Spesialisthelsetjenesten i Oslo-området
er knyttet til to regionale helseforetak: Helse Øst og
Helse Sør. To viktige helseforetak i Helse Sør
er geografisk plassert i Oslo: Det norske radiumhospital HF og Rikshospitalet HF.
Helse Øst har et "sørge for"-ansvar for befolkningen
i Oslo, dvs. ansvaret for at befolkningen får nødvendige
spesialisthelsetjenester. Dette ansvaret ivaretas gjennom egne helseforetak,
private aktører og i stor grad også ved tjenester
fra Radiumhospitalet og Rikshospitalet. Det er viktig at helsetjenestene
i Oslo-området koordineres med utgangspunkt i befolkningens
behov. Dette innebærer at det må samarbeides mellom
virksomhetene i det enkelte regionale helseforetak og også mellom
virksomhetene i Helse Øst og Helse Sør.
Innenfor Helse Sør har det i den senere
tid pågått et arbeid for å bedre koordineringen
av Radiumhospitalet og Rikshospitalet. Forutsetningene for arbeidet
er at de to helseforetakenes ansvar og oppgaver i pasientbehandling,
forskning og undervisning ikke skal endres, men at ressursene skal
koordineres innen ikke-medisinske støttefunksjoner, medisinske
støttefunksjoner, kliniske funksjoner og forskning der
dette er hensiktsmessig. Det er også en forutsetning for
arbeidet at virksomhetene skal bestå som driftsmiljøer.
Innenfor denne rammen arbeides det med et fusjonsprosjekt mellom
de to helseforetakene. Etter planen skal det i mai 2004 legges fram
en rapport om saken. Rapporten vil være grunnlaget for
styrebehandling i helseforetakene og i Helse Sør. Helsedepartementet
ser det som positivt at denne type koordineringsarbeid skjer med
sterk lokal forankring. Basert på premissene som ligger
til grunn for arbeidet, forutsettes det at Helse Sør kan
treffe beslutning i fusjonsspørsmålet.
Helsedepartementet foretar nå, sammen
med Helse Sør og Helse Øst, analyser og vurderinger
av ulike tiltak som kan bidra til bedre koordinering av ressursbruken
i Oslo-området. Disse vurderingene inkluderer mulige organisatoriske
samordningstiltak mellom sykehusene i Oslo-området. I denne
saken vil det ikke bli tatt beslutninger før den er lagt
fram for Stortinget. Det vil bli orientert om arbeidet i St.prp.
nr. 1 i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2005.
Det har tidligere vært arbeidet med
planer om utbygging av et nytt lokalsykehus i Follo. Med bakgrunn
i styrevedtak som nå foreligger fra Helse Øst
RHF er Aker universitetssykehus HF blitt lokalsykehus for Follo
og man vil fortsatt gjøre bruk av Ski sykehus.
Planer om utbygging av et nytt lokalsykehus
i Follo inngikk i prosjektporteføljen som Helse Øst
RHF overtok fra tidligere sykehuseier. I stortingsmelding vedrørende
nytt Rikshospital og sosialkomiteens innstilling, ble det angitt
som en forutsetning at valget av Gaustad som lokaliseringssted forutsatte
at Akershus fylkeskommune skulle bygge et nytt lokalsykehus i Follo,
jf. St.meld. nr. 38 (1987-1988) Om nytt rikshospital og Innst. S.
nr. 308 (1987-1988).
Helse Øst RHF har nå vedtatt
planer om det framtidige sykehustilbudet til befolkningen i regionen, herunder
nye opptaksområder, utbygging av Nye Ahus og samlet plan
for utbyggings- og investeringsprosjekter. Tidligere utbyggingsplaner
er sett i sammenheng med nye vurderinger og endrede rammebetingelser,
og i dette samlede opplegget blir ikke planer om et nytt lokalsykehus
i Follo videreført. Vurderingene og beslutningene som nå foreligger
fra Helse Øst RHF er i tråd med ansvaret for å utvikle
helhetlige planer som er tillagt de regionale helseforetakene. Helsedepartementet
har forutsatt at i de samlede løsninger for Aker Universitetssykehus
- inklusiv bruken av Ski sykehus - må tilstrebes rasjonelle
og gode tjenestetilbud som også gir trygghet for befolkningen
i Follo.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet mener at det er klokt å se
spesialisthelsetjenesten i Oslo-området i sammenheng slik
Regjeringen legger opp til, og ser at det kan finnes gode samordningsgevinster
ved økt koordinering av ressursbruk. Det er likevel viktig
at slike tiltak ikke fører til uhensiktsmessig sentralisering. Disse
medlemmer vil derfor ikke støtte Regjeringens forslag
om ikke å videreføre planene om å bygge
et nytt lokalsykehus i Follo.
Komiteens medlem fra Senterpartiet
og Kystpartiet vil også bemerke at forslaget om å overføre
befolkningen i Groruddalen og nærområdet til Aker
universitetssykehus til Nye Ahus ikke er forenlig med nærhet
og trygghet ved tilknytning til sitt nærmeste lokalsykehus.
Dette medlem mener strukturen
i nærsykehussammenheng bør løses på en
måte som ivaretar dette hensynet bedre både for
befolkningen i Groruddalen og i Follo-regionen.
I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) uttaler
flertallet i komiteen bl.a.:
"Flertallet viser til budsjettavtalen der det gis
en økning i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene på 500
millioner kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse midlene
forutsettes å bidra til redusert underskudd i 2004 og balanse
i de regionale helseforetakenes regnskaper i 2005, og skal ikke
bidra til et høyere aktivitetsnivå enn forutsatt
i rammene for 2004. Flertallet påpeker at samtlige regionale
helseforetak skal oppnå balanse i sine resultatregnskaper
for 2005. Det forutsettes at Helsedepartementet stiller konkrete
krav til det enkelte regionale helseforetak om resultatforbedring
i 2004. Dette gjennomføres slik at om lag halvparten av
effekten av de samlede omstillingstiltak som er nødvendige
i de regionale helseforetakene for å oppnå balanse
i 2005, realiseres i 2004."
Helsedepartementet har gjennomgått
omstillingsutfordringene med hvert enkelt regionalt helseforetak med
utgangspunkt i Stortingets budsjettvedtak for 2004, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2003-2004).
De regionale helseforetakene står overfor
ulike omstillingsutfordringer, som i sum rapporteres å kunne være
i størrelsesorden om lag 1 mrd. kroner høyere
enn tidligere antatt. Helsedepartementet vil understreke at dette
er omstillingsutfordringer innrapportert fra de regionale helseforetakene.
Et forhold som har bidratt til at omstillingsutfordringen har økt,
er kostnadene av lønnsoppgjørene og gjennomføringen
av disse.
