6.1 Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at samlet skjønnsramme for 2006 settes til 3 873 mill. kroner. Det ordinære skjønnet øker med 220 mill. kroner. Det ekstraordinære skjønnet avvikles i 2006, noe som gir en reduksjon på 366 mill. kroner. Til sammen gir dette en reduksjon på 146 mill. kroner sammenliknet med 2005.

For kommunene foreslår departementet at skjønnsrammen settes til 2 734 mill. kroner. For fylkeskommunene foreslår departementet at skjønnsrammen settes til 1 139 mill. kroner.

Skjønnsrammen eksklusiv kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kompensasjon for endringer i inntektssystemet fra 2002 og særskilte tilskudd, betegnes som basisrammen. Departementet foreslår at basisrammen reduseres med om lag 10 pst. eller om lag 180 mill. kroner, samtidig som innbyggertilskuddet øker tilsvarende. De isolerte omfordelingsvirkningene som følger av dette vil være små. Etter dette justeres skjønnsrammen blant annet for:

• – et trekk på 59 mill. kroner i særskilte tilskudd som enkelte kommuner og fylkeskommuner mottar.

• – skjønnsmidlene som fordeles gjennom året (prosjektskjønn mv.) reduseres med 27 mill. kroner.

• – en påplusning på 422 mill. kroner til kompensasjon for merutgifter som kommunesektoren har på grunn av omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

• – en påplusning på 61 mill. kroner for å kompensere endringene som er gjort i inntektssystemet 2002-2005.

I 2006 vil det ekstraordinære skjønnet være avviklet. Avvikling tilsvarer en reduksjon i skjønnsrammen med 366 mill. kroner fra 2005 til 2006.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at den foreslåtte samlede skjønnsrammen for 2006 er satt til 3 873 mill. kroner, fordelt på 2 734 mill. kroner til kommuner og 1 139 mill. kroner til fylkeskommuner. Komiteen viser til at den ekstraordinære skjønnsrammen, som har gått til kommuner og fylkeskommuner som tapte på omleggingen av inntektssystemet i 1997, avvikles fra og med 2006.

Komiteen støtter Regjeringens forslag til skjønnsramme. Komiteen har merket seg at det ligger en påplussing på 422 mill. kroner til kompensasjon for merutgifter som kommunesektoren har på grunn av omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, og viser til sine merknader i Innst. S. nr. 259 (2003-2004) og Innst. S. nr. 5 (2003-2004).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det fra og med 2004 har blitt satt krav til de ROBEK-kommunene som innvilges ekstra skjønnsmidler på grunn av dårlig økonomi, at de skal ha en forpliktende plan for omstilling og kostnadsreduksjon. Kommuner som ikke klarte å tilpasse driften til inntektsnivået, skal ikke uten videre motta skjønnsmidler. Regjeringen legger opp til at denne ordningen videreføres.

Flertallet mener at det er viktig at kommuner med svak økonomi får hjelp til å komme seg ut av en vanskelig økonomisk situasjon. Å straffe kommuner som ikke overholder budsjettet kan føre til at den vanskelige økonomiske situasjonen vedvarer, med et dårlig offentlig tjenestetilbud som resultat.

Flertallet viser til at tilskuddet til toppfinansieringen for særlig tunge brukere i dag ikke gir kommunene godt nok bidrag til utgiftsdekningen, og at tilskuddet blir utbetalt året etter at utgiftene er påløpt. Dette setter mange kommuner i likviditetsproblemer.

Flertallet vil komme tilbake til behovet for økning av skjønnspotten under behandlingen av budsjett for 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er tilfreds med at man nå fjerner det ekstraordinære skjønnet og er av det syn at det bør holde med en skjønnspost. Det ordinære skjønnet bør etter disse medlemmers syn ikke være et ordinært tilskudd til enkeltkommuner, men heller fungere som støtte til kommuner som er i en ekstraordinær situasjon uforskyldt.