Årsrapporten gis i henhold til vedlagte
instruks fra Stortinget.
Ombudsmannsnemnda skal etter formålet
bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for
Forsvarets personell og behandle sakstema av prinsipiell karakter
eller som har allmenn interesse.
Etter vedtak i Stortinget høsten 2001
består ombudsmannsnemnda i perioden 1. januar 2002-31.
desember 2005 av:
Ombudsmann Dagfinn Hjertenes, Florø/Oslo
Marie Brenden, Lillehammer
Ivar Johansen, Oslo
Rune Kristiansen, Son
Karen-Margrethe Mjelde, Sandnes
Gretha Evelin Thuen, Svinndal
Inge Wold, Råde
Etter stortingsvedtak av 7. november 2003, Innst.
S. nr. 20 (2003-2004) ble instruksen for Forsvarets ombudsmannsnemnd
endret ved at det skal velges varamedlemmer og nestleder i nemnda.
Rune Kristiansen ble valgt som nemndas nestleder for tidsrommet inntil
31. desember 2005. Varamedlemmer vil bli valgt neste gang nemndsmedlemmer
skal velges av Stortinget.
Personellsituasjonen ved Ombudsmannens kontor har
vært tilfredsstillende gjennom hele 2004.
Saker for ombudsmannsnemnda forberedes av Ombudsmannen.
Det vises til rapportens del "Generelle spørsmål".
Under rapportens del "Saker behandlet ved ombudsmannens
kontor" er omtalt enkelte klagesaker til illustrasjon av ofte forekommende
sakstema. Slike konkrete klagesaker behandles fortløpende
ved Ombudsmannens kontor. Konkrete klagesaker fremmes fra enkeltpersoner,
tillitsvalgtes organer og tjenestemannsorganisasjoner.
I årsinnberetningen for 2003 ble det
opplyst at Ombudsmannen ikke blir holdt oppdatert med gjeldende
regelverk i Forsvaret.
Med henvisning til problemets omtale i årsinnberetningen
for 2003 tilbød Forsvarsdepartementet i juni 2004 å tilrettelegge
for en teknisk løsning slik at Ombudsmannen kunne gis tilknytning
til Forsvarets elektroniske informasjonssystem gjennom Forsvarsdepartementets
eget system.
Med departementets velvillige bistand ble det
i november 2004 installert en teknisk løsning som nå er under
utprøving hos Ombudsmannen.
Ombudsmannsnemnda har i 2004 holdt 6 møter.
I tillegg har nemnda i 2004 foretatt befaringer ved militære tjenestesteder
slik:
1. Sjøkrigsskolen,
Bergen
2. Haakonsvern orlogsstasjon
3. Østerdalen garnison, Rena
4. Vernepliktsverket, Hamar
5. Utdannings- og kompetansesenter for
Hærens samband, Jørstadmoen
6. KNM Harald Haarfagre, Stavanger
7. Fellesoperativt hovedkvarter, Stavanger
8. Sola flystasjon, Stavanger
9. Luftforsvarets skolesenter Kjevik
10. Troms garnison, Bardufoss
11. Setermoen leir
12. Skjold leir
Det vises til at nemndas rapporter fra befaringene
er gitt i Dokument nr. 5 (2004-2005), side 44-57.
Et gjennomgående tema under befaringene
har vært at de økonomiske/regnskapsmessige
prosedyrene i Forsvaret synes å fungere utilfredsstillende.
Det ble bl.a. vist til purringer på ubetalte regninger
som avdelingene hadde sendt videre. Her var resultatet ofte purregebyr,
ekstra renter og varsel om inkasso.
I møtene med tillitsvalgte fra befalets
og sivilt ansattes organisasjoner, ble det ofte pekt på sen/manglende utbetaling
av lønn, tillegg, feriepenger, reiseregninger osv. Disse
forholdene var, ifølge de tillitsvalgte, svært frustrerende
for de ansattes familieøkonomi.
I møtene med soldatenes tillitsvalgte
ble det meldt om eksempler på at soldater hadde ventet
lenge på sine dagpenger, oppgjør for reiser osv.
De mest alvorlige klagene kom fra soldater som hadde leieforhold
for sine familier hjemme, der bostøtten kom svært
sent. I noen tilfeller hadde faktisk soldatenes familier fått oppsigelse
for sine leieforhold på grunn av manglende innbetaling
da huseier satt med tunge forpliktelser til renter/avdrag
hos sine bankforbindelser.
Nemnda finner de nevnte forhold svært
alvorlige, særlig når pårørende
blir skadelidende for utilfredsstillende utbetalingsrutiner. Noen
steder har de militære avdelingene tilbudt midlertidig
støtte til husleie for å unngå utkastelse
av ektefelle/samboer og små barn.
Nemnda ber om at rutinene blir bedret slik at
lignende tilfeller unngås i fremtiden.
Ombudsmannen har i 2004 behandlet 74 registrerte klagesaker
mot 76 saker året før. I tillegg er stadig flere tvistesaker
løst ved uformell kontakt med partene uten at ordinær
saksregistrering har funnet sted.
Andelen av henvendelser hvor klageren helt eller delvis
er gitt medhold, synes å holde seg på et stabilt nivå med
i overkant av 1/3.
Nemnda finner særlig å bemerke
at det i gruppen "sosiale saker", som omfatter botillegg og andre
former for sosiale stønader, fortsatt er et forholdsvis
lavt antall klagesaker.
Dette antas å ha sin forklaring i at
de avdelingsvise sosialkonsulenter/velferdskontorer, og
Forsvarets forvaltnings- og servicesenter/Prosess Velferd,
utøver et godt og betryggende skjønn ved behandlingen
av mannskapenes sosiale problemer.
Antallet klager fra befalskorpset har de senere år
ligget mellom 20 og 30 klager pr. år. I 2004 har Ombudsmannen
behandlet 21 registrerte klager fra befalet.
Nemnda har merket seg at omstillingen og nedbemanningen
i Forsvaret ikke har medført et særlig økende
antall skriftlige klagesaker til Ombudsmannen. Det er heller ingen
stor økning i antallet klager fra det sivile personell
i Forsvaret.
I Dokument nr. 5 (2003-2004) uttalte Ombudsmannsnemnda
at den fant den manglende kapasitet til å behandle personellsaker
i samsvar med gjeldende lov- og regelverk kritikkverdig, og at det åpenbart
var uakseptabelt med så lang behandlingstid som det hadde vært
i 2003-2004. Også Forsvarsdepartementet var sterkt opptatt
av at det var uakseptabelt å bryte med forvaltningsloven.
Ombudsmannen har 21. oktober 2004, sammen med avdelingsdirektør
Egil H. Nilsen, hatt møte med Forsvarsstaben v/Forsvarets
Forvaltnings- og servicesenter, og fått opplyst at problemene
med lang saksbehandlingstid nå synes løst. I brev
av 16. desember 2004 blir det opplyst følgende:
"Ved opprettelsen av Forsvarets Forvaltnings- og
servicesenter (FF&S) 01 august 2003 ble imidlertid tiltak straks
iverksatt for å få behandlet og besvart alle sakene.
De tiltak som ble gjennomført var blant annet at all saksbehandlingskapasitet
innen prosess personellforvaltning ble satt inn mot denne saksmengden. Videre
ble saksbehandlingskapasiteten økt med en offiser ved at
en stilling ble overført fra en annen prosess. Under saksbehandlingen
fant FF&S også ut at mange saker var feilaktig
fremsendt for sentral behandling og disse ble derfor returnert til
rette avdeling for lokal avgjørelse.
