Posten sin einerett

Komiteen viser til at det i samband med endring av postlova i 2003 vart gjort vedtak om å redusere Posten Norge AS sin einerett til å formidle postsendingar. Det vart ikkje fastsett dato for når eineretten skulle endeleg avviklast.

Komiteen har merka seg at det er ulike syn av kva slag konsekvensar ein vil få ved ei avvikling av eineretten til Posten frå 1. januar 2007.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at Postens enerett på postmarkedet bør avvikles fra 1. januar 2007 og understreker at dagens gode kvalitet på posttjenestene skal opprettholdes over hele landet også etter det tidspunktet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at eineretten har vore eit godt verkemiddel for å fremje geografisk utjamning av prisar. Gjennom eineretten og einingsportoen har ein òg kunne finansiere bedriftsøkonomiske ulønsame tenester, ved at overskotet frå dei lønsame tenestene har dekka dei ulønsame tenestene. Posten har som mot­yting til eineretten, forplikta seg til å sikre eit landsdekkjande tilbod av gode og rimelege posttenester.

Desse medlemene meiner at konsekvensane av ei avvikling av eineretten til Posten Norge AS frå 1. januar 2007 vil kunne føre til dårlegare tilbod til distrikta og gi stor variasjon i kvalitet og pris i ulike deler av landet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er av større samfunnsøkonomisk betydning at Posten Norge AS utfører sine samfunnspålagte tjenester, enn at selskapet går med et stort overskudd. Det er fortsatt flere områder i landet hvor framføringstidene ikke når målsettinger i konsesjonen.

Disse medlemmer ønsker å styrke dagens leveringsplikt for Posten Norge AS og mener at offensive politiske mål for landsdekkende posttjenester blir vanskeligere å nå dersom eneretten oppheves fra 2007.

Liberaliseringa av postmarknaden

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Posten Norge AS ønsker å være i forkant av EU når det gjelder liberalisering av postmarkedet. Det tas sikte på at EUs postmarkeder åpnes for fri konkurranse fra 1. januar 2009. Flertallet vil imidlertid vise til at en rekke EU-land allerede har gjennomført avvikling av eneretten på sine postmarkeder: Sverige og Finland åpnet postmarkedene i 1994 og Estland i 2001. Storbritannia har nylig meddelt at de vil gjennomføre full liberalisering på postmarkedet fra 1. januar 2006, Nederland fra 2007 og Tyskland fra 2008.

Flertallet viser til de forventede positive effekter av å åpne markedet fullt ut for konkurranse fra det foreslåtte tidspunktet 1. januar 2007. Det forventes således at konkurranse skal bidra til ny dynamikk i markedet og at dette skal lede til økt kundefokus, utvikling av nye produkter, resultatforbedringer, og at kundene blir mer tilfredse med tilgjengelighet og tjenestetilbud. Flertallet viser videre til at Posten Norge AS ønsker å være i forkant av utviklingen innenfor den europeiske union.

Flertallet vil i tillegg til det faktum at store deler av det norske postmarkedet allerede er åpent for konkurranse, peke på at Postens enerett blir utfordret og uthult av nære substitutter som e-post og forventet volumnedgang innen brevmarkedet. Det er flertallets oppfatning at disse forhold utgjør en like stor utfordring for Posten som avvikling av eneretten.

Flertallet mener videre at det vil være viktig å dra nytte av erfaringer fra land som Sverige, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Estland. Dette er land som allerede har avviklet, eller som er i ferd med å avvikle, monopolet på postområdet.

Flertallet vil understreke at regelverket uansett må tilpasses særegne norske forhold, herunder Norges spredte bosettingsmønster.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietvil vise til at dersom Noreg no går inn for å avvikle eineretten til Posten, vil dette vere å gå lengre i liberaliseringa av postmarknaden enn kva som er tilfelle i dei fleste EU-landa.

Desse medlemene vil vise til at effekten av liberaliseringa av postmarknaden i Sverige mellom anna har ført til økte portoprisar for små postkundar, jf. den svenske Post- og telestyrelsen (PTS) sin analyse av den svenske postmarknaden juni 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringens forslag åpner for at Posten Norge AS skal pålegges tilgangsregulering ved å stille distribusjonsnett, postnummer, postkasser, postbokser, adresseregister og lignende til rådighet for konkurrerende selskaper. I tillegg åpner Regjeringen også for å anbudsutsette samfunnspålagte landsdekkende tjenester.

