Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at sprøyterom bemannes med både sosial- og helsefaglig personell."
Som bakgrunn for forslaget redegjør forslagsstillerne tidligere behandling i storting og regjering spørsmålet om sprøyterom for narkomane.
Regjeringen Stoltenberg vedtok høsten 2001 å ville godkjenne et begrenset antall forsøk med sprøyterom for narkomane, dersom enkelte kommuner ønsket det. Stortinget gjorde 25. oktober 2001 følgende anmodningsvedtak:
Etter forslagsstillernes syn vil forsøk med sprøyterom for narkomane gi kunnskap om helseeffekten og effekten av dialog mellom brukere og hjelpeapparatet i forbindelse med forsøkene, og de mener forsøket spesielt bør ta sikte på å undersøke effektene i forhold til følgende målsettinger:
-
– Økt opplevelse av verdighet blant brukerne
-
– Reduksjon i antall sprøyter satt under lite betryggende omstendigheter
-
– Reduksjon i overdosedødsfall
-
– Bedre helsetilstand blant brukerne
-
– Økt kontakt med helsepersonell for bedre undersøkelser, hjelp og veiledning
-
– Flere brukere motivert for behandling av rusproblemer
-
– Redusert frekvens av prostitusjon og kriminalitet motivert av rustrang og avhengighet
Et vesentlig motiv for at forslagsstillerne har støttet forsøk med sprøyterom, er å undersøke i hvilken grad tilbudet bidrar til bedre helse for brukerne, og de mener at for å kunne oppnå disse helsegevinstene er det en klar forutsetning at helsepersonell er tilgjengelig for brukerne av sprøyterom. For forslagsstillerne er det åpenbart at mulighetene for et vellykket forsøk med sprøyterom avhenger av at bemanningen på sprøyterommet tar hensyn til brukernes behov for helsefaglig bistand.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng,
Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Fremskrittspartiet, lederen
John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, registrerer at
Regjeringen på bakgrunn av to vedtak i Stortinget i henholdsvis
2001 og 2003 har fremmet Ot.prp. nr. 56 (2003-2004) om midlertidig
lov om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsordning)
som er oversendt justiskomiteen til behandling.
Flertallet er enig med forslagsstillerne
til Dokument nr. 8:18 (2003-2004) som understreker viktigheten av
helsehjelp ved etablering og drift av sprøyterom. Flertallet er
også videre enig i at sprøyterommet må ha
god tilgang på helsepersonell for å kunne gi pasientene
helsefaglig bistand og oppfølgning.
Flertallet har registrert at
Ot.prp. nr. 56 (2003-2004) som nå er til behandling i justiskomiteen,
i stor grad følger opp intensjonene fra forslagsstillerne
om etablering av sprøyterom, nemlig å gi de sprøytenarkomane
større verdighet, forebygge infeksjoner og smitte, videre
kontaktformidling til helse- og sosialapparatet og ikke
minst redusere antallet overdoser. Flertallet viser
videre til at det legges opp til en samlokalisering mellom helse
lavterskeltilbud og sprøyteromsdriften. Dette finner flertallet positivt. Flertallet vil
imidlertid presisere at sprøyterom i utgangspunktet først
og fremst er et helsetilbud, og at sammensetningen av bemanningen
i sprøyterommet må ta hensyn til dette.
Flertallet viser i denne sammenheng
til at det i Ot.prp. nr. 56 (2003-2004) foreslås at lederen
av sprøyterommet skal ha relevant utdanning som minst tilsvarer
høyskolenivå. Flertallet kan ikke
si seg enig i dette. På bakgrunn av det faktum at sprøyterommet
er et helsetilbud, bør lederen av sprøyteromsordningen
ha relevant helsefaglig utdanning minst på høyskolenivå. Flertallet vil
mene at hvis lederen av sprøyterommet har helsefaglig bakgrunn,
vil også lederen måtte ta ansvar for den daglige
bemanningen i sprøyterommet ut fra helsefaglige vurderinger
og være ansvarlig for den kompetanse som kreves av ikke-medisinsk
personell under den daglige driften av sprøyterommet.