De overnevnte
tiltakene har medført at antall ubesvarte saker er vesentlig
redusert og at nye saker fortløpende blir behandlet i henhold
til forvaltningslovens regler."
Ombudsmannsnemnda er tilfreds med at saksbehandlingstiden
nå synes å være under kontroll.
Vernepliktsverkets statusrapport for 2004 til Ombudsmannen
er tatt inn i Dokument nr. 5 (2004-2005), side 7-8.
Ombudsmannsnemnda gikk i Dokument nr. 5 (2003-2004)
imot den ordningen som var etablert i VPV for klagebehandling. Nemnda
mente at det var viktig å opprettholde adgangen til å klage
over vedtak i første instans, til et overordnet eksternt
organ.
Forsvarskomiteen uttaler følgende ved
behandling av Innst. S. nr. 221 (2003-2004), jf. Dokument nr. 5 (2003-2004):
"Ved omorganiseringen av Vernepliktsverket har komiteen
merket seg de endrede oppgavene til Vernepliktsverket etter nedleggelsen
av de regionale vernepliktsforvaltningene. Saks- og klagebehandling
må være organisert slik at personellet ikke kommer
i begrunnet tvil med hensyn til om klagebehandlingen har vært
forsvarlig. Komiteen deler nemndas oppfatning av at opphevelsen
av den tidligere klageadgangen til overordnet myndighet - som er
erstattet med en klagebehandling innen det samme organ (VPV) som har
truffet vedtaket, er betenkelig, og vil be Regjeringen opprette
et overordnet klageorgan.
Komiteen foreslår
at Regjeringen oppretter et overordnet klageorgan for vernepliktssaker
utenfor Vernepliktsverket."
Under Stortingets behandling ble det enstemmig
vedtatt:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et overordnet klageorgan
for vernepliktssaker utenfor Vernepliktsverket."
Det vises til foranstående punkt.
I brev av 21. desember 2004 oppnevnes klagenemnd, ved
at Forsvarsdepartementet har innhentet forslag på leder
av nemnda fra Domstolsadministrasjonen, og forslag fra Forsvarsstaben
på to stabsoffiserer som øvrige medlemmer av nemnda.
I samsvar med forslagene oppnevnes følgende som leder av
og medlemmer i nemnda:
Leder: lagdommer Atle Njøsen fra Gulating
lagmannsrett
Medlem: oberstløytnant Anne Rydning
fra Hæren
Medlem: oberstløytnant Bjørn
Breistrand fra Luftforsvaret.
Det er også utarbeidet instruks for
nemndas arbeid, se Dokument nr. 5 (2004-2005), side 8-9.
I 2004 er det ikke behandlet noen klagesaker
vedrørende tillitsmannsordningen. Tillitsmannsutvalgene har
som tidligere sendt Ombudsmannen referat fra avholdte møter,
og ifølge referatene viser statistikken at det i 2004 har
vært holdt 43 møter i 17 utvalg, mot 62 møter
i 24 utvalg i 2003.
Etter de rapporter Ombudsmannen mottar, synes
det å være en god dialog mellom de vernepliktige
tillitsvalgte og militære ledere. Det virker som partene
tilstreber å løse aktuelle saker på et
lavest mulig nivå, og denne samarbeidsmåten gir åpenbart
også de beste resultatene for både mannskaper
og avdeling.
Ombudsmannen har som vanlig gitt orientering
om ombudsmannsordningen ved kursene for tillitsvalgte ved de forskjellige
avdelingene. Ombudsmannen og TMO-apparatet har i 2004 stadig opplevd
at kursene ofte faller sammen med øvelser av ulik art.
Ombudsmannen mener at dette er meget uheldig og bør unngås. I
brev av 9. april 1985 sier Forsvarets Overkommando seg enig i dette.
Ombudsmannen vil, med bakgrunn i erfaringene
i 2004, på nytt minne om hva FO og FD her har tatt opp. Det
er lite inspirerende for TMO å arrangere kurs når de
opplever at avdelinger kort tid før kurset skal av-vikles,
legger inn øvelser. Det er et sjefsansvar å bringe dette
i orden i fremtiden. Ombudsmannen vil i 2005 ha særlig
oppmerksomhet rettet mot disse problemene.
Orienteringer om ombudsmannsordningen overfor befal
har i 2004 funnet sted ved orientering i enkelte møter
med personellorganisasjonenes representanter under nemndas befaringer.
Under Landskonferansen for tillitsvalgte i Forsvaret i
2004, ble det enstemmig vedtatt følgende:
"Landskonferansen 2004 mener at Tillitsmannsordningen
må ha sitt sentrale oppheng i Forsvarsdepartementet/Integrert
Strategisk Ledelse".
LSEK har de to siste årene flyttet
fra Forsvarsdepartementet (FD) til Forsvarets overkommando (FO)
for nå å sitte som en del av Forsvarets forvaltnings-
og servicesenter (FF&S). Hensikten med å flytte
LSEK fra FD til FO var at LSEK skulle få en tettere dialog
og samarbeid med den militære ledelsen. I og med at LSEK/TMO
ikke har noen form for offisielle kanaler eller kontaktmuligheter
overfor Forsvarets øverste ledelse, mener nemnda at LSEK
i fremtiden bør få sitt oppheng og sin lokalisering
i Integrert Strategisk Ledelse. På denne måten
kan både LSEK og Forsvarets ledelse lettere oppnå jevnlig
og uformell kontakt til nytte for begge parter. Nemnda antar at
dette spørsmålet kan bli satt på dagsordenen
når FD nå reiser sitt nybygg på Akershus
festning.
En hensiktsmessig organisering av TMO regionalt
og lokalt bør etter nemndas mening også drøftes.
Ordningen med Områdeutvalg ble iverksatt for at TMO også på regionalt
plan skulle få et oppheng i den militære organisasjonen.
Ut fra dette ble inndelingen i 16 RSF-er lagt til grunn for TMOs
regionale organisasjon. På grunn av svært store
forskjeller i antall soldater, for eksempel noen titalls soldater
på Andøya og flere tusen i Troms, er inndelingen
i RSF-er lite hensiktsmessig for TMO både ut fra et representasjonsprinsipp
og arbeidsmengde for den enkelte tillitsvalgte.
Nemnda har registrert at Landskonferansen 2004 gjorde
vedtak om at reglementet for TMO skal revideres i løpet
av neste 2-årsperiode. Nemnda ser frem til arbeidet med
nytt TMO-reglement, der organiseringen av TMO regionalt og lokalt
er en viktig del for å få en organisering som
fungerer optimalt.
Nemnda har også registrert at LSEK
ikke er tilfreds med dagens opplegg for tildeling av budsjettmidler.
I dag blir midlene tilført gjennom Forsvarets ordinære styringsdialog.
I praksis betyr dette at FF&S tildeles midler som den enkelte
prosess deretter må fordele seg imellom. Dette resulterer
i en "kamp" om midler mellom LSEK - Voksenopplæringen og
Velferden. Nemnda er kjent med at praksisen i flere av de øvrige nordiske
landene er at tillitsmannsordningen tildeles økonomiske
midler direkte over Forsvarsbudsjettet. Nemnda mener at denne ordningen
bør vurderes også i Norge.