De tiltakene som de regionale helseforetakene
planlegger å gjennomføre i 2004, vil ha en effekt
som utgjør om lag halvparten av de omstillingsutfordringene helseforetakene
ser for seg. Basert på den informasjon Helsedepartementet
har mottatt, er det videre Helsedepartementets vurdering at de foreliggende
planene for 2004 kan gjennomføres uten at dette samlet
går ut over forutsatt tjenesteproduksjon og/eller
prioriterte områder. Viktige tiltakstyper er generell effektivisering (hverdagseffektivisering),
effektivisering innen stab-/støttefunksjoner og
effektiviseringsgevinster som følge av spesialisering og
nye samarbeidsrelasjoner. En eventuell lavere lønnsvekst
i 2004 enn forutsatt i budsjettet for 2004, vil bedre helseforetakenes
handlingsrom for å møte utfordringene som de står
overfor i forhold til å løse pålagte
oppgaver og å komme i balanse i 2005 - slik Stortingets
budsjettvedtak forutsetter. På denne bakgrunn legger Regjeringen
til grunn at de regionale helseforetakene håndterer omstillingsutfordringen
slik at de får et underskudd på til sammen maksimalt
2 mrd. kroner i 2004 og oppnår balanse i 2005.
Når det gjelder forutsetningen om å komme
i balanse i 2005, vil mange av tiltakene som igangsettes i løpet av
2004 få helårseffekt i 2005. De enkelte regionale helseforetakene
vil likevel måtte gjennomføre supplerende tiltak
i 2005. Det har i prosessene ikke vært gått konkret
inn på hvilke tiltak som må gjennomføres
i 2005 for at målsettingen om balanse skal kunne realiseres.
Flere av de regionale helseforetakene har imidlertid varslet at
analysene så langt indikerer at det for å nå målsettingen
om budsjettbalanse kan bli nødvendig med strukturelle endringer
og nye tiltak.
Under punktet om verdsetting av anleggsmidler
er det gitt omtale av to forhold som kan gi økte underskudd:
nivå på verdsetting og levetider for anleggsmidler.
Eventuelt økt underskudd som følge av disse to forhold
omfattes ikke av balansekravet. Det vil i budsjettforslaget for
2005 bli gitt orientering om hovedlinjene i de regionale helseforetakenes
forutsatte omstillingstiltak for 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, tar
dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Regjeringen legger til grunn at de regionale helseforetakene
håndterer sine omstillingsutfordringer slik at de får
et underskudd på til sammen maksimalt 2 mrd. kroner i 2004
og oppnår balanse i 2005. Det vises videre til at flere
av de regionale helseforetakene har varslet at det kan bli nødvendig
med strukturelle endringer og nye tiltak for å nå denne
målsettingen. Disse medlemmer understreker
at det fortsatt er nødvendig å redusere ventetid
på enkelte behandlingsområder og at behandlingskapasiteten
for 2004 må opprettholdes på 2003-nivå.
En tilstrekkelig økonomisk ramme er avgjørende
for sikring av en riktig fordeling av oppgaver mellom lokal- sentral
og regionalsykehus. Disse medlemmer mener at det fortsatt
er effektiviseringspotensiale i en bedre oppgave-fordeling internt
i regionene. Videre understreker disse medlemmer at
de regionale helseforetakene i henhold til sitt "sørge-for-ansvar"
må sikre forsvarlig klinisk prioritering i sitt effektiviseringsarbeid.
Disse medlemmer frykter at anstrengt økonomi vil
tvinge sykehus til å kutte i behandlingstilbud og stenge
avdelinger. Disse medlemmer understreker at de regionale
helseforetakene må gis økonomiske rammer som sikrer
at strukturendringer skjer på faglig grunnlag, og ikke
ut fra økonomisk nødvendighet.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at det er riktig å øke bevilgningene
til helseforetakene. Det vises til budsjettavtalen med regjeringspartiene, som
medfører 500 mill. kroner mer til de regionale helseforetakene
i 2004. Disse medlemmer vil imidlertid understreke
at kravet om balanse i helseforetakenes regnskap ved utgangen av
2005 står fast.
Disse medlemmer mener helseforetakene
har behov for å styrke sin legitimitet og bedre sin samfunnskontakt. Disse
medlemmer understreker at det er viktig å sikre
en bedre regionalpolitisk forankring og innflytelse i helseforetakene
og vil fremme forslag for å oppnå dette i forbindelse
med statsbudsjettet for 2005.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at det settes fortgang i arbeidet med et teknisk
beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten, slik flertallet i Hagen-utvalget
har foreslått. Disse medlemmer mener at
et slikt utvalg kan bidra til at det blir produsert pålitelig
statistikk for og gode analyser av sykehussektorenes økonomi.
På den måten kan eierne og resten av samfunnet
få bedre kunnskap om og innsikt i økonomien i
sykehussektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet frykter
at anstrengt økonomi vil tvinge sykehus til å kutte
i behandlingstilbud og stenge avdelinger. Disse medlemmer understreker
at de regionale helseforetakene må gis økonomiske
rammer som sikrer at strukturendringer skjer på faglig grunnlag,
og ikke ut fra økonomisk nødvendighet.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at det er riktig å øke bevilgningene
til helseforetakene.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad under kapittel 9.14.6.6 der desse medlemene aukar
overføringane til helseforetaka med 1 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet foreslo i statsbudsjettet for 2004 at tidspunket
for balanseoppnåelse i helseforetakene skulle utsettes
til 2006 og at Senterpartiet foreslo en gjeldsletteordning. Videre
minner dette medlem om at Senterpartiet foreslo en økning
av driftsrammen til helseforetakene på 1,1 mrd. kroner,
samt en styrking av områdene rehabilitering, rus og psykiatri. Dette medlem kan
igjen konstantere at helseforetakene har store økonomiske
driftsproblemer. Etter Senterpartiets mening er det uakseptabelt
at dette skal resultere i et dårligere behandlingstilbud
slik flere av helseforetakene har varslet. Oppsigelse av personell,
stenging av sengeposter, avdelinger og behandlingstilbud, samt strukturendringer
som fører til seksjonering og sentralisering av helsetilbudet
slik at gode samhandlingskjeder splittes opp ved lokalsykehusene
er en uønsket utvikling etter dette medlems mening.
Dette medlem frykter at dårlig økonomi
kan tvinge igjennom en utvikling som både på kort
og lang sikt er en svekkelse av norsk helsevesen. Det er særdeles
viktig at akuttberedskapen videreutvikles og trygges, og ikke svekkes
gjennom nedbygging og sentralisering.
Dette medlem vil med bakgrunn
i dette styrke bevilgningen til helseforetakene, og til behandlende
og rehabiliterende helsearbeid med til sammen 1 mrd. kroner. Dette
fordeler seg med 900 mill. kroner direkte til helseforetakenes driftsrammer,
samt 100 mill. kroner til rehabiliteringsvirksomheten, hvorav 40
mill. kroner som også går gjennom helseforetakene
etter at Stortingsflertallet har bestemt at 40 pst. av betalingen
til opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene skal gå via
helseforetakene.
Det ble i St.prp. nr. 1 (2003-2004), jf. Budsjett-innst. S.
nr. 11 (2003-2004), presentert et opplegg for verdsetting
av anleggsmidler og etablering av åpningsbalanser i helseforetakene.
I vurderingene av det samlede opplegget for
verdsetting av anleggsmidler har størrelsen på det
beløp som bevilges til å dekke avskrivninger vært
sentral. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004 ble det vedtatt bevilget
3 mrd. kroner til å dekke avskrivninger, samtidig som beløpet
kan økes til om lag 3,8 mrd. kroner gjennom effektiviseringstiltak.
Beløpet på 3 mrd. kroner utgjør om lag
3/4 av beregnede avskrivninger av den beregnede gjenanskaffelseskostnaden
av anleggsmidlene som helseforetakene har overtatt. Det vedtatte
opplegget innebærer at overgangen til å føre regnskap
etter regnskapsloven ikke i seg selv har ført til økte
bevilgninger.
