næringslivet, er godt utbygde kommunikasjoner en nødvendig rammebetingelse. Dette er utfordringer som krever at samferdselen i distriktene må prioriteres høyere. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av en samferdselspolitikk som legger til rette for at bosettingsmønsteret kan holdes oppe og at lokalsamfunn over hele landet kan utvikles.

Disse medlemmer mener det er viktig å redusere avstandsulempene for distriktene. Dårlig standard og vedlikehold av veier skaper store ulemper for distriktene. For store deler av vegnettet i distriktene er preget av dårlig standard, flaskehalser og aksellastbegrensninger. Disse medlemmer mener at en rekke ferjestrekninger har for dårlig tilbud. Flere steder er kapasiteten for liten, og det er for få avganger.

Disse medlemmer peker på at barns sikkerhet, framkommelighet og fysiske aktivitetsnivå i veldig mange bygder og lokalsamfunn er begrenset av den eksisterende samferdselsinfrastrukturen. Et endret fokus på dette er nødvendig, blant annet gjennom krav til gang- og sykkelinfrastruktur i tilknytning til alle skoler og sentrumsområder.

Disse medlemmer vil peke på at rasfaren er stor langs mange norske veier. Rasfarlige strekninger skaper stor utrygghet for de som reiser og ikke minst for de som må sende unger av gårde på en rasfarlig skolevei. Disse medlemmerunderstreker at Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan ikke løser problemene med rassikring i distriktene. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Dokument nr. 8:87 (2002-2003) om bedre kartlegging av rasfaren i Norge, samfunnsmessige konsekvenser og konkrete tiltak for å forhindre at menneskeliv og verdier går tapt.

4. Mer gods på bane og sjø, mindre på vei og fly

Disse medlemmer vil understreke at godstransporten i Norge i større grad bør skje med jernbane og båt. Blir mer gods fraktet med båt og jernbane fører det til langt mindre miljøbelastning. Store trailere på veiene skaper ofte farlige situasjoner i trafikken. Av hensyn til trafikksikkerheten er det også en fordel om mer av godstrafikken flyttes vekk fra veien. Det er også tryggere å frakte farlig gods på tog og båt, enn det er å frakte det på veien. Disse medlemmer vil peke på at det å frakte mer gods på kjøl og bane er viktig av hensyn til trafikksikkerheten, miljøet og en god samfunnsøkonomi. Dette vil også bidra til bedret fremkommelighet og en god og bærekraftig næringspolitikk som kan styrke norsk bosettingsmønster og norske bedrifter.

Disse medlemmer viser til at summen av virkemidler i Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan tvert om vil gi økt vegtrafikk, flere vogntog og svekking av jernbanen og sjøtransporten. Dette vil være negativt for både trafikksikkerhet og miljøet, og gi en dårlig samfunnsøkonomi.

Disse medlemmer mener at et sentralt virkemiddel for en omlegging til en mer bærekraftig samferdselspolitikk er riktig prising av de totale samfunnskostnadene ved bruk av infrastruktur. Det er lovhjemmel for veiprising i Norge, og disse medlemmer ønsker at myndighetene aktivt skal bidra til at dette virkemiddelet blir brukt.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan ikke danner et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for en omlegging av gods- og havnepolitikken i en offensiv og miljøvennlig retning. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om godstransport og havnestruktur i løpet av 2005.

5. Tilgjengelighet

Disse medlemmer vil peke på at transport skal være tilgjengelig for alle. Dagens tilbud til funksjonshemmede er ikke godt nok tilrettelagt. Funksjonshemmedes tilgang til alle transportformer må styrkes. Disse medlemmer støtter prinsippet om universell utforming av et tilgjengelig transportsystem, som innebærer at personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad skal kunne betjenes av det vanlige transportnettet.

Disse medlemmer vil vise til det svenske prosjektet "Hela resan", som tar for seg hele reisekjeden fra dør til dør. De ulike transportetatene er i prosjektet blitt presset til å jobbe sammen for å se på utfordringer og løsninger for hele reisen under ett. En reise kan inneholde en bussreise, overgang til tog via en togterminal, samt en ny bussreise eller kanskje flyreise. Det er derfor mange ledd i reisekjeden som må fungere for at reisen skal være forutsigbar og trygg. Noen av utfordringene kan kun løses gjennom samarbeid mellom etatene, og mellom etatene og transportaktørene.