Nemnda har med interesse registrert hovedtrekkene
i svarene fra 2000 soldater i "Vernepliktsundersøkelsen 2004",
gjennomført av Forsvarets Mediesenter på oppdrag
fra LSEK og hvor noen av de mest interessante funnene er:
– 78,9 pst.
trives bra eller svært bra i Forsvaret.
– Over 50 pst. sier at de ville
avtjent førstegangstjeneste selv om den var frivillig.
– 65,5 pst. har fått
en bredere og bedre forståelse av Forsvaret i den tiden
de har tjenestegjort.
– Tallene viser at jo lenger respondenten
har tjenestegjort, jo flere svarer at det er uaktuelt å verve
seg til tjeneste i internasjonale operasjoner.
– 76,4 pst. karakteriserer forholdet
til befal som bra eller svært bra.
– 47,4 pst. svarer at førstegangstjenesten
i stor eller svært stor grad er meningsfull.
– 11,4 pst. svarer at de i løpet
av tjenesten har opplevd situasjoner der de har fryktet for sitt
eget liv.
– 53 pst. mener vi fortsatt bør
ha verneplikt i Norge.
– 36,6 pst. mener at verneplikt
også bør pålegges jenter."
Ombudsmannsnemnda registrerer at velferdstjenesten
også i 2004 har hatt som mål å skape
trivsel og sosial trygghet for Forsvarets personell. Velferdstjenesten
bidrar til å skape en meningsfull fritid for de vernepliktige
mannskapene. Velferdstjenesten er også en verdi- og holdningsskaper
og må anses som svært viktig for personellets
trivsel og effektivitet i tjenesten.
Denne tjenesten har også et ansvar
for å koordinere og utvikle sivilt/militært
kultursamarbeid. Egenaktiviserende kulturtiltak er en viktig faktor
for identitetsskapning og samarbeid i de lokalsamfunn hvor Forsvaret
er etablert med sine virksomheter. I St.prp. nr. 1 (2004-2005) sies
det at sivilt/militært kultursamarbeid skal videreføres
og at velferdstjenesten skal bidra til å fremme trivsel
og sosial trygghet for alt personell med sikte på økt
effektivitet. Med utgangspunkt i FSJs handlingsplan 2003-2008 om
sivilt/militært kultursamarbeid har det også i
2004 vært opprettholdt press og satsning på sivilt/militært
kultursamarbeid. Handlingsplanen har utløst flere positive
tiltak, og Ombudsmannsnemnda er gjort kjent med at FF&S/Prosess
velferd for 2005 vil ha sterkere fokus på dette.
Ombudsmannsnemnda anser sosialt arbeid i Forsvaret
for å være en svært viktig del av velferdstjenesten. Nemnda
registrerer at standarden på medarbeiderne er svært
god, med dyktige og erfarne sosialkonsulenter. Arbeidet som gjøres
ved den enkelte avdeling er nødvendig for at soldatene
skal finne seg til rette i Forsvaret med sine uløste økonomiske
og sosiale saker som etter hvert har blitt mer sammensatte og komplekse. Nemnda
er opptatt av at antallet sosialsaksbehandlere sikrer en rask behandling.
Nemnda er særlig opptatt av disse forholdene på Madla
og Setermoen.
Hva gjelder antall sosialsaker i 2004, tyder
mye på at nivået har holdt seg sett i forhold
til 2003. Dette gjelder også klagesaker fremsendt for FF&S/Prosess
velferd. Hva gjelder saksbehandlingstiden (på formell opprettet sak)
både ved avdeling og ved FF&S/ Prosess
velferd når det gjelder klagesaker, er denne redusert.
Dette har vært en økende positiv trend gjennom året.
Mye av dette skyldes trolig innføringen av ordning, jf.
ovennevnte med sosialveiledere, samt en stabil arbeidsstab (lokalt
og sentralt) gjennom året. Anført merknad i Dok.
5 for virksomheten i 2003 på sosialsiden ved KNM HH og
HOS er bedret når det gjelder saksbehandlingstiden.
Ordningen med minimumssatser for tildeling av midler
til velferdstjenesten viser at samtlige avdelinger som har sendt
inn rapporter, ligger på de satser som er fastsatt. Et
flertall av enhetene ligger over satsene. Ordningen med tildeling
etter direktiv om minimumssatser fortsetter også i 2005.
Tilbakemeldinger fra enkelte enheter kan imidlertid tyde
på at tildelingen av velferdsmidler til tjenestesteder
med få soldater gir en så lav tildeling at det
er vanskelig å tilby tilstrekkelig variasjon i velferdstilbudene. Enkelte
tiltak, som velferdsarrangementer, koster tilnærmet like
mye å gjennomføre uavhengig av enhetens størrelse.
Det er derfor viktig at velferdstjenesten foretar en gjennomgang
av ordningen med minimumssatser. Målet må være
at tilbudene til de vernepliktige ikke skal forringes.
For å tilpasse velferdstjenesten i
forhold til det nye Forsvaret med bl.a. opprettelsen av RSFer og
DIFer, var det nødvendig å foreta en full gjennomgang
og revisjon av TfF gr. 57. Den nye TfF ble iverksatt fra 1. september
2004. Det er viktig å være oppmerksom på at
den nye, reviderte TfF gr. 57 ivaretar/dekker pålegget
om å ha et tilfredsstillende velferdstilbud til de vernepliktige.
I Dokument nr. 5 (2003-2004) er det fastslått
at omorganiseringen av Forsvaret ikke må medvirke til at soldatenes
velferdstilbud svekkes.
I lys av det arbeid som nå med meget
høyt tempo skjer i regi av ARGUS med utvikling av Regionale støttefunksjoner
(RSF), hvor det skal foretas en effektivisering slik at bemanningen
skal utgjøre maksimalt 10 pst. av årsverk i FMO
(1 500 årsverk), samt ytterligere effektiviseres innen
utgangen av 2007 slik at bemanningen innenfor RSF-området
utgjør maksimalt 8 pst. av årsverk i FMO (1 200 årsverk),
er Ombudsmannsnemnda alvorlig bekymret for at velferdstilbudet til
de vernepliktige kan bli vesentlig svekket.
Antall årsverk innenfor velferdstjenesten
er med få unntak allerede på et minimum. Ytterligere
reduksjoner, spesielt på sosialsiden som krever spisskompetanse,
vil redusere tilbudet merkbart, herunder service (saksbehandlertiden)
til de vernepliktige. Det er viktig å være oppmerksom
på at velferdstjeneste, herunder sosialt arbeid, også er
selvmordsforebyggende.
For velferdstjenesten er det viktig med velferdsoffiserer
som har faglig kompetanse. Dagens situasjon er etter Ombudsmannsnemndas
mening ikke tilfredsstillende sett ut fra rekrutterings- og utdanningsmessige forhold.
Voksenopplæringen i Forsvaret (VO)
skal blant annet være en kompensasjon for tap av utdanning
og yrkespraksis som følge av lovbestemt førstegangstjeneste.
I en tid hvor færre norske menn avtjener førstegangstjenesten,
er det viktig å minne om denne kompensasjonstanken. VO
bør derfor opprettholdes på et nivå som fortsatt
sikrer at VO-tilbudet oppleves som en virkelig kompensasjon for
det året førstegangstjenesten avtjenes, et meget
viktig bidrag når det gjelder statusheving av verneplikten
og viktig bidrag til en meningsfull utnyttelse av fritiden.
