Kap. 440

Komiteen viser til proposisjonen. Komiteen viser til at det i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 ble bevilget 40 mill. kroner ekstra på politibudsjettet som følge av ranet av Norsk Kontantservice. Regjeringen foreslår ytterligere bevilgninger til arbeidet med å oppklare denne saken. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen har videre merket seg at etterforskning og oppfølging av ranet av Norsk Kontantservice vil kreve ressurser også i 2005, og at Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte dersom det skulle bli nødvendig.

Komiteen er enig i at nytt utstyr og materiell vil gjøre politiet bedre rustet til å sikre og verne verdier og personell i samband med Norges Bank sine transporter. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om kjøretøy som kan vernes mot skudd. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at de endringer som har blitt gjort, og gjøres for budsjettet for 2004, viser at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i fjor ga for lite penger til politiet og justissektoren. Disse medlemmer synes det er gledelig at Regjeringen i sitt nye budsjettforslag økte bevilgningen til politiet, og er tilfreds med at budsjettforliket med Regjeringspartiene for budsjettet 2005 gir en økning på justisbudsjettet på 275 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Andre saker

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg departementets begrunnelse for å erstatte pantebokregisteret i Ullensvang med et servicesenter for tinglysingen. Flertallet støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 221 (2001-2002) der disse medlemmer var mot å flytte tinglysingen ut av domstolene og fysisk flytte pantebøkene til Ullensvang. Disse medlemmer er tilfreds med at det ikke blir noe av flyttingen som stortingsflertallet vedtok 12. juni 2002. Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at domstolene er riktig instans for tinglysingsmyndigheten da domstolene har en unik kunnskap om rettsforhold knyttet til fast eiendom, pant, skifte og tvangssaker. Disse medlemmer vil peke på at tinglysingsoppgaven ikke bare krever kompetanse innen tinglysingsreglene, men også om annet lovverk som gjelder fast eiendom, som skifte, arv, tingrett, panterett, namsrett og selskapsrett. Mange eiendomsoverganger skjer i forbindelse med arvefall og skifte - situasjoner der domstolene allerede har oppgaver, og der det ofte vil være behov for en mer omfattende veiledning enn bare knyttet til tinglysings­reglene.

Disse medlemmer er glade for at Regjeringen har revurdert sitt standpunkt og snudd i spørsmålet om å splitte tinglysingen fra pantebøkene. Disse medlemmer stiller seg uforstående til at det nå bringes på bane etablering av et servicesenter for tinglysingen på et helt annet sted enn der pantebøkene og koordineringsoppgaven for tinglysing etter Regjeringens eget forslag er lokalisert. Disse medlemmer ser det som økonomisk og praktisk lite meningsfylt å opprette et nytt servicesenter for tinglysing i Ullensvang. Det ansees som formålstjenlig ut fra effektivitetshensyn at de ansatte i Statens kartverk i Ringerike kan svare direkte på henvendelser knyttet til tinglysing. Et servicesenter i Ullensvang, når tinglysingen og pantebøkene legges i Ringerike, virker byråkratisk og lite gjennomtenkt, og tyder på at det er andre hensyn som ligger til grunn for etableringen.

Komiteen viser til de øvrige forslagene til endringer og har ingen merknader til dette.