Disse medlemmer mener tilgjengelighet må løftes til å bli et av hovedmålene for samferdselssektoren.

6. Likestilling

Disse medlemmer viser til at langsiktig og helhetlig planlegging av samfunnet vårt danner grunnlaget for transportbehov og -form. Denne planleggingen må inneholde perspektiver basert på kjønn, alder, førlighet og miljø for at ikke enkeltgruppers behov skal dominere.

Det er betydelige forskjeller i kvinner og menns reisemønster. Gjennomsnittlig reiser kvinner og menn i Norge 36,9 km hver dag, og bruker ca. 1 time på disse reisene. Kvinner reiser kortere enn menn, men bruker nesten like lang tid. Kvinner reiser mer kollektivt, og har mer kompliserte reisemønster. Kvinners reisemønster preges av mange korte reiser med barn, og innkjøp på vei hjem fra jobb. Menn gjennomfører tre ganger så mange lange arbeidsreiser i løpet av et år som kvinner.

Kvinner kjører mindre bil enn menn. Menn står for 60 pst. av all bilkjøring i Norge. Kvinner reiser oftere kollektivt, og står for 60 pst. av alle reisene med T-bane, og 58 pst. av alle rutebussreisene. Menn flyr oftere enn kvinner. 63 pst. av alle flyreiser foretas av menn.

Disse medlemmer mener at målet skal være et likestilt transportsystem, der transportsystemet er utformet etter både kvinners og menns transportbehov, og barn og voksnes transportbehov. Kvinner og menn skal gis samme mulighet til å påvirke transportsystemets utvikling, utforming og forvaltning og deres vurderinger skal veie like tungt. Barn skal ha samme rett på framkommelighet og trygg bevegelse som voksne.

Økonomiske rammer

Disse medlemmer mener at disse samferdselspolitiske målene ikke kan nås med de økonomiske rammene som Regjeringen legger opp til i sitt forslag til Nasjonal transportplan. Disse medlemmer vil fremme forslag om å øke rammen til samferdselsformål med 43,5 mrd. kroner i 10-årsperioden.

Disse medlemmer vil fordele disse midlene slik:

Disse medlemmer mener at en slik fordeling på en god måte reflekterer de samferdselspolitiske mål de har skissert. Satsing på jernbane-, sjø-, sykkel og kollektivtransport bidrar til å nå mål om mer miljøvern, trafikksikkerhet, mer gods over på bane og sjø, likestilling og tilgjengelighet. Satsing på rassikring og veier i distriktene bidrar til målsetningene om en aktiv distrikts- og regionalpolitikk, mens trafikksikkerhetstiltak og midtdelere gjør trafikken tryggere på stamveinettet.

Sammenlikning av Regjeringens og Sosialistisk Venstrepartis hovedsatsing på infrastrukturinvesteringer i perioden:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

• "1. Rammene til samferdselsformål i planperioden 2006-2015 økes med 43,5 mrd kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Midlene fordeles på følgende måte:

2. Midlene innenfor disse hovedrammene fordeles i tråd med Sosialistisk Venstrepartis merknader i denne innstilling."

Forholdet til Sverige og resten av Norden

Disse medlemmer vil vise til den satsingen på infrastruktur og spesielt jernbane som skjer i Sverige. Hvis Norge satser tilsvarende Sverige, vil det kunne etableres et spennende regionalt togtilbud i Norden både for gods- og persontrafikk. En slik satsing i Norden vil gjøre det enklere å nå målet om mer gods på jernbane og sjø framfor vei. Strekningene Oslo - København, Oslo - Stockholm, Trondheim - Stockholm og Narvik - Kiruna er eksempler på jernbanestrekninger med spennende potensialer i et nordisk perspektiv.

Disse medlemmer viser til at utgangspunktet for den svenske samferdselspolitikken har vært forliket mellom Sosialdemokratene, Vänsterpartiet og Miljöpartiet som tar utgangspunkt i at for hver krone som skal investeres på veien, skal det investeres to kroner på jernbanen. Sverige er nå i gang med sin storstilte jernbanesatsing, og et større låneopptak er gjort slik at det svenske Baneverket ikke er avhengig av årlige investeringer, og dermed kan ha maksimal framdrift i sin utbygging.

