Stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad har den 4. oktober 2004 fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen:
-
1. Legge frem en helhetlig opptrappingsplan for politipersonell sett i et fireårsperspektiv. Som en del av planen skal det inngå en opptrappingsplan for bruken av sivilt tilsatte i politiet for å frigjøre politiutdannet personell til politifaglig arbeid.
-
2. Målrette innsatsen mot kriminalitet ved å prioritere en massiv innsats, samt oppfølging, overfor ungdoms- og gjengangerkriminelle gjennom alle ledd i straffesakskjeden.
-
3. Så raskt som mulig fremme de nødvendige forslag til lovendringer som er nødvendig for å kunne benytte såkalte utradisjonelle etterforskningsmetoder som avlytting og provokasjon.
-
4. Fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at politiet kan benytte rom- og kommunikasjonsavlytting i saker som gjelder rikets sikkerhet, terror og grov organisert kriminalitet.
-
5. Overføre det økonomiske ansvaret for ambassadevaktholdet ved de utenlandske ambassadene i Norge til Utenriksdepartementet og fremme de nødvendige forslag herom for Stortinget.
-
6. Oppheve ordningen om at politimestere ansettes eller er ansatt som embetsmenn, og fremme de nødvendige forslag herom.
-
7. Så snart som mulig legge frem forslag om en vesentlig skjerping av straff for vold mot offentlig tjenestemann.
-
8. Intensivere og forsere arbeidet med et fellesnordisk vitnebeskyttelsesprogram, og fremme de nødvendige forslag for Stortinget.
-
9. Legge frem en plan med kostnadsberegninger for en rullerende utskifting av politiets kjøretøy i et femårsperspektiv. Hvert politidistrikt skal sikres tilstrekkelig antall tyngre armerte kjøretøy, samt lettarmering/sikring av øvrige utrykningskjøretøy.
-
10. Om en kostnadsberegnet plan for opprustning og modernisering av politiets IKT-utstyr.
-
11. Innføre avgiftsfritak på politiets tjenestekjøretøy, og fremme de nødvendige lovforslag om dette for Stortinget.
-
12. Sikre fremskutt lagring av våpen i samtlige utrykningskjøretøy i samtlige politidistrikt, samt en plan for opprustning av våpenutstyr slik at hver enkelt tjenestemann sikres personlig våpen. Og videre sikre at den at enkelte tjenestemann selv skal kunne velge om han vil benytte maskinpistol/tohåndsvåpen eller pistol/revolver dersom væpningsordre først blir gitt.
-
13. Utrede og igangsette forsøk med å la utenlandske statsborgere sone i sitt hjemland ved at kriminalomsorgen leier fengselsplasser i vedkommendes hjemland, og fremme de nødvendige lovendringsforslag herom.
-
14. Igangsette tiltak for at gjengangerkriminelle prioriteres inn til soning og at man i praksis også soner en lengre del av den utmålte straffen.
-
15. Fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at tingretten settes med kun èn fagdommer, som i forhørsretten, i saker hvor strafferammen kun er fengsel i inntil to år.
-
16. Igangsette arbeidet med å opprette egne institusjoner for barne- og ungdomskriminelle for særskilt oppfølging, og fremme forslag om dette for Stortinget.
-
17. Fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at man i større grad skal kunne benytte tvang kombinert med avrusing/behandling overfor kriminelle med store rusproblemer, samt at man oppretter egne avdelinger med egnet oppfølging for sterkt rusavhengige som soner fengselsstraffer.
-
18. Umiddelbart stanse særordningen med fremskutt prøveløslatelse på henholdsvis fem dager for de med dommer lavere enn 90 dager, og ti dager for de med lengre dommer.
-
19. Ytterligere innskjerpe praksisen i forhold til permisjoner og prøveløslatelser. Samt fremme forslag slik at gjengangerkriminelle og de med lengre dommer for alvorlig kriminalitet, ikke får mulighet til slik prøveløslatelse eller permisjon før man har sonet mer enn fire femtedeler av dommen.
-
20. Igangsette arbeid for at man skal kunne foreta elektronisk merking og overvåkning av kriminelle som er ute på permisjoner og prøveløslatelser og fremme nødvendige forslag om dette for Stortinget.
-
21. Utrede forskjellige alternative ordninger for hvem og hvordan man skal avgjøre om en person skal få permisjoner eller prøveløslatelse. Herunder om slike avgjørelser bør vurderes og foretas av et uvalg bestående av både representanter fra politi og representanter for kriminalomsorgen. Forslag til alternative ordninger legges frem for Stortinget innen utløpet av denne sesjonen.
-
22. Utrede forslag til lovpålagte kontaktfora mellom de enkelte kommunene og de lokale politi/lensmannskontorer for å få en samkjørt, forpliktende og helhetlig fokus for bekjempelse av kriminaliteten i området."
I begrunnelsen for forslaget vises det til at det er avgjørende å få bukt med gjengangerkriminaliteten. Denne gruppen må således prioriteres gjennom hele det strafferettslige systemet. Det er viktig at man legger til rette for og vurderer egne institusjoner for soning og oppfølging av personer med store rusproblemer.
