Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hild­eng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, er oppmerksom på at Nasjonalt folkehelseinstitutt har anbefalt oppfriskningsdose for kikhostevaksinering for barn i seks-sju- års alderen innenfor rammen av Barnevaksinasjonsprogrammet. Klare råd fra Nasjonalt folkehelseinstitutt har ikke ført til bevilgninger til en ekstra kikhostevaksinasjon.

Komiteen viser til at Nasjonalt Folkehelseinstitutt den 1. desember 2004 meldte følgende:

"Kikhoste er nå den smittsomme sykdom som er hyppigst meldt til MSIS. Alle fylker har kikhostetilfeller, slik at man må påregne at kikhostesmitte sirkulerer i hele landet, og at uvaksinerte barn reelt er utsatt for risiko for å bli utsatt for smitte."

Komiteen mener på bakgrunn av dette at det må igangsettes oppfriskningsvaksinering mot kikhoste.

Komiteen fremmer forslag om en bevilgning på 7,5 mill. kroner øremerket til dette formål og at kap. 710 post 21 tilføyes stikkordet kan overføres. Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Kap. 728 Forsøk og utvikling mv.

Komiteen har merket seg at erstatningsoppgjøret for barn som har fått skader etter strålebehandling ved Rikshospitalet i perioden 1971-78, nå er under gjennomføring, og at erstatningsbeløpene utgjør mer enn det som hittil er finansiert. Komiteen mener at erstatningsoppgjøret må gjennomføres uten opphold, og gir sin støtte til bevilgninger som samsvarer med erstatningsutbetalingene.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Komiteen viser til statsbudsjett for 2005 der det framgår at helseforetakene står overfor svært store utfordringer for å få balanse i drifta ved utgangen av året, noe gapet mellom dagens driftsnivå og helseforetakenes inntekter viser.

Komiteen har merket seg at departementet redegjør for merutgifter som helseforetakene har fått, uten at dette er foreslått kompensert. Det vises for eksempel til at kostnadene for insulinpumper og insulininjektor med forbruksmateriell er større enn antatt da helse­foretakene fikk seg pålagt finansieringsansvaret for dette.

Komiteen viser også til at det i proposisjonen redegjøres for merutgifter for gjennomført palliativ behandling i 2003 som kommer til avregning i 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser også til at endret registreringspraksis var lavere og reell aktivitetsvekst høyere i 2003 enn lagt til grunn i budsjettet. Flertallet er tilfreds med at konsekvensen av dette er at enhetsprisen i 2004 settes opp, og at det foreslås tilleggsbevilget 180 mill. kroner for 2004. Flertallet viser til de vansker det ville skapt om helseforetakene ikke skulle fått betalt for faktisk utført aktivitet, og viser i denne sammenheng til tidligere forslag om avkorting i enhetsprisen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det hele tiden har vært en forutsetning at det skal utbetales refusjon gjennom ISF-ordningen for all reell aktivitet. Fordi den reelle aktiviteten først er kjent året etter, vil utbetalingene i det løpende budsjettåret nødvendigvis være beheftet med usikkerhet. Gjennom de avregningsrutiner som er etablert, skal foretakene sikres mest mulig korrekt oppgjør.

Disse medlemmer vil understreke at uten et troverdig krav om balanse undergraves statens eierstyring og budsjettdisiplinen i helseforetakene. Disse medlemmer er videre av den oppfatning at det å tilgodese enkelte regionale helseforetak, enten i form av tilleggsbevilgninger eller ettergivelse av gjeld, vil undergrave de insentivene helseforetakene har både på kort og lang sikt når det gjelder å følge de rammebetingelsene som er gitt av Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) der disse medlemmer peker på de store akkumulerte underskudd helseforetakene drar med seg inn i 2005, og kravet til budsjettbalanse i løpet av året som vil bidra til å redusere foretakenes muligheter til å utnytte sin kapasitet fullt ut og til ny økning av ventetiden. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å øke den samlede bevilgning til helseforetakene med 2 mrd. kroner slik at kapasiteten kan utnyttes fullt ut. Tilleggsbevilgning vil også gi foretakene større handlefrihet ved avslutning av regnskapet for 2004, noe som kan gi større handlingsrom i budsjettet for 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endringer:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at opparbeidet underskudd i helseforetakene bidrar til å svekke sentrale deler av spesialisthelsetjenesten, ikke minst virksomheter ved lokalsykehusene. Disse medlemmer mener at hovedårsaken til underskuddene er ubalansen mellom løpende aktivitetsnivå og bevilgede midler, også knyttet til at det ved økende aktivitet har vært gitt lønnstillegg til høyinntektsgrupper som Stortinget verken har forutsatt eller bevilget midler til.

