Tiltaksplan mot fattigdom, jf. St.meld. nr.
6 (2002-2003), har en tidsramme fra 2002 til 2005. Tiltaksplanen
er fulgt opp med målrettede tiltak mot fattigdom i de årlige
statsbudsjettene i planperioden. Tiltakene videreføres
i 2006. Kommunene er sentrale aktører i gjennomføringen
av flere av tiltakene.
Det vises til en nærmere omtale i St.prp.
nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet
medregnet folketrygden 2005.
St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning,
ble lagt fram 11. mars 2005. Arbeids- og sosialdepartementet
foreslår her en gjennomgripende reform av dagens arbeids-
og velferdsforvaltning.
Forutsatt at Stortinget avklarer valg av organisasjonsmodell
våren 2005, vil Regjeringen fremme forslag til nødvendige
lovendringer ved årsskiftet 2005/2006. Formell
etablering av den nye statsetaten kan skje fra annet halvår
2006. Målet er at de lokale arbeids- og velferdskontorene
i det alt vesentlige skal være på plass i alle
landets kommuner innen 2010.
Forslaget om Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV)
vil bli fulgt opp med en stortingsmelding om attførings-
og integreringspolitikken i arbeidslivet. Med en ny og samordnet
arbeids- og velferdsforvaltning blir det neste skritt en bedre samordning,
brukerretting og effektiv bruk av sykdoms- og arbeidsrelaterte ordninger
og ytelser i stat og kommuner.
I Ot.prp. nr. 14 (2004-2005) la Arbeids- og
sosialdepartementet fram forslag til ny stønadsordning
for eldre med kort botid i Norge. Stortinget har gjort vedtak i
henhold til Innst. O. nr. 56 (2004-2005), der flertallet i kommunalkomiteen
ber Regjeringen iverksette loven uten uttrekk i rammeoverføringen
til kommunene Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet
om finansiering av stønadsordningen i statsbudsjettet for 2006.
Komiteen viser til
merknader og forslag i Innst. S. nr. 184 (2002-2003) Tiltaksplan
mot fattigdom, og Innst. S. nr. 198 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at vi de siste årene på tross av økende
rikdom i landet, har fått økte forskjeller og
flere er blitt fattige. Det er åpenbart at det finnes ressurser
i Norge til å fjerne fattigdommen hvis det er vilje til
omfordeling. Regjeringen har derimot kuttet i ytelser og ordninger
og foreslått økt egenbetaling. Dette rammer personer
som er arbeidsløse, som trenger offentlige ytelser til
livsopphold, som er syke og trenger attføring. Kuttene
beløper seg med til sammen ca. 7 mrd. kroner. Til sammenligning
er fattigdomstiltakene som skulle løfte de fattige på kun
3,3 mrd. kroner. Regjeringen har på samme tid brukt 23 mrd.
kroner på skattelette, hvorav en stor andel har gått til
personer som har svært gode inntekter. Flertallet fastslår
at fattigdomsbekjempelse uten utjamning ikke kan lykkes. Utjamning
er både et verdivalg og det som vil fungere praktisk. Regjeringens
politikk er med på å skape større forskjeller
og gjør at fattigdommen øker. Flertallet fastslår
at en god kommuneøkonomi er helt nødvendig for å bekjempe
fattigdom og for å gjøre det mulig å leve
et verdig liv på lav inntekt. Flere sosiale boliger, sosialhjelpssatser
det går an å leve et verdig liv med, fjerning
av avkorting av barnetrygden mot sosialhjelpen, rimelig skolefritidsordning
og en god og gratis skole, samt kultur- og fritidstilbud uten egenandeler,
er viktig for å unngå at økonomisk fattigdom
skal ramme barn og ekskludere dem fra sosiale fellesskap.
Flertallet viser til at det er
behov for både en generell politikkendring for å skape
mindre økonomiske forskjeller og en målrettet
politikk med satsing på flere tiltak for å komme
i arbeid, og bedring av økonomiske ytelser for mennesker
som i dag lever på så lave inntekter at det må betegnes
som fattigdom.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil ha et samfunn som ikke skaper fattigdom.
Derfor må vi ha nok arbeidsplasser, vi må ha et
arbeidsliv som har rom for alle og folk må ha ei lønn å leve
av. Dette flertallet mener mennesker i yrkesaktiv
alder som ikke deltar i det ordinære arbeidsmarkedet, må få tilbud om
kvalifiseringsarbeid, utdanning eller annen meningsfull virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til revidert statsbudsjett
hvor det foreslås å styrke satsningen på målrettede
tiltak for utsatte grupper med 100 mill. kroner. Disse medlemmer vil fremheve
at dette kommer i tillegg til 340 mill. kroner som er bevilget for
2005. Det betyr at det totalt er bevilget 440 mill. kroner i 2005. Disse
medlemmer vil fremheve at det overordnede målet
for arbeids- og sosialpolitikken er å sikre sosial
og økonomisk trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter
for personer som har falt utenfor og legge til rette for aktivitet og
deltakelse for alle. Disse medlemmer viser til at å forebygge
fattigdom og hjelpe personer ut av en situasjon med omfattende levekårsproblemer,
krever en langsiktig og bredt anlagt innsats, både av den enkelte
som er rammet og fra samfunnets side. Disse medlemmer viser
videre til St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom
og oppfølgingen av denne. Tiltaksplanen er fulgt opp i
de årlige statsbudsjettene i planperioden 2002-2005 med
midler til målrettede tiltak mot fattigdom, og tiltakene
tenkes videreført i 2006. Innsatsen omfatter tiltak for å styrke arbeidslivstilknytningen
for personer som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet
og bedre målretting av velferdsordningene slik at tjenester
og ytelser samlet bidrar til at den enkelte får den nødvendige
hjelp og oppfølging for å komme i arbeid.
Disse medlemmer viser til at
det har vært en rekordhøy satsing på fattigdomsbekjempelse,
og disse medlemmer ser behovet for å fortsette
denne satsingen. Disse medlemmer mener at den økonomiske
politikken har ført til bedre rammebetingelser for næringslivet
og derved tryggere arbeidsplasser. Disse medlemmer mener
det er en sammenheng mellom denne utviklingen og den økte
sysselsettingen vi nå ser. Trygghet for hus, hjem og jobb
skapes best gjennom trygge arbeidsplasser og stabile rammebetingelser
for næringslivet.
I St.meld. nr. 13 (2004-2005) Om incestsentra
- tilbod, finansiering og økonomi, foreslås det
at finansieringsordningen for incestsentre fra 2006 legges om til
en finansiering der lokale/regionale tilskudd til driften
utløser en statlig støtte på 80 pst.
av driftskostnadene.
Stortingets flertall har sluttet seg til forslagene
om finansiering av det økte statstilskuddet gjennom et trekk
i kommunenes frie inntekter, tilsvarende nedgangen i kommunenes
finansieringsansvar. Helseforetakene vil også bli trukket
tilsvarende tidligere finansieringsansvar.
I Ot.prp. nr. 64 (2004-2005) Om lov om endringer
i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester og lov
av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester, er det
blant annet foreslått plikt for kommunen til å føre internkontroll
med virksomheten på barnevernområdet, og lovfesting
av kommunens plikt til å vurdere egnet botiltak for enslige
mindreårige flyktninger og asylsøkere ved bosetting
i kommunen.
Fra 1. august 2005 iverksettes neste
trinn i innfasingen av likeverdig behandling av private og offentlige barnehager.
Barne- og familiedepartementet har hatt på høring
et forslag om å endre forskriften om likeverdig behandling
av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Forslaget innebærer
at kommunen fortsatt skal sørge for kostnadsdekning, men
tilskuddet skal utgjøre minst 85 pst. av det kommunens
egne barnehager i gjennomsnitt mottar. Barne- og familiedepartementet vil
endre forskriften i tråd med det forslaget som har vært
på høring, jf. oppsummering av høringsuttalelser og
departementets vurdering og konklusjon i St.meld. nr. 28 (2004-2005)
Om evaluering av maksimalpris i barnehager.
Barne- og familiedepartementet har 8. april
2005 lagt fram Ot.prp. nr. 72 (2004-2005) Om lov om barnehager.
Det er ikke foreslått vesentlige endringer i kommunens
oppgaver. Kommunens plikt til å sørge for at det finnes
et tilstrekkelig antall barnehageplasser er foreslått videreført.
Komiteen viser til
sine merknader under kapittel 7.2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst.
S. nr. 136 (2004-2005) der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet gikk imot at driftstilskuddet til incestsentrene
skal trekkes fra kommunenes rammetilskudd. Disse medlemmer mener
at uttrekket vanskeliggjør kommunenes bidrag til sentrene
og ikke er noe godt bidrag til å sikre framtidig drift.
I NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving, foreslo utvalget
en rekke ikke-organisatoriske forbedringsforslag til nærmere
vurdering. Et flertall gikk ellers inn for statliggjøring
av skatteoppkreverfunksjonen, mens mindretallet gikk inn for fortsatt
kommunal organisering. I høringsrunden gikk et stort flertall
av kommunene inn for en fortsatt kommunal løsning.
Skattedirektoratet vil stå for en oppfølgende
utredning som vil foreligge ved utgangen av 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til behandlingen av Ot.prp nr. 83 (2004-2005) der disse partier
gikk inn for å opprettholde de kommunale skatteutvalgene. Flertallet viser
til at en rekke høringsinstanser har gått imot
Regjeringens forslag om å avskaffe ordningen. Skatteutvalgene
innebærer et viktig element av folkevalgt innsyn, og er
samtidig en sikkerhet for innbyggerne og en mulighet for ubyråkratisk
hjelp til mennesker som er kommet i en umulig økonomisk
situasjon. Flertallet mener en fortsatt kommunal
organisering er hensiktsmessig, fordi denne ordningen sikrer den nærhet
som slike skjønnsbaserte vurderinger vil være avhengig
av.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har ingen merknader utover å avvente
Skattedirektoratets oppfølgende utredning av NOU 2004:12 Bedre
skatteoppkreving.
Komiteen viser til
sine respektive merknader i Innst. O. nr. 122 (2004-2005) Om endringer
i borettslagsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 52 (2004-2005) som omhandler borettsregisteret
og delt iverksettelse av borettslagsloven, foreslo at det skal opprettes
et offentlig borettsregister i tilknytning til grunnboken.
Disse medlemmer vil ikke gå imot
opprettelsen av et slikt register, men viser til at en etablering
i Ullensvang vil ha en merkostnad på 3,8 mill. kroner.
Disse medlemmer ønsker
derfor en vurdering av eventuelle besparelser ved å legge
dette registeret til et allerede eksisterende register, og at Stortinget behandler
lokaliseringen i egen sak.
Innsatsen i kommunene er blitt vektlagt i økende grad
i løpet av opptrappingsperioden. Det er blitt tilført 1 600
nye årsverk og det er gitt 3 400 boligtilsagn
til og med 2004. Boligene vil bli ferdigstilt i løpet 2006,
i og med at det tar ca. 2 år fra tilsagn til ferdigstillelse.
Til og med 2005 har nivået på øremerkede
midler til drift i kommunene økt med drøyt 1,5
mrd. kroner innen opptrappingsplanen.
Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med å få fram
reelle kostnadsberegninger for ulike måter å organisere
legevakt på kveld, natt og i helger. Slike data er ikke
tilgjengelig i de ordinære rapporteringssystemer. Statistisk
sentralbyrå skal foreta en forundersøkelse. Helse-
og omsorgsdepartementet vil drøfte med KS og Legeforeningen
de aktuelle resultater med sikte på grunnlaget for å foreta
beregninger. Helse- og omsorgsdepartementet vil i statsbudsjettet
for 2006 redegjøre nærmere om dette.
Kravet til veiledet tjeneste for å praktisere
selvstendig som allmennlege innenfor trygdeordningen vil bli utvidet
til minimum tre år. Slik veiledet tjeneste kan i dag tas
i assistentlegestilling på sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet
vil foreslå å tilrettelegge for slik veiledet
tjeneste også i allmennlegetjenesten. Et høringsnotat
med forslag til nødvendige forskriftsendringer vil bli
sendt på høring våren 2005.
Wisløffutvalget har utredet og foreslått
tiltak for å bedre samhandlingen i helsetjenesten mellom
første- og andrelinje. Utvalget avga sin utredning (NOU 2005:3)
1. februar 2005, høringsfrist er 1. juni.
Utredningen viser bl.a. at det har skjedd betydelige endringer i
arbeidsfordelingen mellom de to nivåene, og at det er en
utfordring å utvikle et avtaleverk om samhandling mellom
nivåene. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge
opp enkelte av utvalgets forslag etter at høringsrunden
er avsluttet.
Omsorgstjenestene står overfor store
utfordringer. På sikt vil økningen i antall eldre
over 80 år øke etterspørselen etter kommunale
pleie- og omsorgstjenester, samtidig som både behov og
brukergrupper endres. Dette vil øke behovet for helse-
og sosialpersonell i kommunesektoren framover. Regjeringen har derfor startet
opp et arbeid med en melding om morgendagens omsorgstjenester.
IPLOS er et informasjonssystem basert på individdata
for søkere og tjenestemottakere av kommunale sosial- og
helsetjenester som skal tas i bruk i alle kommuner fra 1. januar
2006.
For å sikre opprettelsen av det sentrale
psevdonyme IPLOS-registeret har regjeringen i Ot.prp. nr. 65 (2004-2005)
foreslått endringer i helseregisterloven slik at registre
med hjemmel i loven også kan behandle helseopplysninger
for å ivareta oppgaver etter sosialtjenesteloven. Forskriften
om opprettelsen av IPLOS- registeret vil bli sendt på høring
i løpet av våren 2005.
Som ledd i oppfølgingen av avtalen
mellom regjeringen og KS om utvikling av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene,
samarbeider partene om utvikling av et kvalitetsmålingssystem,
herunder bruk av kvalitetsindikatorer. Et sett indikatorer med utgangspunkt
i registrerte data i KOSTRA for 2004 vil bli publisert i juni 2005.
I tillegg til publisering i KOSTRA vil partene samarbeide om en
brukervennlig publiseringskanal.
Stortinget har i Innst. O. nr. 23 (2004 -2005)
bedt regjeringen om å gå gjennom retningslinjene
for tilståelse av kompensasjon til kommunene for merutgifter til
særlig ressurskrevende brukere ut fra målsettingen om å redusere
tiden fra erkjent behov og til kompensasjon foreligger, samt legge
fram resultatet av gjennomgangen for Stortinget.
I og med at utbetalingene baserer seg på regnskapstall
fra foregående år, kan enkelte kommuner få store
utgifter til nye brukere som ikke blir kompensert før året
etter. Tilsvarende fungerer ordningen slik at dersom en bruker faller
fra vil kommunen få utbetalt påløpte
utgifter ett år i etterkant.
Etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering
vil innføring av forskuddsutbetaling medføre uforholdsmessig
store administrative kostnader både for staten og kommunene.
Kommunal- og regionaldepartementet har i retningslinjene
til fylkesmennene ved fordeling av skjønnsmidler, tatt
inn en formulering hvor fylkesmannen bes om å ta hensyn
til kommuner som har spesielt høye kostnader knyttet til
særlig ressurskrevende brukere, og hvor dette ikke fanges
tilstrekkelig opp gjennom inntektssystemet og toppfinansieringsordningen
for særlig ressurskrevende brukere.
Refusjonsordningen skal evalueres i 2005. Det
foreslås ikke endringer i retningslinjene for tilståelse
av tilskudd før resultatet av evalueringen foreligger.
Helse- og omsorgsdepartementet vil, for å sikre
lik praksis blant fylkesmennene, legge til rette for at avgjørelser
i tvistesaker etter sosialtjenesteloven § 10-3
sendes i anonymisert form til Sosial- og helsedirektoratet for evaluering.
Det foreslås oppstart fra og med 1. januar 2006.
Dette vil gi oversikt over embetenes praktisering av lovverket og
gi informasjoner om eventuelle behov for å sende ut signaler
om hvordan regelverket er å forstå.
Helse- og omsorgsdepartementet har pålagt
Sosial- og helsedirektoratet å utarbeide forslag til kriterier
for minstenorm for legedekning ved norske sykehjem. Av hensyn til
nødvendige prosesser i forberedelse av saken er det tidsmessig
ikke mulig å legge fram en vurdering av saken nå,
men regjeringen vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet til
høsten.
BPA er en alternativ organisering av tjenesten
"praktisk bistand og opplæring" i sosialtjenesteloven.
Finansieringen er et kommunalt ansvar på linje med øvrige tjenester
etter lov om sosiale tjenester. Det er i imidlertid etablert et
stimuleringstilskudd som skal dekke kommunenes utgifter knyttet
til rekruttering og opplæring.
Da ordningen med BPA ble hjemlet i sosialtjenesteloven
i 2000, ble det i lovproposisjonen presisert at de som skal få tildelt
BPA må være over 18 år som en konsekvens
av kravet til arbeidslederrollen. Helse- og omsorgsdepartementet
mener at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse også bør
omfatte brukere som ikke alene kan ivareta arbeidslederrollen. Helse- og
omsorgsdepartementet vil gjennom endringer i retningslinjene for
ordningen presisere at også de som må ha assistanse
for å ivareta arbeidslederrollen og brukerstyringen, kan
få BPA.
Helse- og omsorgsdepartementet vil utrede en modell
for rett til å motta praktisk bistand som BPA med sikte
på å komme tilbake til dette i forbindelse med
oppfølgingen av Berntutvalgets forslag til ny lov om sosial-
og helsetjenester i kommunene (NOU 2004:18).