Når det gjelder levetidene for anleggsmidlene,
er det gjennom St.prp. nr. 1 (2003-2004) varslet at disse er forlenget
i forhold til hva som er presentert av bygningstekniske miljøer
og at dette vil kreve økte utgifter til vedlikehold.
I forberedelsen av helsereformen har det vært
forutsatt at regnskapsføring av avskrivninger etter et opplegg
som beskrevet over ville være i samsvar med regnskapsloven.
Det vises i den forbindelse til Ot.prp. nr. 66 (2000-2001), jf.
Innst. O. nr. 118 (2000-2001). I forberedelsen av regnskapsavslutningen
for 2003 har Helsedepartementet hatt dialog med revisormiljøene som
reviderer de regionale helseforetakenes regnskaper.
Det har blitt varslet fra revisorene at både
forholdet knyttet til at ikke alle anleggsmidlene kan gjenanskaffes
fullt ut og forholdet knyttet til lengre levetider og de tilknyttede økte
vedlikeholdsutgiftene, bør framstå som underskudd
i driftsregnskapet, og at en annen regnskapsføring kan
føre til at det på dette punkt kan bli tatt forbehold
i revisjonsberetningen til de enkelte helseforetakene. Helsedepartementet
har i den forbindelse understreket styrenes selvstendige ansvar
for avleggelse av regnskapet og at regnskapene skal avlegges ifølge
regnskapsloven og i tråd med god regnskapsskikk. Et eventuelt
underskudd som følge av disse forholdene vil ikke påvirke
de fastsatte styringsmålene knyttet til ressursbruk og
tjenesteproduksjon.
På bakgrunn av de forhold som det her
er redegjort for, vil Helsedepartementet, i samarbeid med Finansdepartementet,
vurdere om dette tilsier eventuelle endringer i måten som
regnskapsloven skal gjøres gjeldende for de regionale helseforetakene.
Det tas sikte på at eventuelle endringer gjøres
gjeldende for regnskapsåret 2004. Det vil bli gitt en orientering
om status i prosessen til Stortinget i forslaget til statsbudsjett
for 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, tar
dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
uheldig med den sene framdriften og uklarheten som har vært
knyttet til håndtering av kapitalkostnader har komplisert
helseforetakenes arbeid ved at økonomistyringen har blitt
vanskeligere.
Disse medlemmer viser til vedtak
i Helse Østs styre 2. juni 2004 ved behandling av sak om
godkjenning av regnskap for 2003, der det i vedtakspunkt 3 sies at:
"Styret ser det som svært uheldig at det
har tatt nesten tre år å få fastlagt
endelige verdier og retningslinjer for åpningsbalanse og
avskrivningsprinsipper fra eier. Dette har skapt usikkerhet om foretakenes
rammebetingelser, medført uforholdsmessig stort ressursbruk
i arbeid med regnskapsforhold og gjort det vanskelig å kommunisere
de reelle resultater av driften."
Disse medlemmer har merket seg
at bevilgningen til å dekke avskrivninger i statsbudsjettet
for 2004 ikke er tilstrekkelig ut fra den beregnede gjenanskaffelseskostnaden
av anleggsmidler som helseforetakene har overtatt.
Disse medlemmer legger til grunn
at departementet gir en nærmere redegjørelse av
forholdene rundt verdifastsettelsen av helseforetakenes anleggsmidler
i statsbudsjettet for 2005. Disse medlemmer forventer
at Stortinget får seg forelagt en tallfesting av hvordan
endrede forutsetninger for verdifastsetting påvirker helseforetakenes
regnskapsresultat, og hvordan disse forhold tenkes tilpasset kravet
om regnskapsmessig balanse for helseforetakene innen utgangen av
2005. Disse medlemmer vil også be om at
det i statsbudsjettet for 2005 gis en vurdering av hvilke konsekvenser
manglende finansiering av avskrivninger i helseforetakenes regnskaper kan
få for opparbeidelse av etterslep på vedlikehold
av bygg og fornyelse av utstyr i sykehusene.
Det vises til nærmere omtale under
kap. 700. Bevilgningen foreslås redusert med 5,89 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 732 post 21 med 5,89 mill. kroner.
Det vises til omtale under kap. 732 Regionale
helseforetak post 80 Syketransport. Bevilgningen foreslås redusert
med 0,5 mill. kroner.
Ansatte på tre kompetansesentre ble
fra 2004 overført fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)
til helseforetak. Ansatte på Institutt for sjeldne
diagnoser ble overført til Rikshospitalet, ansatte på Trenings-rådgivning-sentret
ble overført til Sunnaas sykehus og ansatte på Tannhelsekompaniet
ble overført til Lovisenberg diakonale sykehus. Ansatte
i SHdir er medlemmer av i Statens pensjonskasse (SPK). Helseforetaksansatte
er medlemmer i de tidligere fylkeskommunale/kommunale pensjonskassene,
med unntak for Rikshospitalet som fremdeles er med i SPK. Bevilgningen
foreslås økt med 2,9 mill. kroner til dekning
av økte pensjonskostnader for helseforetakene.
I forbindelse med syketransportreformen ble
ansatte på kjørekontor fra 2004 overført
fra trygdeetaten til helseforetak. Ansatte i trygdeetaten er medlemmer
i SPK. Bevilgningen foreslås økt med 0,7 mill.
kroner.
Samlet foreslås bevilgningen økt
med 3,1 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett, omtalt
i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor kap. 732 post 70 økes
med 500 000 kroner utover Regjeringens forslag.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene,
kan overføres,
kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, forhøyes
med | 3 600 000 |
| | fra kr 1 555 922 000 til
kr 1 559 522 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet slutter seg til
Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under
kap. 732 post 70 med i alt 3,1 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene, kan overføres,
kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, forhøyes
med | 3 100 000 |
| | fra kr 1 555 922 000 til
kr 1 559 022 000" | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sin merknad under punkt 9.14.9.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
lokalsykehusene er kommet under sterkt press etter omorganiseringen
til de nye helseforetakene.
Dette medlem forstår
de mange rundt om i bygdene og langs kysten som er skuffet over
at man på ny har iverksatt planer og omorganiseringer som
man frykter skal ende i nedleggelse av lokalsykehusene. Ikke minst
proteststormen fra distriktene viser dette.
Dette medlem mener at det kan
skapes et uheldig inntrykk av de folkevalgte i befolkningen hvis
man i sykehussaken har en skjult agenda som går ut på å nedlegge
lokalsykehusene.
Dette medlem er selvsagt opptatt
av at sykehusene skal drive effektivt, men de må få drive
effektivt med reell behandling av pasienter og ikke ved svingdørsbehandling
som medfører økte lidelser for pasientene.
Dette medlem registrerer at 133
000 personer har skrevet under og protestert mot forslag som vil
svekke akuttberedskapen og fødeavdelingene ved en rekke lokale
sykehus. Rundt 35 000 mennesker har deltatt i lokale demonstrasjoner
til forsvar for sykehusene.
