Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivning
fra 2002 viser vi en klar økning i antall 16-18 åringer
de kommende årene. Dette betyr at fylkeskommunene også i årene
fremover vil få en betydelig utfordring i å gi
et utdanningstilbud til denne gruppen og at det vil bli behov for
nyinvesteringer.
Andelen innbyggere i alderen 16-18 år
og veksten i denne befolkningsgruppen er ulikt fordelt mellom landets
fylkeskommuner. Denne forskjellen fanges opp av utgiftsutjevningen
i inntektssystemet, og fylkeskommuner som har sterkere vekst i andel
16-18 åringer enn gjennomsnittet, vil få merkostnadsveksten
kompensert.
Utformingen av dagens inntektssystem forutsetter
en parallellitet mellom vekst i kapitalutgifter og vekst i driftsutgifter
på lang sikt. Dette er en problemstilling som Inntektssystemutvalget
er bedt om å se spesielt på.
I 2005 ble vel 537 mill. kroner fra tilskuddet
til vertskommuner innlemmet i inntektssystemet til kommunene. Av
dette var 450,1 mill. kroner knyttet til 1032 brukere som fra og
med 2005 også utløser tilskudd gjennom inntektssystemet.
I proposisjonen er det vist en tabell hvor det
fremgår at ingen kommuner i 2005 har kommet dårligere
ut som følge av innlemmingen. Helse- og omsorgsdepartementet
mener derfor at det ikke er behov for å korrigere for eventuelle
utilsiktede utslag som følge av innlemmingen.
Hver enkelt registrert psykisk utviklingshemmet utløser
gjennom inntektssystemet i 2005 om lag 460 000 kroner,
en økning på om lag 40 000 kroner pr. bruker
i forhold til 2004.
Fra 2004 til 2005 er antall brukere som omfattes
av vertskommunetilskuddet redusert med 28 personer. Som følge
av denne reduksjonen i antall brukere foreslås det at 10,5
mill. kroner overføres til inntektssystemet fra 2006 og
at midlene legges inn i overgangsordningen. Det resterende vertskommunetilskuddet foreslås
prisjustert og fordelt mellom kommunene etter samme nøkkel
som i 2005.
I Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005) viste
kommunalkomiteen til at skyss av helsepersonell fra 1. januar 2004
er overført fra Rikstrygdeverket til kommunene. Komiteen
ba Regjeringen om å vurdere hvordan en mer forutsigbar
ordning kan sikres og urimelige utslag hindres.
Departementets gjennomgang av tilbakemeldingene fra
kommunene, førte til at 71 kommuner fikk endret den inngående
fordelingen av tilskuddet i forhold til saldert budsjett.
Gjennomgangen viste at kystkommunene samlet
sett ikke hadde fått mindre kompensasjon enn ordningen tilsa,
og det samlede tilskuddet til kommunene heller ikke ble endret.
Når overgangsordningen er gjennomført innen fem år,
vil tilskuddet i sin helhet være fordelt etter kriteriene
i inntektssystemet.
I 2005 er rammetilskuddet til kommunene økt
med 134,4 mill. kroner knyttet til at timetallet for 1.-4. klasse
i grunnskolen økte med fire uketimer fra skoleåret
2005-2006. Helårsvirkningen av vedtaket er 322,7 mill.
kroner. Verdien av delkostnadsnøkkelen for grunnskole i
den samlede kostnadsnøkkelen til kommunene foreslås
derfor justert i henhold til helårsvirkningen av vedtaket.
I dagens budsjettopplegg justeres den samlede
inntektsrammen til kommunene og fylkeskommunene med 100 pst. av
gjennomsnittskostnaden pr. elev i henholdsvis grunn- og videregående
skole for endring i antall elever som går i frittstående
eller statlige skoler. Kommunene/fylkeskommunene har ansvar
for alle elevene som er bosatt i kommunen/fylkeskommunen,
og må derfor til en hver tid ha en viss fleksibilitet i
kapasiteten for å kunne tilpasse seg endringer i elevtallet
i frittstående og statlige skoler. Fra og med 2006 vil
satsen for justeringen av inntektsrammen bli redusert til 80 pst.
av gjennomsnittskostnaden pr. elev, slik at den samsvarer bedre
med kommunesektorens endrede kostnader knyttet til endret antall elever
i frittstående og statlige skoler.
