Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil peike
på at ein god transportinfrastruktur i og rundt dei store
byane er avgjerande både for den enkelte region og landet
som eit heile. Godstransport inn mot og gjennom desse områda
representerer ein viktig kostnadsfaktor for dei ulike næringar
og er dermed eit viktig kostnadselement for den konkurranseutsette
næringa. Dette gjeld særleg Osloregionen.
Fleirtalet meiner at det vil
vere umogleg å bygge seg ut av denne situasjonen berre
ved vidare vegutbyging.
Fleirtalet viser til at det sentrale
austlandsområdet er landets mest folkerike og tettast befolka
område. Fram til 2015 vert det rekna med at folketalet
vil auke med ca. 140 000. Det i seg sjølv fortel om dei
enorme utfordringane ein står overfor i regionen samtidig
som det med all tydeligheit viser at dei transportløysingar ein
må finne ikkje berre kan vere veg. Aukande biltrafikk vil
bidra til både bandlegging og forringing av natur- og jordbruksareal
som elles kunne bli brukt til byutvikling eller friområde.
Allereie i dag er 200 000 personar i Oslo ramma av helseskadeleg
luftforureining.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at ei meir bevisst satsing på å løyse næringstransportane
sine framkomstproblem i Oslo-området er betinga av at det
vert satsa både på vegløysingar og ei
utbetring av kollektivtilbodet i området samtidig. Det
må difor leggast til rette for at kollektivsystemet får
ein langt meir sentral plass i avviklinga av persontransporten.
Fleirtalet vil vidare peike på at
både næringslivet og befolkninga har behov for
ein god og forutsigbar framkomst på vegnettet. I dag vert
transportkostnadene for industrien i Noreg rekna til å utgjere
ca. 8 pst. av omsettinga. Det er vesentleg høgre enn andre
land vi konkurrerer med. Difor vil ei satsing på å fjerne
flaskehalsar i transportnettet, både bane og veg, gi eit
vesentleg bidrag til verdiskapinga i landet og dermed styrke økonomien
vår. Dei viktigaste flaskehalsane ligg rundt dei store
byane, og i særleg i Osloområdet.
Fleirtalet vil peike på at
eit godt fungerande transportsystem er avgjerande for å sikre
funksjonelle og miljøvenlege storbyar og storbyregionar.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil be om at det i samband
med arbeidet med den hovudstadsmeldinga Stortinget vedtok å be
Regjeringa legge fram (jf. Innst. S. nr. 117 (2003-2004)) også legg
inn eit eige program for å løyse dei transportproblem
på veg og bane som er nødvendige i Osloområdet
for å sikre ein god og effektiv framkomst for både
befolkning og næringsliv.
Desse medlemene viser elles til
merknadene knytt til dei ulike transportkorridorane der det vil
gå fram kva prosjekt som vert prioritert i perioden.
Komiteen vil vise
til at utbyggingen av E6 i Oslo sør vil generere ytterligere
trafikk inn mot Ring 3. I dag er ÅDT i Ryen/Manglerudområdet
rundt 64 000, og forventes økt de nærmeste årene.
Det innebærer at boområdet er preget av betydelige
både støy- og forurensingsplager. Komiteen ber
derfor om at planleggingen av en framtidig Manglerud miljøtunnel
kan igangsettes.
Komiteen vil peike
på at det framleist står att fleire prosjekt som
var føresett løyst gjennom Oslopakke 1. Av desse
vil komiteen peike på rv 4/Fossumdiagonalen.
Ei ytterlegare utsetting av dette prosjektet vil gjere vanskeleg
ei betring av trafikkavviklinga i nordaustkorridoren og dermed hindre
dei miljøgevinstar ein kunne oppnå i denne delen
av Groruddalen. Komiteen ber difor departementet å ta
opp att samtalar med Oslo kommune med sikte på eit spleiselag
som kan bidra til at prosjektet vert realisert.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at kostnadsoverskridelser
fører til at flere av prosjektene som opprinnelig lå inne
i Oslopakke 1 ikke vil være realisert når Oslopakke
1 skal være avsluttet i 2007. Det vises til korridoromtalene
for prioritering av enkeltprosjekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at følgende prosjekter videreføres slik det fremgår
av NTP:
– Fossumdiagonalen
– Sinsen - Bjørvika (tunnel)
– Bjørvikatunnelen
– Mosseveien miljøtunnel
– Bredtvedtdiagonalen
– Ullevålsletten med
kryss
– Modernisering av T-banenettet.