Den andre gruppen det bør fokuseres på er barne- og ungdomskriminelle. Å sette mindreårige i ordinært fengsel er ingen god løsning for å få dem ut av en kriminell løpebane. Det er eksempelvis en langt bedre løsning å etablere lukkede institusjoner i regi av barnevernet.
Forslagsstillerne ønsker at politiet moderniseres materielt. Alle tjenestebiler bør blant annet utstyres med bærbare IKT-løsninger. Forslagsstillerne er videre bekymret for kvaliteten på politiets bilpark.
Forslagsstillerne foreslår at det utarbeides en plan for bedre utnyttelse og arbeidsdeling mellom sivilt ansatte og politifaglig personell. For å ha et mer langsiktig fokus på kriminalitetsbekjempelse bør det utarbeides en opptrappingsplan for politibemanningen i et fireårs perspektiv.
Forslagsstillerne foreslår at ansvaret og kostnadene ved ambassadevakthold i sin helhet bæres av Utenriksdepartementet, men utføres av politiet.
Forslagsstillerne mener at man skal få benytte ekstraordinære etterforskningsmetoder i forhold til personer som har blitt dømt gjentatte ganger for kriminelle handlinger, og at man i saker som har med rikets sikkerhet å gjøre må kunne tillate rom- og kommunikasjonsavlytting.
Det er avgjørende at domstolene raskt behandler saker som gjelder områdene ungdomskriminalitet og gjengangerkriminalitet. Forslagsstillerne ønsker derfor en klar prioritering av disse gruppene. For mindre alvorlig hverdagskriminalitet bør flere saker kunne avgjøres med en fagdommer hvor strafferammen ikke overstiger to år.
Forslagsstillerne vil at man på nytt vurderer å leie inn flytende fengsel for en kortere periode for å fjerne soningskøen. Det må også arbeides videre med, og vurderes, økt bruk av modulfengsler. En utvidelse av fengselskapasiteten bør kunne baseres på at private gis mulighet til å leie ut til kriminalomsorgens drift. Forslagsstillerne vil at man der det er mulig sørger for at utenlandske borgere soner i sitt hjemland.
Forslagsstillerne tar avstand fra Regjeringens økte strafferabatt på 5 og 10 dager, og mener at soningsforholdene må strammes inn. Særlig gjelder dette bruk av permisjoner og prøveløslatelser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til det fremlagte forslaget i Dokument nr. 8:2 (2004-2005) fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad om tiltak for å bekjempe kriminalitet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Innst. S. nr. 241 (2003-2004), der et tilnærmet likelydende forslag fra de samme forslagsstillerne ble behandlet. Flertallet er, i likhet med forslagsstillerne, bekymret for omfanget av kriminaliteten i samfunnet, og mener det er viktig å fortsette et målrettet arbeid med tanke på forebygging og bekjempelse av alle former for kriminalitet.
Flertallet viser til at det de senere årene er iverksatt en rekke tiltak for å forebygge og bekjempe kriminalitet på en effektiv måte. Kampen mot organisert kriminalitet er styrket gjennom politireformen og opprettelsen av Nye Kripos. Det har vært fokus på å styrke kompetansen til politiet og påtalemyndigheten på dette området, og Stortinget har vedtatt en rekke lovendringer for å møte de store utfordringene den organiserte kriminaliteten representerer.
Flertallet vil understreke at flere av de tiltakene som foreslås i Dokument nr.8:2 (2004-2005) er under arbeid i departementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet
arbeider med en stortingsmelding om politirollen som er varslet
fremmet for Stortinget i løpet av våren 2005. Dette
arbeidet vil etter flertallets mening danne et godt
grunnlag for å vurdere politiets bemanningsbehov for de
kommende årene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til fellesmerknader med
Arbeiderpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005), og minner
om at justisministeren der ble bedt om å foreta de nødvendige
organisatoriske endringer slik at politireformen blir oppfylt etter
sin intensjon. Blant annet ble det pekt på viktigheten
av at en betydelig del av politiets budsjettøkning går
til nærpoliti.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti støtter intensjonen i forslaget
og mener det er viktig og nødvendig med en målrettet
og helhetlig innsats overfor ungdoms- og gjengangerkriminelle. Regjeringen
har prioritert arbeidet med å forebygge og bekjempe barne-
og ungdomskriminalitet høyt de siste årene, og disse
medlemmer viser i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 106 (2001-2002)
og Innst. O. nr. 37 (2002- 2003) der stortingsflertallet sluttet
seg til de foreslåtte tiltakene.
Disse medlemmer viser videre
til Ot.prp. nr. 62 (2002-2003) der det ble foreslått en
ny straffskjerpingsregel i straffeloven § 61 som skjerper
strafferammen til det dobbelte dersom en tidligere domfelt person begår
en straffbar handling av samme art som han tidligere er domfelt
for.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ønsker en tettere
oppfølging av ungdomskriminelle og gjengangere. Dessverre
har Regjeringens og Fremskrittspartiets budsjettforlik ført
til at ubalansen i straffesakskjeden er forverret. Det har blitt
vanskeligere å gjøre noe med gjengangerproblemene,
og å gi unge lovbrytere effektiv reaksjon og oppfølging.