Flertallet viser til at justiskomiteen
før avgivelse av Ot.prp. nr. 56 (2003-2004) skal forelegge
utkast til innstilling for sosialkomiteen til uttalelse. Flertallet vil
i den sammenheng konkret fremme forslag om at lederen av sprøyteromsordningen
skal ha helsefaglig bakgrunn minst på høyskolenivå.
Flertallet tilrår at
dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk
Nørve, og fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild
Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, viser til disse partiers
merknader i justiskomiteens innstilling til Ot.prp. nr. 56 (2003–2004),
der det igjen vises til Stortingets vedtak nr. 642 av 20. juni 2003
der Regjeringen ble bedt om å foreslå lovendringer
som legger til rette for forsøk med sprøyterom.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og medlemmet fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold,
viser til at disse partier ikke støttet dette vedtaket. Disse
medlemmer vil primært heller ikke denne gang støtte
forslaget om en prøveordning med sprøyterom.
Disse medlemmer mener at et godt
utbygget lavterskeltilbud samt behandlingsprogram er de viktigste
tiltak for å sikre misbrukere et verdig liv og mulighet
til å komme ut av rusmiddelmisbruk. Disse medlemmer mener
at sprøyterom ikke er egnet virkemiddel for å redusere
narkotikaforbruket og bedre helsetilstanden for rusmiddelavhengige.
Etter disse medlemmers syn må hovedmålet
for behandling av rusmiddelmisbrukere være at de skal bli rusfrie.
Sprøyteromsordningen vil etter disse medlemmers syn
kunne være med å opprettholde misbruket.
Disse medlemmer mener at sprøyterom
ikke er egnet sted eller tiltak for å gi individuell behandling
av rusmiddelmisbrukernes helseproblemer. Ut ifra de oppgaver som
personellet i sprøyterommet skal ha, mener disse
medlemmer at det ikke er behov for å bemanne sprøyterommene
med helsepersonell. Det skal ikke være en oppgave for personellet
verken å sette sprøyter for brukerne eller å gi
konkret, individuell rådgivning til den enkelte bruker
i forbindelse med injiseringen.
Disse medlemmer mener at individuell
undersøkelse, behandling eller rådgivning må gis
i et annet rom enn i selve sprøyterommet eller i venterommet som
er tilknyttet sprøyterommet. Disse medlemmer viser
til den nærmere begrunnelse som gis for dette i Ot.prp.
nr. 56 (2003–2004). Dersom helsetjenester (undersøkelse
og behandling) inkorporeres i sprøyteromsordningen, så vil
det måtte kreves ekstra lokaler til disse funksjonene.
For å sikre behov for helsemessig oppfølging
av brukerne av sprøyterom som måtte ønske
slik oppfølging, foreslås det i Ot.prp. nr. 56
(2003-2004) at sprøyterommet skal samlokaliseres med lavterskel
helsetiltak. Individuell helsehjelp skal gis ved dette lavterskel
helsetiltaket. Sprøyteromsordningen og lavterskeltiltaket
vil etter disse medlemmers mening samlet sett gi
et bedre tilbud enn en enkeltstående sprøyteromsordning
bemannet med helsepersonell.
Disse medlemmer mener både
innhold og formål tilsier at ordningen med sprøyterom
bør ansees som en kommunal serviceordning, ikke som en
helsetjeneste. Som nevnt er det derfor ikke naturlig å tilby helsehjelp
i selve sprøyterommet. Dette bør tilbys i samlokaliserte
helsetiltak. Disse medlemmer viser til at et hovedformål
med sprøyteromsordningen er kontaktetablering og motivasjon
for å søke behandling for sitt avhengighetsproblem.
Sosialtjenesten har et helhetlig ansvar for hjelpetiltak overfor
rusmiddelmisbrukere på førstelinjenivå.
Etter rusreformen er det viktig å markere sosialtjenestens
fortsatte ansvar for hjelpetiltak overfor rusmiddelmisbrukere, herunder at
sosialtjenesten fortsatt har i oppgave å motivere brukerne
til behandling og henvisning til behandlingsapparatet.