Forslaget om å utvide målgruppene
for BPA endrer ikke kommunenes rolle når det gjelder å avgjøre hvem
som skal få tildelt tjenester, hva slags tjenester vedkommende
skal få og tjenesteomfanget i henhold til dagens sosialtjenestelov.
Helse- og omsorgsdepartementet mener at det ikke er behov for en
egen statlig finansieringsordning for BPA ved de endringer som foreslås
her. BPA er en alternativ organisering av tilbudet som ikke endrer
vilkårene for retten til tjenester eller omfanget av tilbudet.
Utvidelsen av målgruppen vil etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering
derfor ikke medføre økte kostnader for kommunene.
Det er heller ikke ønskelig å innføre
nye finansieringsordninger før man har fått mer
erfaring med dagens toppfinansieringsordning og før denne
er evaluert. Regjeringen skal evaluere ordningen med ressurskrevende
brukere fortløpende. Helse- og omsorgsdepartementet vil
komme tilbake til innretningen på stimuleringstilskuddet
og budsjettmessige konsekvenser i budsjettforslaget for 2006.
En kontaktgruppe ledet av Helse- og omsorgsdepartementet
med representanter fra Norges Handikapforbud, Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon, KS og Sosial- og helsedirektoratet, skal følge
utviklingen på området og komme med nye forslag
til tiltak for å flytte alle unge funksjonshemmede som ønsker
det ut av eldreinstitusjon. Det er utarbeidet et rullerende rapporteringssystem.
Fylkesmennene følger opp aktuelle kommuner og oppfordrer
disse til å utarbeide individuell plan for den enkelte
bruker. De regionale helseforetakenes veiledningsplikt overfor kommunene
i disse sakene er understreket i styringsdokument og rundskriv.
En ny kartlegging i 2004 viste at det er 132
unge personer med nedsatt funksjonsevne bosatt i alders- og sykehjem.
Det anslås at mellom 30 til 50 av disse har flyttet inn
i et alders- eller sykehjem etter 2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil påpeke at selv om det har
vært en økt innsats for styrking av det psykiske
helsevernet i kommunene, så har det samtidig funnet sted
en nedbygging av de psykiatriske sykehjemmene i kommunene som har
vært betydelig raskere enn forutsatt ved oppstart av opptrappingsplanen.
I 1996 var det eksempelvis 2 300 psykiatriske sykehjemsplasser
på landsbasis, mens tallet i 2003 var redusert til 555.
Ved oppstart av opptrappingsplanen for det psykiske helsevernet
ble det lagt til grunn 1 400 psykiatriske sykehjemsplasser
i 2006. Dette innebærer altså at en rekke psykiatriske
sykehjemsplasser som skulle ha vært videreført
er lagt ned. Selv om det i samme periode har skjedd en utbygging av
døgnplasser ved de distriktspsykiatriske sentrene fra 1 040
i 1996 til 1 801 i 2003 har likevel samlet antall døgnplasser
gått ned med ca. 1 000 i samme periode som en
konsekvens av nedleggelsen av de psykiatriske sykehjemsplassene.
Flertallet vil påpeke
at konsekvensene av at antall døgnplasser innenfor det
psykiske helsevernet går ned er at kommunene selv i sterkere
grad må finne løsninger for mennesker med psykiske
lidelser, men uten at kommunene ressursmessig er satt i stand til å løse
disse utfordringene. Selv om flertallet mener at
også det psykiske helsevernet i kommunene bør
bygges ut og rustes opp, mener flertallet at en del
mennesker har så omfattende psykiske lidelser at de i perioder
vil være avhengige av et mer spesialisert tilbud enn det
kommunene alene vil kunne tilby, inkludert et heldøgnstilbud i
de tilfeller der den syke trenger gjennomgående hjelp gjennom
hele døgnet. Konsekvensen av at de psykiatriske sykehjemsplassene
bygges ned uten at det foreligger et alternativt lokalt heldøgnstilbud,
vil etter flertallets syn være at en del
mennesker med psykiske lidelser må reise vesentlig lenger
for å få behandling, mens andre rett og slett
mister det tilbudet de har hatt.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå det samlede
heldøgnstilbudet for mennesker med psykiske lidelser innenfor
sykehusavdelingene, de distriktspsykiatriske sentrene og de psykiatriske
sykehjemmene ut fra forutsetningen om at det samlede heldøgnstilbudet skal
styrkes, og legge fram en samlet plan for den videre utbyggingen
for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2006."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til redegjørelse
i Stortinget 11. april 2005, om situasjonen innen psykisk
helseområde ved statsråd Ansgar Gabrielsen og
til det pågående arbeidet igjennom opptrappingsplanen
for psykisk helse. Disse medlemmer viser til den grunnleggende
forutsetningen, som er målet for Regjeringens arbeid, å legge
til rette for at mennesker med psykiske vansker skal kunne leve
et mest mulig fullverdig og normalisert liv i sine hjemkommuner.
Dette handler om retten til å leve et verdig liv for alle
mennesker. Disse medlemmer vil presisere at betingelsene
for dette er en skikkelig bolig, praktisk støtte og hjelp
i hjemmet, en meningsfylt tilværelse gjennom sysselsetting
eller tilrettelagt arbeid, og et sosialt fellesskap. Det er nødvendig
med trygghet om at det finnes profesjonell hjelp på kort
varsel når det er behov for det. Et institusjonsopphold
vil for de aller fleste være episoder i livet for å avhjelpe
akutte faser. Det er i den daglige hjemmesituasjonen man må legge
til rette for et verdig og meningsfullt liv. Disse medlemmer vil vise
til at det i løpet av opptrappingsperioden har blitt satt
et økt fokus på kommunene. Det er blitt tilført 1 600
nye årsverk og det er gitt 3 400 boligtilsagn
til og med 2004. Boligene vil bli ferdigstilt i løpet av
2006, i og med at det tar ca. 2 år fra tilsagn til ferdigstillelse. Kommunene
har til og med 2005 fått tilført øremerkede
midler for til sammen 2,6 mrd. kroner av Opptrappingsplanens rammer.
Komiteen vil påpeke
at mange mindre kommuner sliter med å rekruttere fastleger,
og en vesentlig årsak til dette kan være stor
vaktbelastning. Interkommunalt legevaktsamarbeid kan bidra til å redusere
belastningen for hver enkelt lege i de mindre distriktene, og dermed
også bidra til å lette rekrutteringen til de kommunene
som inngår i legevaktsamarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at et interkommunalt legevaktsamarbeid også krever
grunnlagsinvesteringer i felles lokaler og utstyr som
det ikke er gitt at kommunene som er involvert i samarbeidet alene ser
seg i stand til å dekke.
Flertallet mener at det er viktig
at Helse- og omsorgsdepartementet aktivt bidrar med å tilrettelegge,
også økonomisk, for at interkommunalt legevaktsamarbeid
utvikles i kommuner der geografien ligger til rette for dette, slik
at ikke vertskommunene for legevaktsamarbeidet sitter igjen med
merkostnadene, mens Rikstrygdeverket (gjennom det reduserte vakttilskudd
som samarbeidet skaper) oppnår økonomiske besparelser.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, som
en del av redegjørelsen knyttet til kostnadsberegningen
for organiseringen av det interkommunale legevaktsamarbeidet, som Regjeringen
har varslet skal komme i statsbudsjettet for 2006, medta i redegjørelsen
hvordan det kan utvikles statlige insentiver som bidrar
til utvikling av interkommunalt legevaktsamarbeid der dette framstår
som geografisk hensiktsmessig og tjenlig for befolkningen."
Komiteen vil understreke
nødvendigheten av at kommunale pleie- og omsorgstjenester
tilpasses den økende etterspørselen, blant annet
som følge av en økende andel eldre over 80 år.
Dette vil øke behovet for helse- og sosialpersonell i kommunesektoren
framover. Komiteen konstaterer at Regjeringen har
startet opp et arbeid med en melding om morgendagens omsorgstjenester,
og slutter seg til at forebygging og tiltak som både bygger
opp om den enkeltes ansvar, familieomsorg og yrkesaktivitet er sentrale
områder. Framtidig behov for sykehjemsplasser og pleietjenester
må kartlegges. Komiteen mener det er på høy
tid og svært viktig at de demografiske utfordringene blir forelagt
Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at antall mottakere av pleie-
og omsorgstjenester øker grunnet økning i antall
eldre over 80 år. Flertallet mener det er
urovekkende at dekningsgraden for hjemmetjenester til de eldste
er redusert med 1,9 pst. fra 2001 til 2004, samtidig med at dekningsgraden
i institusjon er redusert med 1,2 pst. Flertallet antar
at dette indikerer at eldre i omsorgsboliger og hjemmeboende stadig
har større hjelpebehov, men får mindre hjelp i
forhold til behovet. Videre viser flertallet til
at antall utførte årsverk ikke har økt. Flertallet mener
dette viser at kommunene har måttet redusere hjelpeomfanget
til eldre personer. Flertallet mener dette bare kan
rettes opp ved en styrking av kommuneøkonomien som gir
rom for økt bemanning.