Den bevisste nedprioritering av kriminalomsorgen har gjort det vanskeligere
for de ansatte i kriminalomsorgen å styrke soningens innhold
for bedre å føre mennesker tilbake til samfunnet
etter endt soning. Kutt i velferdsbudsjetter har videre gjort det
vanskeligere å styrke det forebyggende arbeidet for unge
lovbrytere. Disse medlemmer mener mangel på tilstrekkelig
varetekts- og soningskapasitet og knappe ressurser til
innhold i soningen, forsterker problemet med gjengangerkriminelle.
Det samme gjør køer i domstolene. Disse
medlemmer mener det trengs mer målrettede tiltak
for å løse problemene i straffesakskjeden. Disse
medlemmer ønsker Fremskrittspartiet og forslagsstillerne
velkommen etter og håper på støtte under
fremtidige budsjettbehandlinger for å styrke helheten i
kriminalitetsbekjempelsen med fokus på kriminalomsorgen.
Disse medlemmer viser til fellesmerknader
i forbindelse med Ot.prp. nr. 62 (2002-2003) der disse partiene
gikk imot en ytterligere straffskjerping for gjentakelse av straffbare
forhold av samme art. Disse medlemmer viser til at
en straffskjerping ved gjentakelse av samme type forbrytelser allerede
eksisterer for en rekke lovbrudd, herunder vinnings-, volds- og seksualforbrytelser. Disse
medlemmer vil fremheve Advokatforeningens synspunkter om
at de eksisterende bestemmelser i straffeloven om straffskjerpelse ved
gjentakelse er tilstrekkelig til å fastsette riktig straff
ved gjentatt kriminalitet, også ved ønske om økt bruk
av betinget fengsel som en del av straffen. Videre pekte man på at
de som vil rammes av straffskjerpelsen, i stor grad er rusavhengige
personer som begår vinningskriminalitet for å skaffe
penger til rusmidler. I slike tilfeller er den individualpreventive
effekt av straffskjerping ved gjentakelse for denne forbrytergruppen
illusorisk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget
de senere årene har vedtatt flere lovbestemmelser som gir
politiet adgang til å benytte kommunikasjonskontroll, hemmelig
ransaking, skjult fjernsynsovervåking og teknisk sporing
i etterforskningen av alvorlige straffbare forhold.
Lund-utvalget har i NOU 2003:18 vurdert om det skal åpnes
for romavlytting i etterforskningen av saker om forbrytelser mot
rikets sikkerhet og terror, der et flertall går inn for å åpne
for dette. Flertallet viser til at utredningen har
vært ute på høring og at departementet
arbeider med å gjennomgå høringsuttalelsene. Flertallet vil
avvente dette arbeidet og imøteser et forslag fra departementet
om dette.
Ansvaret for vaktholdet ved de utenlandske
ambassadene i Norge hviler på Oslo politidistrikt. Komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
viser til at budsjettet til Oslo politidistrikt er blitt styrket
flere ganger for at de skal kunne utføre disse oppgavene
uten at dette går på bekostning av andre oppgaver
som tilligger politidistriktet. Flertallet viser
til at Oslo politidistrikt ved budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet fikk en budsjettøkning på totalt
105 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til budsjettmerknader til de to siste statsbudsjett om de voldsomme økningene
i utgifter til ambassadevakthold pga. kravene fra den amerikanske
og den israelske ambassade etter 11. september 2001. Dette medlem er
opptatt av at denne typen vakthold skal funderes på politifaglige
vurderinger, ikke politiske hensyn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at politimestrene er øverste påtalemyndighet
i sitt distrikt. Flertallet mener dette taler for
at politimestrene bør tilsettes som embetsmenn.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader til Ot.prp. nr. 61 (2003-2004) der man ser det som
hensiktsmessig at ledelsen i politiet i stor utstrekning ansettes
på åremål. Det vil i disse stillingene
være behov for fortløpende fornyelse i forhold
til de raskt endrede forutsetninger som politiledelse medfører.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er grunn
til å slå særlig hardt ned på vold
mot offentlige tjenestemenn og handlinger som angriper rettsstatens
tjenere. Flertallet ber Regjeringen vurdere strafferammen
for vold mot offentlig tjenestemann særskilt i forbindelse
med forslaget til ny spesiell straffelov, og vil påpeke
at det har skjedd en skjerpning av straffenivået i slike
saker de senere år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
fra 1. januar 2004 ble adgang til å ta i bruk fiktiv identitet
i særlig trusselutsatte situasjoner. Flertallet er
videre kjent med at en nordisk arbeidsgruppe skal fremme forslag
til felles nordiske tiltak for å beskytte vitner i straffesaker. Flertallet imøteser
resultatene av arbeidsgruppens arbeid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til justisbudsjettet for 2005 der politiet blir tilført
330 mill. kroner i økte driftsmidler. Flertallet forutsetter at
politimestrene i de ulike politidistriktene foretar de nødvendige
prioriteringene innen egne rammer.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at ambulanser og spesialutrustede kjøretøy
til bruk for brannvesenet er fritatt for å betale engangsavgift.
