Jeg viser til brev av 12. april 2005
med spørsmål knyttet til behandling av Dokument
nr. 8:61 (2004-2005) med forslag om at tillatelse til bruk av snøscooter
gjøres generell, og at myndigheten gitt med hjemmel i lov
flyttes fra fylkesmannen til den enkelte kommune.
Som kjent har motorferdselregelverket vært
gjenstand for et forsøksprosjekt i åtte kommuner.
Målsettingen har vært å prøve
ut om formålet med motorferdselloven kan oppfylles bedre
ved en kopling til plan- og bygningsloven. Forsøkskommunene
har i kommuneplanens arealdel hatt mulighet til å fastsette
egne regler, bl. a. å tillate rekreasjonskjøring
med snøscooter i fastsatte løyper. De utvalgte
kommunene er Kautokeino, Fauske, Hattfjelldal, Røros, Stor-Elvdal,
Lom, Vinje og Sirdal. Prosjektet ble avsluttet 30. april
i år.
Resultatene fra forsøksprosjektet skal
nå evalueres. Som et ledd i sin evaluering skal Norsk institutt
for naturforskning foreta en rekke dybdeintervju med kommunene for å skaffe
kunnskap om hvorledes planprosessen har vært og om målsettingene
for forsøket har blitt oppfylt.
Foreløpige observasjoner som Direktoratet
for naturforvaltning har gjort, viser at selv om det var formulert
relativt klare mål for forsøket, så har
det vært stor variasjon i ambisjoner, målsettinger
og arbeidsinnsats mellom de enkelte kommunene. Endelig godkjente
kommuneplaner var - med unntak av Kautokeino kommune - først
på plass i alle forsøkskommunene i desember 2004.
Manglende plankompetanse og avklaring av innsigelser synes å være
de viktigste årsakene til at det har tatt lang tid for kommunene å få godkjente
planer på plass. Samtidig har det vist seg at mulighetene
for å komme med innsigelser er et viktig virkemiddel for å sikre
at kommunene følgjer nasjonale føringer.
Av de kommunene som har godkjente planer, har
fem kommuner åpnet for rekreasjonskjøring i fastsatte
løyper, mens to kommuner har valgt ikke å la planen omfatte
løyper for rekreasjonskjøring.
Målsettingen om redusert ulovlig kjøring
er etter en foreløpig vurdering delvis oppnådd
- men da ved at kjøring som tidligere var ulovlig, er gjort
lovlig. Etablering av løyper fjerner ikke nødvendigvis
ulovlig kjøring, men flytter den til nye område
utenom løypene. I tillegg etableres det ulovlige tilførselløyper
til rekreasjonsløypene. Erfaring fra Troms og Finnmark, som
har mer liberale regler, tyder også på at det å opprette
løyper ikke løser problemet med ulovlig kjøring. Målsettingen
om redusert støy- og trafikkbelastning er ikke oppnådd,
i og med at det er åpnet for at kommuneplanens arealdel
kan omfatte rekreasjonsløyper.
Det er vanskelig å si noe nå om
motorferdselen i de mest sårbare naturområdene
har blitt redusert. Jeg venter at Direktoratet for naturforvaltning
vil ha mer informasjon om dette etter at Norsk institutt for naturforskning
har avsluttet evalueringen. Per i dag har vi dokumentasjon for at
det har vært ulovlig kjøring i slike områder,
bl.a. i beiteområde for villrein og i nasjonalpark.
Vi vil nå gå videre med evalueringsprosessen
for å se om det er nødvendig med regelverksendringer.
For å unngå unødig merarbeid for forsøkskommunene
i tiden fram til en eventuell regelverksendring, har jeg støttet deres
søknad til Kommunal- og regionaldepartementet om at de
kan fortsette med regelverket fra forsøksordningen ennå en
tid mens evalueringen og regelverksprosessen blir sluttført.
Når vi nå er kommet til avslutningen
av forsøksprosjektet, mener jeg at evalueringen må sluttføres
før det evt. blir foretatt endringer i regelverket. Ut
i frå dette vil jeg ikke tilrå at en vedtar forslaget
i Dokument nr 8:61 (2004-2005).