Flertallet mener stortingsmeldinga
må inneholde en helhetlig strategi som både dreier
seg om hvordan kommunene skal klare å beholde allerede
eksisterende arbeidskraft og hvordan man skal lykkes med å rekruttere
et tilstrekkelig antall nye, godt kvalifiserte ansatte i åra
framover. Det må utarbeides en helhetlig strategi for å bedre
de ansattes arbeidsforhold, for å få flere hele stillinger,
redusere antallet deltidsstillinger og sørge for tilstrekkelig
adgang til etter- og videreutdanning. Mål og strategier
mål følges opp med konkrete tiltak og en forpliktende
plan for finansiering av nødvendige tiltak fra statens
side.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det blir flere eldre
i norske kommuner, foreløpige tall viser at antall ansatte
i pleie og omsorgssektoren er noe redusert fra 2003 til 2004. Disse
medlemmer mener dette kan ha sammenheng med lavere sykefravær.
Imidlertid er det også et poeng at våre eldre
er friskere i dag enn hva tilfellet var for bare 5 år siden,
og at deres ønske om å få tilrettelagt
egen bolig slik at de kan bo hjemme lengst mulig, i stor grad er
etterkommet lokalt. Disse medlemmer merker seg også at
TBU ikke inkluderte brukere av hjemmetjenester under 66 år. Disse medlemmer mener
derfor det er riktig å hevde at antall bruker har økt
noe, samtidig som det har gått noe ned for de eldste brukerne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til sine merknader i Innst. S.
nr. 294 (1996-1997) til St.meld. nr. 50 (1996-1997) om handlingsplanen
for eldreomsorgen der det heter:
"Omsorgsboligene bør slik det også er
forutsatt, ha en grunnbemanning og sikres faglig tilgjengelighet
på helsepersonell når dette er nødvendig."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på en
merknad fra disse partier der det heter:
"Skal 24-timers pleie utøves i omsorgsbolig,
kreves det større ressurser enn i en institusjon med mer
fellesløsninger."
Disse medlemmer kan ikke se at
forslaget fra flertallet i Innst. S. nr. 294 (1996-1997) er fulgt
opp. Forslaget lyder:
"Stortinget ber Regjeringen klargjøre hvilke
rettigheter beboere har i omsorgsboliger/tilrettelagte
boliger"
Disse medlemmer mener Regjeringen
snarest bør rette opp dette forhold, særlig sett
på bakgrunn av Dokument nr. 3:9 (2003-2004) der også Riksrevisjonen peker
på at bare 1/3 av omsorgsbolig-kompleksene, på det
tidspunktet, hadde fast bemanning hele døgnet og at det
var stor variasjon når det gjelder besøk beboerne i
omsorgsboliger mottok fra hjemmetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til de generelle merknadene fra Fremskrittspartiets
medlemmer i Innst. S. nr. 294 (1996-1997) når det gjelder
en omorganisering av eldreomsorgen og et finansieringssystem som
etter disse medlemmers mening ville løst
de store problemer som fortsatt er fremtredende i dagens eldreomsorg,
til tross for at Handlingsplanen for eldreomsorgen er gjennomført
og avsluttet, slik disse medlemmer ser det.
Også i Innst. S. nr. 263 (2001-2002)
til St.meld. nr. 31 (2001-2002) om avslutning av handlingsplan for
eldreomsorgen tok disse medlemmer til orde for at bemanningsfaktoren
i institusjonene var for lav og pekte på at belastningen
for dem som arbeider i omsorgsyrkene blir stor samtidig som det
ikke ble mulig å yte tilstrekkelig omsorg og pleie - verken
når det gjelder kvalitet eller kvantitet. Disse medlemmer
fremmet forslag om en økning av antall stillinger med 8 000
i tiden 2003-2006, noe som ble fulgt opp av disse medlemmer under behandlingen
statsbudsjettet for 2003.
Disse medlemmer viser også til
Dokument nr. 8:29 (2003-2004) fra stortingsrepresentantene John
I. Alvheim og Harald T. Nesvik om å tillegge Helsedirektoratet
godkjenningsmyndighet for bemanningsplanene ved sykehjem og i hjemmesykepleien
slik at behandlings- og pleietrengende syke eldre sikres et faglig
forsvarlig nivå på bemanningen, uavhengig av bosted.
Komiteen vil bemerke
at informasjonssystemet IPLOS representerer nye statlige krav om
rapportering som kan innebære omfattende ressursbruk og
store administrative kostnader i kommunesektoren. Komiteen har
forståelse for at innføring av IPLOS kan oppfattes
til å være i strid med målsettingen om
nedbygging og forenkling av statlige rapporteringskrav, og oppfordrer
Regjeringen til å vurdere IPLOS i sammenheng med Regjeringens
plan om å etablere et elektronisk register over kommunale
rapporteringsplikter, jf. merknader under kapittel 13.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at det fra 2004 er opprettet
en ny tilskuddsordning for ressurskrevende brukere. Dette gjelder
blant annet for tilbud til psykisk utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede,
rusmiddelmisbrukere og psykiatriske pasienter. Kommunene må svare
for utgifter inntil 725 000 kroner for disse brukerne.
For utgifter utover denne beløpsgrensen får kommunene
tilskudd fra staten på 80 pst. Flertallet er
kjent med at en del kommuner med særlig mange ressurskrevende
brukere har store utgifter til dette. Flertallet viser
til at Regjeringen har varslet en evaluering av ordningen. Flertallet vil
understreke behovet for at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2006 foretar en gjennomgang av hvordan ordningen virker. Flertallet vil
videre be Regjeringen i fordelingen av skjønnsmidler for
2006 ta særlig hensyn til kommuner med høye utgifter
til ressurskrevende brukere.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
gikk under behandlingen av saken (jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003))
inn for et annet fordelingsprinsipp enn det som ble vedtatt. Det foreslåtte
systemet ville i større grad enn den gjeldende ordningen
fanget opp variasjoner i utgifter mellom kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
at finansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere
endres slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet
legges til grunn for den statlige kompensasjonen."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til behovet for å redusere
kommunenes egenandel i ordningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Den kommunale egenandelen i toppfinansieringsordningen
for særlig tunge brukere skal være 650 000 kroner."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at det i 2004 var 132 unge funksjonshemmede
i sykehjem, selv om utflytting skulle være fullført
i 2005. Flertallet viser til at det nå foretas
en ny gjennomgang av situasjonen. Flertallet mener
det er uakseptabelt at planen om utflytting ikke er fulgt opp. Flertallet fremmer
følgende forslag:
"1. Stortinget
ber Regjeringen påse at det utarbeides individuell plan
etter helse- og sosiallovgivningen for utflytting av unge funksjonshemmede
fra eldreinstitusjon. Utflyttingen må tidfestes.
2. Stortinget ber Regjeringen vurdere eventuelle
virkemidler for å stimulere til utflytting av unge funksjonshemmede
fra eldreinstitusjon, herunder gjeninnføring av tilskudd."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er tilfreds med å ha fått
på plass en forutsigbar og stabil finansieringsordning
for ressurskrevende brukere som danner grunnlag for likeverdig behandling uavhengig
av hvor i landet man bor. En statlig finansieringsform som står
i forhold til de reelle utgiftene disse brukerne representerer er
nødvendig for at kommunene skal kunne ivareta denne velferdsoppgaven. Disse
medlemmer viser til at Stortinget i Innst. O. nr. 23 (2004-2005)
ba Regjeringen om å gjennomgå retningslinjene
for tilståelse av denne kompensasjonen, særlig
med hensyn til tiden fra erkjent behov til kompensasjonen foreligger. Disse
medlemmer har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet
vurderer at innføring av forskuddsbetaling vil medføre uforholdsmessige
store administrasjonskostnader. Disse medlemmer er
tilfreds med at Kommunal- og regionaldepartementet har bedt fylkesmannen
ta hensyn til kommuner som har spesielt høye kostnader til
denne brukergruppen, der dette ikke fanges opp på annen
måte.
Disse medlemmer mener det er
bekymringsfullt at så mange unge bor i eldreinstitusjon,
særlig at det er stadig nye klienter som får et
slikt tilbud. Disse medlemmer er enig i at alle som ønsker
det skal få et alternativt botilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at brukerstyrt personlig assistanse
(BPA) er en ordning som kommunene må finansiere, og som er
en alternativ organisering av tjenesten praktisk bistand og opplæring
i sosialtjenesteloven. Flertallet viser videre til
at det er etablert et stimuleringstilskudd til rekruttering og opplæring.