Disse medlemmer viser til merknader
under korridor 6. E18 Oslo-Kristiansand, hvor rv 150 Ulven-Sinsen
(Ulvensplitten) og understreker igjen viktigheten av dette prosjekt.
Disse medlemmermener
at hovedinnfartsveiene i Oslo og Akershus må bli meget
høyt prioritert slik at flaskehalser fjernes og fremkommeligheten bedres
vesentlig.
Disse medlemmerunderstreker
at hovedveinettet i Oslo og Akershus er blant det mest trafikkbelastede
i Norge. Området har også den største
befolkningstetthet og største antall skattebetalere og næringsinteresser.
Disse medlemmerviser
til det store etterslep i realiseringen av nye veiprosjekter samt
nødvendig vedlikehold.
Disse medlemmermener
at situasjonen i Oslo-området er uakseptabelt og at staten
må ta sitt ansvar for fullfinansiering av samferdselsprosjekter
i stedet for å velte byrdene over på brukerne
i form av brukerfinansiering.
Disse medlemmerunderstreker
også viktigheten av rv 4 fra Hadeland til Kjul/rv
4 Trondheimsveien/Fossumdiagonal i Oslo blir lagt inn og gjennomført
i planperioden. Referanser til merknader for dette prosjekt under
korridor 6, rv 4 - Oslo - Mjøsbrua.
Disse medlemmer viser til at
effekten av utbyggingen E6 Oslo Syd vil her føre til mer
trafikk. Dette aktualiserer en Manglerudtunnel i planperioden.
Disse medlemmer minner om at
den trafikkfarlige rv 152 i Follo må vurderes oppgradert
og sikres.
Disse medlemmer ønsker
at rv 120 Spydeberg/Enebakk - Lillestrøm blir
bygget til minst motorvei klasse B.
Disse medlemmer viser også til
at rv 22 utbygges fra Lillestrøm og videre til Fetsund
til 4-felts motorvei.
Disse medlemmer viser også til
at tilførselsveien rv 167 fra Asker til Bjørnstad
(Røyken) ikke er nevnt i Nasjonal transportplan i perioden
2006-2015. Disse medlemmer vil vise til at denne
vegen utgjør et viktig element for tilknytning til rv 23
og Drøbaktunnelen til og fra Asker og Bærum. Disse medlemmer påpeker
den store avlastning dette vil bety for E18 og ikke minst for den
sterkt trafikkbelastede rv 165 (Slemmestadveien).
Disse medlemmer mener at disse
fire sist nevnte veistrekninger bør prioriteres med utgangspunkt
i de foreslåtte fylkesfordelte rammer i løpet
av planperioden.
Disse medlemmer registrerer at
transportkapasiteten i kollektivfeltene på hovedinnfartsårene
til Oslo og de større byer ikke er utnyttet optimalt.
Disse medlemmerforeslår
at Regjeringen legger opp til en prøveperiode for en bestemt
veistrekning i Oslo-området hvor alle biler med minst 3
personer (fører + 2 passasjerer) kan benytte kollektivfeltet
på samme måte som kollektivtrafikken.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
at om lag 40 pst. av all driftsforstyrring og forseinking i togtrafikken
skyldast infrastrukturen. Mangel på sporkapasitet i Osloområdet
inneber ein alvorlig trussel mot jernbanens mogelegheit til å kunne
gi eit godt kollektivtilbod til dei reisande. Difor ser desse
medlemene det som avgjerande at bygging av nye dobbeltspor
i det sentrale austlandsområdet blir gjennomført.
Det vil innebere ein vesentleg større satsing på jernbane
enn det som er lagt til grunn i NTP. I dag er trafikkavviklinga
i Osloregionen ein flaskehals som fører med seg konsekvensar for
hele landet. Det gjeld både gods- og persontransport.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i denne
stortingsperioden har fått til kraftige økninger
i bevilgningene til jernbane. En viktig del av denne satsingen er
byggingen av nytt dobbeltspor på strekningen Asker-Sandvika.
