11.1 Sammendrag

I den senere tid har debatten om framtidig innretning av det norske styrings- og forvaltningssystemet lokalt og regionalt fått økt oppmerksomhet. I grove trekk diskuteres følgende: oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, behovet for et eget folkevalgt mellomnivå samt geografisk inndeling av kommuner og et eventuelt mellomnivå.

Det tas sikte på at Stortinget våren 2007 skal kunne behandle en prinsippmelding om det norske styrings- og forvaltningssystemet på lokalt og regionalt nivå, både når det gjelder struktur og oppgavefordeling. Eventuelle endringer kan tidligst gjennomføres fra 2010.

I proposisjonen gis det en presentasjon av ulike forsøk knyttet til fylkeskommunenes virksomhet, samt en nærmere oversikt over oppgaver og utfordringer på noen sentrale felt innenfor fylkeskommunenes ansvarsområde.

11.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at debatten om oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, behovet for et eget folkevalgt mellomnivå samt geografisk inndeling av kommuner og et eventuelt mellomnivå har fått økt fokus. Komiteen mener at flere større endringer i fylkeskommunenes ansvar og oppgaver har påvirket og forsterket debatten. Sentralt står overføring av ansvaret for sykehjem og psykisk utviklingshemmede til kommunene i 1988, etableringen av SND i 1993, fylkeskommunens nye rolle som regional utviklingsaktør og statliggjøringen av sykehus, barnevern, familievern og rusomsorg de siste årene. Videre har det vært gjennomført en rekke forsøk og samarbeid på tvers av fylkesgrensene som etter komiteens mening skaper forventninger om politiske beslutninger om framtidig innretning av det norske styrings- og forvaltningssystemet lokalt og regionalt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen i denne situasjonen ønsker å tydeliggjøre planlagte prosesser, herunder tidsløp, innhold og organisering av det videre arbeidet med vurdering av struktur og oppgavefordeling i offentlig forvaltning. Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger opp til at de planlagte parallelle løpene for vurdering av kommunestruktur og dagens fylkeskommune kobles sammen for å bidra til en mer samlet, helhetlig og grundig gjennomgang av styrings- og forvaltningsstrukturen.

Disse medlemmer slutter seg til en slik framgangsmåte, men vil samtidig gi uttrykk for at tidsperspektivet som er angitt i proposisjonen kan synes å være for langstrakt. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere om prinsippmeldingen om det norske styrings- og forvaltningssystemet på lokalt og regionalt nivå, kan forseres.

Komiteen viser til følgende uttalelse fra KS, i forbindelse med at KS har sett på mulige administrative innsparingspotensialer ved en regionreform:

"Det kan spares cirka en milliard kroner i administrasjonskostnader når det opprettes sju til ni folkevalgte regioner og nedlegges 19 fylkeskommuner. Selv om nye regioner først og fremst skal styrke demokratiet er det ingen ulempe at også bidrar til mindre administrasjonsutgifter (…) Når det etableres politiske institusjoner som kan se sektorer og oppgaver i sammenheng ut fra lokale og regionale behov, vil det gi bedre prioriteringer og dermed større gevinster. I tillegg skal reformen forenkle slik at innbyggere, næringsliv og kommuner skal få ett regionalt nivå å forholde seg til, og ikke flere som i dag."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, går inn for at dagens fylkeskommuner skal erstattes av sterkere regioner som skal styres av et direkte valgt regionting. Flertallet vil desentralisere mer makt til regionene. Flertallet mener inndelingen i regioner må ta hensyn til avstander og identitet, og skje i en prosess der både kommunene og fylkeskommunene deltar. Flertallet vil understreke at etablering av nye regioner ikke kan skje uten endringer i den regionale stat. Flertallet mener at reformen må iverksettes så raskt som mulig. Flertallet vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak slik at Stortinget i 2006 kan fatte prinsippbeslutning om innføring av forvaltningsreform på regionalt nivå."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader og forslag under kapittel 10.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget arbeidsprogram der det står:

"Sosialistisk Venstreparti ønsker en desentralisering av makt fra statlig nivå og statlig forvaltning til regionalt politisk nivå. Oppgaver knyttet til regional utvikling, opplæring, kultur, helse, samferdsel, miljøforvaltning og planlegging bør ivaretas av et regionalt folkevalgt nivå. Dette betinger overføring av makt fra områder som i dag ikke er underlagt folkevalgt styring."

