Det er gitt regler om fastsettelse av en arbeidsplan
for behandling av sakene i Stortinget i FO §§ 20
og 22.
Av § 20 fremgår det at komiteens
leder så snart som mulig skal legge frem for komiteen saker
som er oversendt den fra Stortinget eller Odelstinget. Lederen skal i
henhold til § 20 tredje ledd rådføre
seg med komiteen om når de forskjellige saker skal tas
opp, og føre tilsyn med at arbeidet med sakene går
etter den vedtatte arbeidsplan.
Regler om arbeidsordningskomiteen er gitt i
FO § 22. Arbeidsordningskomiteen består av Presidentskapet, komitélederne
og de parlamentariske ledere. Komiteen skal tre sammen snarest mulig
etter åpningen av Stortinget for å utarbeide et
forslag til tidsfølge for behandlingen av innkomne saker.
Det fremgår av § 22 fjerde ledd at komitélederne
legger frem forslag i arbeidsordningskomiteen om tidsfrister for
sakene som ligger til behandling i komiteene. Dette danner grunnlag
for arbeidsordningskomiteens forslag til en samlet arbeidsplan.
Presidentskapet fastsetter planen på grunnlag av forslaget,
og skal føre tilsyn med at den blir overholdt. Arbeidsplanen
kan fravikes "hvis det tjener til en mer hensiktsmessig behandling
av sakene", og Presidentskapet kan omfordele en sak til en annen komité dersom
en komiteinnstilling ikke avgis innen den fastsatte fristen. Når
det spesielt gjelder budsjettet, avgir arbeidsordningskomiteen innstiling
til Stortinget om fordelingen av rammeområder på komiteene,
og fastsetter for øvrig selv fristene for når
komiteenes budsjettinnstillinger skal være avgitt, jf.
FO § 22 tredje ledd.
Arbeidsordningskomiteen trer iht. FO § 22
femte ledd sammen så ofte det anses nødvendig.
De senere år har komiteen hatt et fast møte i
begynnelsen av oktober der fremdriften av budsjettarbeidet blir
fastsatt i tråd med bestemmelsen. For øvrig har
det enkelte ganger vært avholdt ett eller to møter
i vårsesjonen.
I praksis har arbeidsordningskomiteens funksjon
i stor grad vært begrenset til fremdriftsplanen knyttet
til budsjettet. For øvrig er det komiteene selv som fastsetter
frister for sine saker, mens Presidentskapet eventuelt trekkes inn
dersom saker forsinkes og må utsettes. Arbeidsordningskomiteen
har således ikke fått en så sentral funksjon
som den var tiltenkt når det gjelder å planlegge
saksavviklingen i Stortinget.
Presidentskapet viser til at
arbeidsordningskomiteens rolle er drøftet i reglementskomiteens
innstilling vedlagt Innst. S. nr. 232 (1988-1989). Reglementskomiteen
foreslo å endre sammensetningen av arbeidsordningskomiteen
ved at også de parlamentariske ledere skulle være
medlemmer i tillegg til Presidentskapets medlemmer og komitélederne.
Dette begrunnes slik i innstillingen s. 36:
"Arbeidsordningskomiteen har de senere år
ikke hatt den funksjon som den synes å være tiltenkt
i forretningsordenen. Når gruppelederne trekkes inn i komiteen,
burde den kunne bli et viktigere element i arbeidsprosessen."
Stortinget sluttet seg til dette forslaget og
ordningen ble innført med virkning fra oktober 1989. Erfaringen har
etter Presidentskapets syn vist at utvidelsen ikke
har hatt den tiltenkte effekt. Presidentskapet mener
arbeidsordningskomiteen er et uhensiktsmessig stort forum for å drøfte
fremdriften av arbeidet i komiteene, og mener det er ønskelig å aktivisere
og tydeliggjøre Presidentskapets funksjon som koordinerende instans
i forhold til Stortingets arbeid. Det foreslås derfor at
arbeidsordningskomiteen i sin nåværende form avvikles,
og at komiteenes fullmakter i stedet overtas dels av komiteene,
dels av Presidentskapet - se nedenfor.