VO har de senere år hatt et nært
samarbeid med sivile arbeidskraftmyndigheter med sikte på å tilpasse
kurstilbudene etter arbeidslivets behov, og således redusere antallet
soldater som dimitterer til arbeidsledighet. I statistikken fra
Aetat går det fram at hele 17,2 pst. av soldatene er ledige
etter dimisjon. I tillegg til både generell og individuell
yrkesveiledning/orientering, gir VO også tilbud
om utarbeidelse av individuell karriereplan for den enkelte soldat.
Volumet i den generelle veiledningen er redusert fra 2002 til 2003,
mens den individuelle veiledningen har steget kraftig. I 2003 var det
her hele 16 634 konsultasjoner. Aktiv yrkesrelatert veiledning er
også en del av Forsvarets overkommandos iverksettingsbrev
av 7. april 2003 vedr. statushevende tiltak.
VOs budsjett-tildeling har fulgt soldatmassen
i 2002 til 2004. En nedgang i soldatmassen har medført
at økonomiske ressurser til VO er gradvis redusert. I 2002 disponerte
VO et budsjett på 122 mill. kroner, i 2003 103 mill. kroner
og i 2004 95 mill. kroner. For 2005 ser tildelingen ut til å bli
83 mill. kroner. Kutt i budsjettene har resultert i at kurstilbudet
ble redusert med store kutt i undervisningstimene, mens svært
få av de ansatte er rasjonalisert bort.
Med stadig lavere budsjettrammer vil det, etter
nemndas mening, være vanskelig å ivareta tilbudet
til andre enn vernepliktige mannskaper som avtjener førstegangstjeneste
og ikke mulighet for også å gi vervede, kontrakts-
og avdelingsbefal et godt opplæringstilbud. Ved at antallet
som gjennomfører førstegangs-tjenesten de
siste 10 årene er halvert og antallet avdelinger som utdanner
vernepliktige er redusert, er det naturlig å ha en gjennomgang
av VO sin fremtidige organisering, oppgaver og bemanning. Denne
prosessen er nå i gang.
VO ble i 2003 evaluert i forbindelse med outsourcing/konkurranseutsetting.
VO leverte som intern aktør tilbud på lik linje
med sivile tilbydere til Outsourcingutvalget, og "vant" konkurransen.
Personellets interesse for VOs undervisningstilbud er svært
stor, og det er rapportert at budsjettet og ikke personellets interesse
er den begrensende faktor for virksomheten.
Nemnda vil anbefale at VOs budsjett opprettholdes på et
nivå som sikrer at undervisningstilbudene oppleves som
en reell kompensasjon for det studie- og opplæringstap
militærtjenesten medfører. På denne måten mener
nemnda at budsjettmidlene bør disponeres og fordeles som øremerkede
midler fra sentralt hold, slik at samordnende undervisningstilbud
blir sikret nødvendig økonomisk oppfølging.
Omstillingen i Forsvaret har medført
at de lokale VO-kontorer også er blitt utnyttet for etterutdanning
og opplæring blant det tilsatte personell, bl.a. i forbindelse med
overføring til ny stilling. Nemnda vil anta at den videre
restrukturering av Forsvaret kan medføre behov for å anvende
VOs personellmessige ressurser til ytterligere opplæringstiltak
blant det tilsatte personell. Nemnda vil derfor advare mot organisasjonsmessige endringer
som kan redusere mulighetene for slik fleksibel anvendelse av VO-ressursene.
I betraktning av den betydelige kapasitet og
innsikt i pedagogiske systemer som finnes i VO-systemet, synes det
etter nemndas mening å være aktuelt å utvide muligheten
for større anvendelse av Forsvarets VO-tjeneste i Forsvarets
ordinære skolevirksomhet som befalsskoler, fagskoler etc.,
i den utstrekning det ikke går utover soldatenes interesser.
Nemnda ber om at tjenesten blir lagt til rette
slik at soldatene kan delta i eksamener.
VO-tilbudet får en meget god presentasjon
når de vernepliktige møter til rekruttskole. Her
går man også gjennom en karriereplan for tjenestetiden.
Utfordringen er imidlertid å få gitt informasjonen
på et tidligere tidspunkt, slik at personellet kan planlegge
hva man vil gjøre mens man er inne til tjeneste, før
man møter. VO har derfor inngått et tett samarbeid
med VPV og FMS om informasjon på sesjoner og utdanningsmesser. Dette
som en følge av Ombudsmannsnemndas tidligere anbefaling.
VO arbeider også med en ny IKT-strategi hvor Internett
og intranett blir en viktig del av informasjonsstrategien.
Dette temaet har hatt høy prioritet
i nemndas arbeid og vært omtalt i Dokument nr. 5 for år
2000, 2001, 2002 og 2003.
Etter et nemndsmøte i Forsvarets overkommando (FO)
19. mai 2003 konkluderte nemnda med at informasjonstiltakene overfor
dem som hadde fått psykiske senskader, ikke var tilfredsstillende.
Nemnda ga i Dokument nr. 5 (2003-2004) uttrykk for at det burde iverksettes
forbedringstiltak. Nemnda understreket videre viktigheten av at
Forsvaret på en effektiv og medisinsk forsvarlig måte
nå må ta ansvar for soldater og befal som har
fått psykiske skader.
I Innst. S. nr. 221 (2003-2004) Innstilling
fra Forsvarskomiteen om Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning
om virksomheten i tiden 1. januar-31. desember 2003, har komiteen
følgende merknad til dette punktet:
"Når det gjelder senskader ved internasjonale
operasjoner, deler komiteen nemndas oppfatning av at det har klare
fordeler, ikke minst for dem som har fått psykiske senskader,
at Forsvaret samler sine ressurser på dette feltet i en
nasjonal poliklinikk som også kan gi råd innen
juridiske spørsmål og i trygdespørsmål. Komiteen
vil be om at dette arbeidet nå prioriteres.
Komiteen
vil presisere at det ikke bør settes en absolutt tidsavgrensning
for Forsvarets ansvar når det gjelder erstatning for psykiske
senskader som følge av tjenestegjøring i internasjonale
fredsoperasjoner. Komiteen har merket seg at tilbudet etter at den
første akuttfasen er over og fram til det sivile helsevesenet overtar
ansvaret, synes mangelfull, og ber Regjeringen om en vurdering av
ansvarsforholdene mellom Forsvaret og det sivile helsevesen og hvilke
tiltak som kan etableres for å dekke alle faser som Forsvaret
har ansvar for."
I St.prp. nr. 1 for 2004-2005 fra Forsvarsdepartementet,
fremlagt i oktober 2004, er temaet omtalt slik:
"Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk
Forsvaret
arbeider med etablering av en nasjonal poliklinikk for skadet personell,
veteraner og pårørende med tilbud om langtidsoppfølging
innenfor helse-, forsikrings- og trygdespørsmål.
Psykiatrisk/psykosomatisk
oppfølging av personell
Forsvaret vil gjennomføre
et ett-årig prøveprosjekt med psykiatrisk/psykosomatisk
oppfølging av personell som har fått psykiske
belastningsskader etter internasjonale operasjoner."
Forsvarets sanitet har i løpet av 2004
utredet og delvis implementert en rekke tiltak som skal bidra til å bedre
forholdene som ble omtalt i Ombudsmannsnemndas rapport for 2003.
