Det bevilges årlig over 20 mrd. kroner
over statsbudsjettet til transportformål, med økte
bevilgninger de siste årene. I tillegg bruker fylkeskommuner
og kommuner milliardbeløp på vegnett og lokal
kollektivtrafikk.
Regjeringen legger i planen opp til å videreføre
bevilgningene på et høyt nivå. Det vil
likevel være avgjørende for kvaliteten på transportsystemet
at de samlede ressursene utnyttes enda bedre, og gir best mulig
samlet tilbud for transportbrukerne. For å bidra til best
mulig bruk av ressursene i transportsektoren vil Regjeringen:
– Øke
bruken av konkurranse for å få mer ut av ressursene.
Fortsatt offentlig eierskap til infrastrukturen.
– Organisere myndighetsoppgaver
på en måte som fremmer effektiv ressursbruk, med
klarere skille mellom forvaltning og myndighetsutøvelse
på den ene siden og produksjon og tjenesteyting på den andre
siden.
– Sikre like rammevilkår
for transportsektorene ved å tilpasse avgifts- og gebyrstrukturen
i en mer samfunnsøkonomisk retning.
– Effektivisere utbyggingen av
lengre stamvegstrekninger med mer målrettet bruk av bompenger
og økte statlige bevilgninger.
– Konkurranseutsette statlig kjøp
av persontransporttjenester på jernbanen, for å forbedre
tilbudet til publikum.
Regjeringen vil ta i bruk nye virkemidler for å få mer igjen
for pengene. Regjeringen legger til grunn at økt bruk av
konkurranse kan fremme god ressursbruk, fordi det stimulerer produsenter
og tilbydere av transporttjenester til å drive effektivt,
og dermed produsere til lavest mulige kostnader. Dette kommer brukerne
til gode og fremmer samfunnsøkonomisk effektiv bruk av ressursene.
Når markeder ikke gir samfunnsmessig ønskede resultater,
har offentlige myndigheter et ansvar for å formidle transporttjenester
fra produsenter til brukere, slik det skjer ved statlig kjøp
av transporttjenester.
Det må understrekes at økt
bruk av konkurranse om tildeling av statlige bevilgninger, som denne
meldingen legger opp til, ikke betyr at det offentlige fraskriver seg
ansvaret for at tjenesten blir utført. Tvert imot kan det
i praksis bety at det offentlige blir klarere i sine kvalitetskrav
til hvordan tjenesten utføres, og får mer ut av
den samlede ressursbruken.
Regjeringen er videre opptatt av at nødvendige myndighetsoppgaver
organiseres på en måte som fremmer effektiv ressursbruk. Økt
effektivitet frigjør midler til prioriterte transportpolitiske
oppgaver.
Konkurranse bidrar også til en effektiv
arbeidsdeling mellom ulike transportformer, ved at den reisende
i større grad kan velge det transportmiddel som best dekker
sitt behov. Dette ligger til grunn for Regjeringens politikk ved
kjøp av tjenester fra Hurtigruten, regionale flyruter og
tog, og ved å la usubsidierte ekspressbussruter konkurrere
med jernbane.
Regjeringen legger også opp til en
gradvis konkurranseutsetting av riksvegferjedriften.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til sine respektive merknader i kapittel 1.2. når
det gjelder utviklingen av samferdselsbudsjettets andel av statsbudsjettet.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil snu den nedadgåande trenden,
og gjer difor framlegg om å auka ramma i 10-årsperioden.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peika på at
delen av statsbudsjettet som går til samferdselsføremål
har vorte kraftig redusert dei siste åra, frå 8,6
pst. i 1986 til 3,2 pst. i 2002.
Desse medlemene er klar over
at det har vore einskilde spesielle løft som kan forklara
noko av dette, men vil peika på at tendensen er klårt
og vedvarande nedadgåande.
Desse medlemene er samd i at
eigarskapen til infrastrukturen framleis skal vera offentleg, og
stiller seg kritiske til om auka bruk av konkurranse vil føra
til at ein får meir ut av ressursane. Desse medlemene er
spesielt opptekne av at ein ved konkurranseutsetjing slik fleirtalet
går inn for, sikrar at tryggleiken ikkje vert svekka, og
at det heller ikkje fører til sosial dumping for dei tilsette.
Desse medlemene har merka seg
at det er eit fleirtal på Stortinget som støttar
ytterlegare konkurranseutsetting. Desse medlemene føreset
at det vert gjort løpande vurderingar og periodiske evalueringar av
korleis konkurranseutsetjing verkar, og at departementet sikrar
at likt vert samanlikna med likt når dette skjer. Desse
medlemene ber om å verta haldne informert om erfaringane
på eigna måte.
Desse medlemene viser til sine
merknader under kapittel 1.2 der det mellom anna vert synt til ei utvikling
der samferdselssektoren tapar kampen om midlane på statsbudsjettet. Desse
medlemene er opptekne av at det skal vere eit offentleg
eigarskap til infrastrukturen som bind landet saman.
Desse medlemene er særleg
kritiske til konkurranseutsetjing innan samferdselssektoren og meiner det
må vere andre målsetjingar enn reint bedriftsøkonomisk
lønnsemd som må vere målestokk for politiske avgjersler.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti merker seg at Arbeiderpartiets forslag
til rammer for veg og jernbane ligger 23,5 mrd. kroner høyere
enn Regjeringen Stoltenbergs forslag til rammer for veg og jernbane
i forrige stortingsmelding om NTP. Arbeiderpartiets forslag til
ramme er også 30 mrd. kroner høyere enn et nivå som
tilsvarer Regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgning til veg og
jernbane i statsbudsjettet for 2002, og 15 mrd. kroner høyere
enn et nivå som tilsvarer Arbeiderpartiets forslag til
bevilgning til veg og jernbane i sitt alternative statsbudsjett
for 2004 - alle tall omregnet til 2004-kroner.
Disse medlemmer vil understreke
at dersom Nasjonal transportplan skal ha troverdighet som plan- og
prioriteringsverktøy, må det være en
viss balanse mellom planens økonomiske rammer, og den reelle viljen
og evnen til å følge opp planen i de årlige
budsjetter.