Ifølge kommunenes rapportering til SSB var det 1 161
personer i 2003 som hadde mottatt praktisk bistand som BPA. Totalt var
det 114 000 personer som mottok praktisk bistand, eventuelt
i kombinasjon med hjemmesykepleie. Flertallet mener
de positive erfaringene med økt selvbestemmelse og høyere
livskvalitet for brukerne tilsier at flere må få dette
tilbudet. Flertallet peker på at Stortinget
i 2004 gjennom vedtak ba Regjeringen om å fremme en egen
sak om ordningen, der rettighetsfesting for brukerne, omfang og
innhold i tjenesten og ulike modeller for statlig medfinansiering
blir utredet. Saken skulle legges fram i inneværende stortingsperiode. Flertallet kan
ikke se at Regjeringen har fulgt opp dette. Flertallet vil
be Regjeringen følge opp Stortingets vedtak. Flertallet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen følge
opp vedtaket om å legge fram en sak om brukerstyrt personlig
assistanse (BPA) der rettighetsfesting for brukerne, tjenestens omfang
og innhold samt ulike modeller for statlig medfinansiering utredes.
Saken skal legges fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2006."
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener
at spesialisthelsetjenesten skal søkes utviklet på befolkningens
premisser gjennom større bruk av spesialisttjenester også utenfor
sykehusenes lokaler. Eksempler på mer fleksibel bruk av
spesialisttjenester kan være ambulerende tjenester der
spesialisten besøker sykehus-fjerne kommuner på enkeltdager
og utfører sitt arbeid der i stedet for at befolkningen
må reise inn til sykehus for å få sin behandling
der. Samtidig som dette kan være god samfunnsøkonomi
gjennom innsparing av reiseutgifter, ledsagerutgifter og utgifter
til tapt arbeidsfortjeneste, tror flertallet at det
vil bidra til økt tilgang til spesialisttjenester særlig
for den minst mobile delen av befolkningen, og da i særlig
grad for de eldste syke. Flertallet mener imidlertid
at dagens finansieringsordninger til spesialisttjenester i for liten
grad tilrettelegger for denne typen tjenester, fordi all virksomhet utenfor
sykehus vil kreve grunnlagsinvesteringer som ledd i å komme
i gang med virksomheten. Flertallet mener at det
er viktig raskt å få på plass ordninger
som stimulerer til økt spesialistambulering, og til andre typer
aktiviteter i tilslutning til denne, som etablering av telematikktjenester
mellom kommuner og spesialisttjenster, og heldøgnsplasser
utenom sykehus (sykestueplasser) i et samarbeid mellom kommuner
og sykehusenheter (såkalt halvannenlinjetjeneste). Som
ledd i å stimulere til videreutvikling av denne typen tjenester mener flertallet at
NOU 2005:3 (Wisløffutvalget) raskt må følges
opp av Regjeringen på egnet måte slik at det skapes
insentiver som bidrar til å stimulere til desentraliserte
spesialisttjenester som beskrevet.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge
fram en sak for Stortinget om samhandlingen mellom helsetjenesten
i kommunene og spesialisthelsetjenesten ut fra målsettingen
om at økt tilgjengelighet til spesialisttjenester ved stor
geografisk avstand til sykehus kan bidra til å utjevne
for forskjeller i tilgangen til spesialisttilbud i befolkningen."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at Wisløffutvalgets
innstilling nå er ute på høring. Disse
medlemmer vil peke på at helsetjenesten er en kompleks
virksomhet, hvor endringer i én del får konsekvenser
i en annen. Enkelte grep kan gi klare fordeler innenfor ett område,
men gi negative effekter innenfor et annet område. Disse
medlemmer vil vise til at utredningen og innspillene etter høringen
vil gi Regjeringen grunnlag for å foreta nødvendige
endringer i rammebetingelsene for å oppnå bedre
samhandling.
Disse medlemmer vil fremheve
at samhandling er et spørsmål om praktisk samarbeid
mellom mennesker. Samhandling handler også om respekt for
mennesker, faglig ansvarlighet og sunn fornuft som overordende rammer
for virksomheten. Det er viktig at den enkelte tjenesteutøver
og den enkelte virksomhet fokuserer og prioriteter hensynet til
samhandling og behovet for helhetlige tjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, viser til at Syseutvalget har lagt fram innstilling
om rettslig vern mot diskriminering av funksjonshemmede. Samfunnsmessig
likestilling krever både holdningsmessige endringer, men
også store endringer i samfunnsskapte barrierer. Ansvaret
for å bygge slike barrierer ned, krever planmessig arbeid
fra kommunesektoren og statlig medfinansiering.
Flertallet viser til at universell
utforming er et grunnleggende prinsipp. Flertallet vil
understreke at å følge dette opp ikke bare handler
om penger, men også om tydelig veiledning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til behandlingen av Dokument nr. 8:19 (2004-2005) der et flertall bestående
av disse partier i Innst. S. nr. 122 (2004-2005) fattet følgende
vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide kriterier for
en minstenorm for legedekning ved norske sykehjem og legge kriteriene
fram for Stortinget i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen
for 2006."
Flertallet viser til at Regjeringen
ikke har sett seg i stand til å følge opp vedtaket
slik det var forutsatt i Kommuneproposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti forventer at Regjeringen i
statsbudsjettet for 2006 både gir en beskrivelse av måltall
for en minstenorm, og sikrer en finansiering av tilsynslegevirksomhetene
ved sykehjemmene slik at kommunene fullt ut får kompensert for
merutgifter som en konsekvens av innføring av en minstenorm.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til sine merknader
under behandlingen av Dokument nr. 8:19 (2004-2005).
Justis- og politidepartementet opplyser at departementet
har startet anskaffelsesprosessen for felles digitalt radiosamband
(nødnett) for nød- og beredskapsetatene med sikte
på å inngå kontrakt ved årsskiftet
2005/2006, jf. Stortingets behandling av statsbudsjettet
for 2005.
Departementet redegjør også kort
for forslag om endringer i personopplysningsloven om adgang for
kommunene til å påta seg oppgaver i forhold til
tilsyn med fjernsynsovervåkning.
Det vises videre til at omorganiseringen av
den sivile rettspleien på grunnplanet har konsekvenser
for de kommunale oppgavene som sekretariat for forliksrådene
og noen få steder namsmanns- og stevnevitnefunksjoner.
Dessuten omtales forholdet til Longyearbyen
lokalstyre, hvor det fremgår at en evaluering av lokaldemokratiet
i Longyearbyen nå er i gang og forutsettes gjennomført
i løpet av 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at det fra politiets side er
kommet ønske om et bedre og forpliktende samarbeid mellom
politi og politikere på lokalplan for å håndtere
kriminalitetsutviklingen. Flertallet går
inn for at det bør etableres formaliserte samarbeidsorganer
mellom politi og politikere i kommunene, for eksempel slik som i
Sverige hvor politiråd eksisterer i mange av landets kommuner.
Der møtes ledelsen for det lokale politiet og politisk
valgte representanter jevnlig for å løse problemer
gjennom diskusjon og planlegging. Flertallet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
hvordan en ordning med politiråd kan innføres
i Norge."
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ønsker å gå et
skritt videre ved å foreslå en plikt for kommunene
til å ta hensyn til forebygging av kriminalitet i sin planlegging. Dette
flertallet ønsker at plan- og bygningsloven skal
endres slik at denne forpliktelsen medtas i lovs form. Dette
flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreslå å endre
Plan- og bygningslov slik at kommunene forpliktes til å ta
kriminalitetsforebyggende hensyn i sin planlegging."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil fremheve viktigheten av det
lokale samarbeidet for å håndtere kriminalitetsutviklingen
i den enkelte kommune. Disse medlemmer mener at et
godt samarbeid mellom alle etater på kommunalt nivå er
meget viktig i denne sammenheng. Disse medlemmer vil
allikevel presisere at et slikt samarbeid må være
lokalt fundert og initiert for at det skal fungere optimalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i denne sammenheng vise til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger
har foreslått et bedre samarbeid mellom lokale myndigheter
og politiet for å forhindre at nye grupper risikerer å få en
kriminell løpebane. I den sammenheng vil disse medlemmer vise
til følgende forslag som kun fikk Fremskrittspartiets stemmer
i behandlingen av Dokument nr. 8:2 (2004-2005):
"Utrede forslag til lovpålagte kontaktfora
mellom de enkelte kommunene og de lokale politi/lensmannskontorer
for å få en samkjørt, forpliktende og
helhetlig fokus for bekjempelse av kriminaliteten i området."
For å tilrettelegge for aktiv samfunnsdeltakelse
for alle, har Stortinget etter forslag fra regjeringen i Ot.prp. nr.
50 (2003-2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv., vedtatt
innføring av lovfestet opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere, jf. Innst. O. nr. 18 (2004-2005). Ordningen
er ment å sikre at innvandrere deltar i grunnleggende opplæring
i norsk og samfunnskap i løpet av deres første tid
i Norge. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere blir gjort obligatorisk fra 1. september 2005.