Disse medlemmer vil vise til at Sverige fra 1990 til 2003 har satset betydelig mer på bygging av jernbane enn Norge.

Disse medlemmer viser til at Norge og Sverige har forskjellig geografi, og Sverige har ikke ført en like aktiv distriktspolitikk som Norge. Svensk geografi og topografi er heller ikke like krevende som den norske. Likevel er sammenlikningen interessant.

Søylediagrammet nedenfor viser en sammenlikning av svensk og norsk (Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan) infrastruktursatsing de neste 10 årene.

1.2.5 Generelle merknader frå Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner at satsing på samferdsle er ein viktig føresetnad for busetjing, næringsutvikling og ressursutnytting både i distrikta og i byane. Denne medlemen ser på utbygging av eit godt samferdsletilbod som viktig for å ta heile landet i bruk.

Denne medlemen meiner det er det offentlege sitt ansvar å sørgje for at alle deler av landet har eit godt og moderne kommunikasjonsnett. Dette stiller krav til ei variert satsing og ein differensiert samferdslepolitikk. I distrikta må det prioriterast utbygging og betring av vegnettet, oppretthalding av eit godt riksvegferjetilbod og utbetring av hamner og farleier. For byar og bynære område må ein satse på ei styrking av kollektivtrafikken inklusiv jernbane, for å kunne løyse både utfordringar knytt til trafikkavvikling og miljøproblem.

Denne medlemen viser til at Regjeringa i framlegg til Nasjonal transportplan i stor grad kanaliserer midlar til sentrale strok og til stamvegnettet. Ut frå den prioriteringa Regjeringa legg til grunn, vil denne medlemen hevde at dette ikkje er ein plan for hele landet og at framlegget legg opp til konfliktar mellom sentrale strok og distrikta.

Denne medlemen vil peike på at store deler av verdiskapinga og mykje av råvareressursane er å finne i distrikta. Det same gjeld og for store delar av eksport­retta næringsliv. For at ein skal kunne utløyse det store potensialet for næringsskaping som ein finn i distrikta, må det satsast meir offensivt på det sekundære riksvegnettet. Dette gjeld og for det eksportretta næringslivet som er avhengig av gode kommunikasjonar. Denne medlemen er oppteken av at ein må sjå samanhengen mellom eit godt og lønsamt næringsliv og behovet for ein velfungerande infrastruktur. Det er difor viktig å sjå den samfunnøkonomiske lønsemda av mellom anna eit betra riksvegnett. Ei auka satsing på samferdsle vil og skape grunnlag for auka verdiskaping og lønsemd i deler av landet som pr. dags dato slit med avstand som ein negativ faktor i næringsutviklinga.

Denne medlemen vil og rette søkelyset på tryggleik for dei som bur og ferdast i distrikta og meiner ein må ta på alvor at mellom anna rasutsette vegar gir ei forverring av tryggleiken og livskvaliteten for dei som er avhengig av desse vegane. Denne medlemen meiner difor at det må tilførast meir øyremerka midlar til rassikring.

Denne medlemenviser til at det dei seinare åra har vore svært knappe ressursar til samferdslesektoren, noko som mellom anna har ført til eit skrikande behov for oppjustering av vegstandarden og realisering av planlagde vegprosjekt. Samstundes er det mellom 8 000 og 10 000 personar som står utan arbeid i bygg- og anleggsbransjen. Her bør det vera mykje å hente ved å nytte ledig arbeidskapasitet.

Denne medlemen viser til at for mange deler av landet er riksvegferjene ein del av vegen, og det bør difor vera eit mål riksvegferjene vert gratis. Ei utvikling med større konkurranseutsetjing, vil kunne føre til eit dårlegare tilbod. Denne medlemen er uroleg for at regjeringa mellom anna vil vurdere tryggleikssertifikata slik at mannskapsmengda kan reduserast og kapasiteten på ferjene reduserast.

Denne medlemen vil peike på at det er naudsynt å leggje vekt på sjøtransport og hamner som viktig del av transportpolitikken. Kyst-Noreg er ein viktig del av verdiskapinga i landet. Denne medlemen meiner difor at det må bli auka vekt på tryggleiken, mellom anna ved merking og vedlikehald av farleiene og oppretthalding av gode rammevilkår til Kystvakta. Eit vidare arbeid med Stad skipstunnel vil og vere ein viktig del av dette arbeidet. Denne medlemen ser det som vesentleg at Stad skipstunnel vert sett på som eit nasjonalt prosjekt og handsama i høve til dette.