Disse medlemmer mener at det er behov for en grundig gjennomgang av helseforetakenes økonomi, både for å motvirke den lønnsutviklingen som har skjedd for høyinntektsgruppene i helseforetakene, men også for å sikre at de virksomheter som Stortinget har vedtatt prioritert faktisk blir prioritert innenfor helseforetaksrammene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at alle disse forholdene må rettes opp gjennom behandlingen av de årlige statsbudsjettene og den påfølgende revisjonen av disse. Ekstrabevilgninger på inneværende års budsjett til ren gjeldssletting vil etter disse medlemmers syn kun ha marginal betydning for helseforetakenes drift, og vil i tillegg kunne bidra til å forsterke kommende års underskudd gjennom ytterligere vekst av de aktiviteter og den lønnsutviklingen som har bidratt til underskuddene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at den økte andelen for ISF vil øke underskuddene ytterligere dersom dette er ment å stimulere til en aktivitetsvekst utover det budsjettbevilgningen for 2005 gir grunnlag for. Disse medlemmer merker seg imidlertid at det er nettopp denne typen aktivitetsvekst Fremskrittspartiet legger opp til i sine budsjettmerknader for 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) der Sosialistisk Venstreparti i sitt budsjettalternativ vil styrke basistilskuddet til helseforetakene med 1 mrd. kroner for 2005 og skyve balansekravet ut i tid til 2006.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) der Senterpartiet i sitt budsjettalternativ vil styrke basistilskuddet til helseforetakene med 1,5 mrd. kroner for 2005. Dette medlem påpeker også helseforetakenes meget vanskelige driftssituasjon med bl.a. akkumulerte underskudd og gjeldsbelastning. Videre viser dette medlem til at Senterpartiet hele tiden har ment at kravet til budsjettbalanse ikke burde settes før 2006, men at flertallet nå har fastlagt dette til driftsåret 2005.

Dette medlem ønsker med bakgrunn i disse forholdene å styrke helseforetakene driftssituasjon ved at det nå tilleggsbevilges 2 mrd. kroner til kap. 732 post 70. Midlene skal nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, og kan overføres.Dette medlem mener at en slik tilleggsbevilgning er nødvendig for å kunne opprettholde og forbedre tilbudet innen spesialisthelsetjenesten når det gjelder bl.a. akuttberedskap, behandling og rehabilitering. Dette medlem vil også understreke at en slik styrking av driftsressursene vil sette helseforetakene i bedre stand til å møte de oppgavene spesialisthelsetjenesten har og skal løse, uten at disse oppgavene dekkes av ISF-systemet. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Kap. 761 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

Komiteen har merket seg en kraftig underbudsjettering for statens tilskudd til ressurskrevende brukere på hele 307 mill. kroner med bakgrunn i tall som framkommer av kommunenes rapportering, og merker seg at dette beløpet foreslås tilleggsbevilget.

Komiteen ber om at departementet nøye følger opp statens forpliktelser i forhold til finansieringen av denne ordningen.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Komiteen har merket seg at utbetalingen til egenandelstak 2-ordningen fortsatt er svært mye lavere enn det antatte behovet. Komiteen mener at selv om taket for 2005 er satt ned, så må departementet aktivt bidra til at denne ordningen fungerer etter sin hensikt bl.a. gjennom tydelig informasjon og forslag til utviding og forbedring. Ordningen bør treffe de som har behov for denne skjermingen som egenandelstak 2 innebærer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at utgiftene til egenandelstak 2 i andre kvartal 2004 var 137 prosent høyere enn tilsvarende periode året før, hvilket indikerer at langt flere nå har nytte av ordningen. Trygdeetaten har høsten 2004 iverksatt ytterligere informasjonstiltak overfor behandlere og brukere. Videre viser disse medlemmer til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2004-2005) har foreslått å redusere egenandelstaket i ordningen fra 4 500 kroner til 3 500 kroner.