Kommunene vil være ansvarlige for opplæringen
i norsk og samfunnskunnskap og organiseringen av den. Samtidig med
innføring av obligatorisk opplæring i norsk og
samfunnskunnskap, foreslås dagens tilskuddsordning lagt
om til et pr. capita-tilskudd, slik at kommunene gis tilskudd etter
en enhetlig struktur, uavhengig av hvordan tilbudet organiseres.
Regjeringen foreslo i Storbymeldingen en ny
samordningsfunksjon for statlig medvirkning og interesser i store
byutviklingssaker, jf. St.meld. nr. 31 (2002-2003) og Innst. S.
nr. 117 (2003-2004). Forslagets utgangspunkt er storbyenes understreking
av manglende statlig samordning.
En arbeidsgruppe med representanter for storbyene, Miljøverndepartementet
og Kommunal- og regionaldepartementet, har utredet mulige praktiske
ordninger og foreslått at Kommunal- og regionaldepartementet tar
ansvar for en ny samordningsarena. Regjeringen går inn
for en prøveordning i tre år fra 2006.
En sak skal kunne tas opp til reell behandling
på samordningsarenaen hvis staten reelt sett forsinker
et viktig prosjekt ved nye prosedyrer eller brudd på tidligere økonomiske
forutsetninger. Sakene må gjelde samordning mellom flere
hensyn, og ikke alene gjelde manglende finansiering.
I prøveordningen som nå innføres
vil sakene kunne gå direkte til departementet, men Kommunal-
og regionaldepartementet vil i hensiktsmessige enkeltsaker prøve
ut regional organisering av samordningsarenaen i regi av fylkesmannen.
Prøveordningen vil bli evaluert.
Ved behandlingen av Storbymeldingen ba Stortinget i
Innst. S. nr. 117 (2003-2004) regjeringen om å legge frem
en hovedstadsmelding. Regjeringen tar sikte på å legge
frem en melding våren 2006.
Kommunal- og regionaldepartementet redegjør
i proposisjonen kort for ny rentekompensasjonsordning for kirkebygg,
rundskriv om opparbeidingsplikt for vei, vann og avløp,
rundskriv om midlertidige og transportable innretninger, lovforslaget
om utbyggingsavtaler i Ot.prp. nr. 22 (2004-2005), og Bygningslovutvalgets andre
delutredning med lovforslag 20. juni 2005 (utredningen vil være
på høring høsten 2005). Videre nevnes miljøhandlingsplan
for bolig- og byggsektoren, enkelte forslag til endringer i teknisk
forskrift til plan- og bygningsloven, og "På vei til egen
bolig" - regjeringens strategi for å forebygge og bekjempe
bostedsløshet.
Komiteen viser til
at Stortinget har vedtatt lovfestet rett og plikt til opplæring
i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere, jf. Innst. O. nr. 18
(2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti deler Regjeringens syn om at tilskuddsordningen
til kommunene til dette formålet bør revideres
og videreutvikles. Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 65 (2004-2005) der Regjeringen har lagt frem forslag om ny tilskuddsordning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at forslaget til ny
ordning ikke har vært ute på høring og at
ny ordning virker å ha en rekke svakheter og utilsiktede
konsekvenser overfor kommunene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til eget forslag fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
om å pålegge Regjeringen å lage et nytt
finansieringssystem for norskopplæringen av voksne
innvandrere i statsbudsjettet for 2006.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er opptatt av at den nye tilskuddsordningen organiseres
slik at finansieringen ikke kommer i konkurranse med grunnleggende
velferdstilbud. Disse medlemmer ber Regjeringen være
oppmerksom på at små kommuner med få innvandrere
som har svært ulik bakgrunn kan komme urimelig dårlig
ut, og ber om at det blir funnet hensiktsmessige løsninger
for disse kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine forslag i Innst. O. nr. 18 (2004-2005). Flertallet viser
til at Regjeringen opprinnelig foreslo at dagens øremerkede statlige
tilskudd skulle innlemmes i rammeoverføringene til kommunene.
Dette forslaget møtte massiv motstand fra høringsinstansene. Flertallet viser videre
til at Regjeringen foreslo å opprettholde tilskuddet, men
valgte å omgjøre den til en stykkprisordning. Flertallet viser
til at den nye ordningen ikke var en del av høringen. Flertallet mener
det derfor er vanskelig å forutse alle konsekvensene av
den foreslåtte nye ordningen. Flertallet vil
derfor gå imot at det innføres en ny ordning nå og
mener at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med
en eventuell endring av norskopplæringen, etter at saken
har vært på høring og blant annet kommunene
har fått uttalt seg.
Flertallet vil peke på at
Regjeringen fortsatt har som målsetting at tilskuddet skal
legges inn i rammetilskuddet etter at reformen har virket en stund. Flertallet mener
det er viktig å sikre finansieringen av dette viktige tilbudet. Flertallet mener
derfor at norskundervisningen fortsatt bør finansieres
gjennom øremerkede midler fra staten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er positiv til en prøveordning for en ny samordningsarena
mellom stat og storbyer. Forutsetningen er at ordningen skal gjøre
samhandlingen mer effektiv.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad om behovet for samordning i Innst. S. nr. 117 (2003-2004)
Storbymeldingen og i innstillingen til St.meld. nr. 25 (2004-2005) om
regionalpolitikken, der en påpeker at fylkeskommunene fortsatt
skal ha den regionalpolitiske rollen.
Komiteen viser til
Dokument nr. 8:115 (2002-2003) og Innst. S. nr. 67 (2003-2004) Om
tiltak for å bedre infrastrukturen innen drikkevannsforsyning
og avløp. Komiteen vil understreke at eiendomsmassen i
VA-sektoren har stor verdi. Komiteen er bekymret for
at manglende vedlikehold vil føre til at viktig infrastruktur
og kommunal eiendom blir forringet. Komiteen legger
til grunn at Regjeringen viderefører arbeidet for å forebygge økonomisk
tap og utnytte effektiviseringspotensialet som ligger innenfor VA-sektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til behandling av Innst. S. nr. 67 (2003-2004) om tiltak for å bedre
infrastrukturen innen drikkevannsforsyning og avløp. Disse
medlemmer er skuffet over at flertallet ikke handler, men
ved gjentatte anledninger kun omtaler problemet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at disse partier i innstillingen
fremhevet naturbaserte/biologisk baserte rensemetoder for
avløp. Disse rensemetodene har fortrinn som at de er basert
på en kretsløpstankegang der næringsstoffer
beholdes lokalt og behandles miljømessig riktig, de kan
gi varige arbeidsplasser/attåtnæring,
og det er mer fleksibelt i forhold til hvor en kan bygge ut. Disse
medlemmer fremmet på bakgrunn av dette forslag
om at Regjeringen fremmer tiltak som kan gjøre at arbeidet
med slike anlegg kan forseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å få antall
fravikelser redusert, og viser i den sammenheng til det gode arbeidet
som gjøres gjennom strategien "på vei til egen
bolig". Disse medlemmer viser til at Regjeringen ønsker å bistå kommunene
i arbeidet med dette, bl.a. med ressurser, kunnskap og samarbeid. Disse
medlemmer stiller seg bak Regjeringens mål om at
også de mest vanskeligstilte skal kunne bo godt og trygt. Disse
medlemmer vil også fremheve prosjektet i Oslo,
som er et samarbeid mellom Namsmannen i Oslo og Oslo kommune.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til at et enstemmig storting gikk
inn for å redusere antallet utkastelser og begjæringer
om utkastelser. På tross av dette har antallet utkastelser
og begjæringer om utkastelser gått opp. Særlig
virker det som det offentlige står for en foruroligende
stor andel av utkastelsene. Disse medlemmer viser
til at Norge har fått kritikk for det høye antall
utkastelser av FNs komité for sosiale rettigheter. Disse
medlemmer mener på denne bakgrunn at det er behov
for en gjennomgang av praksis i våre naboland og hvordan
det er mulig å redusere antallet utkastelser og kostnadene
for den enkelte i den anledning. Disse medlemmer viser
til forslag fremmet under behandlingen av Revidert nasjonabudsjett
om at Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2006 må fremlegge
forslag til tiltak for å redusere antallet utkastelser.
Kultur- og arbeidsdepartementet viser til at
i St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring belyses
forholdet mellom kultur- og næringsliv. En sentral målsetting
har vært å koble kultursektoren nærmere
opp til innovasjonspolitikken, med tanke på at kulturbaserte
næringer kan få større oppmerksomhet
og aksept som verdiskapende næringer.
I St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk
fram mot 2014 legger Kultur- og kirkedepartementet opp til å utvide
skolekonsertordningen slik at alle kommuner og alle grunnskoleelever
kan få tilbud om skolekonserter fra 2006, jf. Innst. S.
nr. 155 (2002-2003). Skolekonserter til alle grunnskoleelever vil
etter dette bli finansiert med bevilgning over Kultur- og kirkedepartementets
budsjett, kap. 323 Musikkformål, en andel av spilloverskuddet
fra Norsk Tipping AS samt den kommunale egenandelen.