Spørsmål som etter nåværende
ordning drøftes i arbeidsordningskomiteen bør
i stedet drøftes i et forum bestående av Presidentskapet
- i praksis normalt Stortingspresidenten - og komitélederne.
Hensikten med å redusere antall deltakere er å gjøre
forumet mer velegnet for dialog og aktiv styring, og vil tydeliggjøre komitéledernes
felles ansvar for fremdriften av sakene.
Rutinene er i dag slik at når Stortinget
eller Odelstinget har henvist en sak til behandling i en av de faste komiteene,
fastsetter komiteen en frist for når komiteens innstilling
om saken skal foreligge (med unntak av budsjettbehandlingen der
fristen fastsettes av arbeidsordningskomiteen). Fristen skal ihht.
gjeldende retningslinjer meddeles Stortingets administrasjon innen 4
dager. Praksis i komiteene er gjennomgående slik at det
først velges en saksordfører for en sak, og at
det deretter fastsettes frist for avgivelse av komiteens innstilling.
Det er dermed lite hensiktsmessig å operere med en så kort
meddelelsesfrist som 4 dager. Samtidig er det viktig at fristen
fastsettes raskt, og snarest meddeles Stortingets administrasjon
slik at saksavviklingen i Stortinget kan planlegges effektivt. Det
er derfor ønskelig å formalisere komiteenes plikt
til å fastsette en slik frist, og dette foreslås
tatt inn i FO § 20. Det foreslås videre tatt inn
i bestemmelsen at fristen skal fastsettes "så snart som
mulig". Reglene er i tråd med den praksis som allerede
følges, men Presidentskapet mener en formalisering
av praksis vil bidra til å understreke reglenes betydning.
Det foreslås videre en presisering
av komitéledernes ansvar i FO § 20 der det fremgår
at lederen skal føre tilsyn med at arbeidet i sakene går
i samsvar med de frister som er fastsatt.
Reglementskomiteen uttaler i vedlegget til Innst.
S. nr. 232 (88-89) s. 36 at:
"Reglementskomiteen synes (…) ikke at endring
og oversittelse av fastsatte frister bør være
så kurant og behandles så uformelt som det gjøres
nå. (…) Presidentskapet bør kreve at
komiteene søker om Presidentskapets samtykke til endring
eller oversittelse av en fastsatt frist, og det bør ikke
være kurant å oppnå samtykke."
Det er imidlertid ikke gitt formelle regler
i FO om prosedyrer dersom fristen for avgivelse av en komitéinnstilling
blir forskjøvet. Siden fristene er et vesentlig arbeidsredskap
for planleggingen av saksavviklingen i Stortinget, er det viktig
at de overholdes i så stor grad som mulig. I løpet
av komiteens behandling av saken fastsettes som regel en foreløpig
dato for behandling i Stortinget eller Odelstinget som tas inn i
Stortingets foreløpige langtidsplan. Presidentskapet peker
på at det er en fordel om denne dato fastsettes på et
tidlig tidspunkt i saksbehandlingen, og viser til at foreløpig behandlingsdato
også publiseres på Stortingets nettsider og er
nyttig informasjon for organisasjoner og publikum som ønsker å følge
saken.
Det vil av ulike grunner i noen tilfeller være
nødvendig å utsette den fastsatte avgivelsesfristen.
I samsvar med de siterte synspunkter fra reglementskomiteen ovenfor
har det vært forutsatt at komiteene i så fall
bør søke Presidentskapet om å få endre
fristen.
