I Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) uttalte
familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følgende:
"Komiteen viser til at norsk jazz fortsatt er i en
meget god utvikling. En bevisst satsing på utdanning, samt utvikling
av festivaler, scener og regionale jazzsentra har bidratt til dette.
Komiteen viser til at et flertall i innstillingen for budsjettet
i 2003 sa at de seneste årenes utvikling av norsk jazz
har avstedkommet et betydelig behov for et godt synlig nasjonalt
jazzsted - et sted som kan samle publikummere, utøvere
og politiske myndigheter i en felles og framtidsrettet satsing på den
videre utviklingen av norsk kvalitetsjazz. Komiteen viser til at
det foreligger konkrete planer om en slik jazzscene. Komiteen vil
komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse
med behandlingen av kulturmeldingen.
Komiteen ber
departementet komme tilbake til nasjonal jazzscene i Revidert nasjonalbudsjett
for 2004."
Tiltaket er omtalt St.meld. nr. 48 (2002-2003)
Kulturpolitikk fram mot 2014. I Innst. S. nr. 155 (2003-2004) uttaler
komiteen:
"Komiteen ser positivt på den organisatoriske utviklingen
som har vært innenfor jazzfeltet og støtter tanken
om en nasjonal konsertscene i Oslo. Komiteen mener det er naturlig
at denne legges inn mot det eksisterende jazzmiljøet og
dertil egnede spillesteder."
I 2003 ga Norsk kulturråd et tilskudd
på 0,5 mill. kroner til videreutvikling av Norsk Jazzforums
prosjekt for en nasjonal jazzscene. Prosjektet omfatter to scener med
ulik profil, Blå og Smuget, som til sammen skal danne en
nasjonal scene i Oslo. Prosjektet har bred støtte i det
norske jazzmiljøet og vil gi en kontinuerlig presentasjon
av norsk og internasjonal jazz, og være et viktig møtested
for publikum og utøvere. De ovennevnte scenene startet
i 2003 arbeidet med å koordinere driften og Norsk Jazzforum
arbeidet videre med å utvikle egne styringsorganer for
en nasjonal scene. Norsk kulturråd har gitt et tilskudd
0,75 mill. kroner til videreføring av prosjektet i 2004.
Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake
til saken.
Komiteen tar dette til etterretning.
I Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003) uttalte
et flertall av familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følgende:
"Flertallet viser til at Stiklestadkvartalet der
Det Åpne Teater holder til, er under utbygging og har merket
seg teatrets utbyggingsplaner i den forbindelse. Dette kan gi en
unik mulighet til å skape en viktig teaterscene og til å gi
samtidsdramatikken større muligheter. Flertallet ber departementet
i samarbeid med Norsk kulturråd bidra til at disse planene
kan realiseres."
Det Åpne Teater mottar tilskudd over
kap. 320 post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd.
Kultur- og kirkedepartementet har på denne bakgrunn innhentet en
vurdering av teatrets planer om påbygg fra Norsk kulturråd.
Norsk kulturråds vurdering er at Det Åpne Teater
gir et viktig bidrag i arbeidet for ny norsk dramatikk, men at de
aktuelle planene om påbygg/utvidet virksomhet
ikke gir fullgodt grunnlag for å imøtekomme teatrets
søknad om økt driftstilskudd.
Kultur- og kirkedepartementet vil poengtere viktigheten
av arbeid med ny norsk dramatikk og Det Åpne Teaters virksomhet
på området. Departementet viser også til
kulturmeldingens omtale av behovet for styrking på området.
Departementet finner etter en samlet vurdering likevel ikke å kunne
medvirke til realisering av de foreliggende planer om påbygg.
Komiteen tar dette til etterretning.
I forbindelse med behandling av Dokument nr.
8:124 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 98 (2003-2004), fattet Stortinget
følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere ulike tiltak
mot svartebørshandel, herunder en vurdering av et lovforbud,
og på egnet måte komme tilbake til Stortinget
med en sak om dette."
I samsvar med kultur- og kirkeministerens innlegg
i Stortinget nedsatte Kultur- og kirkedepartementet en egen arbeidsgruppe
på administrativt nivå bestående av representanter
fra Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Kultur-
og kirkedepartementet til å utrede saken. Det ble i den
forbindelse også forutsatt at Kultur- og kirkedepartementet
skulle komme tilbake med en omtale av saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
i år.