Forsvarets sanitet har i samarbeid med FLO/IKT
i løpet av 2004 bygget ut et digitalt medisinsk journalsystem
for hele Forsvaret (SANDOK og TANDOK) og etablert et digitalt helsenett
basert på FISBasis i Forsvaret. Dette systemet kan også brukes
i Forsvarets internasjonale operasjoner, og når FISBasis
funksjonalitet er videre utbygget, vil systemet også kunne
brukes om bord på fartøyer. Systemet vil effektivisere
Forsvarets helsetjeneste og lette samarbeidet med sivilt helsevesen
når det er opprettet en sikker forbindelse mellom Forsvarets
helsenett og det sivile helsenettet. Denne forbindelsen er planlagt
gjennom FSANs medisinske operasjonssenter på Ullevål
Universitetssykehus. Denne forbindelsen er planlagt operativ i juni
2005. Forsvarets helseregister ble også etablert gjennom
egen lov 2004, og arbeidet med forskriften for registeret vil ventelig
passere statsråd i løpet av våren 2005.
Forsvarets sanitet opprettet i 2004 en egen
fast ekspertgruppe for seleksjonsmedisin med representanter fra
FSAN, VPV og Forsvarsgrenene. Ekspertgruppen får også ansvaret
for å holde FSAN P6 faglig oppdatert. En egen stilling
i FSAN (Forsvarets overlege i allmenmedisin og seleksjonmedisin)
vil få ansvaret for at nødvendige forandringer
iverksettes.
Forsvarssjefen ga i februar 2004 Forsvarets
sanitet (FSAN) i oppdrag å utrede etablering av en militærmedisinsk
poliklinikk. Utredningen var ferdig i juni 2004, og FSAN fremmet
forslag om å opprette klinikken basert på Oslo
militære legekontor og Kontor for psykiatri i FSAN/MEDAVD.
Sjef Forsvarsstaben godkjente prinsipielt opprettelse av klinikken
pr. 1. oktober 2004. FSAN regner med at flere av funksjonene ved klinikken
vil komme på plass i løpet av våren 2005,
og at den vil være fullt operativ pr. august 2005.
Sjef FSAN iverksatte høsten 2004 en
intern organisasjonsutviklingsprosess i FSAN basert på intensjonene
i St.prp. 42 vedtatt i juni 2004. Hensikten med denne prosessen
er å utvikle FSAN til en moderne og operativ organisasjon
som i tillegg til fagmyndighetsutøvelse vil drifte felles
sanitetstjeneste bak forsvarsgrenenes avdelingssanitetstjeneste.
Den nye organisasjonen vil etter planen tre i kraft 1. juni 2005.
Denne organisasjonsendringen er også en forutsetning for
full bemanning av Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk.
Den nye poliklinikken vil ikke ha praktisk mulighet til å gi
langvarig behandling til folk i hele landet. En viktig arbeidsoppgave
blir da, etter nemndas mening, å utarbeide behandlingsopplegg
som folk kan få i sitt distrikt, samt stå i kontakt
med behandlerne der. Det bør også, så vidt
mulig, bli satset på å få hjelp fra Forsvarets
egne psykologer og psykiatere i hver landsdel.
Nemnda registrerer at Forsvaret aldri har hatt
en bedre seleksjon av folk som reiser ut i utenlandstjeneste enn
nå. Kvaliteten på utstyret har heller aldri vært bedre.
Det er nå, etter nemndas mening, viktig å sette søkelyset
på hva som skjer når soldatene kommer tilbake.
Videre må det ryddes opp i forholdet med mangelfulle rulleblad.
Nemnda har av Nettverksgruppa for pårørende til
FN- og NATO-veteraner fått opplyst at mange soldater/befal
som har deltatt i utenlandsoperasjoner, ennå ikke har fått
denne tjenesten påført sitt rulleblad. Nemnda
deler nettverksgruppas syn på at dette forholdet må bringes
i orden.
Nemnda mener at problematikken med senskader bør
bli vurdert på tvers av fagdepartement/Stortingskomiteer.
Nemnda er opptatt av personellets helseforhold,
at legetjenesten i Forsvaret fungerer tilfredsstillende og tilfører
legene viktig medisinsk kompetanse, samt at Forsvaret har evne til
skadeforebyggelse og betryggende medisinsk seleksjon ved uttak av
personell til krevende tjenesteoppdrag.
Nemnda har merket seg at problemer med tilgang
på leger ved en del avdelinger er løst, eller
står foran en løsning. Nemnda er opptatt av at
soldatene skal få et tilfredsstillende legetilbud under
tjenesten og mener at tilgang på egne leger i avdelingene
gir den raskeste behandlingen, og dermed også den mest
effektive tjenesten.
Forsvarets sanitet har gjennomført
en studie i trivsel og helse- og psykososiale miljøforhold
blant fast ansatt personell i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Studien
viser at trivselen generelt blant ansatte i Forsvaret har avtatt
sterkt fra 2003 til 2004. Her kan man sammenligne de ansattes svar
i 2003 og 2004 gruppert etter arbeidssted.
Antallet med helsesvikt i Forsvaret har sunket
fra 2003 til 2004, med unntak av IKT som har en sterk økning.
Studien viser også at helseplager forekommer klart hyppigere
i FLO enn i Forsvaret ellers, men skader forekommer sjeldnere. Andelen
som er negativt berørt av omorganiseringen og som frykter å miste arbeidet,
er større i FLO enn i resten av Forsvaret. Innen FLO er
det dessuten store variasjoner. Studien viser at i enkelte avdelinger
innen FLO er trivselen blant ansatte, deres helse og psykososiale
forhold dårligere enn ellers i Forsvaret. I FLO har det
vært flere omorganiseringer som kan ha tatt på helsen
og forringet det sosiale klimaet. Etter at undersøkelsen
våren 2004 var gjennomført, har det angivelig
vært en ny omorganisering i FLO. Dermed kan en anta at
helse og trivsel her ikke er bedre nå enn beskrevet i rapporten.
Når det gjelder sosialt stress, skiller
IKT seg ut ved at det her rapporteres mer sosialt stress enn ellers.
I studien er også klarhet i arbeidsoppgaver/jobbrolle
vurdert. Når det gjelder klare mål for jobben,
ansvarsoppgaver etc., skiller IKT seg negativt ut.
Nemnda ber om at forholdene som er nevnt i undersøkelsen,
blir holdt under overvåking, og at det blir satt i verk
tiltak for å forbedre situasjonen der dette er påkrevet
av hensyn til de ansattes situasjon.
I Dokument nr. 5 (2003-2004) har Ombudsmannsnemnda
pekt på at opplæring innen HMS og oppfølging
av løpende saker får høy prioritet.
Med henvisning til et skriv til Ombudsmannen
fra Forsvarsstaben HMS Prosess om aktivitetene overfor de vernepliktige,
se Dokument nr. 5 (2004-2005) side 16, registrerer Ombudsmannsnemnda
at HMS-aktivitetene og samarbeidet med LSEK/TMO nå synes å virke
bedre enn tidligere.
Ordningen med Forsvarets hovedverneombud (FHVO)
ble etablert i 2001 etter pålegg fra Arbeidstilsynet. FHVO
gis kontinuerlig faglig støtte. HMS prosess utarbeider
avtaler/direktiv og budsjettdialog etter budsjettinnspill
fra FHVO, og HMS-arbeidet i Forsvaret vedtas og utføres
etter en rådsstruktur.
Ombudsmannen har mottatt en fyldig og grundig melding
om virksomheten i 2004. Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg
(FHAMU). De viktigste sakene som denne meldingen omtaler, er gjengitt
i Dokument nr. 5 (2004-2005) side 16 - 18.