Dette er det største utbyggingsprosjektet i Fastlands-Norge
og skal etter planen stå ferdig i 2005. Dette vil være
et viktig bidrag for å løse jernbanens kapasitetsproblemer
i Osloområdet. For å øke kapasiteten
ytterligere i Osloområdet legger Regjeringen opp til bygging
av nytt dobbeltspor fra Sandvika til Lysaker med ny Lysaker stasjon
og nytt dobbeltspor fra Kolbotn til Ski med ny Ski stasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener kollektivtransporten
skal være ryggraden i transportsystemet i Oslo. Disse
medlemmer viser til at Oslo kommune nettopp har behandlet
en kollektivmelding med ambisiøse målsetninger
for et miljøvennlig og moderne transportsystem i byen. Disse medlemmer har
spesielt merket seg Oslos trikkevisjon om et "Rullende fortau",
som innebærer effektive trikkeruter med meget hyppige avganger. Disse medlemmer mener
kollektivmeldingen slik den ble vedtatt av Oslo kommune støtter
opp under det nasjonale målet om en mer miljøvennlig
transport. Disse medlemmer mener derfor at myndighetene
aktivt må støtte opp under denne strategien.
Disse medlemmer viser til at
det er tatt nødvendige strategiske grep for å skape
en bedre samordning av kollektivtransporten mellom Oslo og Akershus. Disse
medlemmer mener denne utviklingen er positiv, og har store
forventninger til resultatet av dette arbeidet.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil
auke jernbaneinvesteringane med 10 mrd. kroner i perioden og føreset
at dei ekstra investeringane skal skje i første del av
perioden.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at behovet
for tiltak som reduserer forurensningen fra veitrafikken i Groruddalen
er stort. Groruddalen er i dag landets mest forurensede dalføre. Behovet
for en miljøsatsing i Groruddalen er på størrelse
med satsingen som fant sted i prosjektet "Miljøbyen Gamle
Oslo".
Disse medlemmer har merket seg
at det bor ca. 120 000 innbyggere i dalen, og hver dag reiser det
156 000 mennesker gjennom Groruddalen. Hver dag reiser det 575 000
mennesker gjennom, til, fra eller internt i dalen. Kollektivandelene
i dalen varierer, og potensialet for å redusere biltrafikken
i dalen er betydelig.
Disse medlemmer har merket seg
at Oslo i sin kollektivmelding har vedtatt å utrede sammenbinding av
T-banene i dalen, og forlengelse av T-banen til Lørenskog.
Disse medlemmer er positive til
at Regjeringen har opprettet en miljøsone i Groruddalen.
Miljøsoner er nærmere bestemte deler av en by
som får tilgang på et bredt sett med virkemidler
for å bedre luftkvalitet og dempe støybelastningen.
Mellom veier og industritomter har engasjerte beboere skapt et levende
nærmiljø det er godt å vokse opp i. Groruddalen
sliter med store miljøproblemer. Boligområder
forringes av helsefarlig luftforurensning og støy fra veitrafikken,
trafikkbelastningen gjennom dalen er stor, og motorveiene skaper fysiske
barrierer i dalen. De høyeste konsentrasjonene av luftforurensning
i landet er målt i Groruddalen. Videre fortrenger næringsvirksomhet
boligområder, noe som igjen skaper grunnlaget for trafikkøkninger. Disse
medlemmer mener det er viktig å skjerme folk i
dalen mot trafikkstøy og forurensning. Disse medlemmer vil
derfor at alternative miljøkulverter og eventuelle lokk
over E6 utredes, slik at bo- og leveområder skjermes for
veitrafikken. Disse medlemmer vil påpeke
at det er viktig at miljøsonen følges opp med
tunge virkemidler fra statens side.