Dette medlem er enig i opprettelsen
av Folkebevegelsen for lokalsykehusene og mener at sentralisering
av akuttfunksjoner og fødselsomsorg vil være første
skritt mot nedleggelse av lokalsykehus. Dette medlem mener
at man må ta ansvar og fatte vedtak om å opprettholde
akuttfunksjoner og fødetilbud. Dette medlem mener
man garanterte da sykehusreformen ble vedtatt at ingen deler av
landet skulle få svekket tilbud, men nå ser det
ut til at det er akkurat det som skjer.
Dette medlem var for den statlige
sykehusovertakelsen, fordi den skulle bidra til likeverdig sykehustilbud
over hele landet slik at alle skal føle seg trygge. Men
nå legges det planer i helseforetakene som kan rive ned
mye av det helsevesenet vi har bygd opp gjennom generasjoner.
Dette medlem registrerer at kommunepolitikere nær
sagt over hele landet er blitt opprørt over Helse-Norge
og Stortingsflertallets handlemåte i denne saken.
Dette medlem mener man har gått
for langt i å drive gjennom en politikk velgerne rett og
slett ikke vil ha og vil gjerne respektere velgere som synes at
man bryter løfter og presser lokalsykehus og bygdefolk
for å tvinge frem en sykehusstruktur som ikke er vedtatt
av Stortinget, og som ikke vil bli akseptert av landets innbyggere.
Dette medlem mener lokalsykehusene
er ryggraden blant helsetjenestene og er bekymret for det råkjøret
som nå foregår i helseforetakene, hvor det kan virke
som om beslutningstakerne er totalt blottet for den kompetansen
de som sitter i førstelinjen og på lokalsykehusene
innehar.
Dette medlem mener omstillingsprosessen
som er i gang, mangler kontroll. Det er en kamp om revirer og ressurser,
der man ofrer lokalsykehusene og glemmer pasienten fullstendig.
Dette medlem mener sjansen for å bli
frisk igjen øker med medmenneskelighet, nærhet
og trygghet. Samhandling og kommunikasjon mellom nivåene
kan virke fraværende.
Dette medlem vil også påpeke
at øyeblikkelig hjelp hos fastlegen koster 198 kroner,
mens tilsvarende behandling på et sentralsykehus med transport
og liggedøgn kommer fort opp i 20 000-30 000 kroner. Derfor
kan det bli forferdelig dyrt ikke å trekke fastlegene mer
inn i samarbeidet mellom nivåene i Helse-Norge. Fastlegene
er avhengig av samspill med lokalsykehusene, og de har verken tilstrekkelig
kapasitet eller kompetanse til å ta seg av fødeberedskapen.
Dette medlem går inn
for å øke driftsmidlene til helseforetakene kraftig.
En forutsetning er at store deler av denne bevilgningen går
til å sikre driften ved lokalsykehusene og at det satses
på løsninger som på best mulig måte
vil imøtekomme de krav "Eldrebølgen" vil stille
til samfunnet.
Regionale helseforetak overtok ansvaret for
behandlings- og helsetilbudet til rusmiddelmisbrukere 1. januar
2004.
De regionale helseforetakene har jobbet aktivt
med implementering av rusreformen og hovedfokus er nå rettet
mot å sørge for et godt og helhetlig behandlingstilbud
for rusmiddelmisbrukere. Rusreformen ser så langt ut til å ha
ført til at henvisninger til tverrfaglig spesialisert behandling
fra kommune har økt. Med hensyn til evaluering av Rusreformen
vil Regjeringen, slik Stortinget har bedt om, komme tilbake til
Stortinget med dette etter 3 års virketid for reformen.
Overføring av midler knyttet til rusreform
I og II er omtalt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2003-2004). Samlet ble
det overført 1 305 mill. kroner til de regionale helseforetak
i forbindelse med ansvarsoverføringen. Overføring
av disse midlene var basert på fylkeskommunale regnskapstall
fra 2002, justert for antatte volum- og prisendringer fra 2002 til
2004. I tillegg inkluderte de overførte midlene driftsmidler
til de 10 LAR-tiltakene (legemiddelassistert rehabilitering) og kostnader
til legemidler. De regionale helseforetakene har videreført
alle eksisterende avtaler med 42 private institusjoner og aktivitetsnivået
ved 32 offentlig eide institusjoner.
Det foreslås å øke
bevilgningen med 100 mill. kroner til følgende formål:
Ved siste årsskifte var det 550 personer
som ventet på å bli inkludert i LAR. For å redusere
ventelistene ble bevilgningen til LAR økt med 20 mill.
kroner i budsjettet for 2004. Det foreligger ikke endelige tall
for 1. tertial om kapasitet og ventetider ved de 10 LAR-tiltakene.
Det er likevel grunn til å anta at det har vært
en betydelig tilstrømming av henvendelser for LAR, samtidig
som økningen i bevilgningen i statsbudsjettet for inneværende år
har økt kapasiteten ved de 10 LAR-tiltakene. En styrking
av bevilgningen på ytterligere 20 mill. kroner vil føre
til at vel 200 nye pasienter kan inkluderes.
De regionale helseforetakene har overtatt en
større økonomisk forpliktelse enn tidligere anslått
knyttet til rusreformen. Det fylkeskommunale tiltaksapparatet hadde
bl.a. noe høyere aktivitet i 2003 enn det som var forutsatt,
og de regionale helseforetakene har overtatt utbyggingsprosjekter
der driften først starter opp i løpet av 2004.
Det foreslås på denne bakgrunn bevilget 80 mill.
kroner til de regionale helseforetakene.
Kostnadene til legemiddelassistert rehabilitering
går dels til de regionale helseforetakene til drift av
sentrene og kostnader til legemidler og dels til dekning av refusjonsutgifter.
Dette er refusjonsutgifter knyttet til polikliniske konsultasjoner,
egenbetaling ved egenandelstak 1-ordningen og allmennlegehjelp.
Av de 20 mill. kronene som foreslås bevilget til LAR fordeles
12 mill. kroner til de regionale helseforetakene. Dette beløpet er
fordelt etter det fordelingsforhold som ligger til grunn for fordelingen
til LAR i Tilleggsnummer 6 til St.prp. nr. 1 (2003-2004):
Post 71 | Tilskudd Helse-Øst: | 5,6 mill. kroner |
Post 72 | Tilskudd Helse-Sør: | 2,4 mill. kroner |
Post 73 | Tilskudd Helse-Vest: | 1,9 mill. kroner |
Post 74 | Tilskudd Helse-Midt-Norge: | 0,8 mill. kroner |
Post 75 | Tilskudd Helse-Nord: | 1,3 mill. kroner, inkludert
midler til oppstart av det regionale LAR-tiltak for Nord-Norge |
De resterende 8 mill. kroner fordeles på følgende måte:
Kap. 732 post 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus | 4 mill kroner |
Kap. 2752 post 70 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak | 2 mill kroner |
Kap. 2755 post 70 | Refusjon allmennlegehjelp | 2 mill kroner |
Bevilgningen på 80 mill. kroner, som
skal fordeles til de formål som er nevnt ovenfor utenom
LAR, foreslås fordelt etter det fordelingsforhold som ligger
til grunn for fordelingen til de regionale helseforetakene i Tilleggsnummer
6 til St.prp. nr. 1 (2003-2004):
Post 71 | Tilskudd til Helse-Øst: | 32,9 mill kroner |
Post 72 | Tilskudd til Helse-Sør: | 13,3 mill kroner |
Post 73 | Tilskudd til Helse-Vest: | 12,6 mill kroner |
Post 74 | Tilskudd til Helse-Midt-Norge | 15,3 mill kroner |
Dette beløpet inkluderer Helse-Midt-Norge
sitt ansvar for nyetablerte institusjoner som fylkeskommunene i
regionen hadde startet planleggingen av før rusreformen
ble gjennomført.