Likhetshensyn tilsier dermed at også politiets utrykningskjøretøy
skal fritas for engangsavgift. Dette medlem vil be
Regjeringen gi en vurdering og eventuelt komme tilbake med et forslag
til avgiftssystem for utrykningskjøretøy, der
et likebehandlingsprinsipp legges til grunn. Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gi en
vurdering og eventuelt komme tilbake med et forslag til avgiftssystem
for utrykningskjøretøy, der et likebehandlingsprinsipp
legges til grunn."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at
Politidirektoratet har en pågående evaluering
av politiets våpeninstruks med bakgrunn i ranet og politidrapet
i Stavanger. Flertallet ber departementet med bakgrunn
i denne evalueringen vurdere om det er behov for endringer i gjeldende
regelverk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at
det etter dagens regelverk er adgang til å tvangsoverføre
domfelte som er besluttet utvist, forutsatt at mottagerlandet samtykker. Flertallet vil
be Regjeringen fortsette arbeidet for å etablere flere
bilaterale avtaler om overføringer av straffedommer.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 4 (2004-2005) der en samlet komité ga sin tilslutning
til de pålegg som er gitt kriminalomsorgen om prioriteringen
av domfelte i en situasjon med soningskø.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er meningsløst
at så mange som 2 176 står i soningskø ved
utgangen av 2004. Knappe ressurser og manglende utbygging av ny
kapasitet gjør at kriminalomsorgen er i krise. Det er med
dagens soningskapasitet ikke mulig å gjennomføre
de straffereaksjoner som er idømt av domstolene innen den
frist som er ønskelig. Soningskøen er særlig
alvorlig fordi den ødelegger straffens virkning på den
straffedømte. Ventetid for soning svekker dessuten tilliten
til vårt rettsvesen. Soningskøen reflekterer også at
kriminalomsorgen er "sultefôret" på økonomiske
ressurser. De siste årene har ressursene per fangedøgn
gått ned. Disse medlemmer viser til sine
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005) der man prioriterte
kriminalomsorgen med nærmere 140 mill. kroner mer enn regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet. Soningskøene har nå fått
bite seg fast på et høyt nivå, og det
er risiko for at køene vil øke med flere pådømmelser
på grunn av styrkingen av politiet og domstolene. Når
ny kriminalitet begås av straffedømte eller tiltalte
som venter på dom og soning, svekker det tilliten
til vårt straffesystem og vår kriminalpolitikk. Disse
medlemmer mener regjerings-partienes og Fremskrittspartiets
budsjettforlik for kriminalitetsbekjempelse mangler helhet.
Disse medlemmer vil ha en kriminalomsorg som
kan ta seg av de til enhver tid straffedømte. Regjeringen
har ansvaret for at byggingen av et nytt fengsel i Halden som skulle
stå ferdig i 2006, ikke er startet slik Stortinget har
vedtatt. Disse medlemmer mener det bør utarbeides
en konkret plan for avvikling av soningskøene. Disse
medlemmer fremmer slikt forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en plan for en snarlig reduksjon i soningskøen slik
at også gjengangerkriminelle raskt kalles inn til effektiv
soning."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at lekmannsinnslaget
er et viktig prinsipp med lange tradisjoner i norsk rett. Flertallet mener
det vil være betenkelig av rettsikkerhetsmessige hensyn å pådømme
alle saker med en strafferamme på inntil to års
fengsel med bare en fagdommer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at
departementet i 2003 satte i gang prosjektet "Snu unge lovbrytere
i tide", som innebærer et samarbeid på tvers av
flere sektorer både overfor ungdom som ikke er straffedømt,
og de som er dømt for straffbare forhold. En del av dette prosjektet
er et botilbud for unge lovbrytere i Oslo som trenger omsorg og
støtte for å komme ut av en kriminell atferd. Flertallet mener
det er grunn til å avvente resultatene av dette arbeidet
og eventuelt etablere lignende tilbud andre steder i landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ønsker utvidet bruk
av alternative soningsformer som samfunnsstraff, ungdomskontrakt
og konfliktråd for unge lovbrytere. Disse medlemmer viser
videre til sine merknader til forslag 22 samt generelle merknader.
Disse medlemmer mener Norge i
langt større grad må tilstrebe å unngå å fengsle
barn. De alternativene som allerede eksisterer, må utnyttes
i langt større grad, og nødvendige alternativer
som f.eks. lukkede barnevernsinstitusjoner med tverrfaglig og barnefaglig kompetanse,
må utredes. Norge har inkorporert FNs barnekonvensjon og
burde ha som mål å være et foregangsland
når det gjelder ivaretakelse av barns rettigheter og behov
på alle plan i samfunnet. Disse medlemmer mener
det er uakseptabelt at Norge fengsler flere enn ett barn per uke,
og er særlig kritisk til varetektsfengsling av barn, samt
til at Norge tar i bruk delvis og full isolasjon overfor innsatte
barn.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at departementet har varslet
igangsetting av et prøveprosjekt med "drug court" i løpet
av våren. Disse medlemmer er også kjent
med at det er gjennomført opplegg med kontraktsavdelinger
innen kriminalomsorgen som tar sikte på å redusere
tilbakefall til kriminalitet og rusavhengighet for de
innsatte.