Disse medlemmer vil peke på at årsakene
til miljøproblemene i Groruddalen er sammensatte. Sentrale
myndigheter har bidratt til at trafikkbelastningen er stor, og statsbedrifter
som NSB og Posten disponerer store arealer i dalen. Disse
medlemmer vil påpeke at det er et statlig ansvar
til å delta i opprydningen etter forskjellige statlige
engasjementer i dalen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
"1. Stortinget
ber Regjeringen legge fram en miljøpakke for Groruddalen,
som klargjør statens bidrag til miljøsonearbeidet
i Groruddalen.
2. Stortinget ber Regjeringen vurdere å bygge miljøkulverter,
eller lokk over E6 gjennom Groruddalen og vurdere teknologier for
luftrensing i denne forbindelse."
Komiteens flertall medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil
peke på at Bergen har betydelige utfordringer på trafikksiden
som må løses med både et bedre vegnett
og bedre kollektivtransport. Bergensprogrammet er et viktig bidrag til å løse
disse utfordringene som balanserer hensynet til veg og kollektivtransport
på en god måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, viser til omtale i meldinga om vegtunnel
gjennom Ulriken. Flertallet viser til utredningsarbeidet
som er i gang, og ber Regjeringa komme tilbake til saken når
dette arbeidet er fullført.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Bergensprogrammet
er høgt prioritert av Bergen og Hordaland fylke. Bergensprogrammet
vil, i tillegg til auka stamvegsmidlar, gi ei god løysing
på mange av dei utfordringane Bergensområdet har.
Desse medlemene vil vise til
at Bergen kommune også vil koma inn under ordninga om insentivmidlar
i kollektivtrafikken.
Utbygging av kollektivfelt er med på å tilrettelegge for å få fleire
reisande over på buss og bane. Desse medlemene er
samd i dette, og vil tilkjennegi at ein i størst mogleg
grad bør bygge ut kollektivtiltak parallelt med veg for å få full
effekt av satsinga.
Desse medlemene viser til at
Bergensprogrammet har mange element i seg. Bybane og omlegging av vegtrasear
skal føre gjennomgangstrafikken utanom sentrum. Bergen
er på Unesco si liste over byar av stor historisk betydning.
Det forpliktar, men og i nasjonal samanheng er det ynskjeleg med
tilrettelegging for kollektivløysingar, sykkel, gangvegar
og miljøtiltak, som i sum gjer byen til ein enda trivelegare
plass å vera.
Disse medlemmer registrerer også at
veksten i biltrafikken har vært høyere i Bergen
enn i resten av landet. Disse medlemmer vil derfor
understreke behovet for at Bergensprogrammet innebærer
et trendbrudd som vil føre til dempet trafikkvekst, reduserte miljøbelastninger
og større kollektivandeler i framtiden.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for en moderne, effektiv og skinnegående kollektivtransport
i landet nest største by. Med flere byggetrinn vil bybanen
sammen med jernbanen utgjøre ryggraden i transportsystemet
i Bergen, slik T-banen og jernbanen gjør det i hovedstaden.
Disse medlemmer viser til at
Bergensprogrammet inneholder forslag til finansiering av første byggetrinn
på bybanen fra sentrum til Nesttun. Disse medlemmer vil
understreke at en snarlig videreføring av bybanen til Flesland
er ønskelig, og da uten opphold i anleggs- og prosjekteringsvirksomhet.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet finn
grunn til å merke seg at utfordringane i bykjerna, bruk
av privatbil og mangel på kollektivtilbod er ei stor utfordring
for byen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at staten opprettholder sine forpliktelser i forhold til
realisering av Bergensprogrammet (2002-2011) og at en reduksjon
på rundt 400 mill. kroner ikke er akseptabelt med de forutsetninger
som ligger til grunn med lokalt bidrag.
Disse medlemmermener
at et bussbasert kollektivsystem for hele Bergen by bør
gjennomføres og erstattes til fordel for bybaneprosjektet
for bydel Fana.
Disse medlemmervil
også fokusere på at Eikåstunnel og Nordnestunnel
tas inn i planen.
Disse medlemmerer
av den oppfatning at en veitunnel gjennom Ulriken er særdeles
viktig for byen og forutsettes å komme inn i planen - alternativt
basert på en OPS-løsning.