Presidentskapet mener regelen
om søknad til Presidentskapet bør nedfelles og
presiseres i FO, og knyttes til tilfeller der forsinkelsen får
konsekvenser for den foreløpige behandlingsdato som er
satt. Selv om praksis i dag er slik at et klart flertall av sakene avgis
som planlagt, antas det at plikten til å søke
om utsettelse har en preventiv virkning. Presidentskapet mener
for øvrig at det vil være en fordel om rutinene
ved utsettelse klargjøres ved en formalisering i FO. Det
foreslås etter dette en bestemmelse i FO § 20 om
at utsettelse av en avgivelsesfrist trenger samtykke fra Presidentskapet
i de tilfeller utsettelsen medfører endring av den foreløpige
behandlingsdatoen.
I den forbindelse vil Presidentskapet peke
på at det både av hensyn til produksjonen av innstillinger,
og av informasjonshensyn, er ønskelig at tidsrommet mellom
avgivelse av innstillingen og behandlingen i Stortinget/Odelstinget
ikke blir for kort. I FO § 32 er det fastsatt at det normalt
må gå minst 48 timer mellom avgivelse av en innstilling
og behandling i Stortinget/Odelstinget. Skal denne fristen
unntaksvis fravikes, kreves særskilt vedtak i vedkommende
ting. Normalt bør det etter Presidentskapets syn
være et utgangspunkt at det skal gå en uke mellom
avgivelse av komitéinnstillingen og behandling i Stortinget
eller Odelstinget.
Etter FO § 22 skal som nevnt Presidentskapet
føre tilsyn med at arbeidsplanen blir fulgt. Dette bør
fortsatt være regelen, men bestemmelsen i § 22
bør omformuleres slik at den i større grad samsvarer
med praksis. Det foreslås en bestemmelse i FO § 22
om at Presidentskapet fører tilsyn med at komiteene fastsetter
frister for avgivelse, at disse passer inn i det foreløpige
langtidsprogram for Stortingets møter og at innstillingene blir
avgitt i samsvar med fristene. I den forbindelse skal Presidentskapet
kunne innkalle komitélederne til møter om komiteenes
arbeid med sakene og fremdriften i saksbehandlingen. Felles møter
som omfatter alle komitélederne vil erstatte dagens møter
i arbeidsordningskomiteen. Presidentskapet antar
at det normalt bør holdes minst tre slike møter
i sesjonen - ett i oktober, ett i februar og ett i mai. I tillegg
vil Presidentskapet kunne innkalle komitélederne enkeltvis
for en drøftelse av komiteens saksavvikling når
det finner grunn til det.
Presidentskapet skal kunne fastsette en annen
frist enn den komiteen har foreslått og fastsette frister
i saker der dette ikke er gjort etter at komitéleder har
hatt anledning til å uttale seg, jf. forslag til § 22,
annet ledd. Slik inngripen fra Presidentskapet antas bare unntaksvis å kunne
bli aktuelt. Utgangspunket vil fortsatt være i tråd
med gjeldende praksis - nemlig at komiteene - med unntak av budsjettet
- selv fastsetter fristene ut fra en vurdering av sakens omfang
og komiteens øvrige gjøremål.
Det foreslås videre at Presidentskapet
overtar arbeidsordningskomiteens oppgave med å fremme innstilling
til Stortinget om fordelingen av budsjettområdene mellom
komiteene, og for øvrig fastsetter fristene for budsjettbehandlingen
etter at komitélederne har hatt anledning til å uttale
seg, jf. forslag til endringer i FO § 22 tredje ledd, jf § 15
og § 26 annet ledd.
Som nevnt ovenfor kan Presidentskapet i henhold
til FO § 22 vedta at en sak som ikke avgis innen fristen skal
overføres til og forberedes av en annen komité. Presidentskapet mener
det også kan være aktuelt å føre
en sak opp til behandling uten foregående komitébehandling
dersom en komité ikke avgir innstilling innen den fastsatte
fristen, og foreslår at en slik bestemmelse tas inn i FO § 22
i.f. Det forutsettes at denne fullmakten bare benyttes i unntakstilfeller der
forsinkelsen i komiteen nærmest har karakter av trenering.