Nemnda er tilfreds med arbeidet for rusforebyggende tiltak
og at selvmordsforebyggende arbeid, som ivaretas av Råd
for selvmordsforebyggende arbeid i Forsvaret (RSAF), har vært
ett av de 5 prioriterte områder innen HMS i Forsvaret i
2004. Ansvaret for RSAF ble etter omstillingen i 2003 overført
til Forsvarsstaben. For å redusere antall selvmordshandlinger
blant Forsvarets personell blir følgende forebyggende strategier nyttet:
informasjonstiltak, ledelsestiltak, miljøtiltak, helsetjenestetiltak
og krisetelefontiltak. Direktiv for utdanning i selvmordsforebyggende
arbeid i Forsvaret, som ble iverksatt i 1995, skal revideres i løpet
av 2004/2005.
Ombudsmannsnemnda registrerer at HMS-arbeidet
i Forsvaret i dag har større oppmerksomhet og bedre kvalitet
enn tidligere. Resultatene av en rekke tiltak iverksatt av FST og
som følge av påleggene fra Arbeidstilsynet, blir
stadig mer synlige. En bedre og mer systematisk utdanning på alle
nivåer i organisasjonen, flere og bedre rutiner som skal
sikre kvalitet på HMS-arbeidet sentralt og lokalt, samt
bedre kommunikasjon mellom de ulike leddene i FMO, er alle tiltak som
i tiden fremover vil gi stadig større gevinster innen HMS.
Utfordringen er å opprettholde et høyt nivå på HMS-arbeidet
også i tøffe omstillingsfaser. Dette er ingen
enkel oppgave, men etter hvert som stadig flere ansatte og ledere
vil få relevant omstillingskompetanse innen HMS, vil også dette
arbeidet få høyere kvalitet.
Ombudsmannen har i løpet av 2004 fått
inn flere meldinger om at saksbehandlingstiden for sikkerhetsklarering
har vært svært lang. I de verste tilfellene har ventetiden
vært 10-14 uker. I noen tilfeller er soldater permittert
eller sendt til annet tjenestested i påvente av sikkerhetsklarering.
Nemnda vil understreke at førstegangstjenestens omdømme
kan bli skadet dersom klareringsprosessen tar for lang tid. Her
er det også viktig at soldatene i tiden mellom rekruttperioden
og tildeling av sikkerhetsklarering får en meningsfull
tjeneste. Nemnda er kjent med at ansvaret rundt sikkerhetsklarering
fra 1. november 2004 er overført fra Vernepliktsverket
til Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA). FSA har opplyst at de vil
gjennomføre tiltak som de tror vil gjøre klareringsprosessen
mer effektiv. De opplyser videre at FSA er i ferd med å få et
stort og effektivt fagmiljø med fokus på å ha
en rekke spesialister som kan ta raske avgjørelser også i
tyngre saker som krever spesialkompetanse innen fag som juss eller økonomi.
Nemnda antar at tiltakene som er nevnt, vil
korte ned på saksbehandlingstiden.
Ombudsmannen har 21. februar 2005 mottatt Generaladvokatens årsrapport
for 2003. I sin rapport påpeker Generaladvokaten at antall
refselser år om annet har vist en fallende tendens, dog
har det tidvis vært vanskelig å si med sikkerhet
hva det eksakte antall ilagte refselser har vært, dette
på grunn av uregelmessig og mangelfull innsending fra avdelingenes
side. Purringene har avdekket manglende kunnskaper om hvordan disiplinærsakene
skal behandles og kontrolleksemplarer ekspederes. Underrapporteringen
for 2003 er imidlertid så betydelig at statistikken er
svært ufullstendig, og med grunnlag i opplysninger fra
krigsadvokatene antas antallet ilagte refselser å ligge
i nærheten av 850. Den reelle utviklingen av antall refselser er
vanskelig å fastslå med sikkerhet, og årsrapporten må således
leses og analyseres i lys av dette. Omorganiseringen av Forsvaret
pågår fremdeles, og det er grunn til å tro
at statistikken vil bli mer fullstendig når denne prosessen
gradvis avsluttes. For å bidra til dette ønsker
Generaladvokaten å vurdere tiltak for å følge opp
innrapporteringen ved de enkelte avdelinger, og vil i den forbindelse
avlegge en rekke avdelinger et besøk i løpet av
2005. Under tvil har en likevel kommet til at rapporten bør
sendes ut.
Totalt antall refselser registrert hos Generaladvokaten
er 471. Antall refselser pr. soldatårsverk er halvert, fra
0,14 til 0,07. Ulovlig fravær er fremdeles den vanligste
overtredelsen. I 2003 utgjorde 27,9 pst. av overtredelsene ulovlig
fravær mot 32,4 pst. året før. Brudd på rusmiddelreglene
har en viss økning fra 19,4 pst. til 25,8 pst., mens vaktforsømmelser
har en viss nedgang fra 6,8 pst. til 5,2 pst.. Som i foregående år
er refselsesmiddelet bot stadig det mest brukte, med 87 pst. av
de registrerte refselsene. Arrest ble brukt i 2,4 pst. av tilfellene
i år 2003. Dette utgjør mer enn en halvering i relativ
hyppighet fra 5,4 pst. året før. Bruken av frihetsinnskrenkning
holder seg på omtrent samme nivå som forrige år,
nærmere bestemt 7,5. Dokument nr. 5 (2004-2005) side 19-21
gir nærmere detaljer fra Generaladvokatens refselsesstatistikk
for 2003.
Ombudsmannsnemnda er som Generaladvokaten bekymret
over avdelingers mangelfulle innrapportering. Nemnda mener at Forsvaret
må innskjerpe kravene til rapportering slik at årsrapporten
kan gi et korrekt bilde av disiplinærsituasjonen. Nemnda
ser svært positivt på at Generaladvokaten i 2005
vil avlegge en rekke avdelinger besøk med sikte på å bedre
rutinene med rapportering.
Ombudsmannsnemnda uttrykte i årsberetningen
for 2001 at en utvikling hvor stadig færre pålegges
vernepliktstjeneste, også innebærer en økning
av belastningsulikheten for denne kollektive samfunnsbyrde. Etter
daværende nemnds mening forelå gode grunner for å overveie
kompensasjonstiltak, eller "bonusordninger" for dem blant norsk
ungdom, som gir sitt bidrag til samfunnet ved gjennomføring
av vernepliktstjeneste. Nemnda tillot seg å anbefale
at det innføres en ordning med bonus for gjennomført
førstegangstjeneste, se nemndas årsberetning for
2001 og 2002.
I St.prp. nr. 1 (2004-2005) fra Forsvarsdepartementet fastslår
Regjeringen at de som fullfører førstegangstjenesten
skal belønnes for dette i form av statushevende tiltak,
herunder en gradvis økning av dimisjonsgodtgjørelsen,
og at Regjeringen legger opp til en opptrapping som ytterligere
vil øke dimisjonsgodtgjørelsen fra 8 900 kroner
i 2004 til 15 000 kroner i 2005 for de vernepliktige som gjennomfører
tolv måneders førstegangstjeneste.
I Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005) fra Forsvarskomiteen
står følgende:
"I tråd med Innst. S. nr. 234 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), skal verneplikten baseres på Forsvarets
behov. Komiteen vil understreke at det stiller større krav
til utvelgelse og forutsetter betydelige statushevende tiltak for
dem som fullfører førstegangstjeneste. Komiteen
støtter opptrappingen av dimisjonsgodtgjørelsen."