Disse medlemmer mener det trengs et forvaltningsnivå under folkevalgt styring mellom stat og kommune. Dette forutsetter at arbeidsoppgaver, myndighet og ressurser overføres til dette regionale forvaltningsnivået, slik at det kan bli en viktig del av den demokratiske styringen av samfunnet vårt. Disse medlemmer går inn for stor lokal valgfrihet når det gjelder størrelsen på disse regionene. Fylkeskommunene bør selv avgjøre om de vil bestå som egne enheter, eller om de vil slå seg sammen med andre fylkeskommuner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at det er behov for et regionalt folkevalgt nivå, i tillegg til kommune og stat. Desentralisering av beslutningsmyndighet, en rasjonell og effektiv oppgavefordeling, utvikling av et konkurransekraftig næringsliv i alle deler av landet forutsetter et sterkt regionalt nivå. Dette er også nødvendig for å kunne ivareta en variert og finmasket kommunestruktur. Dette medlem mener at god næringsutvikling, bærekraftig utvikling, demokratihensyn og arealbruk krever regional samordning og styring. Flere tunge velferdsoppgaver vil kunne løses mest effektivt på regionalt nivå. Dette medlem viser til at den regionale forvaltning i dag er delt mellom fylkeskommunen, som er styrt av folkevalgte, og ulike statlige regionale etater. Dagens regionale organisering er byråkratisk og preget av uryddig geografisk inndeling, uklar arbeidsdeling mellom ulike instanser og et klart demokratisk underskudd. Dette medlem mener derfor at det er behov for en forvaltningsreform der det regionale folkevalgte nivå videreutvikles for å styrke folkestyret på bekostning av embetsverket. Det regionale tiltaks- og utviklingsarbeidet, samt utviklingen av offentlig infrastruktur må samles og koordineres på en bedre måte som grunnlag for næringsutvikling, verdiskaping og bosetting. Dette innebærer at både politikkutforming, planlegging og virkemidler knyttet til blant annet samferdsel, næringsutvikling, areal- og miljøforvaltning, kultur, utdanning og kompetansebygging i betydelig grad desentraliseres fra statlig nivå til regionalt folkevalgt nivå.

Dette medlem ønsker å foreta en omfattende og systematisk overføring av oppgaver, ansvar og myndighet med sikte på et styrket regionalt nivå på bekostning av statlig myndighet og anbefaler følgende endringer:

• 1. Fylkesmannens miljøavdeling, landbruksavdeling og regional arealdisponering overføres til regionene.

• 2. Fylkesmannsembetet avvikles og erstattes med regionale statlige kontor for tilsyn og legalitetskontroll.

• 3. Ansvaret for regional samordning og planlegging samt prioritering av fylkesveier og riksveier legges til regionnivået.

• 4. Innovasjon Norge, deler av Aetats ansvar for arbeidsmarkedstiltak og andre statlige næringsrettede tiltak legges inn under regional folkevalgt styring.

• 5. Regionnivået tillegges et større ansvar for region-/landsdelsinstitusjoner og knutepunktsinstitusjoner innenfor områdene scenekunst, musikk, museum og billedkunst.

• 6. Regional kompetanseutvikling ivaretas i dag gjennom de statlige høgskoler og forskingsinstitusjoner tilknyttet disse. Næringsutvikling og kompetanseutvikling må sees i sammenheng og underlegges regional folkevalgt styring.

• 7. Spesialisthelsetjenesten innen somatikk og psykiatri, 2.linjetjeneste barnevern og rusomsorg, krever regionale tilpassinger som må underlegges regional folkevalgt styring.

Dette medlem ønsker å videreutvikle sterkere folkestyrte regioner, samtidig med en ny oppgave- og maktfordeling mellom staten og det regionale nivå. Vedtak om overføring av oppgaver må gjøres før, eller senest samtidig, med at endret regional inndeling gjennomføres. Endring av grenser skal bare kunne skje etter en grundig debatt i berørte kommuner og fylker. Rådgivende folkeavstemning bør etter dette medlems syn benyttes for å få større engasjement mellom folk, og for å gi Stortinget et bedre beslutningsgrunnlag. Det er viktig at grensene oppleves som naturlig ut fra identitet og samhandling med kommunene. Dette betyr likevel at dagens fylkesgrenser kan opprettholdes som valgkretser for valg av representanter til Stortinget.