Post 75 | Tilskudd til Helse-Nord: | 5,9 mill kroner |
Komiteen viser til
pkt. 9.14.6.6 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger
til grunn tilleggsbevilgningen på 100 mill. kroner til
helseforetakene, sikrer at overføringene til rustiltak
er tilstrekkelige til å opprettholde kvalitet og kapasitet
i behandlingen på linje med 2003-nivå. Disse
medlemmer støtter økt innsats i LAR-tiltakene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at skjevfordeling av midler fortsatt
gir seg utslag i vesentlige forskjeller i økonomiske betingelser
for de ulike helseregionene. Disse medlemmer viser
til at Helse Vest og Helse Midt-Norge kommer dårlig ut. Disse
medlemmer viser til at den opptrappingsplan som Stortinget
har vedtatt legger opp til utjevning først på lang
sikt, og at disse to helseregionene i mellomtiden må foreta
ekstra store kutt i sine budsjetter.
Disse medlemmer viser til at
St.meld. nr. 5 (2003-2004) fastslår en underfinansiering
av Helse Vest når det gjelder basistilskudd. Hagen-utvalget opererer
med en underfinansiering på 695 mill. kroner. Departementet
har tilrådd en oppjustering av basistilskuddet med 216
mill. kroner over fem år. Disse medlemmer viser
til at Helse Vest i brev til departementet av 20. februar 2004 ber
om at det oppjusterte basistilskuddet innføres med full
virkning fra 2005, uten en slik opptrappingsperiode.
Disse medlemmer påpeker
at den økonomiske situasjonen i Helse Vest blir ytterligere
forverret av at DRG-prisen nedjusteres. Denne justeringen medfører
i praksis et effektiviseringskrav til de foretak som har mindre
kodeforbedring enn snittet, og dette ser ut til å gjelde
foretakene i Helse Vest. Disse medlemmer viser til
at hvis andre regioner får vekst i DRG-indeks som forutsatt
vil skjevfordelingen mellom regionene forsterkes.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at helsetilbudet i ulike deler av landet prioriteres
like høyt. Disse medlemmer ber Regjeringen
ta initiativ til en revurdering av justeringen av basistilskuddet mellom
helseregionene, slik at det kan justeres vesentlig raskere og slik
at utjevningen blir i tråd med Hagen-utvalgets anbefalinger.
I forbindelse med overføring av ansvaret
for spesialisthelsetjenesten samt rusreformene fra fylkeskommunene
til staten i 2002 og 2004, ble det overført midler fra
fylkeskommunene. Ansvaret for Akuttinstitu-sjonen ble overført
fra Oslo kommune til Helse Øst RHF i 2002, men uten at
driftsmidler var omfattet av uttrekket fra Oslo kommune. Det foreslås å overføre 23,7
mill. kroner fra kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post
60 Innbyggertilskudd til kap. 732 post 71 Tilskudd til Helse Øst
RHF i 2004. Ansvaret for Lade behandlingssenter ble overført
fra Sør-Trøndelag fylkeskommune til Helse Midt-Norge
RHF i 2004, men uten at driftsmidler var omfattet av uttrekket.
Det foreslås å overføre 3 mill. kroner
fra kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 60 Innbyggertilskudd
til kap. 732 post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF i 2004.
Komiteen viser til
pkt. 9.14.6.6 nedenfor.
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2004 at ansvaret for insulinpumper og insulininjektor
med tilhørende forbruksmateriell skulle overføres
til regionale helseforetak. I 2004 er det overført 42 mill.
kroner til kap. 732 postene 71-75 fra folketrygdens budsjettkapitler.
Stortinget ba Helsedepartementet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2004 eventuelt komme tilbake med forslag til justering av beløpet
dersom utgiftsutviklingen det neste halvåret skulle tilsi
det. På bakgrunn av at regnskapstall for de første
månedene av 2004 ikke gir godt nok grunnlag for å anslå utgiftene
for året under ett, vil Helsedepartementet komme tilbake
til saken i omgrupperingsproposisjonen høsten 2004.
Komiteen tar dette
til etterretning.
I St.prp. nr. 59 (2001-2002) ble det vist til
at Oslo Sanitetsforening har fremmet krav om kompensasjon for Rikshospitalets
manglende vedlikehold i leieforhold på Revmatismesykehuset.
Det ble videre forutsatt at kravet skulle dekkes innenfor rammen
til de regionale helseforetakene. Staten ved Helsedepartementet
og Oslo Sanitetsforening Eiendom as har inngått en forliksavtale
om en erstatning på 6,7 mill. kroner. Midlene dekkes gjennom
basisrammen til Helse Sør RHF. Dette gjøres på bakgrunn
av de prinsipper som er lagt til grunn ved Stortingets behandling av
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) når det gjelder vedtak
om at overføring av formuesposisjoner knyttet til de tidligere
statssykehusene skal baseres på de samme kriteriene som
er angitt i helseforetakslovens § 53.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Alle regionale helseforetak har beredskapsplaner
i henhold til lov om helsemessig og sosial beredskap. Det foreligger
også beredskapsplaner for alle offentlige sykehus og arbeidet
med å oppdatere disse i henhold til ny organisasjonsstruktur
i helseforetakene vil bli sluttført i løpet av
kort tid. Sykehusene er avhengig av en robust og stabil forsyningssikkerhet
for å kunne opprettholde produksjonen av helsetjenester.
Helseforetakene/sykehusapotekene ivaretar dette for kritiske legemidler,
blodprodukter og medisinske forbruksartikler gjennom avtaler med
de aktuelle leverandører av forbruksartikler. Det er inngått
sentrale avtaler om beredskapslagre for infusjonsvæsker
og det er også nasjonalt beredskapslager for engangsutstyr
og sykepleierartikler. Sosial- og helsedirektoratet arbeider med å avklare
hvordan man kan sikre en tilfredsstillende legemiddelberedskap,
jf. omtale under kap. 751 post 21. Forsyningssikkerhet når
det gjelder vann, elektrisitet, telefoni osv. til sykehus, sikres
også gjennom avtaler med leverandører. Disse leverandørene
er også pålagt å ha beredskapsplaner,
der forsyninger til helseinstitusjoner i en krisesituasjon er prioritert.