Ombudsmannsnemnda er tilfreds med den opptrappingen
av dimisjonsgodtgjørelsen som har funnet sted i budsjettet
for 2005, der dimisjonsgodtgjørelsen for gjennomføring
av tolv måneders førstegangstjeneste er øket
til kr 15 000.
Ombudsmannsnemnda er tilfreds med at Forsvarsdepartementet
legger opp til ytterligere statushevende tiltak og gradvis opptrapping
av dimisjonsgodtgjørelsen, og viser i den sammenheng til
sitt tidligere forslag i Dok. nr. 5 (2001-2002) om å tilstå en
1/2 G for gjennomført full førstegangstjeneste.
Nemnda har gjennom flere år vist til
bl.a. befaringsrapporter hvor mannskapenes tillitsvalgte har reist
kritikk over en urimelig vakt- og tjenestetidsbelastning i sommermånedene,
grunnet mannskapsmangel. Nemnda har vært klar over at de
eksisterende innkallingsrutinene er fastlagt med bakgrunn i et ønske
om at flest mulig skal kunne avvikle en 12 måneders førstegangstjeneste
med kun ett års utdanningsavbrudd.
Hovedtyngden av årskullene har derfor
vært innkalt til tjeneste fra juli/august, med
dimittering inntil 12 måneder senere. Faktisk dimisjon
skjer imidlertid allerede 4-6 uker før ordinær
dimisjonsdato, ved at mange innvilges 6 ukers førtidsdimisjon,
eller avdelingen nytter adgangen til 4 ukers avkorting av førstegangstjenesten.
Nyinnkalte mannskaper blir disponible for nyttetjeneste først
6-8 uker etter innrykk og gjennomført grunnopplæring.
Dette har årlig medført underbemanning i perioden
juni -oktober.
Tjenestetidsbelastningen i 2002 ble vurdert
i FO, med sikte på å iverksette ulike tiltak for å rette
på uheldig praksis ved enkelte avdelinger. Reviderte retningslinjer
fra Forsvarssjefen for gjennomføring av lik tjenestetid
under førstegangstjenesten ble utgitt i november 2002,
med iverksettelse fra 1. januar 2003.
Ombudsmannens kontor har også i 2004
mottatt telefoniske henvendelser fra personell vedrørende
tjenestetidsbelastningen, hovedsakelig fra mannskaper i turnustjeneste.
Grunnet et ønske om å beholde turnusordningen
med dens fordeler og ulemper, og hvor belastningen kan være
sterkt varierende, har kun få av disse mannskapene likevel
bedt om en konkret oppfølging fra Ombudsmannens side for å få de
faktiske forhold nærmere belyst. Resultatene av oppfølgingen
har vært positive.
Nemndas oppfatning etter samtaler med personell under
befaringer er at en urimelig tjenestetidsbelastning generelt har
vært et resultat av pålagte oppgaver i forhold
til avdelingenes mannskapsbehov, slik at det grunnet underbemanning
ikke har vært mulig å gjennomføre tilsiktede
tjenestetidsprogrammer.
Nemnda viser også til at svært
mange soldater ønsker tidlig-dimittering i august for å starte
studier. Nemnda vil gi honnør til Forsvaret for at det
legges mye konstruktivt arbeid i å hjelpe soldatene. Resultatene
blir likevel at belastningen i en periode i august/ september blir
større for gjenværende soldater. Mange soldater som
har søkt råd/støtte fra Ombudsmannen,
uttrykker at de er svært fornøyd med at Forsvaret
ordner det slik at de ikke mister et studieår, samtidig
som vaktholdet ikke svekkes.
Ombudsmannsnemnda er kjent med at LSEK/TMO har
gjort forsøk på å kartlegge tjenestebelastning
i detalj. Variasjon i tjenestemønster, tjenestefunksjon
og ikke minst varierende innrapportering av eventuelle problemer,
har gjort kartleggingsarbeidet vanskelig.
Ombudsmannsnemnda har ved sine befaringer i 2004
hatt problemene med tjenestebelastning på sin dagsorden.
Konklusjonen er at det er til dels stor tjenestebelastning ved avdelinger
i samtlige forsvarsgrener og på tvers av mange tjenestefunksjoner.
Problemet er ikke i første rekke knyttet til mannskaper
som har vakt som primærfunksjon.
Ombudsmannsnemnda har et klart inntrykk av at problemet
har sitt opphav i manglende tilgang på mannskaper i vinterhalvåret.
Avdelingene mottar ikke samme antall soldater som de har rekvirert.
Dette resulterer i mangel på soldater i sommermånedene
siden januar-/mars-kontingenten ikke klarer å dekke
behovene når juni-/juli-kontingenten dimitterer.
Ombudsmannsnemnda ber derfor om at innkallingssystemene
vurderes for om mulig å bedre tilgjengeligheten av vernepliktige
mannskaper.
Ombudsmannsnemnda er opptatt av at Forsvaret
forbedrer de økonomiske/regnskapsmessige prosedyrene slik
at rekrutter, sivilt ansatte og befal mottar sine økonomiske
godtgjørelser i rett tid og i korrekt stand. Dette punktet
betyr mye for Forsvarets omdømme.
Nemnda finner det videre nyttig at TMO-apparatet får
en god opplæring. Et godt fungerende TMO- apparat er som
olje i maskineriet, trivselen øker og samholdet styrkes.
Stadig flere tvistesaker blir også løst ved uformell
kontakt mellom partene.
Nemnda registrerer sviktende rapportering av
møter i tillitsmannsordningen, og ber om at det her blir
satt i verk tiltak som bedrer forholdene. Nemnda vil også understreke
hva som er sagt fra Forsvarsdepartementet (FD) og Forsvarets overkommando
(FO) om prioritering av tillitsmannskurs.
Nemnda er enig med LSEK om at fysisk lokalisering nær
FD og forsvarsledelsen vil styrke kontakt og samarbeid. Tildeling
av budsjettmidler etter mønster av de øvrige nordiske
land bør også vurderes.
Nemnda legger videre stor vekt på at
omorganiseringen av Forsvaret ikke resulterer i svekket velferdstilbud
til soldatene. Det er også viktig å holde fast
ved den høye standarden på sosialsiden. Etter
nemndas oppfatning bør det arbeides med å sikre
en mer planmessig rekruttering og utdanning av velferdsoffiserer med
sikte på å bedre velferdstilbudene. Tjenestesteder med
få soldater bør få tildelt tilstrekkelig
med velferdsmidler til å kunne tilby samme variasjon i
velferdstilbudene som større avdelinger.
Voksenopplæringen betyr mye for soldatene,
og bør etter nemndas mening også i fremtiden utvikles
i nært samarbeid med sivile arbeidskraftmyndigheter med sikte
på å redusere antallet soldater som dimitterer
til arbeidsledighet. Etter nemndas mening bør budsjettmidler
til VO disponeres som øremerkede midler fra sentralt hold.
Med någjeldende budsjettrammer synes det vanskelig å ivareta
VO-tilbud til andre enn vernepliktige mannskaper som avtjener førstegangstjeneste.
VO er avhengig av tilføring av ytterligere økonomiske
ressurser dersom vervede, personell i utenlandstjeneste, befal og
sivilt tilsatt personell skal kunne gis VO-tilbud.
Nemnda mener at det må være
et sentralt punkt at avdelingene får en god legedekning/helsetilbud.
Dette vil også gjøre tjenesten mer effektiv og
meningsfull.