I forbindelse med Stortingets behandling av
St.meld. nr. 11 (2004-2005) Om Sametingets virksomhet i 2003, ba
et flertall av kommunalkomiteens medlemmer regjeringen legge til
rette for finansiering av ny sørsamisk bokbuss. På denne
bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap.
320, post 53 Samiske kulturformål økes med 2,0
mill. kroner til ovennevnte formål, jf. St.prp. nr. 65
(2004-2005).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er tilfreds med bevilgninger
på 2 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for å få finansiert
en ny sørsamisk bokbuss, og viser til sine merknader under
behandling av St.meld. nr. 11 (2004-2005).
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Innst. S. nr. 227 (2004-2005) der disse partier peker
på at den dårlige kommuneøkonomien gjør
at kommunene ikke i tilstrekkelig grad får prioritere kulturminnevern. Dette flertallet mener
derfor at Opplysningsvesenets fond i større grad må brukes
til vedlikehold av kirker.
I september 2004 la et utvalg nedsatt av Landbruks- og
matdepartementet fram sin innstilling angående tiltak for å styrke
klinisk veterinærtjeneste i næringssvake strøk.
Utvalget tilrår at kommunene gis ansvar for at det finnes
en tilfredsstillende veterinærdekning og mener at det samtidig
er naturlig at ansvaret for vaktordningene overføres til
kommunene. Landbruks- og matdepartementet deler utvalgets vurderinger
og tilrådinger. Departementet har derfor startet et arbeid med å forberede
en ansvarsreform som også vil omfatte forslag om nødvendige
endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 Om veterinærer
og annet dyrehelsepersonell, med sikte på iverksetting
fra 1. januar 2007. Dette arbeidet vil bli ført
videre i dialog med berørte parter.
I St.meld. nr. 19 (2001-2002) ble kommunesatsingen på landbruksområdet
behandlet. Det er for tidlig å høste konkrete
erfaringer av kommunesatsingen på landbruksområdet,
som ble innført fra 1. januar 2004, men likevel
er det klare tendenser. Mange kommuner har tatt i bruk handlingsrommet
innen landbruksområdet, og har blitt en engasjert landbrukspolitisk
aktør. Landbruket settes i større grad inn i en
næringspolitisk sammenheng, hvor både næringsutøvere,
organisasjoner og politikere er engasjert. Tilbakemeldinger fra
fylkesmennene tyder imidlertid på at mindre ressurser benyttes
i løsningen av landbruksoppgavene. Dette går i
mange kommuner på bekostning av kompetansen tilknyttet
fagfeltet.
Kommunesatsingen på landbruksområdet
er planlagt ytterligere forsterket fra 1. januar 2007 ved
at kommunene overtar ansvaret for veterinærdekning og klinisk veterinærvakt.
Landbruks- og matdepartementet vil se oppgavefordelingen mellom
forvaltningsnivåene i forbindelse med en helhetlig forvaltningsreform.
Komiteen viser til
at kommunene pr. 1. januar 2004 fikk større ansvar
for landsbruksområdet. Komiteen er tilfreds
med at man alt nå kan konstatere at reformen har ført
til at landbruket i større grad settes inn i en næringspolitisk
sammenheng.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil
ta stilling til om ansvaret for veterinærvakta skal overførast
til kommunane etter at kommunane og andre berørte partar
har hatt høve til å verta høyrde.
Fleirtalet vil likevel alt no
signalisera at Regjeringa i si tilrettelegging av denne saka legg
til grunn at ei eventuell overføring skal godtgjerast etter
ein modell der det m.a. vert teke omsyn til dyretal og avstandar.
Fleirtalet viser elles til at
ein samla næringskomité understrekar
staten sitt overordna ansvar for å sikre ei landsdekkjande
dyrehelseteneste.
I St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk
og rikets miljøtilstand, varsler Miljøverndepartementet
nye initiativ for å styrke areal- og miljøvernpolitikken
i kommunene. Miljøverndepartementet vil arbeide for at
kommunene utarbeider miljømeldinger som ledd i det løpende
kommuneplanarbeidet. Miljøverndepartementet vil ta initiativ
til et 5-årig utviklingsprogram for lokalt miljøvern
og bærekraftige lokalsamfunn.
Miljøverndepartementet redegjør
i proposisjonen kort for ny forskrift om konsekvensutredninger som følge
av at plan- og bygningsloven er endret med virkning fra 1. april
2005.
Som beskrevet i St.meld. nr. 12 (2001-2002)
Rent og rikt hav, samt i St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens
miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, legges det
opp til en helhetlig og økosystembasert forvaltning av
ferskvann og kystnære områder, basert på EUs
rammedirektiv for vann (direktiv 2000/60/EF).
Forslag til implementering av direktivet i norsk rett vil om kort
tid bli sendt på høring.
I en oppfølging av St.meld. nr. 16
(2004-2005) Leve med kulturminner, vil Miljøverndepartementet
legge til rette for at kommunene kan bruke kulturminnene i den lokale
samfunnsutviklingen, blant annet gjennom utvikling av plan- og bygningsloven.
På Miljøverndepartementets
område er signalene i St.meld. nr. 19 (2001-2002) fulgt
opp gjennom at kommunene har fått utvidet myndighet innen
viltforvaltningen. Kommunen er videre gjort til forurensningsmyndighet
i forhold til lokal luftkvalitet, og det tas sikte på å gi
kommunene utvidet myndighet i forhold til avløpsanlegg.
Kommunenes myndighet i forbindelse med motorferdsel i utmark vil
være en del av evalueringen og oppfølgingen av
motorferdselforsøket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til sine respektive merknader i Innst. S. nr. 228 (2004-2005) der
flertallet påpeker at kommunesektoren står overfor
store utfordringer når EUs rammedirektiv for vann innlemmes
i norsk lovgivning. Flertallet er kjent med at forslaget
til implementering av direktivet i norsk rett om kort tid vil bli
sendt på høring. Flertallet forutsetter
at det i den forbindelse også vil bli skissert hvilke administrative,
juridiske og økonomiske konsekvenser implementeringen vil
ha for kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i
Innst. S. nr. 228 (2004-2005) om kommunenes rolle for bærekraftig
utvikling. Disse medlemmer viser til at disse partier
ba om at ordningen med juridisk bistand til kommuner i arbeidet
med beskyttelse av strandsonen måtte gjeninnføres.
Videre viser disse medlemmer til forslaget om at
Regjeringen må komme med forslag som skal stimulere til tverrsektoriell
handling lokalt, herunder å vurdere opprettelse av et Nasjonal
Agenda 21-fond.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. S. nr. 228 (2004-2005) om Rikets miljøtilstand
der Sosialistisk Venstreparti blant annet fremmet følgende
forslag:
"– å legge
til rette for naturbarnehager og naturskoler i alle kommuner.
– at det etableres et nasjonalt
program for miljøgiftopprydding i barnehager, skoler og
lekeplasser.
– den nasjonale handlingsplanen
for bærekraftig utvikling (Nasjonal Agenda 21) konkretiseres
med tallfesting av etterprøvbare mål og rapportere
på måloppnåelse.
– økt kompetanse i den
lokale miljøforvaltningen og et konkret opplegg for å stimulere
til tverrsektoriell handling lokalt.
– opprettelse av et Nasjonal Agenda
21-fond der kommunene kan søke om prosjektmidler.
– styrke det frivillige miljøvernarbeidet
og sørge for at de frivillige organisasjonene tas med på lik
linje med kommunesektoren (KS) i oppfølging av Nasjonal
Agenda 21 og i Regjeringens moderniseringsarbeid overfor kommunene.
– beskrive de administrative,
juridiske og økonomiske konsekvenser implementeringen av
vanndirektivet vil ha for kommunene.
– tilrettelegge for interkommunale
prosjekter for å forbedre vannkvaliteten i forurensa vassdrag
i Norge."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Innst.
S. nr. 228 (2004-2005).
I St.prp. nr. 1 (2002-2003) framkommer det at
en mulig omklassifisering av vegnettet må ses i sammenheng
med en helhetlig vurdering av fylkeskommunens roller og oppgaver,
jf. St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet
- regionalt og lokalt nivå.
Samferdselsdepartementet ser at det kan være
et potensial for forbedringer ved å endre klassifiseringen av
vegnettet. Det legges opp til å gjennomføre en
grundig utredning av saken i løpet av 2005 og 2006. Denne utredningen
vil inngå som en del av grunnlaget for stortingsmelding
om en helhetlig vurdering av struktur og oppgavefordeling i offentlig
sektor 2007.
Samferdselsdepartementet har i St.meld. nr.
4 (2004-2005) redegjort for oppfølgingen av Stortingets
vedtak ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2005, hvor Regjeringen
i den årlige kommuneproposisjonen bes om å rapportere
om omfang, volum, kvalitet og pris i fylkeskommunal kollektivtrafikk.