Arbeidsgruppen har i samsvar med Stortingets
vedtak vurdert ulike andre tiltak enn lovregulering som kan gjøre
billettene mindre omsettelige. Dette er i første rekke
tiltak som arrangøren selv kan iverksette som utsteding
av billetter på navn, kombinert med navnekontroll ved arrangementene,
mer bruk av direktesalg av adgang til arrangementer uten forhåndsutstedelse
av billetter, forhåndbestillinger registrert med ulike
referansenummer kombinert med henting av billetter kort tid før
arrangementet (kinomodellen), større bruk av elektronisk
distribusjon og kontroll mv.
Organisasjonene som arbeidsgruppen har vært
i kontakt med (Norges Fotballforbund og Norsk Rockforbund) har ikke
avvist at disse mulighetene finnes. Men det blir bl.a. vist til
at disse alternative måtene for distribusjon av adgangstegn
vil svekke arrangørenes økonomi, både
ved at færre vil kjøpe billett tidlig i salgsfasen
og ved at flere av metodene krever store investeringer (elektroniske
adgangstegn) eller et stort kontrollapparat (navnkontroll). Ingen
av organisasjonene har ansett disse løsningene som realistiske,
noe arbeidsgruppen tar til etterretning.
Arbeidsgruppen skisserer tre forslag til lovregulering:
Det nedfelles i lov klare krav om at den som
selger billetter eller andre adgangsbevis til kultur- og idrettsarrangementer
på en utvetydig måte i all annonsering skal opplyse
om differansen mellom arrangørenes utsalgspris og eget
prisforlangende. Bestemmelsen forbyr ikke annenhåndsomsetning
til høyere pris enn pålydende, men kunden gis
ved dette informasjon om at selgeren ikke opptrer på vegne
av arrangøren, samt hvilket "svartebørstillegg"
som selgere tar ut av markedet.
Det nedfelles i lov at det ved videresalg av
billetter til offentlige kultur- og idrettsarrangementer er forbudt å kreve
mer enn billettens pålydende. I all annonsering av billetter
i et annenhåndsmarked skal det derfor opplyses om billettens
pålydende og at selgeren ikke kan kreve høyere
pris. Bestemmelsen forbyr ikke svartebørssalg som sådan,
men kan sies å være innrettet mot svartebørssalg
på selgerens initiativ. Forbrukerombudet vil etter forslaget
håndheve lovbestemmelsen.
Det nedfelles i lov at videresalg i næringsvirksomhet av
billetter eller andre adgangstegn til offentlige kultur- og idrettsarrangementer
til pris over pålydende forbys som sådan, slik
en har gjort i Danmark. Politiet blir håndhevingsinstans
i henhold til dette forslaget. Forbrukerombudet vil også kunne
ta markedsføringen av svartebørsbillettene.
Arbeidsgruppen har innhentet synspunkter fra
Norsk Rockforbund, Norges Fotballforbund, Forbrukerombudet og Forbrukerrådet
som tilrår et forbud mot virksomheten, dvs. forslag 3.
Kultur- og kirkedepartementet vil med det første sende
arbeidsgruppens rapport på høring. Regjeringen vil
etter dette komme tilbake til Stortinget med saken på egnet
måte.
Komiteen tar dette til etterretning.
I Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) ba familie-, kultur-
og administrasjonskomiteen Kultur- og kirkedepartementet komme tilbake
til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett med en redegjørelse
for oppfølgingen av arbeidet med å etablere spillrelatert
virksomhet på Fagernes gjennom Norsk Tipping AS.
Arbeidet med å etablere spillrelatert
virksomhet på Fagernes ble omtalt i Kultur- og kirkedepartementets brev
til Stortinget 12. januar 2004 som svar på spørsmål
til skriftlig besvarelse - spørsmål 252. Norsk Tipping
AS har nå startet ansettelsesprosessen knyttet til den
nye kundeserviceavdelingen på Fagernes, som skal behandle
spillrelaterte henvendelser om spilleautomater. Avdelingen skal
håndtere og besvare henvendelser fra lokalinnehavere og
spillere som ønsker å henvende seg direkte til
Norsk Tipping AS. De kanaler som vil være tilgjengelige
ved oppstart av avdelingen, vil være telefon, brev og telefaks.
Avdelingen skal være i operativ drift i løpet
av høsten 2004 med en bemanning på anslagsvis
en avdelingsleder og 10-12 kundebehandlere. Antall ansatte forventes å øke
i løpet av 2005 og 2006 med ytterligere 10-12 kundebehandlere.
Komiteen tar dette til etterretning.