Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre,
Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra
Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig
Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet,
Eli Sollied Øveraas, viser til det fremlagte forslaget om
målbruk i offentlig tjeneste, og til brev til komiteen av
8. november 2004 fra Kultur- og kirkedepartementet (vedlegg).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
hovedlinjene i de vurderinger departementet gjør rede for
i det ovennevnte brevet. Flertallet mener at innbyggernes
språkreferanser allerede ligger inne som et hovedprinsipp
i målloven, blant annet gjennom at alle statsorganer skal besvare
brev fra private rettssubjekter i samme målform som i henvendelsen.
I tillegg har også kommunene krav på å motta
skriv i ønsket målform. 162 kommuner har i dag
vedtatt krav om bokmål, 116 har vedtatt nynorsk, mens 156
stiller seg nøytrale.
Flertallet stiller seg bak departementets
vurderinger om at rene flertallsbetraktninger blant innbyggerne
i en region ville føre til at nynorsk kom i mindretall
nesten overalt, og at det er et riktig prinsipp at små og
store kommuner teller likt i denne sammenheng. Et av formålene
med målloven er å stimulere bruken av nynorsk,
og å bevare en umistelig del av vår kulturarv.
Flertallet har merket seg at
departementet i sitt brev til komiteen skriver at forslagsstillerne
bringer videre flere misvisende opplysninger, blant annet når det
gjelder Agder bispedømme og Haukeland universitetssykehus.
Flertallet mener at lovverket
fungerer etter hensikten og at forslaget derfor skal avvises.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:7 (2004-2005) Om valg av målbruk i offentlig
tjeneste.
Disse medlemmer mener tiden er
moden for en endring av regelverket for målbruk i offentlig
tjeneste. Dagens lovgivning om tjenestemål for statlige
foretak og statlige organer ivaretar ikke innbyggernes språkpreferanser.
I tillegg fører lovgivningen til unødige utgifter,
penger som kunne blitt brukt til viktigere områder som
ligger under det statlige foretakets eller det statlige organets
virksomhet.
Disse medlemmer mener at innbyggernes uttalte
språkpreferanser må tillegges vekt ved valg av målbruk
i offentlig tjeneste og ikke kommunens språkpreferanser,
slik dagens lovgivning legger opp til. Disse medlemmer mener
i tillegg at det ikke bør legges kulturpolitiske språkføringer
på bruk av eksternt administrasjonsspråk hos de
enkelte helseforetakene.
Disse medlemmer mener at språkpolitiske pålegg
som fører til store ekstrautgifter som skifte av skilter
og brevpapir for å gå fra bokmål til
nynorsk, er meningsløs pengebruk.
Disse medlemmer merker seg at
komiteens flertall stiller seg bak departementets vurderinger om
at rene flertallsbetraktninger blant innbyggerne i en region ville
føre til at nynorsk kom i mindretall nesten overalt. Disse
medlemmer finner dette syn udemokratisk.
Disse medlemmer tar avstand fra
påstanden fremført av departementet som i sitt
brev til komiteen skriver at forslagsstillerne bringer videre flere
misvisende opplysninger. Disse medlemmer mener forslaget
gir et riktig bilde av praksis som følge av gjeldende regelverk.
Disse medlemmer viser til dokumentet
og fremmer følgende forslag:
"1. Stortinget
ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at innbyggernes
språkpreferanser blir avgjørende for valg av målbruk
i offentlig tjeneste, med hjemmel i lov og forskrift om målbruk
i offentlig tjeneste.
2. Stortinget ber Regjeringen fremme de
nødvendige forslag slik at helseforetakene blir unntatt
fra pålegg om målform ved bruk av eksternt administrasjonsspråk,
med hjemmel i lov og forskrift om målbruk i offentlig tjeneste."