Korreksjonsordningen er en del av utgiftsutjevningen
i inntektssystemet. Trekksatsen vil bli økt i 2006, men
skal fortsatt ligge under gjennomsnittskostnaden pr. elev på landsbasis.
Detaljene i forslaget til endringer i korreksjonsordningen vil bli
lagt fram i statsbudsjettet for 2006.
Komiteen viser til
at foreløpige tall for 2004 viser at fylkekommunene utenom
Oslo fikk et netto driftsresultat på 4,3 pst. der driften
av videregående opplæring står for hele
56,5 pst. av netto driftsutgifter. Dette resultatet tilsier at fylkeskommunene
klarer å håndtere veksten i elevtall samtidig
som de viser gode finansielle resultat. Komiteen er
oppmerksom på at andelen innbyggere i alderen 16-18 år
vil øke ytterligere de kommende år. Som følge
av denne utviklingen er komiteen enig med Regjeringen
i at det også i 2006 legges opp til en sterkere vekst i
de frie inntektene for fylkeskommunene enn for kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at med dagens finansieringsmodell for skolen gjøres
den enkelte skole avhengig av rammetilskuddet til vedkommende kommune
og/eller fylkeskommune som eier skolene og avhengig av
fordeling av rammene gjennom politiske prioriteringer i kommunestyret
eller fylkestinget der den enkelte skole er plassert. Disse
medlemmer vil sikre finansieringen av skolene ved at ansvaret
legges til staten. Disse medlemmer ønsker
innført et system med stykkprisfinansiering og viser til
at dette systemet brukes innenfor utdanningssektoren til frittstående
skoler og til institusjoner innenfor høyere utdanning samt innenfor
områder som arbeidsledighetstrygd, sykepenger og uføretrygd. Disse
medlemmer mener en av hovedfordelene med et stykkprisbasert
finansieringssystem er at det vil dekke det reelle behovet fra utdanningssøkende. Disse
medlemmer viser til at en slik finansieringsmodell vil føre
til at elevene blir en inntektskilde for skolene, og ikke en utgiftspost
som i dag. Dette vil igjen føre til at skolene vil konkurrere
om å gi det beste undervisningstilbudet. Uten et godt opplæringstilbud
vil ikke skolen få kunder. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til de akutte problemene med finansiering av behovet
for plasser i videregående skole grunnet store årskull
og vanskelig økonomi i landets fylkeskommuner. Stykkprisfinansiering
ville etter disse medlemmers syn løse nettopp
slike dimensjoneringsproblemer med direkte kobling mellom staten
og de som har rett på tjenesten og derved uavhengig av
eierens økonomi og prioriteringer. Disse medlemmer viser
til at en slik finansieringsmodell også vil sørge
for full likebehandling av skoler i privat eie og skoler i offentlig
eie. Disse medlemmer viser til at dagens ordning
gir private skoler ca. 85 pst. av ressursbruken i offentlig skole
og intet bidrag til kapitalutgifter. Etter disse medlemmers syn
er dette en urimelig og udemokratisk forskjellsbehandling. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en egen sak om innføring av en stykkprisfinansiering
i grunnskole og videregående opplæring som skal
omfatte både driftsutgifter og kapitalutgifter. Stortinget
ber Regjeringen vurdere hvordan stykkprisen skal tilpasses størrelsen
på skolen, elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring
og om ordningen skal inkludere et basisbeløp pr. skole
som en grunnfinansiering."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til det store frafallet av elever i videregående
opplæring. Flertallet viser til at det er
ulike årsaker til dette. For eksempel er det flere elever
som ikke får sine førstevalg, og dermed går på en
studieretning de kanskje ikke er motivert for. Det er bl.a. en stor
mangel på lærlingplasser rundt om i landet, som
gjør at flere unge må ta en VKII i skole eller en
annen studieretning de ikke ønsker.
