Utfordringene i de ulike deler av transportsektoren
er bl.a. knyttet til følgende:
– Viktige
deler av jernbanenettet trenger å moderniseres. Standardheving
og kapasitetsøkning i trafikksterke områder er
en forutsetning for at jernbanen i årene framover skal
være et attraktivt tilbud.
– Det er et stort utbyggingsbehov
på det høytrafikkerte vegnettet, særlig
for å øke trafikksikkerheten. I lavtrafikkerte
områder er utfordringene i vegsektoren i første
rekke å få en bedre og jevnere standard når
det gjelder vegbredde og bæreevne.
– I byområdene må det
legges til rette for å øke kollektivtransportens
markedsandeler og dempe bilbruken.
– Sikkerheten bør forbedres
for skipstrafikken i norske farvann og havner.
– Vedlikeholdet må være
tilstrekkelig til å ta vare på eksisterende infrastruktur.
– I luftfarten skaper nye myndighetskrav
i forbindelse med flysikkerhet og tiltak mot terror og sabotasje
utfordringer for de regionale lufthavnene.
For å møte utfordringene i
transportsektoren er det behov for høy innsats både
til investeringer og til drift og vedlikehold. Regjeringen legger
i perioden 2006-2015 til grunn en samlet planramme på 192,5
mrd. kroner. Planrammen omfatter utgiftskapitler til Jernbaneverket,
Statens vegvesen og Kystverket. Statlig kjøp av regionale
lufthavntjenester er knyttet til infrastruktur og inngår
derfor i rammen. Rammen omfatter også statlig kjøp
av tjenester med persontog.
Sammenliknet med gjennomsnitlige bevilgninger
i 2002-2004 er dette en årlig økning på om
lag 420 mill. kroner - sammenliknet med bevilgningene i perioden 1998-2001
er den årlige økningen på om lag 1 mrd. kroner
for veg og jernbane samlet sett.
Den økonomiske rammen Regjeringen legger
til grunn i meldingen, er totalt 7 mrd. kroner høyere enn det
som ble lagt til grunn i transportetatenes forslag (700 mill. kroner
pr. år). Høringsuttalelsene til planforslaget
har vært et viktig grunnlag for å fastsette en økt økonomisk
ramme samt fordelingen av denne.
Økningen i planrammen i forhold til
rammen lagt til grunn i transportetatenes forslag er fordelt slik:
– Jernbaneverket
med 2 150 mill. kroner
– Statens vegvesen med 4 550 mill.
kroner
– Kystverket med 300 mill. kroner.
Økningen bidrar til bedre lønnsomhet
og sikkerhet i vegsektoren, samt til å styrke jernbanenes
konkurransekraft ved å legge til rette for økt
bruk av jernbane innenfor gods- og persontrafikk.
På jernbane har den økte planrammen
bl.a. gjort det mulig å øke investeringsinnsatsen
på Østfold- og Vestfoldbanen. Det er også en
betydelig økning til mindre investeringstiltak for å bedre
sikkerheten, øke kapasiteten samt utvikle stasjoner og
knutepunkter.
På vegsektoren har den økte
planrammen bl.a. gjort det mulig å framskynde satsingen
på firefeltsutbyggingen på E6 mellom Oslo og Mjøsbyene
og E18 i Vestfold, samt økt innsats på bl.a. E39
på Vestlandet, E6 gjennom Nordland og korridoren Oslo-Bergen.
I tillegg er de fylkesfordelte rammene til øvrige riksveger
styrket.
Innsatsen er også økt når
det gjelder målrettede mindre investeringstiltak for å bedre
sikkerhet, framkommelighet for kollektivtransport og tiltak for å legge
til rette for gange og bruk av sykkel.
For Kystverket er tiltak for å styrke
sikkerheten og beredskapen til sjøs prioritert.
Regjeringens fordeling av rammen går
fram av tabell 1.1 i meldingen.
Tabell 1.1 Rammefordeling
statlige midler. Årlig gjennomsnitt. Mill. 2004-kroner
| Bevilget 2002-20041 | NTP 2006-2015 |
Jernbaneverket2 | 4 575 | 4 700 |
Statens vegvesen | 12 000 | 12 250 |
Kystverket | 600 | 600 |
Statlig kjøp av
regionale lufthavntjenester | 234 | 300 |
Kjøp
av persontransport med tog | 1 418 | 1 400 |
Sum | 18 827 | 19 250 |
1 Bevilget 2002 og
2003, og saldert budsjett for 2004
2 Kap. 1350, post
25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen finansieres ved brukerbetaling
og inngår ikke som del av plangrunnlaget i Nasjonal transportplan.
Statlige midler til Bjørvika kommer
i tillegg til rammen, med unntak av 200 mill. kroner i tråd
med St.meld. nr. 28 (2001-2002) Utvikling av Bjørvika. Kommunale
havner og Avinors stamlufthavner finansieres ikke over statsbudsjettet
og inngår således ikke i rammen.
Både for jernbane, veg, sjøtransport
og de regionale lufthavnene er det et etterslep i vedlikehold av
infrastrukturen. Regjeringen vil derfor styrke innsatsen til drift
og vedlikehold i planperioden. Med dette tas infrastrukturen bedre
vare på. Det vil være positivt for framkommelighet
og sikkerhet, samtidig som det vil redusere framtidig vedlikeholdsbehov
og behov for reinvestering. For de regionale lufthavnene vil Regjeringen
i tillegg til økte statlige bevilgninger gjøre enkelte
endringer i lufthavnstrukturen som styrker økonomien i
luftfarten samlet sett.