Alle sykehus har bl.a. minimum to inntak for vannforsyning.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett,
hvor det er enighet om at det bevilges 500 mill. kroner mer til
de regionale helseforetakene. Flertallet foreslår
følgende fordeling:
- Helse Øst | 176,25 mill. kroner |
- Helse Sør | 92 mill. kroner |
- Helse Vest | 101,75 mill. kroner |
- Helse Midt-Norge | 73 mill. kroner |
- Helse Nord | 57 mill. kroner |
Flertallet foreslår
derfor å øke bevilgningen under kap. 732 post
71 med i alt 238 450 000 kroner, post 72 med i alt 107 700 000 kroner,
post 73 med i alt 116 250 000 kroner, post 74 med i alt 92 100 000
kroner og post 75 med i alt 64 200 000 kroner.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF, kan overføres, forhøyes med | 238 450 000 |
| | fra kr 14 722 904 000 til
kr 14 961 354 000" | |
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF, kan overføres, forhøyes med | 107 700 000 |
| | fra kr 8 345 294 000 til
kr 8 452 994 000" | |
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732): | |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF, kan overføres, forhøyes med | 116 250 000 |
| | fra kr 7 320 357 000 til
kr 7 436 607 000" | |
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF, kan overføres, forhøyes med | 92 100 000 |
| | fra kr 5 406 185 000 til
kr 5 498 285 000" | |
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF, kan overføres, forhøyes med | 64 200 000 |
| | fra kr 5 222 286 000 til
kr 5 286 486 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til den kritiske situasjon helseforetakene
befinner seg i og det faktum at ventetiden for behandling er økende
samtidig som køene igjen vokser. Disse medlemmer vil også peke
på at flere av foretakene bebuder oppsigelser av økonomiske årsaker.
Slik disse medlemmer ser det er faren for at den
gode effekten som er oppnådd etter overgangen til statlig
eierskap skal avta nå stor dersom foretakenes økonomiske
situasjon ikke styrkes. Disse medlemmer ser at det
over tid er mulig å oppnå ytterligere effektivisering
i helseforetakenes struktur og organisering, men kan ikke akseptere
at dårlig økonomi, som presser frem forhastede
tiltak, skal redusere eller ødelegge de gode muligheter
til et mer effektivt og velfungerende helsevesen som nå er innen
rekkevidde. Dersom foretakene skal ha mulighet til å oppnå balanse
i sine regnskaper i løpet av 2005 mener disse medlemmer det
er helt påkrevd å bedre økonomien i 2004. Disse
medlemmer vil derfor foreslå en økning
av driftsmidlene til helseforetakene med 1 mrd. kroner i 2004.
Disse medlemmer viser til Den
norske Lægeforenings nylig utgitte retningslinjer for smertebehandling
der det slåes fast at pasienter med problematisk smerte
er lavt prioritert i norsk helsevesen og at smerteklinikkene ved
universitetssykehusene får minimale ressurser. Disse
medlemmer anser at med den kunnskap og de muligheter vi
i dag har til å behandle og redusere smerte, bør
tilbudet til smertepasienter utvides og styrkes. På denne
bakgrunn øker disse medlemmer bevilgningen
til universitetssykehusene med 100 mill. kroner i 2004.
Disse medlemmer støtter,
og er glad for, tilleggsbevilgningen på 100 mill. kroner
til rustiltak i helseforetakene. Disse medlemmer vil
imidlertid ikke gå inn for at midlene skal gå til økt
innsats i LAR-tiltakene. Disse medlemmer ønsker,
tvert imot, at LAR skal nedlegges og at denne omsorgen skal organiseres
på en annen måte slik disse medlemmer peker
på i sine merknader i Innst. S. nr. 211 (2003-2004) om
tilrettelegging av fastlegers mulighet til å tilby legemiddelassistert
rehabilitering.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
| | | |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF, kan overføres, forhøyes med | 461 200 000 |
| | fra kr 14 722 904 000 til
kr 15 184 104 000 | |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF, kan overføres, forhøyes med | 239 700 000 |
| | fra kr 8 345
294 000 til kr 8 584 994 000 | |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF, kan overføres, forhøyes med | 210 500 000 |
| | fra kr 7 320 357 000 til
kr 7 530 857 000 | |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF, kan overføres, forhøyes med | 167 100 000 |
| | fra kr 5 406 185 000 til
kr 5 573 285 000 | |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF, kan overføres, forhøyes med | 140 200 000 |
| | fra kr 5 222 286 000 til
kr 5 362 486 000" | |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer
at helseforetakenes samlede underskudd beregnes til 2 mrd. kroner
i 2004, og at det på denne bakgrunn planlegges omstillingstiltak
som skal innebære innsparing i størrelsesorden
1 mrd. kroner. Disse medlemmer frykter at slike tiltak
vil svekke pasienttilbudet i foretakene, og særlig ramme
psykisk helsevern, rusbehandling og nødvendige akuttfunksjoner
ved sykehusene. Disse medlemmer frykter også at
kuttene over tid vil kunne virke sentraliserende, ved at lokalsykehus
mister støttefunksjoner som medfører at flere
og flere pasienter velger bort lokalsykehuset, slik at pasientstrømmen
i sterkere og sterkere grad går til de større,
sentraliserte sykehusenhetene.
Disse medlemmer vil derfor overføre økte midler
til helseforetakene, men med en målretning av midlene som
skal bidra til å sikre at økningen kommer særlig
utsatte pasientgrupper til gode. Økte personellkostnader,
særlig blant legene, utgjør om lag halve underskuddet
i helseforetakene.
Disse medlemmer forutsetter at
de foreslåtte økningene i bevilgninger til helseforetakene
ikke går til ytterligere lønnsvekst for høytløntgrupper,
men til å styrke psykisk helsevern, pasientrettigheter
for rusmiddelavhengige og til å sikre opprettholdelse av årsverk og
avdelinger som trues av nedleggelser av innsparingshensyn.
Disse medlemmer vil øremerke
400 mill. kroner til psykisk helsevern. Det er behov for både
en kraftig økning i ressursinnsatsen og en sikring av at
pengene kanaliseres i tråd med Stortingets prioriteringer,
hvis en skal sørge for å nå målene
i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Så langt er det
mye som tyder på at det er somatikken som er blitt styrket
på bekostning av psykiatrien, stikk i strid med intensjonen
med opptrappingsplanen.
Underfinansiering av rusreformene i helseforetakene har
medført lange ventelister og manglende oppfylling av rusmiddelavhengiges
pasientrettigheter. Forslaget fra Regjeringen om å øke
innsatsen med 100 mill. kroner er i så måte en
innrømmelse om at feltet har vært altfor lavt
prioritert til nå. Rapporter fra helseforetakene tilsier
imidlertid at denne økningen ikke er tilstrekkelig. Disse
medlemmer mener at det allerede nå må overføres
nok ressurser til at denne pasientgruppen får nødvendig
behandling, og sørge for at ikke ressursmangelen akkumuleres år
for år.
Lange ventelister til legemiddelassistert rehabilitering
(LAR) viser at kapasiteten i LAR er for dårlig. Disse
medlemmer mener at det trengs en betydelig styrking av både
utrednings- og behandlingskapasiteten ved LAR, for å sikre
at de som står på ventelister får tilbud
innen kort tid.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn øke bevilgningene til generell drift med 500 mill.
