15.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten foreslås redusert med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen under kap. 1465 Statens kartverk post 21 Betaling for statsoppdraget jf. nærmere omtale under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknad under pkt. 15.6.1 nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1441 post 1 med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke aktiviteten og kompetansen i forbindelse med implementeringen av EUs vanndirektiv og EE-forskriften, samt delta i nasjonal kjemikaliegruppe.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 2,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

15.5.2 Post 39 Opprydningstiltak, kan overføres

Sammendrag

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger reduseres posten med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1441 post 39 med 5,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringspartienes budsjettprioriteringer signaliserer manglende reell vilje til å fastholde progresjonen i opprydningstiltak. Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av forutsigbarhet rundt slike disposisjoner. Disse medlemmer mener kutt begrunnet med generelle vendinger om å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger ikke er spesielt fremmende for troverdigheten til å ta forurensningsproblematikken alvorlig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag til kutt på 5 mill. kroner på denne posten. Disse medlemmer viser til at opprydding av forurensa grunn og havbunn går tregt i Norge. Økt tempo på opprydding av forurensa grunn og havbunn gjennom statlige bidrag og forurensningslovens tvangsmidler, krever arbeidsinnsats. Oppfylling av målet om å rydde de 100 verste tomtene i Norge innen 2005 krever økt innsats i år.

Disse medlemmer viser til forslag under kapittel 20.2 nedenfor.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er uheldig å redusere denne posten og viser til at det vil føre til forsinkelser i arbeidet med å rydde opp i forurensede sedimenter og forurenset grunn.

Dette medlem går derfor imot Regjeringens forslag.

15.5.3 Post 76 Refusjonsordninger

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 27 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 70 (2003-2004), samtykket Stortinget i at stikkordet "overslagsbevilgning" ble knyttet til kap. 1441 post 76. Stikkortet foreslås videreført i statsbudsjettet for 2004, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VII pkt. 5 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

15.5.4 Post 78 Tilskudd til energiutnyttelse fra avgiftspliktige sluttbehandlingsanlegg for avfall, kan overføres

Sammendrag

Avgiften på sluttbehandling av avfall ble innført 1. januar 1999. Avgiften skal prise miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall og stimulere til økt gjenvinning og reduserte avfallsmengder. I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) ba Stortingets finanskomité Regjeringen vurdere hvordan sluttbehandlingsavgiften kunne endres for i større grad å stimulere til energigjenvinning og for bedre å samsvare med miljøkostnadene for sluttbehandling av avfall for alle anlegg. Som oppfølging av dette la Regjeringen frem forslag til endret avgiftsregime i forbindelse med Statsbudsjettet for 2003. For nærmere omtale av dette vises det til proposisjonen (s. 293-295).

Regjeringen vurderer nå at grunnlaget og behovet for en særskilt tilskuddsordning ikke lenger er til stede, og foreslår at utslippsavgiften innføres 1. juli 2004, i tråd med forslaget i årets budsjett, uten en tilskuddsordning for energiutnyttelse. Dette innebærer samtidig at notifiseringen av tilskuddsordningen trekkes. Bevilgningen foreslås på dette grunnlag redusert med 37,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1441 post 78 med 37,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003). For ikke å forsinke omleggingen av avgiften ytterligere, sluttet disse medlemmer seg subsidiært til Regjeringens modell med avgift på utslipp og tilskudd til energiutnyttelse. Regjeringens forslag om å fjerne tilskuddet til energiutnyttelse endrer forutsetningene for avgiftsmodellen idet incentivet til størst mulig energiutnyttelse fra avfallsforbrenning fjernes.

Disse medlemmer viser til at utslippene fra forbrenningsanlegg er gått ned fordi anleggene oppgraderes for å tilfredsstille kravene i EUs forbrenningsdirektiv. Dette bekrefter disse medlemmers syn om at lavest mulig utslipp best reguleres gjennom disse kravene.

Disse medlemmer mener det vil være en alvorlig svakhet ved avgiftsmodellen at den ikke inneholder noe incentiv til størst mulig energigjenvinning. Dette tilsier at utviklingen med hensyn til energiutnyttelsesgraden ved avfallsforbrenning må følges nøye og at avgiftsmodellen må vurderes i lys av utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens forslag til å innføre en utslippsavgift på avfallsforbrenning uten å inkludere en tilskuddsordning for energiutnyttelse. Disse medlemmer viser til at Regjeringen en rekke ganger har forsøkt å legge om avgiftssystemet i retning av utslippsavgift og energitilskudd, men at Regjeringen nå bare gjennomfører halve omleggingen siden ESA ikke har gitt sin godkjenning til tilskuddsordningen. Dette er ikke en tilfredsstillende løsning.

Disse medlemmer viser til at det i Sverige ikke er innført avgift på energiproduksjon basert på forbrenning av avfall. Dette medfører ifølge NHO/PIL at det eksporteres mellom 100 000 og 200 000 tonn avfallsbrensel fra Norge til Sverige årlig. Disse medlemmer viser samtidig til at Regjeringens forslag ikke skiller mellom forbrenning av avfall med og uten energiutnyttelse. Regjeringens forslag stimulerer således ikke til økt utnyttelse av energien som produseres i forbrenningsanlegg. Disse medlemmer viser også til at norske avfallsanlegg allerede bruker moderne renseteknologi pga. SFTs tillatelsessystem som krever BAT, og at en utslippsavgift derfor ikke vil gi noen ytterligere utslippsreduksjoner.

Disse medlemmer viser for øvrig til forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004):

"Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag om en avgiftsmodell for energianlegg som oppfyller EUs krav til utslipp, og med en avgift som nedtrappes i takt med energigjenvinningsgraden til et nivå ved 100 % energiutnyttelse som tilsvarer fossil andel i avfallet."

Disse medlemmer mener forslaget fortsatt er relevant. I valg mellom å beholde dagens system eller innføre Regjeringens forslag, vil disse medlemmer beholde dagens system. Samtidig bør Regjeringen foreslå å fjerne avgiften slik at konkurransevilkårene i forhold til svenske anlegg blir bedret, eventuelt i først omgang å fjerne grunnavgiften fra sluttbehandlingsavgiften, slik at i alle fall de norske anlegg med høy gjenvinningsgrad blir mer konkurransedyktige sammenlignet med Sverige.