Disse medlemmermener det er uklart hvordan vanlige innbyggere skal holde oversikten, sikres et godt tilbud og få ivaretatt sine rettigheter når en nasjonal postleverandør avløses av et fragmentert marked med ukjent grad av tilgangsregulering.

Disse medlemmer viser til erfaringene fra Sverige som avviklet eneretten i 1994, som et av de første land i verden. Sverige har ombæring 5 dager i uka mot 6 dager i Norge. Konkurransen har gitt større grad av prisdifferensiering med økte portopriser for små kunder og lavere portopriser for storkunder. Det er også en betydelig prisforskjell på massesendinger mellom de konkurranseeksponerte storbyområdene og resten av landet. Totalt sett har likevel Sverige etter mer enn 10 år med liberalisert postmarked hatt om lag den samme prisutviklingen som Norge. Samtidig har Posten Sverige AB hatt svekket inntjening og svake økonomiske resultater de siste årene sammenlignet med Posten Norge AS.

Disse medlemmer mener at erfaringene fra Sverige ikke gir noen gode argumenter for å avvikle Posten Norge AS" enerett i 2007.

Leveringspliktige tenester

Komiteen vil leggje vekt på at ein fører vidare krava til dei leveringspliktige tenestene og at prinsippet om einingsportoen vert vidareført.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til positive erfaringer fra andre land der monopol på postmarkedet er avviklet.

Flertallet viser videre til at Postens tilpasning til en situasjon med økt konkurranse allerede har bidratt til at det er blitt flere tilgjengelige ekspedisjonssteder (Post i Butikk), at kvaliteten på framsending av prioriterte brev har økt, at kundene er mer tilfredse, at utleveringsfrekvensen er blant de beste i verden, og at klagehåndteringssystemet er bedre og bedre kjent blant publikum.

Flertallet vil igjen understreke at tjenestetilbudet i distriktene ikke skal svekkes ved en avvikling av Postens enerett.

Flertallet viser til at det er en klar og entydig intensjon om å opprettholde dagens høye nivå på tjenestetilbudet i distriktene. Gjennom bruk av virkemidler som enhetsporto på enkeltsendinger, statlig kjøp av ulønnsomme tjenester og et nytt regelverk som er tilpasset de særegne norske forholdene som for eksempel det spredte bosettingsmønsteret, ønsker flertallet å videreføre et godt posttilbud over hele landet, også etter avviklingen av Posten Norge AS’ sin enerett på markedet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner at konkurranseutsetjing ikkje nødvendigvis fører til betre tilbod og lågare prisar for kundar i heile landet.

Desse medlemene meiner at ein må ta høgde for at Noreg har særlege utfordringar knytte til mellom anna avstandsulemper for næringslivet og spreidd busetnad. Dette gjer det sannsynleg at berre ein liten del av landet vil vere attraktivt for konkurrerande selskap, og vil lett føre til at distrikta tapar.

Desse medlemene vil peike på at i proposisjonen gir Regjeringa ingen klare forslag til korleis ein skal hindre at distrikta tapar.

Servicenivå

Komiteen har merka seg at Samferdselsdepartementet er oppteken av å sikre eller betre dagens servicenivå for brukarane, og at ein ser for seg at Posten Norge AS vil halde fram med å vere ein dominerande aktør også etter ei eventuell oppheving av eineretten. Dei siste åra har det vore store endringar innan mellom anna salsnettet, der eit stort tal postkontor er nedlagde medan ein har innført "Post i Butikk" mange stader. Det er òg teke i bruk fleire elektroniske tenester for å betre servicenivået. Komiteen er positiv til endringar i tenestetilbodet dersom dette betrar servicen for forbrukarane, men vil understreke at elektroniske tenester ikkje aleine kan gi eit fullgodt tilbod som erstatning for postkontor.

Komiteen er samd om at postomdelinga framleis skal skje seks dagar i veka.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er uroleg for korleis servicenivået skal oppretthaldast i heile landet gjennom eit eventuelt statleg kjøp av ulønsame tenester, og kan heller ikkje sjå at departementet har forslag til korleis dette skal organiserast.

Einingsporto

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter Regjeringens forslag om videreføring av enhetsportoen knyttet til enkeltsendinger. Det skal fortsatt være enkelt og greit å få sendt vanlige brev. Flertallet vil hevde at lik pris på disse sendingene er rett og rettferdig.