Disse medlemmerviser
til at E39 Os-Bergen fremstår i dag som en av de største
flaskehalsene med liten trafikksikkerhet og dårlig fremkommelighet
(se merknader under korridor 3-E39)
Disse medlemmerviser
til parsellen E39 Moberg-Svegatjørn som er startet opp
og står ferdig i 2005. Imidlertid er det særdeles
viktig at anleggsarbeidet videreføres mot Rådal.
Disse medlemmerforutsetter
at prosjektet fullfinansieres i NTP 2006-2015 og at oppstart av parsellen
E39 Svegatjørn - Rådal finner sted i første delperiode
2006-2009.
Disse medlemmermener
også at denne utbygging er egnet som OPS-prosjekt.
Disse medlemmerfokuserer
også på behovet for en ny fastlandsforbindelse
til Bergen fra Fjell kommune på Sotra (rv 555) som i utgangspunktet
bør fullfinansieres.
Disse medlemmer viser til at
forbindelsen Sotra-Bergen via Sotrabroen er sterkt overbelastet
og ligger på hele 24 500 ÅDT. Eksisterende Sotrabro
har 1 kjørefelt i hver retning og kun 0,5 m fortau på hver side.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer
at miljø- og transportutfordringene i Bergen er store.
Ifølge Statens Forurensningstilsyn (SFT) er luftforurensningsproblemene
i Bergen alvorlige. SFTs beregninger viser at hvert år
dør 140 bergensere for tidlig som følge av luftforurensning (1718/2000),
og de samfunnsøkonomiske kostnadene ved luftforurensningen
i Bergen beløper seg til inntil 1,8 mrd. kroner hvert år.
Disse medlemmer vil understreke
behovet av å tenke langsiktig i arbeidet med bybanen. Etablering
av bybaner og bybanesystemer er på lang vei bestemmende
for bolig og arealutviklingen i store byer, og den store transportkapasiteten
banebaserte systemer har muliggjør en fortetting langs
linjen. Disse medlemmer vil derfor understreke det
ansvar kommunen har for å en bolig- og arealplanlegging
som knytter an til etablering av bybanen. En slik bo- og arealpolitikk vil
styrke trafikkgrunnlaget til bybanen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti
og Senterpartiet,har merka seg
at bomringen er planlagt nedlagt i 2005, men at det framleis er
behov for investeringar på deler av stamvegnettet i byen
for å avlasta sentrum og betra trafikktryggleik og framkomst. Fleirtalet ber
om at dette vert vurdert ved neste rullering av NTP.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Fremskrittspartiet, vil peika
på at bygging av Gevingåsen tunnel vil gje regionen
eit betra transporttilbod på bane, og vil koma tilbake
til spørsmål om eit eventuelt bytog når
saka er utgreidd.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti registrerer at bompengeinnkrevingen
skal avsluttes i 2005.
Disse medlemmer vil vise til
St.prp. nr. 62 (2003-2004) hvor kvalitetssikringen av Nordre Avlastningsveg
viser til kostnadsoverslaget for dette viktig vegprosjektet for
Trondheim kan gjennomføres som forutsatt.
Disse medlemmer viser til korridoromtalene når
det gjelder prioritering av øvrige prosjekt.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til forslaget om å auka rammene til vegføremål
og har føresett at bygging av ny E6 mellom Nidelv bru og
Grilstad skal forserast.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til de foreslåtte økninger i planrammen for stamveiene
i korridor 6 med E6 Oslo-Trondheim med armer til Ålesund
og Måløy og korridor 7 E6 Trondheim-Bodø med
armer til svenskegrensen samt korridor 4 - E39 Ålesund-Trondheim.
Disse medlemmer viser også til
forslaget om å øke de fylkesfordelte rammer i
perioden 2006-2015 til Sør-Trøndelag med hele
500 mill. kroner utover Regjeringens forslag på 810 mill.
kroner. Dette tilsvarer en økning på over 60 pst.
i forhold til forslaget i Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer mener de foreslåtte
vesentlige tilleggsbevilgninger utover Regjeringens forslag, vil
medføre store ringvirkninger for Trondheimsregionen.