Temaet "Senskader etter internasjonale operasjoner" har
også i 2004 stått sentralt. Nemnda ser på 2005
som et viktig arbeidsår der grunnlaget for et godt og forsvarlig
tilbud må komme på plass.
Ombudsmannsnemnda ser positivt på de økte
aktivitetene med opplæring innen HMS-arbeidet og forventer
at dette blir fulgt opp.
Nemnda er også tilfreds med at arbeidet
med narkotikaproblemet fortsatt har en høy profil.
Nemnda registrerer at dimisjonsgodtgjørelsen
nå er hevet til kr 15 000 for 12 måneders tjeneste
og registrerer at en ytterligere økning vil finne sted.
Med en stadig lavere andel av årskullene inne til tjeneste,
er dette etter nemndas mening et rimelig og rettferdig tiltak. Nemnda
viser til sitt tidligere forslag om en 1/2 G.
Mangelfull rapportering om disiplinærsituasjonen
er etter nemndas oppfatning uakseptabelt. Nemnda forventer at Forsvaret
her iverksetter tiltak for å bedre situasjonen.
Temporær mannskapsmangel ved enkelte
avdelinger er et tilbakevendende problem. Her vil nemnda anbefale
at rutinene ved innkalling og antall rekrutter i de forskjellige
kontingenter blir analysert med sikte på å iverksette
tiltak som reduserer dette problemet.
I 2004 har Ombudsmannen behandlet 74 registrerte saker.
I tillegg til de registrerte klagesakene har det vært en
rekke henvendelser hvor Ombudsmannens kontor har løst saker
for personellet ved uformell kontakt med partene.
Andelen av henvendelser hvor klageren helt eller delvis
er gitt medhold, synes å holde seg på et stabilt nivå med
i overkant av 1/3. Klagesakene behandles hovedsakelig av
Ombudsmannen ved avdelingsdirektøren (advokat).
Det er også i 2004 kommet henvendelser
som er henvist til eller fra andre organer, for eksempel til/fra
Stortingets ombudsmann for forvaltningen.
Saksfordelingen ser slik ut (tallene for 2003
i parentes):
FD og fellesstaber | 28 % | (22) |
Hæren | 35 % | (41) |
Sjøforsvaret | 14 % | (18) |
Luftforsvaret | 14 % | (12) |
Heimevernet | 9 % | (7) |
En nærmere redegjørelse for
de ulike klagesaker fra menige mannskaper, befal og sivilt personell
er gitt i Dokument nr. 5 (2004-2005) side 23-44, og rapport fra befaringer
og informasjonsbesøk er gitt på side 44-57 i samme
dokument.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunnar Halvorsen, lederen Marit Nybakk og Rita Tveiten, fra Høyre, Bjørn
Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Wisløff Nilssen, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad,
har merket seg at det i 2004 ble behandlet 74 klagesaker, og at
en medholdsandel på i overkant av 1/3 er omtrent
som gjennomsnittet for de senere år. Komiteen har
i likhet med nemnda merket seg at omstillingen og nedbemanningen
i Forsvaret ikke har medført et særlig økende
antall klagesaker.
Komiteen har merket seg at et
gjennomgående tema under befaringene til Ombudsmannsnemnda
i 2004, har vært at de økonomiske/regnskapsmessige prosedyrene
i Forsvaret synes å fungere utilfredsstillende på en
rekke områder. I møtene med tillitsvalgte fra
befalets og sivilt ansattes organisasjoner, har det blitt pekt på sen/manglende
utbetaling av lønn, tillegg, feriepenger, reiseregninger
osv. I møtene med soldatenes tillitsvalgte er eksempler
på at soldater har ventet lenge på dagpenger,
reiseoppgjør, samt sein utbetaling av bostøtte,
omtalt. Komiteen mener, i likhet med nemnda, at dette
er svært alvorlig, og særlig når pårørende
blir skadelidende for utilfredsstillende betalingsrutiner, og komiteen vil
presisere at rutinene må bedres slik at lignende tilfeller
kan unngås i framtida. Komiteen vil ellers
i denne forbindelse vise til Stortingets behandling av St.meld.
nr. 29 (2004-2005) - om merforbruk på forsvarsbudsjettet
i 2004, og merknader i innstilling knyttet til denne.
Komiteen har merket seg at det
er registrert sviktende rapportering av møter i tillitsmannsordningen,
og vil, som nemnda, be om at det blir satt i verk tiltak som bedrer
forholdene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil presisere at
tillitsmannskurs skal ha prioritet framfor øvelser, og
ber om at departementet understreker dette overfor Forsvarets militære organisasjon.
Komiteen mener at
omorganiseringen av Forsvaret ikke skal resultere i svekket velferdstilbud
til soldatene, og at den høye standarden på sosialsiden
må opprettholdes. Komiteen har merket seg
at nemnda mener det må arbeides med å sikre en
mer planmessig rekruttering og utdanning av velferdsoffiserer med sikte
på å bedre velferdstilbudene.
Komiteen er av den oppfatning
at voksenopplæringen (VO) er av stor betydning for soldatene,
og at det også er vesentlig at det er et nært
samarbeid med sivile arbeidskraftmyndigheter med tanke på å redusere antallet
soldater som dimitteres til arbeidsledighet. Komiteen har
videre merket seg nemndas anbefalinger av at midlene til voksenopplæringen
bør disponeres som øremerkede midler fra sentralt
hold, og at det med den nåværende budsjettramme
synes vanskelig å ivareta VO-tilbud til andre enn vernepliktige
mannskaper som avtjener førstegangstjeneste. Komiteen støtter at
VO-midler øremerkes fra sentralt hold, og ber om at denne
praksis blir innført fra budsjettåret 2006.
Komiteen viser for øvrig
til merknadene i Innst. S. nr. 221 (2003-2004), der det heter:
"Komiteen deler nemndas oppfatning av at Voksenopplæringen
i Forsvaret (VO) blant annet skal være en kompensasjon
for tap av utdannelse og praksis som følge av lovbestemt
førstegangstjeneste, og at Voksenopplæringen i
Forsvaret bør opprettholdes på et nivå som
fortsatt sikrer at VO-tilbudet oppleves som en virkelig kompensasjon
for det året førstegangstjenesten avtjenes. Komiteen
vil påpeke at VO skal heve den sivile kompetansen hos vernepliktige
mannskaper, vervede og kontraktsbefal, og at tilbudet bør
være meningsfullt for alle disse gruppene."
Komiteendeler
nemndas oppfatning av at det er vesentlig at avdelingene har god
legedekning/helsetilbud.
Komiteen har merket seg nemndas
anbefalinger omkring Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk
og behovet for langsiktig behandling av folk utover i landet. Komiteenvil peke på at det må utarbeides behandlingsopplegg
som folk kan få i sitt distrikt.
Komiteen ser det som positivt
med de økte aktivitetene med opplæring innen HMS-arbeidet,
og er fornøyd med at arbeidet med narkotikaproblemet fortsatt har
en høy profil.
Komiteenhar
merket seg at rapporteringen om disiplinærsituasjonen i
2004 har vært mangelfull, og ser alvorlig på dette.Komiteen vil be om at
det settes i verk tiltak for å bedre situasjonen. Komiteenhar registrert at temporær mannskapsmangel
ved enkelte militære avdelinger er et tilbakevendende problem,
og vil be om at det settes i verk tiltak som kan redusere dette
problemet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 5 (2004-2005) - Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar-31. desember 2004 - vedlegges protokollen.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 10. mai 2005
Marit Nybakk
leder |
Kjetil Bjørklund
ordfører |