Flertallet mener at en ordning med maksimalprisordning i tillegg vil kunne være et egnet virkemiddel for å motvirke eventuelle urimelige regionale prisforskjeller. Flertallet viser også til at det i Sverige er krav om enhetsporto for enkeltsendinger som formidles av Posten Sverige AB.

Flertallet vil vise til at det at Posten kan operere med ulike priser for massesendinger, er en videreføringav hva selskapet har anledning til i dag. Flertallet anser det uansett som lite sannsynlig at Posten vil benytte anledningen til å ta høyere priser på de sendingstyper som det ikke vil gjelde enhetsporto for (dvs. massesendinger), da bedrifter i så fall vil kunne omgå dette ved å sende alle sine sendinger som enkeltsendinger.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet føreset at einingsportoen vert ført vidare.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den geografiske enhetsportoen kun vil omfatte Posten Norge AS. Konkurransetilsynet skriver i sin høringsuttalelse at dette kan føre til at konkurrerende operatører kan "skumme fløten" i lønnsomme markeder. Posten Norge AS vil ikke kunne møte slik konkurranse med pris, noe som vil gi reduserte inntekter og dermed et redusert grunnlag for å subsidiere tilbud i ulønnsomme deler av markedet. Disse medlemmer mener at en slik ulik konkurranse kan drive fram et valg mellom økte statlige kjøp av ulønnsomme tjenester, mer regulering eller avvikling av enhetsportoen.

Disse medlemmer viser også til at Posten Norge AS vil få frihet til å gi rabatter som reflekterer geografisk avstand ved formidling av massesendinger. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens forslag vil stimulere til økte geografiske prisforskjeller og innebære ei økonomisk svekking av det landsomfattende posttilbudet.

Oppheving av den avgrensa eineretten

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener monopolets tid på det norske postmarkedet er forbi og støtter Regjeringens forslag om å avvikle Posten Norge AS’ enerett til å formidle postsendinger i Norge fra 1. januar 2007.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at eit av dei viktigaste styringsverktøy ein i dag har i postpolitikken, er konsesjonen. Gjennom fastsetjing av krava i konsesjonen, har departementet i dag sikra samfunnspålagde oppgåver. Desse medlemenemeiner at dei samfunnspålagde oppgåvene må vidareførast i åra som kjem.

Desse medlemene går difor mot å avvikle eineretten til Posten Norge AS frå 1. januar 2007.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil, dersom eit fleirtal i innstillinga foreslår prinsippvedtak om å avvikle eineretten frå 1. januar 2007, kome tilbake til vilkår knytt til dette når saka er endeleg utgreidd i samband med framlegging av ein odelstingsproposisjon om å endra postlova i tråd med dette.

Komiteenes medlemmer fra SosialistiskVenstreparti vil vise til OECD-rapporten "Promoting Competition in Postal Service" som karakteriserer utlevering av post til små og mellomstore sluttbrukere som et naturlig monopol.

Utbytepolitikk

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptekne av at departementet må føre ein langsiktig og føreseieleg utbytepolitikk slik at Posten Norge AS får moglegheit til langsiktig utvikling, planlegging og drift. Fleirtalet vil åtvare sterkt mot at departementet held fram med å føre ein tilfeldig utbytepolitikk slik det er gjort til no.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at utbyttepolitikken bør ha sin basis i aksjeloven slik som for vanlige aksjeselskaper, og at utbytte skal bestemmes av styret med basis i selskapets økonomi. Dette vil likevel være å forandre et prinsipp som vil gjelde for alle statlige aksjeselskaper, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte.

Eigarskap

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at eierskapet til Posten Norge AS ligger i Samferdselsdepartementet. I en situasjon hvor Posten Norge AS skal konkurrere med andre selskaper om anbud, er det etter disse medlemmers syn uheldig at Samferdselsdepartementet både skal utarbeide anbudskriterier og tildele anbudet når de selv eier den ene av tilbyderne. Selv om Samferdselsdepartementet legger betydelig vekt på å skille eierrollen fra regulatorrollen, vil begge rollene utøves av samme departement, og kunne bli et problem i forhold til andre aktører i markedet. Allerede nå kommer 79 pst. av Postens virksomhet fra konkurranseutsatt område.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Eierskapet til Posten Norge AS overføres fra Samferdselsdepartementet til Næringsdepartementet."