Regjeringen vil tilpasse oppfølgingen
av planrammen og omfanget av brukerfinansiering til helheten i de årlige
budsjettopplegg ut fra utviklingen i den økonomiske situasjonen.
De økonomiske rammene ligger til grunn for prioritering,
planlegging og budsjettering i perioden, men er ikke bindende i
budsjettsammenheng. Dersom det i de årlige budsjett ikke
skulle være rom for å følge opp planrammene,
vil Regjeringen skjerme tiltak som er viktige for sikkerheten i
transportsystemet. Dersom de årlige budsjetter skulle gi
rom for ytterligere å øke innsatsen, vil dette
bli konsentrert til investeringstiltak som kan bedre framkommeligheten.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er urolege for ei utvikling der det kan
sjå ut til at midlar til samferdselssektoren vert lågare
prioritert for kvart år, og viser til at den delen av statsbudsjettet
som går til samferdsel er meir enn halvert frå 1986.
Fleirtalet viser elles til sine
rammer, merknader og forslag under sine generelle merknader i kapittel
1.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen går inn
for at det i tiårsperioden skal brukes i alt 192,5 mrd. kroner
over statsbudsjettet til utbygging, drift og vedlikehold av transportnettet
i Norge. Fordelingen av statlige midler blir slik for de formål
som omfattes av Nasjonal transportplan 2006-2015:
– 47 mrd.
kroner til Jernbaneverket
– 122,5 mrd. kroner til Statens
vegvesen
– 6 mrd. kroner til Kystverket
– 3 mrd. kroner til statlig kjøp
av lufthavnstjenester fra Avinor AS
– 14 mrd. kroner i statlig kjøp
av persontransport med tog.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til økonomiske ramme og prioriteringene
innenfor denne.
Disse medlemmer vil understreke
at for veg- og jernbaneformål samlet sett, er den økonomiske
rammen om lag 1 mrd. kroner høyere pr. år enn
nivået for bevilgningene i perioden 1998-2001. Videre er
rammen 700 mill. kroner høyere enn det som ble lagt til grunn
for det felles planforslaget de statlige etatene la fram i juni
2003. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens
forslag til Nasjonal transportplan 2006-2015 legger opp til en vesentlig
vekst i satsingen på samferdselsformål.
Disse medlemmer har merket seg
at flere partier i denne innstillingen legger inn forventninger
om større framtidige rammer enn Regjeringen. Disse medlemmer har
dessuten spesielt merket seg at Arbeiderpartiets forslag innebærer
en relativt sett mye mindre økning på veg enn
på jernbane.
Disse medlemmer viser til at
de endelige bevilgningene blir fastsatt i de årlige budsjettene.
Skulle det i planperioden bli rom for større satsing på samferdsel
enn de rammer som er skissert i St.meld. nr. 24 (2003-2004), mener disse
medlemmer at den relative økningen bør
være omtrent den samme for veg og jernbane.
Disse medlemmer foreslår
derfor følgende:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til grunn at den relative økningen blir omtrent den samme
for veg og jernbane, dersom det i planperioden blir høyere årlige
budsjettrammer enn planrammen i St.meld. nr. 24 (2003-2004)."
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til sine auka rammer i kap. 1.2.2.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
rammen til samferdselsformål i perioden utover det Regjeringen
har foreslått med 43,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil fordele denne økningen slik:
Formål | Økning | Årseffekt |
Jernbane | + 30,1 mrd. kroner | + 3,01 mrd. kroner |
Veier | | |
Veier
i sentrale strøk | -
7 mrd. kroner | |
Veier
i distriktene | + 5
mrd. kroner | |
Rassikring | + 2
mrd. kroner | |
Sykkel- og gangvei | +3,4 mrd. kroner | 0,34 mrd. kroner |
Kystverket | +2 mrd. kroner | 0,2 mrd. kroner |
Kjøp av riksveiferjetjenester | 1 mrd. kroner | 0,1 mrd. kroner |
Kjøp av lufthavntjenester | 0,5 mrd. kroner | 0,05 mrd. kroner |
Kollektivtransport | 6,5 mrd. kroner | 0,65 mrd. kroner |
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at utbygging av samferdselstilbodet er viktig for å ta
heile landet i bruk. For å få til ei sterk og
nødvendig satsing på samferdsel kan det vere nødvendig å bruke
oljepengar. Det er forsvarleg å bruke oljepengar til tiltak
som lettar sentraliseringspresset, som set ledige i arbeid og som
fjernar flaskehalsar/ulykkesfare og gjev næringslivet
billegare transport. Denne medlemen vil på bakgrunn
av dette gå inn for ei auke i ramma med 30 mrd. kroner
i 10-års perioden.
Denne medlemen viser til merknad
i Innst. S. nr. 119 (2000-2001) der ein viser til at Bjørvikaprosjektet i
stor grad er eit byutviklingsprosjekt. Denne medlemen viser
til at ein innan dei knappe rammene ein har til samferdselsformål,
finn det vanskeleg å nytte midlar frå samferdselssektoren
til eit prosjekt som i så stor grad er byutvikling. På grunnlag
av dette vil denne medlemen gå inn for at
desse midlane vert omfordelt og nytta til kollektivtransport i Oslo
og Akershus.