Samferdselsdepartementet kan nå opplyse
at skjema for innrapportering av markedsrettet statistikk som skal inneholde
indikatorer som belyser omfang, volum, kvalitet og pris på det
fylkeskommunale kollektivtransporttilbudet i 2004, vil bli sendt
ut sommeren 2005. Innrapporteringen vil skje fra transportbedriftene direkte
til Statistisk sentralbyrå som også vil stå for utarbeiding
av statistikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til komiteens tilrådning
IV i Innst. S. nr. 255 (2003-2004) der det står:
"Stortinget ber Regjeringen i den årlige
kommuneproposisjonen rapportere om omfang, volum, kvalitet og pris
i fylkeskommunal kollektivtrafikk".
Flertallet påpeker at
det ennå ikke er etablert slik oversikt. Flertallet registrerer
at departementet mener de kan få oversikt over feltet ved å henvende
seg til transportørene. Flertallet vil påpeke
at kollektivtransport også foregår med taxi. For
skoleskyss brukes også taxi og egentransport. TT-ordningen
utføres med taxi. Kostnadene til grunnskoleskyss fordeles
forskjellig i ulike fylker, mellom fylkeskommuner og kommuner. Det
er derfor nødvendig at data og tall hentes fra fylkeskommunene
som ansvarlig for all transporten.
Flertallet viser til at det på transportsektoren
er mange hindringer for funksjonshemmede. Skal disse bygges ned,
krever det både at alle forvaltningsledd er bevisste og
legger tilgjengelighet til grunn i innkjøps- og kontraktsregler
og at staten også tar ansvar for å sikre finansiering
til nødvendige tiltak og investeringer.
Flertallet ber om at Stortingets
forutsetning om rapportering følges opp.
Flertallet viser også til
eget forslag om å be Regjeringen om å utarbeide
nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten,
og foreslå en finansieringsordning som sikrer TT-transport
i tråd med de nasjonale retningslinjer.
I St.prp. nr. 65 (2004-2005) fremmer Regjeringen forslag
om en bevilgningsøkning slik at ordningen med landslinjer
kan videreføres med det omfanget den har i dag. Samtidig
arbeider Utdannings- og forskningsdepartementet videre med løsninger
som på en bedre måte kan ivareta det behovet landslinjene
i dag dekker.
For den delen av tilskuddene (på kap.
225 postene 63, 65 og 67) til samisk i grunnopplæringen,
til opplæring for språklige minoriteter i videregående
opplæring og til opplæring av finsk som går
til elever i den videregående opplæringen, legger
Utdannings- og forskningsdepartementet opp til å gå over
fra to til én elevtelling i året. Begrunnelsen
er at disse tilskuddsord-ningene er relativt små og at
tellingen av elever er tid- og ressurskrevende. Utdannings- og forskningsdepartementet
vil komme nærmere tilbake til saken i statsbudsjettet for
2006.
Fra høsten 2004 ble beregningen av
tilskudd til frittstående grunnskoler (kap. 228 post 70)
endret slik at det blir tatt hensyn til forskjellen mellom utgiftene
til skole i den kommunen der den frittstående skolen er lokalisert
og utgiftene på landsbasis, jf. Ot.prp. nr. 80 (2002-2003)
og Besl. O. nr. 128 (2002-2003). Utdannings- og forskningsdepartementet
vil utrede en lignende modell med fylkesspesifikt tilskuddsgrunnlag for
frittstående videregående skoler. På grunnlag
av dette vil Utdannings- og forskningsdepartementet vurdere å endre
friskoleloven slik at det ved beregningen av tilskudd til frittstående
videregående skoler tas hensyn til utgiftsnivået
i det fylket skolen er lokalisert.
Det er i Ot.prp. nr. 57 (2004-2005) Om lov om
endringar i opplæringslova og friskolelova, foreslått
en lovhjemmel til å fastsette nærmere regler i
forskrift om friere valg av skole og skoletilbud i videregående skole.
Forskriftshjemmelen i § 13-3 i opplæringsloven åpner
ikke for at hjemfylket skal kunne pålegges å dekke
urimelig dyre tilbud i andre fylker. Forslaget til endringer i forskriften
vil bli sendt på høring høsten 2005 med
planlagt ikrafttredelse skoleåret 2006-2007.
FNs menneskerettighetskomité har fremmet
synspunkter i avgjørelse av 3. november 2004 om
at ordningen med delvis fritak i KRL-faget er i strid med artikkel
18 nr. 4 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som
omhandler foreldres frihet til å sørge for sine
barns religiøse og moralske oppdragelse. Utdannings- og
forskningsdepartementet har våren 2005 fremmet forslag
om nødvendige lovendringer knyttet til dette. Endringene
vil omfatte bestemmelsene om faget i opplæringsloven, reglene
for fritak og læreplan for faget. Endringene iverksettes
fra skoleåret 2005-2006. Ordningen med avgrenset fritak
foreslås videreført, slik at det ikke vil være
behov for økte ressurser til gjennomføringen av
opplæringen.
For at implementeringen av det nye faget skal
kunne være vellykket, er det avgjørende at lærerne
raskt får god innsikt i faget. Regjeringen har derfor foreslått
en bevilgningsøkning på 10 mill. kroner i St.prp.
nr. 65 (2004-2005).
Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser
at det fra 1. oktober 2003 til 1. oktober 2004
var en økning på 1,7 pst. i antall elever som
planla å reise på leirskole. Ultimo mars 2005
viser en ny kartlegging at det fra 1. oktober 2004 til
februar/mars 2005 har vært en nedgang i antall
leirskoleelever på 7,0 pst. Erfaringsmessig er det hvert år
en liten nedgang fra prognosene i oktober. Det er fortsatt om lag
10 pst. av elevene, dvs. et årskull, som reiser på leirskole
hvert år. Utdannings- og forskningsdepartementet vil imidlertid
følge utviklingen når det gjelder leirskoletilbudet.
Elever fra språklige minoriteter i
grunnskolen har rett til særskilt språkopplæring,
Kommunal- og regionaldepartementet har bedt Inntektssystemutvalget
om å komme med forslag til hvordan det øremerkede
tilskuddet til opplæring for språklige minoriteter
i grunnskolen eventuelt kan innlemmes i inntektssystemet fra 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at en stram kommuneøkonomi har betydning for å kunne
oppnå språklig likestilling i kommunene. Det finnes
i dag eksempler på skoler som legger om til bare én
målform for å berge skolen. Flertallet mener
det er nødvendig å følge utviklingen
nøye, og ber departementet i kommuneproposisjonen for 2007
orientere om tilstanden vedrørende nynorskbruk i skoler
og kommuner.
Flertallet viser til Innst. O.
nr. 105 (2004-2005) der disse partier gikk imot forslaget om friere
skolevalg i videregående opplæring. Flertallet mener
at forslaget vil svekke det kommunale selvstyret, og innebærer
en sentralisering der en fratar fylkeskommunene retten til å bestemme
egne inntaksregler. Flertallet fremhevet også at forskrifter
om betaling på tvers av fylkesgrenser vil undergrave fylkeskommunens
mulighet til å utøve lokal myndighet over eget
utdanningstilbud.
Flertallet er bekymret for en
utvikling der stram kommuneøkonomi fører til nedleggelse
av offentlige skoler. Flertallet mener at færre
skoler vil innebære lengre skolevei for en rekke barn. Flertallet mener dette
bør forhindres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at særlig i noen store kommuner med spredt bosetting
og få barn, kan det være vanskelig å opprettholde
et skoletilbud i nærheten av der barna bor. Det er få barn
på hver skole og skolestrukturen blir derfor dyr. Stram
kommuneøkonomi kan føre til at skoler må legges
ned, noe som medfører at barn får urimelig lang
skolevei og må sitte i timevis på en skolebuss
hver dag. Som eksempel kan det vises til Engerdal kommune som i
areal er større enn Vestfold fylke og som har 2 barneskoler
og 1 kombinert barne- og ungdomsskole. Der vil nedlegging av de
2 grendeskolene føre til at barn ned i 6-års alder
kan få mellom 2 og 3 timer i buss hver dag. Disse
medlemmer mener dette ikke er akseptabelt. Barn må sikres
mot uforholdsmessig lang transport til skolen. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet
for 2006 foreslå en ekstra finansiering av skolestruktur
som er nødvendig for å sikre at barn ikke får
urimelig lang skolevei."
Disse medlemmer viser til Innst.
O. nr. 104 (2004-2005) der Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag
om ny formålsparagraf i opplæringsloven som skal
avspeile at Norge er blitt et flerkulturelt og pluralistisk samfunn.
Videre fremmet disse medlemmer forslag om at Regjeringen skulle
legge fram forslag til ny læreplan for KRL-faget til behandling
i Stortinget, og at faget bør skifte navn som gjenspeiler
at livssyns-, etikk- og verdispørsmål står
sentralt i faget, ikke at kristen tro og kultur har særskilt
forrang.