Disse medlemmer ser klart at
denne nasjonale vitamininnsprøytning i veiinvesteringer
vil få en vesentlig betydning, ikke bare for industriens
konkurransesituasjon i hele regionen, men også for bosettingen med
de mange familier og enkeltpersoner hvor bil og vei er en nødvendighet.
Disse medlemmer poengterer dette
store løft over de neste 10 år med fullfinansiering
og overhodet uten bruk av bompengefinansiering på stamveinettet
i Trondheimsregionen.
Disse medlemmer minner om de
betydelige resurser som herved kan frigjøres for næringslivet
med ringvirkninger som vil komme vekst i næringsliv og sikring
av arbeidsplasser til gode.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Trondheim har store utfordringer når det gjelder å lage
et moderne og effektivt kollektivsystem. Disse medlemmer viser
til at Trønderbanen effektivt kan ta en større
del av innpendlingen til byen. Disse medlemmer mener
at ferdigstillingen av bytogplanene i Trondheim må skje raskt.
Skal bytoget bli en suksess krever det en aktiv transport- og arealplanlegging
fra Trondheim og kommunene rundt.
Disse medlemmer vil understreke
at luftforurensningssituasjonen i Trondheim er dårlig,
spesielt er støvsituasjonen vanskelig i vinterhalvåret. Disse medlemmer mener
det er viktig at bilbegrensende tiltak som veiprising og parkeringsrestriksjoner
brukes aktivt i Trondheim.
Komiteen har merka
seg at Trondheim frå 2004 har gjennomført forsøk
med alternativ forvaltingsorganisering av transportsystemet med
bykommunal modell. Dette medfører større fleksibilitet
lokalt i prioriteringar til transportføremål,
og vil gje både Trondheim og landet ei erfaring når
vidare organisering skal vurderast.
Komiteenhar òg
merka seg at det er etablert eit eige kollektivfond som vert forvalta
som ein del av transportforsøket.
Komiteen viser til
at Nord-Jæren er eit sentralt knutepunkt for gods på Vestlandet
og ein region med store utfordringar i høve til å vri
meir transportarbeid over på gods og bane.
Komiteen har merka seg at Regjeringa
peikar på at Risavika har eit stort potensial til sjøverts
transport, og er samd i dette.
Komiteen ser at den langsiktige
byutviklinga er forankra i ein felles regional arealstrategi i tråd
med nasjonale målsettingar. Dette fører til auka
behov for eit nytt, kapasitetssterkt kollektivtilbod, og komiteen er
svært positiv til at det nå er funne rom for utbygging
av dobbeltspor Stavanger-Sandnes for å imøtekoma
dette behovet.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet er kjent med at ei forlenging av bompengesystemet
i Nord-Jærenpakken er under behandling lokalt, og vil avventa å ta
stilling til dette til saka vert lagt fram for Stortinget. Desse medlemene har
forventningar i denne samanheng og vurderer nærare tiltak
som kan sikra drift av kollektivtransporten.
Desse medlemene er kjent med
at Nord-Jærenpakken av ulike årsaker har svikt
i inntektene, at kostnadsrammene for prosjekta har auka, og at det
er lokale ynskje om å ta inn nye prosjekt i pakken.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet har
merka seg at det innafor stamvegramma vert lagt opp til å fullføra
Eiganestunnelen i første del av perioden og at ein ser
det som aktuelt å gjennomføra prosjektet E39 Smiene
- Dusavik - Harestad i perioden.
Desse medlemene vil peika på at
rammene for øvrige riksvegar for Rogaland er foreslått
til 1 190 mill. kroner, og at desse medlemene har
auka desse rammene med 890 mill. kroner som delvis kan nyttas til
statleg medfinansiering i Nord-Jærenpakken dersom fylket
prioriterer dette. Desse medlemene har merka seg
at Rogaland fylkeskommune prioriterer E39 frå Stavanger
og nordover ved auka rammer, og viser til omtale av dette under
korridor 4.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til de foreslåtte økninger i planrammen for stamveiene
i korridor 3 med blant annet E39 Kristiansand-Stavanger-Bergen.