Disse medlemmer mener det er
grunn til å avvente resultatene av det pågående
arbeidet før man vurderer andre tiltak for rusavhengige
innsatte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig
med økt satsing på forebygging og bedre soning
for rusmisbrukere. Nærmere 70 pst. av de som sitter i norske
fengsler sliter med alkohol- og stoffproblemer. Gjengangerproblemene
er ikke redusert, og over halvparten av fangebefolkningen kommer
tilbake til fengslet kort tid etter løslatelse. Det er
behov for å skape nye alternative soningsformer tilpasset
de utfordringer samfunnet står overfor. Disse medlemmer ønsker
bruk av dom til behandling, samt utvidet bruk av alternative soningsformer
som samfunnsstraff, ungdomskontakt og konfliktråd. En ny straffelov
burde derfor nå inneholde bedre muligheter til å sluse
flere av de dømte direkte i behandling mer eller mindre
lignende "drug-court". Disse medlemmer viser til
sine forslag i behandlingen av straffeloven hvor dette hører
hjemme.
Disse medlemmer vil peke på at
det er på høy tid å gå bort
fra gruppetenkningen i kriminalpolitikken, og heve individfokuset
dersom man ønsker å redusere tilbakefall til kriminalitet
og rusmisbruk for de innsatte. En helhetlig politikk for innsatte
må legge større vekt på å styrke
mulighetene for å ta i bruk §§ 12, 13
og 16 i straffegjennomføringsloven. Disse medlemmer vil
også vise til suksessen til Stifinner"n, og starte
opp liknende tiltak andre steder. Disse medlemmer vil
vise til merknader til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005) der
Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet la inn 7 mill. kroner
til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 4 (2004-2005) der flertallet ga sin tilslutning til en noe
utvidet bruk av fremskutt prøveløslatelse. I perioden
2002 til 2004 er det opprettet 320 nye soningsplasser, og arbeidet
med å redusere soningskøen prioriteres høyt. Disse
medlemmer forutsetter at fremskutt prøveløslatelse
opphører når lengden på soningskøen
ikke lenger tilsier at dette er nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener Regjeringen må intensivere
sitt arbeid for å fjerne soningskøene, og savner
en helhetlig strategi for å gjøre dette. Disse
medlemmer viser for øvrig til sine merknader til
forslag 14 ovenfor.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005). Dette
medlem vil påpeke at fremskutt løslatelse
er en strategi som bidrar til å skape mistillit til det
vedtatte strafferettssystemet, og at et slikt "skippertakstiltak"
er med på å undergrave prinsippet om likhet for
loven. Dette medlem viser videre til Sosialistisk
Venstrepartis forslag om å gå igjennom soningskøen
for å vurdere hvorvidt noen av de ubetingede dommene kan
omgjøres til samfunnsstraff ved hjelp av en hurtigdomstol,
samt muligheten for å ta i bruk hjemmesoning, tilsvarende
svensk ordning. Dette medlem vil likevel ikke støtte
forslaget, da det vitner om liten seriøsitet å presentere
dette kun få måneder etter at det ble nedstemt
i forbindelse med statsbudsjettet for inneværende år.
En situasjon der tiltak pålegges, for så å få måneder
senere oppheves, vil føre til en totalt uholdbar situasjon
for kriminalomsorgen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Justisdepartementet sommeren 2004 i brev anga retningslinjer
for strengere soningsforhold for enkelte innsatte. Anvendelsen av
retningslinjene vil bli vurdert individuelt og medfører
ingen endring i rettssikkerheten. Flertallet ser
ikke behov for ytterligere endringer i regelverket.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det må legges en strengere vurdering til grunn for permisjonssøknader
og søknader om overføring til åpne anstalter
fra innsatte som er dømt for organisert kriminalitet, enn
for andre. Dette medlem viser til kritikken som er
reist mot det aktuelle brevet fra i fjor, som bl.a. handlet om lavt
presisjonsnivå. Dette medlem finner det
videre nødvendig å advare mot en langt strengere
praksis generelt når det gjelder innvilgelse av permisjoner
og prøveløslatelser. Dette medlem mener
det er viktig med god kvalitetssikring av avgjørelsene
i permisjons- og overføringssaker, bl.a. ved å sørge
for tverrfaglige ansvarsgruppemøter.
Dette medlem vil videre vise
til Stifinner"ns filosofi, der samtalegrupper med aktiv
bruk av konfrontasjon, kartlegging, rapportering osv. tas i bruk. Dette
medlem mener at Stifinner"n-konseptet må utvides
til langt flere steder enn i dag. I tillegg mener dette medlem det
er viktig å styrke Friomsorgen slik at denne kan ha en
mer aktiv rolle i oppfølgingen av prøveløslatte.