Flertallet mener det er behov
for å vurdere tiltak som kan sikre lærlingordningen.
Blant annet er det viktig at næringslivet føler
en forpliktelse og et samfunnsansvar for å tilby slike
plasser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at 537 mill. kroner av vertskommunetilskuddet
fra 2005 ble innlemmet i inntektssystemet. Dette tilskuddet har
gått til de 33 kommunene som hadde store HVPU-institusjoner
og der mange av beboerne ikke flyttet til hjemkommunene sine etter
at institusjonene ble nedlagt. Flertallet var imot å innlemme
tilskuddet, fordi det kunne få negative økonomiske
virkninger og skape en uforutsigbar situasjon for de kommunene som
berøres. Flertallet er kjent med at mange
av kommunene i større eller mindre grad taper på omleggingen. Flertallet mener
det er behov for å få en oversikt over de økonomiske
virkningene av innlemmingen av vertskommunetilskuddet for de aktuelle kommunene. Flertallet vil
på bakgrunn av en slik oversikt foreta en nærmere
vurdering av saken.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en oversikt som viser de økonomiske virkningene av innlemmingen
av vertskommunetilskuddet for de aktuelle kommunene. Denne oversikten
må presenteres i statsbudsjettet for 2006."
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005)
der det understrekes at ingen vertskommune skal komme dårligere
ut pr. psykisk utviklingshemmet som følge av omleggingen
av vertskommunetilskuddet fra 1. januar 2005. På bakgrunn
av at Helse- og omsorgsdepartementet dokumenterer at ingen vertskommune
har kommet dårligere ut i samlet tilskudd i 2005, sier dette
flertallet seg tilfreds med at omleggingen ikke har gitt
utilsiktede virkninger.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Regjeringa etter oppmoding
frå Stortinget har føreteke ein gjennomgang som
medfører endringar i tilskotet til skyss av helsepersonell
for 71 kommunar for 2005. Fleirtalet meiner dette
viser at Regjeringa sitt opplegg for overføring av ansvaret
for skyss frå Rikstrygdeverket til kommunane var forhasta
og hadde urimelege utslag. Fleirtalet vil påpeika
at Regjeringa ikkje har tilført meir midlar, bortsett frå at
nokre kommunar har fått skjønsmidlar dette året. Fleirtalet oppfattar
at situasjonen for dei kommunane som er avhengige av skyssbåtar,
ikkje er tilfredsstillande løyst på lengre sikt. Fleirtalet finn
det derfor naudsynt å be om ei ytterlegare avklaring i
samband med statsbudsjettet for 2006 og fremjar forslag i samsvar
med det.
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i samband
med statsbudsjettet for 2006 leggja fram forslag som sikrar ei føreseieleg økonomisk
ordning for kommunar som er avhengige av skyssbåtar til
helsepersonellet sitt."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at kystkommunene ikke
har fått mindre kompensasjon enn ordningen tilsier.
Komiteen mener at
det er positivt at uttrekket for elever i friskolene reduseres til
80 pst. fra 2006. Dette vil tjene både de private og de
offentlige skolene. For øvrig viser komiteen til
sine respektive merknader i Innst. S. nr. 257 (2004-2005).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til forslag og merknader under behandlingen av Dokument nr.
8:58 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 257 (2004-2005). der det ble
fremmet forslag om at søknader om etablering av nye frittstående
videregående skoler ikke gis godkjenning dersom det kan
antas at en slik etablering vil føre til negative konsekvenser
for fylkeskommunens øvrige opplæringstilbud. Flertallet mener
at avgjørende myndighet til å godkjenne opprettelse
av privatskoler skal ligge i kommunene og fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under behandlingen
av Dokument nr. 8:58 (2004-2005).