Denne medlemen vil peike på dei ulike utfordringane innan samferdselssektoren og er oppteken av at Nasjonal transportplan ikkje skal setje by og land opp mot kvarandre. For store deler av landet, er det eit stort behov for auka midlar til vegutbygging og vedlikehald. Dette gjeld særskilt det sekundære riksvegnettet som dei seinare åra har vore taparane i tildelinga av midlar. Denne medlemen vil hevde at dette er ei uheldig utvikling der det er distrikta som tapar.

Denne medlemen er oppteken av at ei styrking av rammene til det sekundære riksvegnettet ikkje er ei nedprioritering av mellom anna jernbanen i dei strok av landet der dette er eit godt alternativ. Denne medlemen meiner det er særleg er viktig å styrkje jernbanen som transportmiddel i dei bynære områda, og vil særleg leggje vekt på behovet for opprusting av skinnegangen og moglegheit for dobbeltspor på enkelte strekningar.

Denne medlemen viser til at nullvisjonen om ingen drepne eller livsvarig skadde i trafikken, skal liggje til grunn for alle prioriteringar. I denne samanheng er det viktig å vurdere ulike tryggingstiltak som ikkje treng å vere kostnadskrevjande, men som kan gi stor effekt i forhold til å hindre ulykker. Denne medlemen er oppteken av å understreke behovet for ei god og styrka trafikkopplæring. Trafikkopplæring er grunnlaget for all åtferd i trafikken og for trafikkoppfattinga, og det er difor viktig at ei god opplæringa ikkje einsidig er knytt til ein god privatøkonomi. Denne medlemen meiner det vil være mykje å hente med ei betre koordinering og samarbeide mellom vegvesenet, Politiet og Trygg Trafikk i denne samanheng.

Denne medlemen ser positivt på ei satsing som kan gi større moglegheit til å komme seg godt fram og gi auka tryggleik for gåande og syklande, og vil særleg leggje vekt på trygging av skulevegar.

Sjølve utforminga av vegen er og ein viktig del av trafikktryggleiken. Denne medlemen vil difor vise til at ein mellom anna ved auka bruk av midtdelar og større fokus på vegens sideterreng, kan få god effekt utan at dette er svært kostnadskrevjande.

Denne medlemen er oppteken av ein samferdslepolitikk som er tilpassa heile landet. I dette må ein og inkludere flytrafikk. Kortbanenettet er ei vesentleg brikke i eit godt kommunikasjonsnett og det må i samband med dette leggjast opp til rammer som kan gjere det mogleg å oppretthalde også flyplassar som ikkje kan gjerast lønsame ut frå bedriftsøkonomiske standarar.

Denne medlemen meiner det er viktig med ei særleg satsing på kollektivtransport i byar og bynære område. Desse delane av landet har særskilte utfordringar knytt til miljø og trafikkavvikling, og denne medlemen er oppteken av at det skal tilretteleggjast for ei betra utbygging av kollektive løysingar og ei styrking av eksisterande kollektivnett. Denne medlemener glad for den insentivordninga som det no er lagt opp til, men vil peike på at ein ikkje må konsentrere alle midlane om hovudstaden då det er behov for slike midlar i fleire byar og bynære område i landet.

Denne medlemen ser det som viktig at dei som velgjer kollektive løysingar der det er mogleg for til dømes jobbreiser, skal kunne ha fordel av dette.

Denne medlemen vil gå inn for ein auke i ramma til samferdslesektoren. Dette er ei satsing som mellom anna vil kunne utløyse auka verdiskaping, betring av miljø og moglegheit til å oppretthalde busetnad og næringsliv i alle deler av landet.

Denne medlemen vil auke rammene med 30 mrd. kroner i perioden 2006-2015. Denne medlemen vil fordele dei auka rammene slik:

Denne medlemen vil fremme følgjande forslag:

"Ramma til samferdselsformål vert auka med 30 mrd. kroner i perioden 2006-2015.

Den auka ramma vert å fordela slik:

Midlane innafor kapitla vert fordelt i tråd med Senterpartiet sine merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004)."