Dette medlem mener at den politikken
særlig Fremskrittspartiet og Regjeringen har stått
for, med kutt i fengselsundervisningen, utstrakt bruk av dublering,
midlertidige plasser og overutnytting av kapasiteten i fengslene,
gjør det mer sannsynlig enn før at straffedømte
begår ny kriminalitet. Å gå inn for at fanger
ikke skal kunne få permisjon eller prøveløslatelse
før 4/5 av straffen er sonet, anser dette medlem som
en farlig politikk. Samfunnet vil kunne merke dette i form av at
løslatte blir "tikkende bomber", mer aggressive, sykere,
mer hevngjerrige, dårligere fungerende osv. Ansatte vil
merke dette ekstra godt. Fangers familier vil også i mange
tilfeller rammes hardt, flere familier vil sannsynligvis oppløses som
en følge av en slik politikk, og dette vil igjen ha en negativ
effekt på rehabiliteringen - og dermed på samfunnets
trygghet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at friomsorgen bruker
noe ressurser på oppfølging av prøveløslatte
i dag, men det er ikke tvil om at de skisserte ordningene vil påføre
kriminalomsorgen betydelige merkostnader. Det blir da en avveining
mellom kostnader og behov. Det er i dag en meget lav sviktprosent
ved permisjoner, og det er heller ikke dokumentert ny kriminalitet
under prøveløslatelse i noe stort omfang. Disse
medlemmer mener også at elektronisk merking og
overvåking av kriminelle som er ute på permisjoner
og prøveløslatelser, er betenkelig av hensyn til
personvernet. Disse medlemmer ønsker ikke å støtte
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til elektronisk
merking av kriminelle på prøveløslatelse. Disse
medlemmer mener permisjoner og prøveløslatelser
er en ordning for tilbakeføring til samfunnet som må være
basert på tillit, ikke elektronisk overvåkning
og kontroll. Dersom den innsatte vurderes som en så stor
risiko for samfunnet at vedkommende må radiomerkes, taler
mye for at permisjon eller prøveløslatelse uansett
ikke bør gis. Disse medlemmer mener det
er mulig å ha alternative soningsformer for å få mennesker
tilbake til samfunnet, samtidig som man er streng med permisjoner
og prøveløslatelser for de hardeste kriminelle.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) sommeren
2004 utarbeidet en tiltaksplan for å ivareta de sikkerhetsmessige
utfordringer de tyngste kriminelle innsatte med tilknytning til
organisert kriminalitet representerer. Der ble det presisert at
Kriminalomsorgen må legge seg på en særlig
streng linje for vurderinger av permisjoner og prøveløslatelser
for denne gruppen av innsatte. Flertallet forutsetter
at dette følges opp i praksis.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at gjennomføring
av permisjoner uten svikt skjer i 99,6 pst. av tilfellene. I de
0,4 pst. der det forekommer svikt, er det et fåtall av
disse som består av kriminalitet. Disse medlemmer vil
peke på at det er de ansatte i kriminalomsorgen som har
den daglige kontakten med de straffedømte, og som dermed
er de som kjenner deres utvikling best. Verken ansatte ved domstoler
eller i politiet har den samme muligheten til å følge
opp den enkelte innsatte på en slik måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en
rekke kommuner i dag har et forpliktende samarbeid med politiet
og andre myndigheter, blant annet gjennom ordningen med SLT. Dette
er en frivillig ordning som har gitt gode resultater mange steder. Flertallet vil
oppfordre politidistriktene og kommunene til å finne frem
til et samarbeid som er tilpasset de lokale forhold for å få til
en samordnet og helhetlig kriminalitetsbekjempelse, men mener dette
skal være en frivillig ordning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ønsker utvidet bruk
av alternative soningsformer som samfunnsstraff, ungdomskontrakt
og konfliktråd for unge lovbrytere. Samarbeidet mellom
politiet og kommunale og statlige etater om kriminalitetsforebyggende tiltak
(SLT) og ettervern må utvikles og gjøres mer forpliktende.
En viktig del av kriminalpolitikken er å forebygge. Det
er av avgjørende betydning at forebyggende velferdstiltak
som fritids- og aktivitetstilbud for unge ikke blir kuttposter i
offentlige budsjetter. Med gode velferdstilbud for alle kan mange
av startblokkene for en kriminell løpebane fjernes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti påpeker avslutningsvis
at tiltakene i kriminalpolitikken må forebygge bedre, ta
flere, oppklare mer, og reagere og rehabilitere mer effektivt. En
viktig del av kriminalpolitikken er å forebygge. Det er
av avgjørende betydning at forebyggende velferdstiltak
som fritids- og aktivitetstilbud for unge ikke blir kuttposter i
offentlige budsjetter. Med gode velferdstilbud for alle kan mange av
startblokkene for en kriminell løpebane fjernes. Helhetlig
kriminalpolitikk avhenger også av balanse i straffesystemet.
Dersom kriminalitet skal bekjempes, må forebyggende tiltak
og reaksjoner på kriminalitet henge sammen. Disse
medlemmer vil føre en differensiert kriminalpolitikk
som er tøff mot organiserte kriminelle, og som har gode
og effektive rehabiliteringstilbud for de som ønsker seg
tilbake til samfunnet.
Disse medlemmer er positive til
mer bruk av samfunnsstraff, og ønsker en klok bruk av alternative soningsformer. Disse
medlemmer vil kombinere alternative soningsformer for å få mennesker
tilbake til samfunnet med strenge regler for permisjoner og prøveløslatelser
for de hardest kriminelle. Disse medlemmer vil gi
et godt helsetilbud og tilbud om skole og arbeidstrening i alle
fengsler. Undersøkelser fra Sverige viser at en krone brukt
på innhold i soningen for straffedømte sparer
samfunnet for 18 kroner i reduserte utgifter til kriminalitet. Når
over 60 pst. av de innsatte er rusavhengige og en stor andel kriminalitet
er knyttet til rus, er det åpenbart at det lønner
seg å behandle menneskers rusavhengighet heller enn at
de blir gjengangere i straffesystemet. Disse medlemmer ønsker
en aktiv tilnærming til årsaker og løsninger
for landets 12 000-14 000 narkotikamisbrukere, og at en sammenheng
mellom straff, behandling og andre tiltak kan redusere dette antallet.