Disse medlemmer poengterer det
store løft med fullfinansiering og uten brukerfinansiering
som foreslås for E39 Kyststamveien helt fra Kristiansand
til Trondheim.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av et slikt nasjonalt løft og de positive virkninger
dette vil få for alle Vestlandsfylkene både for
det regionale næringsliv og enkeltmennesket.
Disse medlemmer minner om de
betydelige resurser som frigjøres for næringsliv,
familier og enkeltmennesker ved nullstilling av brukerfinansiering og
ikke for å glemme den store økningen som er foreslått
i de fylkesfordelte rammer hvor Rogaland oppnår en tilleggsramme
på hele 700 mill. kroner som tilsvarer en økning
fra Regjeringens forslag på hele 63 pst.
Komiteen ser på Kristiansand
hamn som eit sentralt knutepunkt i Nordic Link og ser på vidareutvikling av
Euroterminalen som interessant. Etter komiteen si
vurdering har Kristiansand hamn eit sers godt utgangspunkt for å utvikla
intermodale løysingar. Komiteen er positiv
til at Kristiansandregionen i sin arealstrategi legg vekt på å fortetta
og konsentrera veksten i knutepunkta for kollektivtransporten og
på at utviklinga av kollektivtransporten vert bygd på eit bussmetrokonsept.
Komiteen har merka seg at det
vert arbeidd vidare lokalt med forslag til ny samferdselspakke innafor
den ramma handsamlinga av NTP gir.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
er enig med Regjeringen når det gjelder ny samferdselspakke
i Kristiansandsområdet.
Flertallet ber Regjeringen komme
tilbake til saken når nødvendige avklaringer foreligger.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil for øvrig vise til
korridoromtalene når det gjelder prioritering av konkrete prosjekt.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til forsering av E39 Vigeland - Osestad og auka ramme til strekninga
Kristiansand-Grimstad, eventuelt til E39 vest for Kristiansand. Desse medlemene finn
ikkje rom for ytterlegare auke av stamvegmidlar i regionen i NTP-perioden. Desse medlemene vil
samstundes peika på at ramma for øvrige riksvegar
på 580 mill. kroner er auka av Arbeidarpartiet til 780
mill. kroner. Desse medlemene vil peike på at
det her kan finnast rom for statleg medfinansiering til Kristiansandspakken
dersom fylket vil prioritera dette innafor sitt forsøk
med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet.
Komiteen viser til
dei respektive partia sine merknader ved behandlinga av St.prp.
nr. 62 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 222 (2003-2004), om vidareføringa
av ordninga med innkrevjing av lokalt finansieringsbidrag på omsetning
av drivstoff i Tromsø (Tromsøpakke 2).
Medlemene komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peikar på at
Tromsø oftast vert rekna som storby etter norske forhold,
medan den i samferdselssamanheng berre tidvis vert behandla som
det. Til dømes mottek ikkje Tromsø midlar øyremerka
storbyane.
Desse medlemene peikar på at
riksvegmidlar til finansiering av prosjekt i Tromsøpakke
2 går inn som ein del av løyvingane til riksvegsnettet
i Troms fylke.
Desse medlemene legg vekt på at
prosjektpakken Tromsøpakke 2 har som mål å sikre
trafikktrygging og betre miljøet ved å legge til
rette for miljøvenleg transport i Tromsø by, og
at den omfattar satsingsområde for mjuke trafikantar, kollektivtransport,
miljø og veginvesteringar.
Desse medlemene viser til følgjande
merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 222 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 62 (2003-2004), vedkomande omtale av Tromsøpakke
2:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet stiller seg positive til det lokale ønsket
om videreføring i åtte nye år og mener
at dette hadde vært en bedre løsning. Disse medlemmer
stiller seg allikevel bak forslaget om videreføring i fire år
for å unngå opphold i prosjektene.
Disse
medlemmer mener finansieringsbidraget burde vært fritatt
for merverdiavgift ut i fra at ordningen må behandles likt
med bompengeordninger. Disse medlemmer aksepterer refusjonsforslaget,
men peker på at dette er en ordning som skaper unødvendig
mye byråkrati og at momsfritak hadde vært en bedre
ordning."