Disse medlemmer vil vise til
brev av 3. juni 2004 fra justisministeren til Stortingets justiskomité, som
svar på justiskomiteens brev av 27. mai 2004. Justisministeren
viser i brevet til innhentet uttalelse fra Helsedepartementet, som
peker på en rekke konsekvenser av å anse sprøyterom
som en helsetjeneste.
Dersom sprøyteromstjenesten skal ansees
som en helsetjeneste, vil dette ha betydelige konsekvenser for organisering,
lovanvendelse og juridisk ansvar for tjenesten. Det vil for det
første være nødvendig å avklare
hvorvidt sprøyterom skal ansees som en kommunehelsetjeneste
eller en "særhelsetjeneste" bare regulert av sprøyteromsloven
med forskrifter. Hvilke type helsetjeneste dette skal være,
vil ha betydning for reguleringen av tjenestene.
Dersom dette er en kommunehelsetjeneste, vil
brukerne være pasienter etter pasientrettighetsloven. Forholdet
til for eksempel bestemmelsene om rett til nødvendig helsehjelp
bør da avklares. Dersom tjenesten er en kommunehelsetjeneste,
vil eventuelle skader være pasientskader etter pasientskadeloven
og underlagt Norsk Pasientskadeerstatnings ansvarsområde.
Registrering av opplysninger om brukerne vil være regulert
av helseregisterloven og ikke av personopplysningsloven slik som
etter forslaget i Ot.prp. nr. 56 (2003-2004).
Dersom tjenesten skulle anses som en helsetjeneste, ville
alle ansatte som utfører handlinger som er definert som
helsehjelp, være helsepersonell etter helsepersonelloven,
uavhengig av om de er autorisert eller ikke og uavhengig av faglig
bakgrunn.
Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket
har etter tilsynsloven ansvar for å føre tilsyn
med hele helsetjenesten. Dersom sprøyteromsordningen anses
som en helsetjeneste, vil tilsynsansvaret derfor omfatte tilsyn
med hele tjenesten og ikke bare med helsepersonellets virksomhet.
Sprøyteromstjenesten vil også være pålagt å ha
et internkontrollsystem, og ansvar for å sørge
for at virksomheten og tjenestene planlegges, utføres og
vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i lovverket, jf. tilsynsloven § 3.
Ovenstående viser etter disse
medlemmers oppfatning at en eventuell beslutning om å bemanne sprøyterom
med helsepersonell har vidtrekkende lovmessige implikasjoner, og
vil understreke at forholdet til disse lovene i så tilfelle
må utredes.
Disse medlemmer viser igjen til
justisministerens brev av 3. juni 2004, der han skriver:
"Med den korte tiden som har stått til rådighet,
har ikke Justisdepartementet kunnet gå inn i spørsmålene som
Helsedepartementet her reiser. Den foreslåtte ordning med
helsefaglig personell synes imidlertid å være
så komplisert at jeg sterkt fraråder en utforming
i tråd med forslaget i Dokument nr. 8:18 (2003-2004). Hvis
tanken er den at kravet om samlokalisering med lavterskel helsetiltak
skal erstattes av et krav om at lederen av sprøyterommet
skal ha helsefaglig utdanning, blir tilbudet for brukeren dessuten
klart dårligere enn Regjeringens forslag. En utbygget lavterskel
helsetjeneste som ligger sammen med sprøyterommet, vil kunne
tilby helt andre vilkår for samtaler og behandling enn
sprøyterommet."
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at INCB (FNs kontrollorgan for gjennomføring av narkotikakonvensjonene)
har uttalt at innføring av sprøyterom vil være
i strid med narkotikakonvensjonene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Dokument nr. 8:18 (2003-2004) -
forslag fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik
om sosial- og helsefaglig bemanning i sprøyterom – bifalles
ikke."
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet:
Dokument nr. 8:18 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik om sosial- og helsefaglig bemanning i sprøyterom – bifalles ikke.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti.
Komiteen viser til
dokumentet og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:18 (2003-2004) - forslag fra
stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn
Molvik om sosial- og helsefaglig bemanning i sprøyterom – vedlegges
protokollen.
Oslo, i sosialkomiteen, den 8. juni 2004
John I. Alvheim
leder og ordfører |