Disse medlemmer mener det må gjøres
mer for å begrense voldskriminalitet knyttet til alkoholmisbruk og ønsker
en helhetlig tilnærming for å redusere de skadevirkninger
dette medfører for samfunnet. Disse medlemmer mener
kriminalitetsofre og pårørende skal ivaretas.
Når 60-70 pst. av voldskriminaliteten begås i
ruspåvirket tilstand, gjerne knyttet til skjenking og uteliv,
må en mer målrettet innsats til. Rundt 70 pst. av
gjerningsmennene i voldssaker er påvirket av alkohol. Det
samme er ofte ofrene. Da hjelper det lite med Fremskrittspartiets
oppskrift med lavere alkoholpriser. I Finland har en nedsetting
av brennevinsavgiften med 44 pst. ført til en rekordøkning
av mord, kriminalitet, vold i hjemmet og fyllekjøring.
Voldskriminaliteten økte over 20 pst. da avgiftene ble
satt ned. Disse medlemmer er kritiske til en slik
utvikling.
Det er omsorg å stille krav. Mennesker
som bryter avtalen med samfunnet ved å begå ulovlig
og kriminell adferd, skal møtes med tydelige krav, forpliktelser
og ansvar, men også tilbud om nye begynnelser.
En helhetlig og tøff kriminalpolitikk
oppnås best med en målrettet og balansert satsing
på politiet, på domstolene og på kriminalomsorgen.
Kriminalitetsbekjempelse lønner seg. Det lønner
seg økonomisk. Det lønner seg samfunnsmessig.
God kriminalpolitikk er god velferdspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til det fremlagte forslaget med flere tiltak til bekjempelse og
forebygging av kriminalitet. For disse medlemmer er
det viktig med et høyt fokus på bekjempelse av
kriminalitet og de samfunnsmessige konsekvenser disse har for alle
berørte. Ikke minst sett i lys av den tradisjonelle "gjerningsmannsholdningen"
her til lands, finner disse medlemmer det nødvendig å påpeke
det faktum at å bli kriminell er noe man selv velger, offer
er noe man ofte blir gjennom tilfeldigheter. Disse medlemmer ønsker å fokusere
på viktigheten av å søke å få en
mer balansert tilnærming, hvor man i større grad
tar hensyn til offerets opplevelse av handlingene det utsettes for. Derfor
er det om å gjøre å bekjempe mest mulig
av kriminaliteten, slik at antall ofre og gjerningspersoner kan
reduseres.
Disse medlemmer ønsker
således å målrette denne innsatsen gjennom
de tiltak som her foreslås. Ikke minst er det viktig med
fokus på å snu unge førstegangskriminelle. Disse
medlemmer opplever at man altfor ofte leter etter samfunnsmessige
forklaringer på hvorfor ungdom gjør det de faktisk
gjør, uten at man stiller nok krav til ungdom som har valgt
en kriminell løpebane. Disse medlemmer antar
at en tydeligere konsekvens overfor unge kriminelle vil kunne føre
til at disse i større grad tar inn over seg konsekvensene
av det de gjør og hvordan det påvirker dem som
utsettes for kriminalitet. I enkelte tilfeller går disse
medlemmer ut fra at det for en del av disse ungdommene faktisk
sett er en søken etter voksne som kan og tør å sette
grenser for den aktivitet de står for. Sånn sett
vil et regime med tydeligere konsekvenser kunne gi en ønsket
effekt.
Disse medlemmer mener at de tiltak
som her fremmes, sammen med årets styrking av budsjettet
til politiet, samlet sett vil gi redusert kriminalitet. Disse medlemmer er
kjent med at Regjeringen har fremmet, og vil fremme, flere forslag
som berører de omtalte forslag. Likevel mener disse
medlemmer at det må konkret handling til.
Etter et betydelig løft for politiet
ligger det til rette for at det inneværende år
vil bli økt sannsynlighet for oppdagelse av kriminalitet.
Det vil igjen gi nye utfordringer innen resten av justissektoren.