kroner, til psykiatri med 400 mill. kroner, til behandling av rusmiddelavhengige
med 80 mill. kroner, og til legemiddelassistert behandling med 12
mill. kroner. Bevilgningene fordeles på helseforetakene
etter fastlagt nøkkel.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF, kan overføres, forhøyes med | 416 344 000 |
| | fra kr 14 722 904 000 til
kr 15 139 248 000 | |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF, kan overføres, forhøyes med | 216 084 000 |
| | fra kr 8 345 294 000 til
kr 8 561 378 000 | |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF, kan overføres, forhøyes med | 197 028 000 |
| | fra kr 7 320 357 000 til
kr 7 517 385 000 | |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF, kan overføres, forhøyes med | 155 996 000 |
| | fra kr 5 406 185 000 til
kr 5 562 181 000 | |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF, kan overføres, forhøyes med | 125 248 000 |
| | fra kr 5 222 286 000 til
kr 5 347 534 000" | |
Disse medlemmer kan ikke se at
foretakene har muligheter til å oppnå balanse
i sine regnskaper i løpet av 2005, uten at disse
medlemmer får gjennomslag for sine økninger
til foretakene på 1 mrd. kroner. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringens og Arbeiderpartiets forlik har en bevilgning til
foretakene som er kun det halve av dette, og frykter kutt og nedlegginger
av tilbud. Disse medlemmer viser til forslag under
kapittel 20.2.36 nedenfor.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sine merknader under punkt 9.14.2. om en styrking av helseforetakene
og behandlende og rehabiliterende helsearbeid. Dette medlem mener
det også er viktig å styrke helseforetakene slik
at psykiatriområdet blir ivaretatt på en akseptabel
måte sett i forhold til psykiatriplanen og at de endrede
oppgavene innen rusomsorgen blir forsvarlig løst. I den
sammenheng er det viktig at arbeidet med LAR blir fulgt opp og utviklet
i tråd med Stortingets intensjoner. Dette medlem vil
komme nærmere tilbake til dette i statsbudsjettet for 2005.
Dette medlem vil nå styrke
helseforetakenes driftsrammer direkte med 900 mill. kroner, samtidig som
rehabiliteringsområdet i tillegg styrkes med 100 mill.
kroner, og av disse midlene vil helseforetakene disponere 40 mill.
kroner til rehabiliteringsfeltet gjennom finansieringsordningen
med 40 pst. andel betalt via helseforetakene.
På denne bakgrunn vil dette
medlem øke kap. 732 post 71, 72, 73, 74 og 75 med
til sammen 900 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF, kan overføres, forhøyes med | 382 200 000 |
| | fra kr 14 722 904 000 til
kr 15 105 104 000 | |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF, kan overføres, forhøyes med | 198 700 000 |
| | fra kr 8 345 294 000 til
kr 8 543 994 000" | |
| | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732): | |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF, kan overføres, forhøyes med | 174 500 000 |
| | fra kr 7 320 357 000 til
kr 7 494 857 000 | |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF, kan overføres, forhøyes med | 140 100 000 |
| | fra kr 5 406 185 000 til
kr 5 546 285 000 | |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF, kan overføres, forhøyes med | 123 200 000 |
| | fra kr 5 222 286 000 til
kr 5 345 486 000" | |
Avregningsgrunnlaget kan foreløpig
tilsi en merutbetaling for 2003 på om lag 75 mill. kroner.
En foreløpig kvalitetssikring av utbetalingsgrunnlaget
tilsier at enkelte saker om avkorting av utbetalinger vil bli lagt frem
for vurdering i Avregningsutvalget. Helsedepartementet vil derfor
komme tilbake til den endelige avregningen i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen til
høsten etter at Avregningsutvalget har kommet med sine
anbefalinger.
Helsedepartementet legger foreløpig
til grunn en reell vekst i den ISF-finansierte behandlingen på om lag
5 pst. i 2003. Dette er om lag på samme nivå som lagt
til grunn i St.prp. nr. 21 (2003-2004). Anslaget på den
reelle aktivitetsveksten er avhengig av omfanget av kodeforbedring.
I tråd med sosialkomiteens innstilling har Helsedepartementet
bedt SINTEF Helse om best mulig å anslå hvor stor
andel av økningen i ISF-grunnlaget fra 2002 til 2003 som
skyldes registreringsendring og andre forhold sammenlignet med budsjettforutsetningene.
Vurderinger fra denne gjennomgangen vil inngå i det endelige
avregningsoppgjøret for 2003.
I 2003 ble det innført en tilleggsrefusjon
i ISF-ordningen knyttet til lindrende (palliativ) behandling. Det ble
budsjettert med 10 mill. kroner i økte utgifter under ISF-ordningen.
Ved innføring av nye refusjoner som dette, eller ved større
omlegginger av aktivitetsbaserte ordninger for øvrig, vil
det alltid knytte seg stor usikkerhet til hvordan utslagene blir
i praksis. Ofte henger det sammen med mangelfull informasjon om faktisk
aktivitet som kvalifiserer for ny refusjon på innføringstidspunktet
og hvordan regelverket forstås og praktiseres. Derfor ble
det, i tråd med praksis i slike saker, tatt forbehold om
eventuelle justeringer i tilleggsrefusjonen dersom volumet avviker
vesentlig fra det som er lagt til grunn, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003).
Dette er også presisert i ISF-regelverket for 2003.
Ny informasjon høsten 2003 viste at
utbetalingene for hele året ville bli vesentlig høyere
enn tidligere forutsatt, og Helsedepartementet varslet i St.prp.
nr. 21 (2003-2004) en samlet utbetaling til lindrende behandling
for 2003 med 30 mill. kroner. Tall for hele 2003 viser at det er
registrert "palliativ behandling" for om lag 100 mill. kroner. Dette
er om lag 70 mill. kroner høyere enn de angitte budsjettforutsetningene
for ordningen. En av forklaringene er at kravene for registrering
av palliativ behandling ikke var presise nok i 2003. Koderegistreringene
har omfattet mer enn ren palliativ behandling i strid med intensjonen
i ordningen.
Helsedepartementet vil i samråd med
SINTEF Helse beslutte innretning på tilleggsrefusjonen
innenfor en ramme på om lag 30 mill. kroner i tråd
med de angitte budsjettforutsetningene for ordningen. Utbetalingene vil
med dette bli avkortet i forhold til registrert aktivitet. En utbetaling
på om lag 30 mill. kroner over ISF innebærer likevel
en betydelig styrking av fagområdet sammenlignet med tidligere år.
I ISF-regelverket for 2004 er det gjort en ytterligere presisering
av kriteriene for å kunne utløse tilleggsrefusjon
for palliativ behandling.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) der disse
medlemmer ikke tror det er mulig å opprettholde
behandlingskapasiteten i foretakene i 2004 på 2003-nivå med
den endring av ISF-ordningen og kutt i enhetsprisene som foreslås
i St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Disse medlemmer viser til den
uheldige virkning endringene har medført for de private
sykehusene som, i tillegg til det faktum at godkjente private sykehus
ikke oppnår avtaler med RHF’ene, setter det tilbudet
og den ressurs disse tilbyderne av helsetjenester representerer
i en meget vanskelig posisjon. Disse medlemmer vil
peke på at konsekvensen kan bli en reduksjon av den samlede
kapasiteten i helsetilbudet.
I St.prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 6 varslet
Helsedepartementet at enhetsprisene for hhv. offentlige røntgenpoliklinikker
og private røntgeninstitutt måtte justeres på grunn
av årlig oppdatering av kodeverket. Justeringen skulle
skje innenfor et provenynøytralt opplegg. Den valgte løsning
inneholdt en feil i datamaterialet som medførte at enhetsprisene
ble fastsatt for lavt i forhold til et provenynøytralt
opplegg. Nye enhetspriser er beregnet og fastsatt. Rikstrygdeverket har
iverksatt et eget opplegg for evt. etterbetalinger.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Det foreslås at takstene til offentlige
laboratorier og røntgenpoliklinikker reduseres med 7 pst.
fra 1. juli 2004. Reduksjonen er beregnet til 53 mill. kroner (halvårseffekt). Årsaken
er den samlede høye veksten i utgifter til laboratorier
og røntgenvirksomhet. Det vises også til forslag
om tilsvarende takstreduksjon for private laboratorie- og røntgenvirksomheter,
jf. kap. 2711 post 76.