I den anledning vil det, etter disse medlemmers syn, være
fornuftig å gjennomgå og søke nye mer
driftsoptimale løsninger, gjennom omfordeling av oppgaver
og investeringer som gir en bedre og mer rasjonell drift. Likeledes
forutsetter disse medlemmer at de forslag som her
fremmes, vil være med på å gi et økt
fokus på de utfordringer sektoren totalt sett står
overfor.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til de synspunktene som er fremmet av forslagsstillerne i Dokument
8:2 (2004-2005). På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer forslag 1- 22 gjengitt i Dokument 8:2 (2004-2005).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har for øvrig
ingen merknader og foreslår at Dokument nr.8:2 (2004-2005)
vedlegges protokollen.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for en snarlig reduksjon i soningskøen slik at også gjengangerkriminelle raskt kalles inn til effektiv soning.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen legge frem en helhetlig opptrappingsplan for politipersonell sett i et fireårsperspektiv. Som en del av planen skal det inngå en opptrappingsplan for bruken av sivilt tilsatte i politiet for å frigjøre politiutdannet personell til politifaglig arbeid.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen målrette innsatsen mot kriminalitet ved å prioritere en massiv innsats, samt oppfølging, overfor ungdoms- og gjengangerkriminelle gjennom alle ledd i straffesakskjeden.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig fremme de nødvendige forslag til lovendringer som er nødvendig for å kunne benytte såkalte utradisjonelle etterforskningsmetoder som avlytting og provokasjon.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at politiet kan benytte rom- og kommunikasjonsavlytting i saker som gjelder rikets sikkerhet, terror og grov organisert kriminalitet.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen overføre det økonomiske ansvaret for ambassadevaktholdet ved de utenlandske ambassadene i Norge til Utenriksdepartementet og fremme de nødvendige forslag herom for Stortinget.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen oppheve ordningen om at politimestere ansettes eller er ansatt som embetsmenn, og fremme de nødvendige forslag herom.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen så snart som mulig legge frem forslag om en vesentlig skjerping av straff for vold mot offentlig tjenestemann.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen intensivere og forsere arbeidet med et fellesnordisk vitnebeskyttelsesprogram, og fremme de nødvendige forslag for Stortinget.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan med kostnadsberegninger for en rullerende utskifting av politiets kjøretøy i et femårsperspektiv. Hvert politidistrikt skal sikres tilstrekkelig antall tyngre armerte kjøretøy, samt lettarmering/sikring av øvrige utrykningskjøretøy.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen om en kostnadsberegnet plan for opprustning og modernisering av politiets IKT-utstyr.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen innføre avgiftsfritak på politiets tjenestekjøretøy, og fremme de nødvendige lovforslag om dette for Stortinget.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen sikre fremskutt lagring av våpen i samtlige utrykningskjøretøy i samtlige politidistrikt, samt en plan for opprustning av våpenutstyr slik at hver enkelt tjenestemann sikres personlig våpen. Og videre sikre at den at enkelte tjenestemann selv skal kunne velge om han vil benytte maskinpistol/tohåndsvåpen eller pistol/revolver dersom væpningsordre først blir gitt.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen utrede og igangsette forsøk med å la utenlandske statsborgere sone i sitt hjemland ved at kriminalomsorgen leier fengselsplasser i vedkommendes hjemland, og fremme de nødvendige lovendringsforslag herom.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen igangsette tiltak for at gjengangerkriminelle prioriteres inn til soning og at man i praksis også soner en lengre del av den utmålte straffen.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at tingretten settes med kun èn fagdommer, som i forhørsretten, i saker hvor strafferammen kun er fengsel i inntil to år.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen igangsette arbeidet med å opprette egne institusjoner for barne- og ungdomskriminelle for særskilt oppfølging, og fremme forslag om dette for Stortinget.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at man i større grad skal kunne benytte tvang kombinert med avrusing/behandling overfor kriminelle med store rusproblemer, samt at man oppretter egne avdelinger med egnet oppfølging for sterkt rusavhengige som soner fengselsstraffer.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen umiddelbart stanse særordningen med fremskutt prøveløslatelse på henholdsvis fem dager for de med dommer lavere enn 90 dager, og ti dager for de med lengre dommer.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen ytterligere innskjerpe praksisen i forhold til permisjoner og prøveløslatelser. Samt fremme forslag slik at gjengangerkriminelle og de med lengre dommer for alvorlig kriminalitet, ikke får mulighet til slik prøveløslatelse eller permisjon før man har sonet mer enn fire femtedeler av dommen.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen igangsette arbeid for at man skal kunne foreta elektronisk merking og overvåkning av kriminelle som er ute på permisjoner og prøveløslatelser og fremme nødvendige forslag om dette for Stortinget.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen utrede forskjellige alternative ordninger for hvem og hvordan man skal avgjøre om en person skal få permisjoner eller prøveløslatelse. Herunder om slike avgjørelser bør vurderes og foretas av et utvalg bestående av både representanter fra politi og representanter for kriminalomsorgen. Forslag til alternative ordninger legges frem for Stortinget innen utløpet av denne sesjonen.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen utrede forslag til lovpålagte kontaktfora mellom de enkelte kommunene og de lokale politi/lensmannskontorer for å få en samkjørt, forpliktende og helhetlig fokus for bekjempelse av kriminaliteten i området.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen gi en vurdering og eventuelt fremme et forslag til avgiftssystem for utrykningskjøretøy, der et likebehandlingsprinsipp legges til grunn.
Komiteenhar for øvrig ingen merknader,
viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:2 (2004-2005) - forslag fra stortingsrepresentantene
Carl I. Hagen, Siv Jensen, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad
om tiltak for å bekjempe kriminalitet - vedlegges protokollen.
Oslo, i justiskomiteen, den 23. februar 2005
Trond Helleland
leder |
Linda Cathrine Hofstad
ordfører |