Komiteen viser til
pkt. 9.14.8.6 nedenfor.
Det vises til omtale under kap. 2711 post 72 vedrørende
opprettelse av poliklinikktakster for implantatbehandling ved periodontittrehabilitering. Det
foreslås at 1,1 mill. kroner (halvårsvirkning)
overføres fra kap. 2711 post 72 til kap. 732 post 77.
Komiteen viser til
pkt. 9.14.8.6 nedenfor.
Det vises til omtale av egenandelsjusteringer
pr. 1. juli 2004 under programområde 30 Helsevern (folketrygden).
Bevilgningen foreslås satt ned med 30 mill. kroner.
Komiteen viser til
pkt. 9.14.8.6 nedenfor.
Det vises til omtale under kap. 732 Regionale
helseforetak. Bevilgningen foreslås økt med 4
mill. kroner med bakgrunn i økt inntak av klienter i behandling.
Komiteen viser til
pkt. 9.14.8.6 nedenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett, omtalt
i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor kap. 732 post 77 økes
med 30,0 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, fremmer
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | |
| 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv., overslagsbevilgning, nedsettes med | 47 900 000 |
| | fra kr 3 469 910 000 til
kr 3 422 010 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet kan ikke akseptere en reduksjon av takstene
til offentlige laboratorier og røntgenpoliklinikker. Faren
for at det blir foretatt uhensiktsmessige innsparinger overfor brukere
og at et mindreforbruk av prøver og nødvendige
undersøkelser kan føre til uheldige situasjoner,
bør vektlegges mer enn behovet for innstramminger i budsjettet
slik disse medlemmer ser det.
Disse medlemmer vil ikke akseptere
en ytterligere økning av egenandeler, verken når
det gjelder omfang eller størrelse. Disse medlemmer viser
til de økninger i egenandelene som kommer hvert år
etter behandlingen av de årlige statsbudsjetter.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser for øvrig til sine merknader
under kapittel 9.14.6.6.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
bevilgningen med 34 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 43,9 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett. Dette er 4 mill. kroner mer enn
flertallet foreslår. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | |
| 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv., overslagsbevilgning, nedsettes med | 43 900 000 |
| | fra kr 3 469 910 000 til
kr 3 426 010 000" | |
Staten dekker 50 pst. av regnskapsførte
utgifter til syketransport over kap. 732 post 80. Regionale helseforetak
dekker de resterende 50 pst. av utgiftene gjennom tildelte rammer.
Trygdeetaten utbetaler hele oppgjøret til transportører
på vegne av regionale helseforetak. Dette skjer ved at
trygdeetaten belaster kap. 732 post 80 og deretter sender fakturaer
til regionale helseforetak for 50 pst. av utbetalingene. Opplegget innebærer
at utgiftene over post 80 nettoføres. Det foreslås
at Stortinget gir Helsedepartementet fullmakt til at helseforetakenes
utgifter til syketransport kan krediteres som utgiftsreduksjon under
kap. 732 post 80 Syketransport, jf. forslag til romertallsvedtak.
Formålet med fritt sykehusvalg er å stimulere
til bedre utnyttelse av kapasitet på tvers av regionale grenser.
En del av reisene for pasienter som behandles utenfor egen bostedsregion
medfører store reisekostnader. Det foreslås at
egenandelen ved bruk av fritt sykehusvalg utenfor egen helseregion, økes
fra 220 kroner til 400 kroner hver vei, dvs. fra 440 til 800 kroner
tur/retur. Forslag om økte egenandeler tilsvarer
om lag 1 mill. kroner i reduserte utgifter for staten. Halvparten
av reduksjonen berører de regionale helseforetakenes rammer.
Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner. Forslaget
følges opp med endring av § 6 tredje ledd i forskrift
av 19. desember 2003 nr. 1756 om dekning av utgifter ved reise for
undersøkelse eller behandling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett, omtalt
i denne innstilling under kapittel 1.3, og går derfor imot
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til at det er foreslått å øke egenandelen
for reiser knyttet til fritt sykehusvalg fra 440 til 800 kroner for
reiser tur/retur sykehuset. Disse medlemmer vil
vise til at fritt sykehusvalg gir store samfunnsmessige besparelser,
fordi ordningen medvirker til at sykemeldte kan vende tilbake til
arbeid raskere. Disse medlemmer ønsker ikke å medvirke
til at færre ønsker å benytte ordningen
med fritt sykehusvalg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet vil ikke akseptere en økning av
egenandelene for reise til og fra sykehus ved bruk av fritt sykehusvalg
utenfor egen region. Disse medlemmer mener dette
vil begrense pasientenes reelle sykehusvalg og motvirke en fornuftig
utnyttelse av kapasitet på tvers av regionsgrenser.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen
under kap. 732 post 80 med 500 000 kroner, og viser til Innst. O.
nr. 98 (2003-2004).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732): | |
| 80 | Syketransport, nedsettes
med | 500 000 |
| | fra kr 839 035 000 til
kr 838 535 000" | |
Regionale helseforetaks investeringer må enten
finansieres med de inntekter som er lagt inn i basisbevilgningene
for å dekke avskrivninger, direkte tilskudd fra staten,
investeringer innen psykiatriplanen eller ved låneopptak.
St.prp. nr. 1 (2003-2004) ga helseforetakene mulighet for å investere
for 5,65 mrd kroner. Inntektene gjennom basisbevilgningene vil være
stabile over år, mens finansieringsbehovet knyttet til investeringer
vil kunne variere fra år til år. Låneordningen
ble etablert i 2002 for å gi de regionale helseforetakene
den nødvendige fleksibilitet til å gjennomføre investeringsprosjekter.
Regionale helseforetak har ikke anledning til å ta opp
lån i det private marked.
Stortinget bevilget 2 mrd. kroner til lån
ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004. Av denne lånebevilgningen
er 1 mrd. kroner fordelt til Helse Midt-Norge RHF i forbindelse
med utbyggingen av fase 1 av St. Olav Hospital. I budsjettforslaget
for 2004 varslet Helsedepartementet at lånebehovet for
regionale helseforetak skulle vurderes på nytt i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2004.
Stortinget ga ved behandling av budsjettforslaget
for 2004 sin tilslutning til igangsetting av Nye Ahus, nytt forskningsbygg
ved Det norske radiumhospital samt å utarbeide forprosjekt
for fase 2 av ny universitetsklinikk i Trondheim. Disse prosjektene,
i tillegg til andre prioriterte prosjekter, gjør at regionale
helseforetak har et likviditetsmessig behov utover den bevilgede
lånerammen på 2 mrd. kroner i 2004. Det foreslås å øke
bevilgningen med 750 mill. kroner i 2004. Dette vil gi rammebetingelser
for framdrift av prosjektene.
Samlet er de regionale helseforetakene med 750
mill. kroner som økt låneramme i 2004, gitt mulighet
for å investere for 6,4 mrd. kroner i 2004.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 732 post 90 med 750,0 mill. kroner.